Påskens glade budskap er at Jesus' grav var tom 1. påskedag. Det er mange som hevder at Jesus bare var skinndød da han ble begravet, men dette er beviselig umulig etter å ha vært korsfestet og stukket med en lanse i lungen. Jesus stod opp fra de døde etter å ha vært tre dager i dødsriket og fór deretter opp til Himmelen og sitter idag ved Guds Faders høyre hånd og skal komme igjen for å dømme levende og døde. Dette er sannheten. Jesus drog hverken til Frankrike for å gifte seg med Maria Magdalena hvor han levde lykkelige alle sine dager eller andre fantasifulle og usanne versjoner av evangeliet.
I tråd med de mange bortforklaringene av Jesu' død og oppstandelse er det ikke underlig at mange kvasi-religiøse mennesker søker å rehabilitere Judas, som angav Jesus til romerske soldater. Pave Benedikt XVI avviser på det sterkeste ny-versjonen av Judas, som går ut på at Judas "bare ville hjelpe" Jesus med å oppnå guddomelighet. (Har vi hørt den før?) I følge det seneste på evangelie-fronten er det nå avdekket et såkalt Judas-evangelium, som ikke uventet, forteller en helt annen versjon av hva som skjedde den skjebnesvangre natten, da Jesus gråt blodstårer.
Ifølge "Judas-evangeliet" var Judas Jesus' virkelige venn, og han hadde fått beskjed av Jesus om å avsløre Jesus' gjemmested. Det var ikke grådighet og pengebegjær som drev Judas til å angi Jesus, nei det, var hensynet til "Jesus' beste". Judas ville frigjøre Jesus fra den syndige kroppen hans, forteller den falske versjonen, og overser helt det faktum at Jesus kropp ikke var syndig! Jesus er født uten synd og forble hele livet et menneske fritt for synd. Det var med andre ord ingen synd forbundet med Jesu' legeme. Faktum est er at Judas løy da han angav Jesus, ifølge pave Benedikt XVI. Barnevernsangiverne er også løgnere. De lyver om at de er alvorlig bekymret og lyver om falske anklager.
De av våre nærmeste som har angitt oss til barnevernet har forrådt sin familie på samme måte som Judas forrådte Jesus. - Judas vurderte Jesus i forhold til makt og suksess. For ham var bare makt og suksess viktig. Kjærligheten betydde ingenting, sa paven. Pave Bendict XV avviser forsøkene på å renvaske Judas. - Han var en grådig løgner, sa han i sin påskepreken.
Tilsvarende melder man ikke sine slektninger til barnevernet fordi man er så fryktelig glad i dem. Det er andre motiver som ligger bak. Noen kaller det for snusfornuft. Judas vurderte tredve sølvpenger som langt viktigere enn lojaliteten til Jesus. Han vurderte kanskje å kjøpe en åker for sølvpengene, men før han kom så langt, begikk han selvmord. Det viser at Judas ihvertfall forstod hva han hadde gjort ellers hadde han sikkert kjøpt en åker for pengene og dyrket korn eller grønnsaker og blitt en velholden mann. Det er jo fornuft i en slik tankegang, og romerne ville ikke ha henrettet Jesus dersom han ikke faktisk var skyldig, kan Judas ha tenkt.
Men nå gikk det ikke slik. Romerne henrettet en uskyldig mann, og Judas hang seg. Barnevernet feller sin knusende dom over mange familier som har blitt angitt av nære slektninger. Forræderne melder fra om sin store bekymring, ikke av kjærlighet til den det gjelder, men for å få utbytte i form av "sølvmynter". I likhet med Judas er det mange barneverns-forrædere som angrer når de skjønner hva de har gjort. Angeren stikker ofte ikke dypere enn at de forsøker å bortforklare sine handlinger, slik det gjøres i Judas-evangeliet.
Les Dagbladets "frisinnede" (les:forskrudde) versjon her:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/04/16/463699.html