– Den første saken om omsorgsovertakelse som jeg førte i 1992 etter den gamle loven, vant min klient. Nå i november vant jeg igjen– det var min siste sak. Alle sakene i fylkesnemnda mellom disse sakene har jeg tapt. Ikke én gang har det blitt nei til omsorgsovertakelse.

– Mener du at man tar altfor mange barn fra foreldrene sine?

– Ja. De burde fått hjelp der de er, på en enkel og god måte. De som blir fratatt sine barn er ofte flotte, velmenende mennesker som ikke helt klarer hverdagen og som selv ber om hjelp – og blir dolket i ryggen.

– Hvilke motiv skal man ha for å kjøre i gang omsorgsovertakelse uten at det er strengt nødvendig?

- Det handler om maktmennesker i et system som har behov for å heve seg over andre. En klient hos oss opplevde å komme i møte hvor hun fikk beskjed om at de ville anlegge sak for å ta fra henne barnet. Møtet ble avsluttet med at barnevernets representant ville ha en klem. Jeg vet ikke hva det er – dumskap eller en fullstendig forvillet rolleforståelse(...)