Ja, hvorfor ble han berøvet sin egen familie?Inkluder gutten i hjørnetJeg ble satt på barnehjem og har byttet skole åtte ganger. Jeg har opplevd hvor lite inkluderende folk kan være når man er annerledes.Aftenposten, 7 juni 2015
Det er en beretning
fra et barn tatt av barnevernet. Typisk nok:
"Jeg visste ikke hvorfor jeg ble tatt fra familien min
Jeg er blitt flyttet frem og tilbake, fra «hjem» til «hjem» under barnevernet. Det har ikke vært særlig lett skal jeg si deg.
Et eksempel kan være noe som de fleste tar som en selvfølge: Å kunne sove i samme hus som sin egen mor.
For åtte år siden ble jeg flyttet ut fra familien min. Jeg flyttet til et barnehjem. Jeg visste ikke engang hvorfor jeg ble tatt fra familien min. Det føltes som om hele verden gikk i tusen knas.
Fikk nesten ikke ha kontakt med mor
Jeg fikk sjelden ha kontakt med moren min. Kun fire ganger i året. Tenk deg selv, plutselig ble du tatt fra dine nærmeste personer."Typisk 1:"Jeg visste ikke engang hvorfor jeg ble tatt fra familien min." Det var neppe noen reell grunn heller. Hadde det vært det, ville han nok fått høre om det, hvis han ikke uten videre visste det selv. Å begrense kontakten er et typisk trekk som følger med uberettigede omsorgsovertagelser: Man hindrer barnet og moren i å fatte mot.
Typisk 2:Aftenposten griper neppe fatt i det. Deres overskrift på artikkelen er "Inkluder gutten i hjørnet". Det kan gjerne være guttens eget forslag til overskrift. Han er 14 år, og han virker ganske preget av barnevernsideologi selv. Det skal mye til å stå imot det når barnevernet og alle de omgir et barn med, preker det samme om at foreldrene er uvesentlige. Men i så fall: Hvorfor støtter Aftenposten opp om denne bagatellisering av barnevernets opprindelige forbrytelse? Svar: Aftenposten har i alle år støttet myndighetenes barnevernspolitikk, og i enkeltsaker tillatt seg å vri sin fremstilling bort fra realitetene. De prioriterer også sterkt ytringer fra system-forsvarere, som her:
Norsk barnevern er i ferd med å bli «verdensberømt». Hvorfor er politikerne tause når barnevernet filleristes internasjonalt?Artikler eller brev fra barnevernsbarn som anklager barnevernet for skadeverket kommer ikke frem i Aftenposten; det gjør heller ikke reportasjer som viser dette. Isteden avsporer man. I intervjuer og reportasjer sjenerer ikke Aftenposten seg fra egenproduserte antydninger om rusmisbruk eller egne "tolkninger" av begivenhetene. Eller man gjør det, som her, til en oppfordring til samfunnet om å "inkludere" gutten – fortsatt uten moren?
*
Det er tatt rett ut av barnevernets eget idologiske prat: Det "må gjøres mere" av samfunnet for barnevernsbarna. Bare ikke noe som kan få slutt på meningsløse, skadelige omsorgsovertagelser. Man tillater seg å ta for gitt, og fortsette å spre, den grunnleggende forestillingen om at det "sikkert" var nødvendig og riktig av barnevernet å tvangsfjerne barnet fra familien. Trass i alle de tusener av "enkeltsaker" som viser forbryterskheten og løgnaktigheten, fortsetter det med pressens velsignelse. Stakkars 14-åring, som enten selv er delvis hjernevasket, eller som Aftenposten har kjørt inn i en ramme som fremfor alt ikke skal plassere skylden for ødelagt barndom klart der den hører hjemme: i barnevernets forbrytelse ved først å ta ham, og så sørge for så liten kontakt som mulig med moren.