Bergen 3. april 2006

Bekymringsmeldinger til det glade vanvidd

Se på disse artiklene. Ingressene har hentet ut deler av artiklene som er av viktighet for synet på bekymringsmeldinger, og BarnasRett har lagt til en del kommentarer selv.

Samlet gir det hele (sammen med de dusinvis av likeartede artikler som stadig strømmer på) grunnlag for følgende reaksjon, synes jeg:
Hjelpe meg! Er det noe rart at familier går i dørken, sånn som de presses og mases med fra alle kanter?

*

Spørretime i bystyret
Moss, morgendagens bystyremøte: Bjørn Angell, bystyrerepresentant fra Kristelig Folkeparti, har varslet at han vil ta opp spørsmål vedrørende den såkalte Home-Start Familiekontakten (HSF). Kriterier for å få hjelp fra Home-Start er at familien ikke har et godt fungerende nettverk, og det må være minst ett barn under skolepliktig alder. Den frivillige må ha interesse for barn og unge og deres familier, må kunne bruke tre-fire timer i uken til frivillig arbeid i et forpliktende arbeidsoppdrag, må ha foreldreerfaring eller yrkeserfaring fra arbeid med barn og må gjennomføre et innføringskurs på 30 timer (3 timer x10 uker). Vedkommende vil få veiledning og oppfølging underveis og vil også bli del av et nettverk med faglig og sosial påfyll. Av arbeidsoppgaver de frivillige kan utføre, er å veilede og støtte i hverdagen, ta lett praktisk husarbeid, avlaste i form av barnepass eller ta med familien på tur. Ellers er det snakk om innføring i lovverk vedrørende taushetsplikt, det å være frivillig medarbeider, kommunikasjon, nettverksbygging, besøk fra barnevernet og helsestasjon og besøk på krisesenter. (Moss Dagblad 02.04.06). BR: Tiltaket med praktisk hjelp høres utmerket ut; det er det familier med barn trenger. Derimot virker det atskillig oppblåst at de som skal utføre dette, skal ha et 30 timers kurs og veves inn i barnevern, helsestasjon og krisesentre. Dette virker negativt inn på barnefamiliens privatliv og rettssikkerhet, ikke minst barnas rett til sine foreldre.


Bekymringsmeldinger følges ikke opp
Flere tusen bekymringsmeldinger til barnevernet i Oslo blir aldri fulgt opp. Det viser en foreløpig rapport fra Kommunerevisjonen i Oslo. (P4 03.04.06). BR: Spørsmålet er om alle disse bekymringsmeldingene har noe som helst realistisk ved seg, jf hvordan alle mulige forsøkes hisset opp til å "melde til barnevernet".


Foreldre betaler svart til barnehager
Norske barnehager krever penger av foreldre som henter barna etter stengetid. Ved flere av barnehagene går pengene i lomma til de ansatte. Landsforeningen for private barnehagers leder Arild Olsen mener at barnehager som ofte opplever at foreldre kommer for sent, må vurdere å utvide åpningstidene. Samtidig bør barnehager som opplever at foreldre til stadighet henter barna for sent, sende bekymringsmelding til barnevernet og varsle om at foreldrene sliter med å ta det rette ansvaret for barna sine, mener Olsen. (Hegnar Online 03.04.06). BR: Ideologien fra barnehagepersonalets side er dermed klar, likeså grunnen til at antallet bekymringsmeldinger vokser til nærmest sinnssyke høyder.


Klaget på bråk meldt til barnevernet
Huseieren kuttet strømmen, tok vannet og meldte småbarnsforeldrene Mona Småland og Christopher Mulligan til barnevernet, etter at de klaget på oppussingsbråk. Huseier ringte til både Smålands eks-mann og barnevernet for å fortelle hvor galt det var fatt med leietakerne hans. – Barnevernet konkluderte i ettertid at dette var ren sjikane fra hans side, sier Småland. (Bergensavisen 03.04.06). BR: En fornuftig konklusjon fra barnevernets side, skjønt den først kom i ettertid. Saken illustrerer hva vi lenge har visst: Bekymringsmeldinger til barnevernet brukes av hvem som helst som har noe å oppnå, som middel i sjikane, hevn, sjalusi, og som brekkstang i allehånde forhold som ikke har med saken å gjøre.

* * *


Marianne Haslev Skånland