Gjøvik kommune er 'sterke' i ansvarsfraskrivelseBlir refsa etter å ha gitt barn skylden for overgrepEtter at de hentyda at barn som er blitt utsatt for overgrep skal ha manipulert barnevernet, får administrasjonen i Gjøvik knallhard kritikk.nrk Hedmark Oppland, 28 mai 2015
"Flere politikere i Gjøvik mener administrasjonen har gitt inntrykk av at det var barna som hadde manipulert barnevernet til å gi faren samværstillatelse med barna.
Bakgrunnen for saken er at etter at moren til de to barna døde og far var anmeldt for overgrep for andre gang , fikk han likevel samvær med barna uten tilsyn. Det ene barnet ble da utsatt for nye overgrep.
Det var under en presentasjon av barnevernssaken i formannskapet i går at administrasjonen la skylda på barna.""Rådmann Magnus Mathisen sier at han har merket seg politikernes kritikk, men vil ikke komme med en formell beklagelse.""– Saksbehandleren har her oppført seg som en slags forsvarsadvokat for kommunen, og misforstått sin egen rolle, her må det gjøres noe med rolleforståelsen."*
Her har altså en del politikere tatt seg sammen og reagert mot administrasjonen (og implisitt barnevernet). Men var det ikke noen av de samme politikerne som for ikke så mange lysår siden støttet barnevernet, syntes så synd på dem, og var temmelig svake overfor barnevern, rådmann og administrasjon? :
Stakkars de ansatte13.05.2014
Bekymret for de ansatte i barnevernet28.04.2014
(Begge disse artiklene og flere relevante er fra Oppland Arbeiderblad, og er lenket til her:
Oppland Arbeiderblad – artikler og innlegg om barnevernet. Oppland Arbeiderblad har også en artikkel om denne saken, men med tilgang bare for abonnenter. )
*
Hele saksbeskrivelsen i nrk-artikkelen bør leses grundig. For her ser man meget klart en beskrivelse som passer på svært mange kommuners administrasjon. De oppfatter seg som barnevernernes arbeidsgivere og overordnede og
bare det. Dessverre går noe av det samme igjen i politikeres vanlige syn på
sin rolle vis-a-vis kommune-administrasjonen.
Men en sjef har annet å gjøre enn ukritisk å verne og forsvare sin ansatte ved hver korsvei. Sjefen må stoppe, tøyle og ta makten fra en ansatt som handler galt og skadelig overfor dem som skal ha service og assistanse. Og hvis sjefen ikke vil det, må han selv ta ansvaret for hva de underordnede gjør,
akkurat som om det var han selv som hadde gjort det. Det betyr i så alvorlige forhold som barneverns-overgrep å ta sin hatt og gå.
Dette skjer i Norge bare en gang eller to hvert lysår, og jeg har til gode å se at det skjer frivillig og i erkjennelse av at man har vært med å sette i verk, utøve, fryktelig skade overfor barn. Norsk standard er det standard å klamre seg til taburettene. – Som en i en kommuneadministrasjon (nå prominent stortingsmann) sa til meg: Jeg kan ikke gjøre noe med barnevernssjefen, for jeg er barnevernssjefens
overordnede.
Den graden av oppvåkning som kan spores blant politikere og administrasjon i Gjøvik i denne saken, skjer nok fordi barnevernet her ikke har vært restriktive nok, ikke gjort inngrep nok, overfor en forelder (la oss anta at saksbeskrivelsen av en overgripende far er korrekt – det er riktignok aldri mulig å være sikker på i barnevernssaker, siden
barn nokså rutinemessig manipuleres av barnevern og psykologer, ikke omvendt, jf et grotesk eksempel:
Turid Kavli, manipulerer barn til å beskrive overgrep!). Hvor ofte skjer det noe som helst i retning av opprørt reaksjon hos administrasjon og politikere når barnevernet tvert imot har gjort så altfor mye overfor foreldre, har revet i stykker et barns bånd til familien som
ikke har skadet barnet, og har satt barnet under tvang om
ikke å få treffe familien?
*
Avisen
Hadeland har også en alment tilgjengelig beskrivelse, med mange opplysende elementer:
Rådmannen sier nei til oppreisning
Her står kommunens rådgiver og legger skylda på barnaHadeland, 27/28 mai 2015
"Lilleby holdt et innlegg som provoserte politikerne. Han forsvarte barnevernet og kritiserte de to barna. Lilleby argumenterte mot oppreisning fordi det må foreligge grov uaktsomhet fra barnevernets side.
Lilleby understrekte flere ganger at det ikke var mistanke om overgrep da barnevernet overtok omsorgen i 2008. Det kom først fram i 2009.
– Det gjennomføres samvær med tilsyn, men så sier begge barna til barnevernet at de vil ha samvær uten tilsyn. Barnevernet hørte på barna som da var 14 og 12,5 år. Når det skal vurderes grov uaktsomhet, må dere tenke på at barna var relativt store. Når barnevernet presses av de relativt store barna, er det rimelig å si at barnevernet har opptrådt grovt uaktsomt? Jeg er rimelig sikker på at det ikke er det, sa han.
Litt senere i innlegget sitt sa han:
– De manipulerer barnevernet til ikke å være med på samvær. Det går barnevernet med på, noe de bittert senere får erfare at de ikke skulle ha gjort."Barnvernet presses og manipuleres av barna? Jaha, ja. Hvor ofte skjer det at barn er i stand til å få sin vilje angående noe som helst overfor barnevernet? I mange tusen familiers erfaring: Aldri hvis barna kjemper fortvilet mot å bli revet ut av hjemmet av barnevernet, aldri hvis de vil hjem, vil se sine foreldre oftere, vil ha barnevern og fosterpersoner og psykofantaster ut av sitt liv. Aldri hvis barna ved samvær med foreldrene vil snakke fortrolig og privat med foreldrene. Hvis barn snakker barnevernet etter munnen om hvor foraktelige og uviktige foreldrene og annen familie er for dem, da kan de jo derimot få det omtrent som de vil. Men da er det jo ikke snakk om å presse eller manipulere, for det er det barnevernet vil også.
Så hva er det som har ridd barnevernet i denne saken ettersom de
ikke har overvåket? Umulig å vite hva den komplette forklaring kan være, uansett hva barnevernet og deres overordnede sier, det vet vi fra før. Men et betydelig element vet vi: Barnevernet er svært inkompetent til å bedømme både sannhetsgehalt, manipulering, og noe som helst annet.