Mitt barn er diagnostisert med ADHD.
H*n fikk denne diagnosen tidlig (7 år). Risikoen for feildiagnose til ADHD er temmelig mye høyere ved tidlig utredning enn om om en venter til 12-13 års alder.
Vi strever nå med å bli kvitt ADHD diagnosen som er en stor belastning for oss. H*n får ikke forsikring og er utsatt for stigmatisering som en følge av denne diagnosen.
H*n har nå fått diagnosen Dyspraksi (DCD) og Non-Verbale Lærevansker. Dyspraksi (DCD) og Non-Verbale Lærevansker er vanskelig å skille fra såkalt ADHD når barna er små, men om en venter til barnet er 12-13 år er en sikrere på at en ikke tar feil. I motsetning til såkalt ADHD er Dyspraksi (DCD=Developmental Coordination Disorder) en reell diagnose. I England er 5-6 % diagnostisert med Dyspraksi (DCD) diagnosen.
Da barnevernet fikk vite at mitt barn hadde fått diagnosen ADHD var de ikke seine om å anmelde oss til seg selv i samarbeid med en representant fra skolekontoret. Dette fordi "alle vet" at barn med såkalt ADHD er en gruppe barn som er lette å "hjelpe" til en bedre tilværelse på institusjon eller forsterket fosterhjem.
Dyspraksi (DCD) er en diagnose som har store utsikter til bedring om en begynner treningen tidlig. I tillegg er kostholdet svært viktig å sørge for er ordentlig tilpasset.
I vårt tilfelle ante vi at det var noe galt med barnet allerede da h*n var baby. Vi begynte med øvelser for grov og finmotorikk og munnmotorikk allerede da h*n var ett år. Jeg tør ikke tenke på hvordan situasjonen hadde vært for barnet i dag om vi ikke hadde vært så oppmerksomme.
Jeg vil anbefale alle å gå inn på Dyspraksi (DCD)-sider på nettet og se om de gjenkjenner symptomene som ADHD-barn bruker å få....
I tillegg må dere kikke på Non-Verbale Lærevansker og se om dere ikke finner igjen de fleste symptomene der også.
Jeg er helt sikker på at mange som har fått diagnosen ADHD, eller ADD egentlig har Dyspraksi (DCD) og/eller Non-Verbale Lærevansker.
Mitt barn ble presset til medisinering av barnevernet. Medisinen hadde ingen effekt på symptomene barnet hadde - noe vi visste kom til å skje fordi disse medisinene ikke virker på fysiske funksjonshemminger som gir seg utslag i psykososiale symptomer.
La meg gi et eksempel: Når mitt barn ikke greier å utføre en øvelse/visse bevegelser eller et regnestykke blir h*n urolig og ukonsentrert. Dette som følge av at fysikken/kunnskapsnivået hindrer h*n i å mestre øvelsen eller regnestykket.
Mangelen på mestring gjør h*n urolig og ukonsentrert.
Det er altså ikke noe som kommer innenfra og hindrer mestring som ved ADHD der barnet er ukonsentrert ikke fordi de ikke mestrer det de holder på med, men fordi det rett og slett ikke greier å stenge ute andre inntrykk.
Det vi med barn med Dyspraksi og Non-Verbale Lærevansker erfarer er altså at det er en fysisk/kunnskapsmessig hindring som ligger til grunn for uroen til barna våre. Straks de blir gitt oppgaver som matcher deres mestringsnivå blir uroen borte! Barna må altså få oppgaver som passer til dem.
Mer kommer....