Så var aktors sluttprosedyre kommet.
Aktor: Legger ned påstand om fire års fengsel for morenhttps://www.dagbladet.no/nyheter/aktor- ... n/69673195Det pussige er dette: Aktor legger ned påstand om fire års fengsel for moren. Men i sin prosedyre formulerer aktor seg så vagt at man må må undre seg:
"- Det er åpenbart at hun har vært glad i Angelica, og på sett og vis ønsket at hun skulle ha det best mulig. Men hvorfor handlet hun som hun har gjort? Det framstår som ganske meningsløst - hun vet jo at Angelica trenger sykehusbehandling. Er det da slik at hun ikke klarer å stå imot datteren? Er det det symbiotiske forholdet? Svaret er nok mer komplekst enn så, sier Dymbe og fortsetter:
- Hennes krenkbarhet, og synet at alle andre har feil, har vært dominerende trekk i bildet. Det har hindret henne i å gjøre tingene som var riktige, sier han."Det er altså lite i aktors påstand som minner oss om en utspekulert mor som med vitende og vilje lar sin datter dø, slik man kanskje skulle forvente når man ønsker henne bak lås og slå.
Det virker som en meget svak sluttprosedyre, og man kan sannelig lure på om aktoratet blir bundet av all innsatsen som er gjort i denne saken, og at man må prosedere på straff selv om man ikke klarer å underbygge det i særlig grad.
I min tolkning sier aktor omtrent noe slikt som at moren burde kanskje ha forstått men har tydeligvis ikke forstått, og at hun ikke har klart å gjøre det hun burde ha gjort, og at dette er vondt og vanskelig. Men at moren likevel skal i fengsel!
Denne sms-utvekslingen fant sted et par dager før jenta døde:
«Du lovet ikke å mate meg i natt, likevel gjorde du det. Hvorfor gjorde du det?» «Fordi du ellers ville dø», svarer moren.Her er det tydelig at både mor og datter befinner seg i sin egen sfære der det unormale har blitt det normale. En situasjon og en relasjon som virker kaotisk for utenforstående. Noen skulle hatt hjelp. Men straff?
En god forsvarer bør kunne nøytralisere aktors prosedyre, snu aktors argumenter og hevde at denne saken aldri skulle vært i retten, slik forsvarerne også hele tiden har sagt. Alle instanser som har vært involvert i denne saken, og som har kommet til kort, setter jo tingene i perspektiv. Både skole og barnevern har fått kritikk av Fylkesmannen.
Der finnes en type klokskap som er overlegen alle andre former for klokskap. Og det er etterpåklokskapen. -Du burde gjort ditt, du burde tenkt datt!
Er det dette norske påtalemyndigheter har brukt allslags ressurser på de siste to årene?
Et av problemene i det norske samfunnet er dessverre at vi har så altfor god råd til å finansiere alt fra meningsløst og katastrofalt barnevern til unyttige og ødeleggende rettsprosesser.