It is currently Wed Sep 19, 2018 10:07 am



Post new topic Reply to topic  [ 4 posts ] 
Author Message
 Post subject: Et smålig samfunn truer med barnevernet
PostPosted: Sat Oct 10, 2015 6:13 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6731
Location: Oslo
  

Et smålig samfunn truer med barnevernet

Mange byboere drømmer om et "fritt liv på landet". I virkelighetens Norge kan et lite bygdesamfunn være avindsykt og ondskapsfullt – vi husker Sigurd Hoels romaner om hvor ødeleggende det kan bli. Man skal ikke få lov å avvike, finne sin egen vei.

Når godtfolk vil plage enkeltmennesker, er barnevernet en hendig hjelper. Så godt kjent er barnevernets ødeleggelser at bare det å true med dem er et maktmiddel til å innpiske og disiplinere. For barnevernet er omtrent den verste ensretteren. Det samfunnet som beskrives her, må i sannhet være livredde for barnevernet selv:

Forfatter og mor:
«Kanskje det ikke er noe galt med meg likevel, mamma?»
Hva gjør vi når det ikke er barn som mobber, men snarere en skole, en arbeidsplass, et lite samfunn?
Dagbladet, 9 oktober 2015

"Jeg fant en koselig liten skole på landet, med dyr og skog rett utenfor. Som forfatter kan jeg jobbe hjemmefra og tenkte vi alle ville kunne trives et sted med lavere tempo og frisk luft. Not so much. For ingen sa hei engang. Ingen ønsket oss velkommen til bygda, med unntak av ei dame som snek seg bort til meg i butikken og hvisket i øret mitt: Pass på at dere ikke stikker dere frem her i bygda, for da melder dem deg til barnevernet.»"

" Det endte med at jeg etter å gjentatte ganger ha klaget på svært skjerpende omstendigheter rundt skolen og dens tilbud, tok min sønn ut av skolen. De svarte med å true meg med barnevernsanmeldelse på grunnlag av at jeg er uegnet som mor."

Hun skal ikke ha uvanlige navn på barna, ikke reise til London når skolen har foreldremøte, ikke komme hjem klokken 19 når det er skole dagen etter, ikke ha noen selvstendighet eller uavhengighet. Det hun beskriver, minner påfallende om det slaveriet barnevernet driver overfor foreldre som de allerede har tatt barna fra, med trusler om at hvis man ikke finner seg i alle barnevernets urimeligheter, vil man bli ytterligere avskåret fra engang å få treffe barna.

Naturligvis. Hva har moren ventet seg? Tror hun hennes tilfelle er så spesielt, bygda så spesiell? Har hun ikke oppdaget at løgn, overdrivelser og direkte ondskap har funnet en alliert i barnevernet i Norge? Tror hun det er anderledes for dem som faktisk blir meldt til barnevernet og hvor barnevernet går på med sin ødeleggelse av familien? Hun skriver "alle de som er vanskeligstilte ... Skal de finne seg i å trues med barnevernsanmeldelser på løgnaktig grunnlag". Men det er ikke noe slikt spørsmål om hvorvidt de skal finne seg i, det er slik de blir behandlet, og barnevernet aksjonerer med grusomhet på basis av falske påstander. Barnevernet lager også falske påstander selv.

Og det finnes et enda viktigere spørsmål: Hva med foreldre som virkelig er skyldige i å være bortreist når de ikke bør, i ikke å ha laget skolemat til barna, ikke ha vært så opptatt av barnas behov som de bør, ikke å oppdra barna på helt akseptabel måte? Er mobbing og trakassering den riktige måten å "løse" dette på? I min bedømmelse er det barnevernet og deres allierte anmeldere gjør, helt utilbørlig, helt uforsvarlig, uansett hva foreldre måtte være og gjøre. Det må helt andre metoder til enn dem som hersker i barnevernssystemet i Norge i dag for å hjelpe de barna det gjelder.

Moren sier at det ikke holder å skylde på Janteloven (du skal ikke tro at du er noe), men at det "handler om grunnleggende verdier og hva slags samfunn vi ønsker å skape". Gjerne det. Men det holder ikke bare fritt å velge verdier for sin egen families liv, man må faktisk gjøre en innsats ut over å beklage anonymt det en selv har vært utsatt for. Hva gjør hun selv for å motvirke at barnevernet er slikt et reelt senter for ondskap mot barn og foreldre, nå som hun har opplevet en svak versjon av det selv? Det handler ikke om hvorvidt påstandene i anmeldelser til barnevernet er usanne eller ei. Hvis det hadde vært skikk på barnevernet, ville de tatt falske anmeldere ved vingebenet selv. Men det er det ikke, så det gjør de ikke.

Moren skriver at hun er forfatter, så hun leser vel selv bøker av og til. Men hun har kanskje ikke orientert seg i litteraturen om det hun har vært i nærheten av i tiden i denne bygda, kanskje ikke lest hverken relevante artikler eller de få men viktige bøkene som kan berette om hvordan barnevernet utkrystalliserer det aller verste i en befolkning? De fleste i Norge gjør ikke det. Jeg kunne anbefale henne noe litteratur. Hun kunne jo begynne med John Hollens Formynderterror. Historien om en barnevernsak fra 2005, og Adele Johansen og Elin Brodins Papirdukker fra 1991. Slik som beskrevet i disse har familier i Norge hatt det i mange, mange år.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Et smålig samfunn truer med barnevernet
PostPosted: Sat Oct 10, 2015 1:48 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
Jeg kjenner godt til bygdedyret. Svært godt! Både på avstand og nært hold. På flere steder.

Man finner det igjen i debatten under artikkelen.

Utrolige intolleranse! Men slik er en mengde klovner. En uendelig tro på seg selv midt sin egen ukritiske intolleranse.

Det virker som de tror folk skal forandre personlighet og adferd for å tilfredstille dem. Om ikke så er det noe alvorlig galt med menneskene, og det er fritt fram å trampe på dem og deres nærmeste.. Slike lever i sitt eget svært begrensede univers, med et perspektiv som minner om isolerte stammekulturer.

Det er nok lite å gjøre med disse menneskene. Men storsamfunnet kunne jo gjort nytte for seg mht å begrense konsekvensene av deres smålige ødeleggelse.
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Et smålig samfunn truer med barnevernet
PostPosted: Sat Oct 10, 2015 3:40 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 885
Det er jo en herlig selvmotsigelse i disse truslene om barnevernet, enten de kommer fra myndighetene selv, eller fra folk på bygda. På den ene siden sier samfunnet at barnevernet svært sjelden tar barn, og at det nærmest bare skjer i ekstreme tilfeller, og at barnevernet er en flott og omsorgsfull hjelpeinstans. På den andre siden rasler både myndigheter og andre med sablene og truer med barnevernet dersom foreldre ikke lærer barna sine norsk før de begynner på skolen eller lignende.

Uten at vi visste så mye om barnevernet på forhånd, var vi selv nokså engstelige da barnevernet ble koblet inn i familien. Noen instinkter slo inn. Det viste seg snart at vi hadde god grunn.

Undersøkelsene i familien begynte jo også med at vi plutselig fikk beskjed om at bvtj. hadde "forhørt" barna våre i skole og barnehage, og at vi på timen måtte stille til møte i barnevernets lokaler. Da vi gikk fra møtet, sa bvtj. at vi skulle si til barna våre at det var flott at de hadde snakket med barnevernet. Jeg gjorde som barnevernet sa, og det var nok lurt, for dagen etter gikk barneverntjenesten tilbake til skole og barnehage og forhørte barna på nytt. Denne gangen spurte de barna hva vi hadde sagt til dem om at de hadde snakket med barnevernet.

Noen av dem som kjenner meg, vil beskrive meg som en oppegående og hyggelig person. Jeg har aldri fryktet autoriteter, først og fremst fordi vi på skolen lærte om demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet, og at vi i Norge bygger på disse verdiene, i motsetning til mange andre land i verden.

Det gikk ikke mange månedene med barnevernet før jeg bokstavelig talt lå på gulvet hjemme i stuen, oppløst i tårer mens jeg bad og ropte til Gud. Jeg har aldri i mitt liv vært så redd. Underveis i saken har jeg vurdert alle alternativer, mange av dem irrasjonelle, for å unnslippe lidelsen. Helt til jeg måtte erkjenne at jeg var fanget. Ikke bare av barnevernet, men like mye av mine egne barn som var prisgitt at jeg ikke gav opp eller knakk sammen. Jeg forsto etter hvert at ethvert tegn på svakhet i en ytterst presset situasjon, ville bli brukt imot oss. Frykten satt i faktisk helt til vi ble løftet ut av situasjonen et par år senere, av et utenlandsk flyselskap som nok ikke visste hvilken spesiell velgjerning de gjorde denne dagen.

Akkurat nå er jeg mindre redd, men frykten er der enda.

Alle som er i kontakt med barnevernet vet at en mindre, men likevel mer enn stor nok andel av sakene ender i omsorgsovertakelse. Jeg vil tro at mange med pågående saker, kanskje også de som deltar i spørreundersøkelser fra Bufdir og lignende, derfor også ønsker at tiltakene skal "virke" slik at de kan bli kvitt barnevernet og begynne å leve normalt igjen så fort som mulig. Og tro meg, svært mange belastninger i familielivet blir som normalt å regne når man har skuet inn i det mørkeste mørket som barneverntjenesten også helt åpent truer med underveis for å få det som de vil.

Jeg sa det også til folkene i barneverntjenesten da vi satt i et møte midtveis i saken vår: " Dere virker hyggelige, og det er godt mulig dere ønsker det beste for barna mine. Men dere skal vite en ting: Jeg er livredd dere, for dere vet ikke hva dere gjør!"

Myndighetene kan ufarliggjøre barnevernet så mye de vil. Akkurat som hos dyrene har imidlertid de fleste foreldre instinkter som forteller dem når barna er i fare. Når trusler om barnevernet vekker disse instinktene, har det kanskje en rasjonell forklaring.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Et smålig samfunn truer med barnevernet
PostPosted: Sun Oct 11, 2015 4:53 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3970
Location: Sosialdiktaturet Norge
Å ha med "barnevernet" å gjøre er som å få en knivdesperado inn i hjemmet. En psykopatisk gærning som med myk stemme sier at han skal kutte deg opp i småbiter om du ikke frivillig skjærer av deg den ene hånden. - Hvis du ikke gjør som vi sier, så begjærer vi omsorgsovertakelse, truer saksbehandlerne med. De opptrer alltid to og to. To glisende, underlige mennesker med fullmakt til å kutte deg i småbiter om de skulle føle for det. Er det rart at foreldre blir livredde av å ha kontakt med disse psykopatiske gærningene? De kan komme når som helst og kreve å få komme inn. - Vi må inn og kontrollere, sier de og setter foten i døren som en annen støvsugerselger fra 70-tallet. Men dette er ikke to uskyldige støvsugerselgere. Det er mer som de to gærningene fra den østerrikske filmen Funny Games av Michael Haneke:
Image

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 4 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]