It is currently Thu Mar 28, 2024 8:00 pm



Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 
Author Message
 Post subject: En student som tror fullt og fast på utdannelsen
PostPosted: Thu Dec 21, 2017 10:07 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
  

En student som tror fullt og fast på utdannelsen


Sylvi Eikenes:
Barneverntjenesten – samfunnets store stygge ulv. Eller?
Kragerø Blad Vestmar (KV), 19 desember 2017

En som holder på med utdannelse til å bli barnevernspedagog, er altså meget begeistret. Hun argumenterer ved å gjengi statens programmessige formuleringer om hvordan barnevernet skal være. Hun har slukt lærestoffet, og oppmuntringene til å tro at dette er et "fag", temmelig rått, skjønner ikke at opposisjonen mot barnevernet skyldes at det i virkeligheten ikke praktiseres sånn. Hun viser klart at hun ikke har søkt lesestoff som inneholder virkelig forskning, bare det som presenteres som forskning av system-aktørene selv.

I en kommentar kommer hun med Kvellos skjematiske belastningsfaktorer, er ikke klar over at de ikke bygger på forskningsmessig grunn til å frata barn deres foreldre, men er en videreføring av noe av det verste av Kari Killéns skriverier. Sylvi Eikenes' eget bilde under artikkelen og i kommentarene minner meg om barnevernspedagogers argumentering mot enkelte mødres utseende og oppstasing, vurderinger som lett kunne brukes i en "belastnings-argumentasjon" mot Eikenes selv som argument for å ta hennes barn vekk fra henne.

Hun tror kritikken av barnevernet nå er en slags ny mote, hevder at sånt som hennes "opplysning" trenges for å balansere informasjonen og få "den riktige" frem. Hun merker seg altså ikke at alle barneverns-relaterte krefter, fra statsråden gjennom Bufdir gjennom barnevernskontorer og deres kommunale forsvarere og ned til enkelt-entusiasters nivå, pøser på med barneverns-reklame akkurat som hennes egen, gjennom en velvillig statsvennlig presse, flere dager hver eneste uke. Når dette ikke får kritikk og forargelse til å stilne, tror hun det er fordi "informasjonen" ikke riktig når frem. – Jo, det gjør den, og blir gjenkjent som de floskler den er, av dem som vet bedre. Virkeligheten er anderledes enn programmet prediker.

Studenten er ikke klar over at kritikken har vært der hele tiden blant alle som har opplevet barnevernets skadeverk; det er bare det at den konvensjonelle presse alltid har hindret den i å komme klart frem, inntil internett kom og nå gjør det mulig å publisere uavhengig av sensurering og skremsler fra ymse hold. Hun tror saken Glassjenta fører til at systemet "lærer" (jf en treffende bemerkning om akkurat den saken her). Glassjenta-saken var ikke et enkelteksempel som dessverre gikk galt; det har vært fullt opp av slike saker også tidligere, og er det fortsatt. Det som "gikk galt", springer direkte ut av barnevernets tro (Hvordan norske eksperter kom til å avvise biologisk slektskap som relevant for barns velferd). Det hjelper lite at barnevernerne er velmenende og gjerne vil forbedre ideologien ytterligere gjennom vennlig kritikk (i virkeligheten: ufarlig). Vi er alle velmenende. Når "kunnskapene og forståelsen" ikke kan forbedres uten ved å få den helt bort, så er det det som må til for at ikke ønsket om å gjøre godt fører til skade.

Det er flere gode kommentarer under artikkelen. De er såpass vennlige at studenten neppe kommer på bedre tanker av dem alene, men de kan kanskje gi henne noen små stunder av uro. Hennes egne kommentarer, pluss selve artikkelen, er i virkeligheten en klar illustrasjon av, og et faresignal om, hvor ille ute Norge er. Denne utdannelsen må ikke bare legges om, den må nedlegges fullstendig. Alt lærestoff og alle undervisere som driver på, må fullstendig vekk og aldri få ha noe med barn eller familier å gjøre. Så lenge den rådende ideologien og de rådende "fag"folkene får lov å fortsette, fortsetter også herjingen og ødeleggelsen av mennesker.

Det er ikke slik som Sylvi Eikenes tror: at det er kritikerne som har ufullstendig kunnskap. Det er hun selv.

*

Ytterligere bekreftelse på at hun kommer til å bli en av systemets svært farlige for familier, er en kommentar hun har kommet med i kommentarfeltet ca klokken 13 den 21 desember. Her kommer hun trekkende med en anbefaling om å lese hva (den vel myndighetsfinansierte virksomheten til) ungdommene i "Forandringsfabrikken" skriver. Hun uttrykker også tiltro til fylkesnevndene:
"Når det gjelder samvær blir dette enten vedtatt etter barneloven (som ikke er barneverntjenestens ansvarsområde) eller vedtatt av fylkesnemnda hvor det sitter uavhengige fagpersoner som er spesialisert på område - men det høres svært urovekkende ut, og jeg håper og tror at dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle."

Hun avslutter med hvor festlig hun skal ha det: "Nå må jeg pakke inn en haug av gaver og gjøre nødvendige forberedelser før julen ringer inn. Ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår!"
  
Hva med nesen ned, i en smule tanke for hvordan de har det, alle de familier som er skilt ad og opplever jul som dyster og tragisk?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: En student som tror fullt og fast på utdannelsen
PostPosted: Thu Dec 21, 2017 3:08 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Wed May 05, 2010 12:41 am
Posts: 698
Låner et sitat fra Bernhard av Clairvaux, fransk kirkelærer og helgen, 1090 - 1153:

"Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner."

I virkelighetens verden er "hjelp" fra barnevernet helvete på jord.

For barnevernsofrene.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: En student som tror fullt og fast på utdannelsen
PostPosted: Fri Dec 22, 2017 6:49 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 906
Mater familias bruker sterke ord. "Helvete" er ikke til å misforstå. Og for 7-8 år siden ville jeg ha sagt at disse ordene var for sterke.

Barnevernet vil nok si at hensynet til barnas beste rettferdigjør at foreldre går videre gjennom livet med brukket rygg, eller ikke i det hele tatt. Inhumanitetens logikk forkledd som medfølelse. Problemet er at helvetet som barnevernet steller i stand, også rammer barna. Mange av dem starter på livet med brukne ben.

For noen uker siden var jeg i Norge sammen med min kone og barna. Vi var innom skolen for å melde dem inn, og de storkoste seg og gledet seg til å komme tilbake til klassen hvor de ikke møtte til første skoledag for over fire år siden. Vi parkerte bilen utenfor skolen, og barna pludret, mens min kone var fornøyd med å være tilbake i Norge. Det var så godt å begynne igjen der vi slapp.

Plutselig ble jeg urolig, etterhvert lammet av skrekk. Hva var det jeg hadde funnet på? Hvordan hadde jeg klart å ta familien med tilbake til Norge? - Herregud, i morgen parkerer de bilene sine utenfor huset ledsaget av politiet, og tar barna med seg som et forebyggende tiltak!

"Familien har historikk på flukt fra barnevernet. Vi er bekymret og tror det samme kan skje når vi starter ny undersøkelse og har derfor fattet hastevedtak".
Jeg kan levende forestille meg deres formuleringer. Jeg kjenner lusa på gangen.

Så våknet jeg, og kjente igjen lukten og lydene her under tropehimmelen hvor vi har hatt vår tilflukt de siste årene. Bønnerop i det fjerne, og den svake ristingen av morgentrafikken utenfor. Lettelsen var stor.

Drømmen min avslører mitt naive ønske og lengsel etter å nullstille klokken. Begynne på nytt. Jeg er nordmann. Barna er norske. Landet vårt heter Norge. Men for meg er altså tanken på å vende tilbake til Norge med barna også et djevelsk mareritt.

Vi har hatt masse utfordringer, men også et fantastisk liv etter at vi forlot Norge. Verdensdelen vi bor i preges innimellom av politiske spenninger. Noen få ganger har det ikke vært ansett trygt å ferdes på landeveien. Barna har selv kjent varmen i det vi ved ett tilfelle passerte en buss satt i brann av demonstranter. Vi har flyttet mellom to land, og flyttingen har delvis vært påvirket av politisk tensjon og risikovurderinger. I ett av landene vi har bodd i hadde det vært flere terrorangrep ikke så altfor lenge før vi kom. Ett sted vi bodde har faren for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet vært en reell faktor vi har måttet ta forholdsregler mot.

Likevel; friheten vi har fått her gir vi ikke fra oss frivillig. Og selv om vi i praksis har hatt det godt og fredelig mens vi har vært her: Heller instabilitet, kriminalitet og unntakstilstand enn norsk barnevern!

Norsk barnevern et helvete? For mater familias fortoner det seg slik. For meg fortoner det seg likeledes.

Andre får snakke for seg selv.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 8 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]