Iflg Stavanger Aftenblad 9. august; Barnevernet inn på teppet:

"Fylkesmannen i Rogaland har opprettet tilsynssak mot Barnevernet i Stavanger, etter at en fosterfar er siktet for vold mot sin tre måneder gamle fosterdatter."

Er denne tilsynssaken reell, dvs ... vil Fylkesmannen etterprøve realitetene i det såkalte barnevernets saksbehandling?

"– Jeg er glad for at Fylkesmannen vurderer saken som så alvorlig, at de oppretter en tilsynssak. Som vi har påpekt i møte med barnevernstjenesten, har vi bedt om at overordnet myndighet gripe inn for å sørge for babyens sikkerhet, sier advokat Arnhild Skretting til Aftenbladet.

Hun viser til at Stavanger tingretts sorenskriver Helge Bjørnestad i et oversendelsesbrev i den bakenforliggende barneverns-saken, har vært "meget direkte". Bjørnestad skrev at han forventet at babyen ble flyttet ut av sitt fosterhjem, dersom det forelå "den minste mistanke" om en kriminell handling.

– Fosterfar har status som siktet. Dette er en status som forutsetter en sannsynlighetsovervekt for at man er skyldig. Det er klart at det da foreligger den minste mistanke. Da barnevernstjenesten ikke tar så klare signaler fra øverste leder av domstolen i Stavanger, er jeg glad for at Fylkesmannen nå har grepet fatt i saken, sier Skretting, advokaten til den biologiske moren, som siden babyens fødsel i mai har kjempet en rettslig kamp for å få tilbake omsorgen for barnet."

Leger mistenker fosterfar for babyvold:

"SIKTET FOR BABY-VOLD: Aftenbladet skrev tirsdag at en fosterfar fra Nord-Jæren er siktet av politiet for mulig vold mot sin tre måneder gamle fosterdatter.
LEGER SLO ALARM: Barnevernet varslet politiet etter at leger ved Haukeland sykehus slo alarm om at skadene var forenelig med såkalt Kraftig filleristings-syndrom (Se faktaboks under).
OMFATTENDE SKADER: Babyen hadde blant annet fått kraniebrudd og sterke blødninger utenpå hjernen og i øyenbunnen, noe fosterfaren sier stammer fra et trappefall 8. juli.
HOS FOSTERFORELDRENE: Det har skapt sterke reaksjoner at barnevernet har tilbakeført babyen til fostermoren, samt at fosterfaren får samvær under tilsyn. Barnet fungerer nå normalt. Det er usikkert om den får varige mén."

Notorisk maktmisbruker og serie-barnemishandler barnevernssjef Gunnar Toresen i Stavanger, har -Tillit til fosterforeldrene, og hykler i kjent stil:

"– Det vil være veldig tungt om barnet skulle bli varig skadet, på grunn av noe som skjedde mens barnevernet hadde ansvar for det, sier han."

Ville han ha hatt ”full tillit” til biologiske foreldre som hadde ventet nærmere 3 timer med å søke legehjelp etter angivelig å ha ”falt ned trappen” med en baby?

” – Retten vil nok bare forsikre seg om at vi følger barnevernlovens bestemmelser. Og det gjør vi. Retten kjenner ikke våre foranstaltninger, sier Toresen.”

Nei, der peker Toresen på selve kjernen i rettssikkerhetsproblematikken for biologiske foreldre; ”Retten kjenner ikke våre foranstaltninger”.

Fordi ”det frie forvaltningsskjønn” sammen med taushetsplikten, utgjør et altavstøtende skjold mot innsyn og overprøving av de bakenforliggende realitetene i den såkalte barnefaglighetens vurdering av "barnets beste".

Barnevernskoden = ”det frie forvaltningsskjønn + taushetsplikt = fullkommen makt.

Et langt sitat fra Wikipedia.no; Forvaltningsrett (uthevinger av undertegnede):

”I forvaltningsretten finner vi imidlertid mange bestemmelser som gir forvaltningen rom til å selv velge. Noen ganger har forvaltningen myndighet til å velge hvilket innhold et vedtak skal tillegges. Andre ganger kan forvaltningen ha myndighet til å velge hvorledes et vilkår skal anvendes. Fellesbetegnelsen er at forvaltningen er gitt et fritt skjønn. Betegnelsen forvaltningskjønn er et annet ord for det samme.

Forvaltningsskjønnet begrunnes i hovedsak ut fra det politiske perspektivet. Forvaltningen er regjeringens redskap og regjeringen utgår av Stortinget. Formålet med forvaltningskjønnet er å gi forvaltningen et politisk handlingsrom i et antatt demokratisk styre.

Det at et vilkår er underlagt forvaltningens frie skjønn begrenser borgernes muligheten for å prøve forvaltningens skjønnsutøvelse for domstolene. Domstolenes oppgave er jo å overprøve det rettslige og ikke det politiske. Domstolene kan derfor i utgangspunktet ikke overprøve forvaltningens skjønnutøvelse. Domstolenes overprøvelsesrett er imidlertid ikke helt begrenset. Noe vern mot vilkårlig maktutøving må jo borgerne ha. Begrensninger i skjønnsutøvelsen følger derfor av den ulovfestede læren om myndighetsmisbruk. Kort sagt omfatter denne læren forbudet mot å legge vekt på utenforliggende hensyn, forbudet mot usaklig forkjellsbehandling og forbudet mot grovt urimelige vedtak.

I tillegg har Den Europeiske Menneskerettighetsdomtol (EMD) slått fast at EMK artikkel 6 (1) gir borgere rett til å få prøvet skjønnet i saker av særlig betydning.

Det er tre ulike hovedtyper forvaltningskjønn.

• Det første tilfellet er der det fremgår av bestemmelsen at forvaltningen selv kan velge om de vil treffe tiltak. Da brukes ofte ord som «kan», men selve begrepet er ikke i seg selv tilstrekkelig til å fastsette om det foreligger skjønn. Til tider kan begrepet «kan» forstås som skal. Forarbeider kan da gi rettleding. Ellers vil det kunne legges vekt på de hensyn som begrunner forvaltningsskjønn, som f. eks. om vi er på et politisk område.
• Det andre tilfellet er der det fremgår av bestemmelsen at forvaltningen selv kan bestemme innholdet av et vedtak. Det kan f. eks. stå et vilkår om at det er opp til forvaltningen å «bestemme restriksjoner».
• Det tredje tilfellet er det mest problematiske, og foreligger der bestemmelsen inneholder vilkår som lovgiver har ment at forvaltningen selv skal bestemme innholdet av. Dersom et vilkår er svært vagt taler det for forvaltningskjønn, som f. eks. uttrykket «særlige grunner». Grunnen til dette er at slike vilkår er lite egnede for rettlig overprøving, noe som igjen belyser at Stortingets mening ikke var å gi vilkåret en slik funksjon. Holdepunkter kan også fremgå av forarbeidene. Dersom formålet med vilkåret er politiske hensyn eller angår et faglig vanskelig område, vil det forøvrig peke i retning av at vilkåret er underlagt forvaltningskjønn.

Utenforliggende hensyn
Læren om myndighetsmisbruk supplerte legalitetsprinsippet med at forvaltningen også må holde seg innenfor lovens formål når den foretar beslutninger, og ikke ta utenforliggende hensyn. Å ta saklige beslutninger er for øvrig også et krav for forvaltningen i avgjørelser som ikke trenger lovhjemmel. Et klassisk eksempel på utenforliggende hensyn er den såkalte «Raadhushospitsdommen» (Rt. 1933 s. 548), der Oslo kommune nektet et serveringssted skjenkebevilling fordi det benyttet streikebrytere som ansatte. Høyesterett fant at en slik grunn til avslag var ulovlig fordi den lå utenfor den daværende alkohollovens formål.

Kravet til forsvarlig saksbehandling
Grunnkravet til forsvarlig saksbehandling sier at forvaltningen må utrede og opplyse en sak godt. Jo mer inngripende et vedtak er, jo strengere er kravet. Dette kan medføre at det er nødvendig å varsle parter, gi innsyn og begrunnelser utover det som er fastsatt i forvaltningsloven.

God forvaltningsskikk
God forvaltningsskikk innebærer at forvaltningen skal være åpen og serviceinnstilt. Dette kan være å sette rimelige frister, nedtegne opplysninger som blir gitt muntlig skriftlig, innrette seg for å hjelpe publikum på en god måte, svare raskt og seriøst på henvendelser, gi grundig, rask og korrekt saksbehandling, og praktisere likebehandling.

Lovfestede regler
Under 2. verdenskrig opplevde man konsekvensene av ukontrollert maktutøving. I årene etter krigen ble det gjort svært grundige utredninger om norsk forvaltningsrett, som endte opp i formelle lover. Disse er en utvidelse og en presisering av de ulovfestede reglene, og består i stor grad av detaljerte regler for saksbehandling.

Hovedregler
De viktigste pliktene forvaltningen har som er fastsatt i forvaltningsloven og offentleglova kan oppsummeres i følgende punkter:
• Utredningsplikt
• Plikt til forhåndsvarsel
• Plikt til å holde parter løpende underrettet
• Innsynsrett
• Taushetsplikt
• Begrunnelsesplikt
• Klagerett og rettigheter ved omgjøring
• Habilitetsregler ”


Det såkalte barnevernet synder grovt og konsekvent mot alle hovedregler for offentlig forvaltning. Unntatt taushetsplikten, den må overholdes strengt for å skjule det gjennomgripende myndighetsmisbruket.

Alle andre aktører enn det såkalte barnevernet får bare innblikk i deler av saksbehandlingen. Da er det lett å tenke seg at impliserte enkeltpersoner tenker omtrent slik; ”Akkurat min detaljkunnskap er blitt feilvurdert, men, jeg kjenner ikke hele sakskomplekset og det finnes sikkert andre, tungtveiende grunner for konklusjonen om at omsorgsovertakelse er absolutt nødvendig.”

Vi må ikke glemme det personlige ansvar etter Nürnbergprinsippene;
prinsipp I: ” Enhver person som utfører en handling som utgjør en handling som er en forbrytelse under internasjonale lover er ansvarlig for denne, og kan straffes.”

Eller Nûrnbergprinsipp III: ” Det faktum at en person som utførte en handling som utgjør en forbrytelse under internasjonale lover handlet som statsoverhode eller ansvarlig offentlig tjenestemann fritar ikke personen fra ansvar under internasjonale lover.”

Dette ble en lang avsporing, tilbake til notoriske myndighetsmisbruker Gunnar Toresen; som har ”tillit til fosterforeldrene”, til tross for

alt for lang tid fra skaden skjedde til babyen fikk legehjelp
at leger har varslet om mistanke om barnemishandling
at fosterfaren er politianmeldt
at politiet har tatt ut siktelse mot fosterfar

Siktelsen er forklart slik: ” Politioverbetjent Bjørn Kåre Dahl ved Rogaland politidistrikt bekrefter at fosterfaren er siktet og etterforskes for mulig vold mot spedbarnet. Men siktelsen begrunnes i at fosterfaren skal få ivaretatt sine rettigheter.”

En formalitet altså. Fordi:
” – Jeg vil understreke at vi ikke har konkludert. Barnevernet varslet oss om hendelsen fordi de ønsket å få avklart hva som er skjedd. Så langt har vi ikke gjort oppdagelser som skulle tilsi at fosterfarens forklaring ikke er riktig, sier Dahl.
Han ønsker ikke å opplyse hva fosterfaren har forklart, f.eks. om at det gikk nær tre timer fra det angivelige fallet i trappa til han kom til legevakta. Dahl avventer de sakkyndiges rapport, som skal være klar innen utgangen av august.”

Notoriske myndighetsmisbruker Gunnar Toresen påstår at hans vurderinger er til "barnets beste". Gunnar Toresen vet at barnefaglighetens "frie forvaltningsskjønn" i praksis ikke lar seg motbevise eller rokke ved. Gunnar Toresen vet at hans "vurderinger" = "barnets beste". Gunnar Toresen er ikke redd for å misbruke myndigheten han har fått tildelt gjennom stillingsbeskrivelsen sin. Gunnar Toresen vet at han bestemmer virkeligheten. Gunnar Toresens makt er ubestridelig. Gunnar Toresen er allmektig. Og, Gunnar Toresen elsker jobben sin og makten sin og alle barna og familiene og skjebnene han får herje fritt med. Slik får Gunnar Toresen stadig påfyll på egoet sitt. Gunnar Toresens viktigste livsoppgave er å søke stadig nye bekreftelser på hvor allmektig, stor og klok han er.

Fosterforeldre får myndighetenes beskyttelse, mens biologiske foreldre terroriseres og jages som fritt vilt. Og, den jevne nordmann godtar uretten, i tillit til at systemet fungerer. Skremmende.

Jeg er redd denne tilsynssaken bare er ren sandpåstrøing og propaganda, for at allmennheten skal beholde sin illusoriske tillit til offentlig forvaltning. Tro flytter som kjent fjell.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Takk for informativ kommentar.

Her er hva jeg raskt kommenterte på Facebook:


Her ser vi hvordan advokater for barnet kun tjener penger på barnevernsaker mens de er barnefjernernes nyttige idioter.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  
Jeg er helt enig i at Toresens uttalelse "Retten kjenner ikke våre foranstaltninger" er blant det mest graverende. Men det er jo symptomatisk for det syke i det norske samfunn at intet blir gjort med barnevernere som gang på gang opptrer slik som Toresen. På denne måten blir det norske samfunn medskyldige, især blir politikerne det som bygger opp og støtter opp om barnevernet og deres immunitet.

Her er det som ser ut til å være den første artikkelen fra Stavanger Aftenblad. Den er delvis identisk med Aftenpostens, men ikke helt:
Fosterfar siktet for baby-vold

Det er ganske avslørende at Aftenbladet intervjuer barnets virkelige mor på video, men skjuler ansiktet hennes. Slik anonymitet har alltid den effekt at de som leser/ser, trekker på skuldrene og mener at det nok er løgn, fortielser, noe skult med i bildet.

Og så fremgår det av artiklene at Toresen sier at han "forstår" foreldrenes bekymring, mens han først og fremst utbrer seg om sin medfølelse med fosterpersonene, som har det så ille med disse anklagene, og som har gitt all sin dyyyyyype kjærlighet til dette barnet som ikke er deres eget, i hele toooooooo måneder! Toresen "har aldri opplevet" noe slikt i hele sin lange karriere i barnevernet. - Men tidligere barnevernsbarn har opplevet vold og overgrep og savn og ulykkelighet og tvang og innesperring og adskillelse fra sin familie. Det står stadig på tv "annonser" om hvor tidligere barnevernsbarn som har opplevet slikt, kan henvende seg for å få erstatning, sånn 30-50 år etter. Det gjelder ikke bare barnevernsbarn holdt på institusjon, men også fosterbarn holdt i private hjem. Men Toresen har naturligvis aldri opplevet át slikt forekommer. Det forekommer aldri "nå", bare "for lenge siden". Bare vent: Om 20-30 år blir det plenty av saker om barnevernsadferd i 1990-2012 og deromkring.

Toresen angriper også advokat Arnhild Skretting naturligvis, hevder at hun "utnytter" siktelsen for babyvold til å "forhåndsprosedere" saken for den biologiske moren, som forsøker å få barnet tilbake. Skretting er blitt grundig sjikanert av barnevernet i tidligere saker også. Hun er modig og frittalende.

Og så er det oppnevnt en advokat for barnet, en Stein Nygård. Gjett hvem som sikkert har foreslått ham oppnevnt. Han presterer å uttale: "– Vi vet lite om hva som faktisk har skjedd. Det mest hensiktsmessige er derfor å stole på barnevernets vurderinger". Denne uttalelsen må gjentas flere ganger. Advokaten bør gjøres vel kjent for alle barnevernsofre, både barna og deres familier. Det bør være temmelig åpenbart for familier at de må la være å la seg representere av slike advokater (og det er dessverre de fleste norske advokater), som opptrer som en barnevernets advokat nummer 2 og sviker sine klienter. Gå heller i fylkesnevnden og retten alene, prosedér deres egen sak! Sult ut disse juristene og psykologene som skor seg på dette systemet. Vis frem at det ikke finnes rettssikkerhet eller sannhet i disse sirkusene av noen narrespill som barnevernssakene er.

Hele barnevernets sykdom eksponeres her. Det er mer enn nok i denne saken til at det burde blitt en kjempe-Nürnbergsak mot barnevernet om alle aspekter av galskapen (jf Mater Familias' innlegg ovenfor). Men intet kommer til å skje, for vi lever jo i en velferdsstat.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Myndighetene må opprettholde illusjonen om rettssikkerhet. Aktørene som lever av dette skuespillet, har av naturlige grunner ikke interesse av å ødelegge inntektsgrunnlaget sitt.

Men det er ufattelig trist at advokater ikke slår alarm om at Fylkesnemnd og domstoler ikke sikrer barn og foreldre mot vilkårlig maktutøving og myndighetsmisbruk. Rettsystemet etterprøver ikke fakta, etterprøver ingen vurderinger. Rettssystemet gjør jobben sin; å legitimere BVs maktovergrep.

Dessverre har det blitt utviklet en rettsspraksis, der "frykt for framtidig omsorgssvikt" er legitim grunn for omsorgsovertakelse. Et uhyrlig rettssikkerhetsbrudd.

En eller annen her inne, sammenlignet omsorgsovertakelse med "å behandle beinbrudd med amputasjon". Et godt bilde.

Iflg gjeldende rettspraksis, behandler Fylkesnemnd og domstoler "frykt for framtidig beinbrudd" med å amputere beinet. På tusenvis av norske barn. Hvert eneste år.

Å få amputert friske bein = "barnets beste". "For sikkerhets skyld."

Norsk barn påføres ufattelige lidelser, for at også advokatstanden skal få sin del av oljerikdommen. Skamløst.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Den eneste protesten - å avvise all kontakt med barnekidnapperne og deres medløpere - som kan ramme omsorgsindustrien midt i "hjertet" ... altså pengestrømmen.

Opportunisme og grådighet er drivkraften.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)