Utenfor kjøkkenvinduet mitt er verden blitt et julekort. Dueblå himmel. Som langsomt blåner, gråner, kanskje svanger med nye, hvite filler. Som snart skal falle. Så veiene, husene, butikkene, parkeringsplassene, trærne, buskene, alt som nå forsvinner inn i tusmørket, skal få enda et strøk hvit, ren julepynt.

Den korte dagen er slutt. Det er som om mørket og snøen løfter lysene. Opp og frem. Reklameskiltene. Med rosa og lysegrønne glorier. Perlekjeder av gatelys. Billykter. Hvite. Gule. Blå. Røde bremselys. Oransje blinklys. Vinterkveldens hverdagslige lysorgel. Og så alle julelysene. Syvarmede adventsstaker bortigjennom vinduene. Julestjerner. Julekuler. Julenisser. Julelys, i alle former, farger og fasonger.

Det er vakkert å se på. Et eventyr av lys og snø.

Jeg tenner et lys på kjøkkenbordet. I min ensomhet. Og tenker at alle er vi ensomme, innerst inne. Og hvem har sagt, at sorg, savn og smerte, ikke er fullgode uttrykk for kjærlighet? Ingen. Ingen jeg vil høre på, hvertfall.

Min kjærlighet kan ta en uendelig rekke forskjellige former. For meg, som for så mange andre der ute. Som har opplevd maktovergrep. Har opplevd å ikke bli hørt. Å ikke bli sett. Å bli overkjørt, trampet på, trykket ned i avmektig fortvilelse.

Min gråt, min sorg, mitt savn. Min kjærlighet. Holder meg levende. Holder meg oppe.

På ett eller annet umulig vis, er det gråten, sorgen og savnet, som nærer viljen til kamp. Å slåss for sannhet og rettferdighet. Å føre kampen der man kan. Å bevare håpet om en bedre verden. En verden der ingen skal lide unødvendig nød, sorg og smerte mer.

Jeg ønsker alle leserne på forumet en god jul og et godt nytt år. Hold motet oppe.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)