Julen er en vanskelig tid for mange familier, barn og voksne. "Familiedagene" er ekstra vanskelige å takle.
På Facebook ser man en del som uttrykker dette. Barna hindres gjerne i å si sitt.
Veldig mange er imidlertid tause om sin lidelse. Stigmatiseringen, truslene fra barnevernet, fordømmelsen, osv er effektive våpen for å tvinge folk til taushet. Man skal lide i stillhet, for den perverse ideen er at det er ikke så ille å skifte foreldre. Familien tror man ikke på. "Omsorgsbaser", derimot...
Mine tanker går altså til alle de som har det vondt i stillhet. Måtte flest mulige bli kjent med smerten, og smertens årsak, slik at vi kan få en endring.
Måtte de ødelagte familiene få julen tilbake!