Avisen Klar Tale med uforstandig prat à la barnevernet selvHer har vi en leder i Klar Tale som er av det vanlige slaget: uten realitetsinnsikt, men full av snusfornuftig synsing.
Hvem snakker for barna?Klar Tale, 25 juni 2015
"Barn i slike situasjoner har det ikke lett. De slites mellom å være lojale overfor foreldre og sorg over et hjem som er brutt opp. Eller glede over at noen endelig har hjulpet dem bort fra det som ikke var en god barndom. Men barna får sjelden bestemme hva som skjer videre. Om de skal treffe foreldrene. Eller hvilket fosterhjem de skal bo i.
Barneministeren vil se på barnevernet og hva de gjør. Da må noen også snakke med barna. For det er de som er midt i det, og slites mellom barnevernet og foreldrene."Hellige enfold og uforstand!
Redaksjonssjef Gøril Huse antar med andre ord at barnevernet snakker sant, at det
er konflikt mellom foreldrene og barna, at barna bare er
lojale overfor foreldre, ikke at de er fortvilet over å være berøvet dem, at barna fjernes fra "det som ikke var en god barndom", og at barneministeren vil valse opp.
Det er fullstendig forutsigbart at de som Huse vil skal settes til å "snakke med barna", vil bli døve overfor de mange barna som sier at de
hadde en god barndom hos mor og far, og at det er barnevernet de vil vekk fra.
*
En annen artikkel i Klar Tale i samme lei, mye 'forståing' og godsnakk, med så vidt litt klarere tale fra en advokat Ragnhild Torgersen. Det dreier seg mest om utlendingers oppfatning av barnevernet:
Frykter det norske barnevernetFlere innvandrere er redde for at barnevernet skal ta barna deres. Det kan hindre familiene i å søke hjelp.Klar Tale, 29 juni 2015
Utlendinger som frykter norsk barnevern, er ikke ufornuftige som ikke 'søker hjelp', slik Klar Tale fremstiller dem. De er realistiske. Det er Klar Tale ikke.
Denne artikkelen har kommentarfelt.