Dette er faktisk skremmende å lese.
Er det mangel på empati eller har denne lederen aldri brydd seg om å spørre barna om deres reaksjoner på å bli tvangsflyttet?
Jeg har spurt, og jeg har fått svar. Flere kaller disse tvangsvedtakene og det å bli hentet for kidnapping. Tenk at denne barnevernslederen ikke har empati nok til å kunne sette seg inn i slike sorgreaksjoner.
Faglig sett så skal man gjøre en risikovurdering, men det er tydelig at denne kun er en frase "- Vi har vurdert".
Nytter det virkelig, og blir man bedre av å sparke ballen og aldri se hvor den havner?
Det er kanskje noe i det som skrives her:
"Barnevernet må "vinne saken", ellers får vi en sosialforvaltning uten gangsyn. Slik formulerer pensjonert fylkesnemndsleder Audun Edwardsen seg i en artikkel publisert i siste utgave av Tidsskriftet Norges barnevern (01/2014). Det samme uttalte den erfarne nemndslederen også under fylkesnemndenes 20-års jubileum i fjor.
Konkret uttalte han følgende:
"Det ligger i sakens natur at de fleste private parter vil tape i fylkesnemnda. Dersom kommunenes forslag om tvang stadig skulle bli avvist av nemnda som uhjemlet og ulovlige, ville vi hatt en sosialforvaltning uten gangsyn. Domstolsprosessens brede og kontradiktoriske behandlingsform kan være nettopp det som skal til, for at en privat part kan leve videre med et dypt alvorlig inngrep i relasjonen til sine kjæreste."
Det er noe uklart hva Edwardsen egentlig har ment med dette, men det skaper inntrykk av det mange i advokatstanden som jobber med barnevernssaker opplever. Nemlig at selve behandlingen ofte fremstår som ryddig og god, men at selve resultatet mange ganger til tross for dette fremstår som uforståelig.
Omskrevet så uttrykkes det jo at barnevernet må vinne saken, for ikke å få stemplet på seg at etaten er "helt på jordet"
http://www.advokatsylte.no/barn/helt-pa-jordet