Det er to år siden jeg spurgte og fikk lov av Håkon til å kopiere og dele hans eget juleevangelie. Jeg håper denne tilatelse fremdeles er gyldig, så flere får å vite hvordan julen føles for en far uten sine egne barn.
Jeg er døv på 44 år som mistet barna og farrolle min i 1997
http://www.facebook.com/video/video.php ... 5&comments Hvordan dette skjedde starter jo barnemor og jeg hadde sluttet i forhold så måtte jeg reiste på jobb utenfor trøndelag. Hun var så lite samarbeidsvillig til flyttinga når det gjaldt jobbsøking..Så ville hun gjør meg slutt da dro jeg etter det tok hun selvmordtforsøk da oppdaget datteren på 3 år varslet naboen på saupstadringen i høsten 1993 eller 1994 husket ikke i farta- Da ble barnvernet innkoblet der i starten som utviklet seg..
Barnvernet hjelper barna og barnemor med økonomiskl problem og generelt ting..men hun ville ha meg hjem igjen så barnvernet ville ikke samarbeid med meg som se til at jeg blir bedre far. dem fokuserte barnemor og barna først bare dem er alene uten meg.
Jeg hadde aldri sett familiekjærlighet og familie samlet heller. Jeg ble sendt til døveskolen da jeg var 7 år.. Et år etter gjordt pappa slutt med min mor..
Livet med stemor ble helvete for meg...Jeg fikk kjærlighet av vaktmester sin gamle kone da jeg gråtet nede i kjelleren hørte hun meg fr 4 etasje..hun var allerede pensjonist og måtte gå ned for å hentet meg opp o trøstet... Familien jeg hadde mistet nærkontakt tidligst. Alle døvevenner altså elever er likesom mine søster/bror og assistenter var likesom mine foreldre.. pga tegnspråk.. Bodde på internatet siden jeg var 6 år..-- DERFOR aner jeg ikke hvordan å være oppdragelse ..................... Barnvernet tok test av meg og barnemor hvor mye og hva vi husker gjennom livet. Jeg tok test for jeg trodde de skulle hjelpe meg å bli bedre far. men jeg tok feil ,ingen døvetolk var tilstede heller.
Jeg var så rastløs og kjørte mye med biler og elsket rotet meg i dieselmotorer som vanlig...trives ikke å være hjemme.. IKKE RART AT JEG HAR AD/HD som jeg fikk diagnose i Januar 2009..
Ingen ingen i norske jord kunne se jeg har og slitet for. bare en svenska da jeg var der ,sa de jeg har ad/hd. Har snakket med fastlegene i ulike steder,eneste jeg fikk råd er roe deg ned og begynner å trene bla bla bla....... jeg fortalte nøyaktig hva jeg har inni i meg.. men de forsto ikke. helt til 2007 måtte til oslo der er spesialisten for ADHD. der fikk jeg undersøkt og testet et år etter.
Ja tilbake til 1997 En påskeaften var vi hjemme på mølnbukt der mine barna ble mistbrukt av barnemor sin minstebror. Han var bare 12/13 år da han gjordt med min datteren foren mine egne øyne i foran døra..Er det mistbrukt eller nysseri?? Jeg ble rasende og sa til han å ikke rør min datteren. tok med dem hjem tilbake til saupstad med barnemor og barna.
En dag etter påsken sa datteren min at Onkel Andre sa at jeg har store pupper til barnehagen da slo alarmert og barnvernet ble varslet.. da fikk vi dem i nakken..Jeg måtte finne på noe å gjøre så jeg ba barnvernet å flytte fra trøndelag til ålesund på grunn av ny jobb,ny skole,barnehage og ferdig nøkkel til huset i Ulstein Brattvåg. Barnvernet gikk med på for å unngå kontakt med han..Lillebror hennes (barnemor sin lille broren)
Men Barnemor blånektet og ville gjøre det slutt med meg.. jeg ble fortvilet.... og måtte sier nei til jobben og gav beskjed til BV om dette så BV angrep inn siste og tok over.. Jeg sa til henne da hun gråtet og våknet hvor alvor dette kunne ha vært... hun sov visst bra og trodde det gikk bra å være boende i trøndelag men det tok hun visst feil.............. BV tok over omsorgen og sa at vi har ikke evnen til omsorg for barna...
De tok barna i mai-1997 3 måned avløsning. De presset oss til å gjøre det undertid kunne vi rydder opp alvor problem men nei... de fant ut at barnemor har psykiske problemmer og gikk til psykolog poliklinikk pga meg... kjærlighetproblemmer osv...Hun Jona Haugrønning..barnvernassistent fordømte sleiper....Torill dem jobbet på Saupstad barnvernkontoret..
Høsten 1997 ble det nytt problem og det ble rettsak (fylkesnemda) og Bv laget problem for meg pga mye løgner....
Jeg orket ikke mer og jeg måte dra min vei til Ålesund for å jobbe på nytt jobb. Der sliter jeg psysiske og tøft tider pga allt dritten. Forsøkte gjøre godt jeg kan men mange ganger gråtet jeg nede i toalett under verkstedet...
Den dagen 24 november 1997 fikk jeg beskjed å bli med til kontoret hans (formannen sin kontoret) der sto politietmann og døvetolk .... jeg skjønte noe var galt men hva nei.
Politiet spurte meg om det var meg og fødseldatoen og barna sitt navn og føddato osv jeg svarte ja det var meg--
Han sa at jeg var mistenkt seksuelleovergrepet mot mine barna under 12 eller 14 åringer. jeg trodder aldri sant jeg ba han gjenta dette han sa akkurat samme. jeg kjente kroppen min raser ned og stein faller ned i hodet mitt..
Han ville jeg skal følge med til politikammeret og avhør..Sa han at fosterfaren som anmeldt meg og barnvernet gjordt d samme mot meg. Politiet sa at barna var hjemme i fosterhjem i Kristiansund der fosterfaren tok barna med til Kristiansund politikammer og de ble avhørt med video og foto ??? og sykehuset ble barna og undersøkt ...jeg ble sint og sa jeg har aldri gjordt og det var barnemor sin bror han som gjordt dette..Fyfaen..Han politiet sa at hvis de finner noe der kan jeg risikere å sitter 10 års fengsel.
JEG BLE PANIKK pga jeg tenkte ULF HAMMERN på bjugnsaken som jeg fulgte godt med...Politiet sendt meg tilbake til jobben. Følte alle ansatter glor mot meg gjennom lokaler at dem såg mot meg pga politiet hentet jo meg tidligere på dagen..Formannen spurte hvordan det gikk. jeg svarte ikke og tårene rant ned...såg rett ut gjennom vinduet på verkstedet det var deprimert trist vær utenfor Valderøya. Jeg klarte ikke tenke arbeidsoppgaven min mer ,kjente tårene kommer ut av øyene mine,måtte gå ned til toalett men jeg falt ned i trappa og besvimte. Formannen måtte ringte til ambulansen og få sendt meg til sykehuset i ålesund.. våknet der og ble rasende og kjeftet og kjeftet ,legen skjønte jeg sprakk helveteløs og måtte innlegges til psykolog...der fikk jeg hjelp og snakket ut men var sulten å ta av livet foir jeg orket ikke mer...
Jeg ville ikke sitter i fengsel jeg uskyldig! samtidig var jeg helt nedtur under jorda.. Trett å leve videre og alle dritten samt oppvekst mitt liv alt for mye tilslutt. Tok jeg av livet tre ganger på kort grad fire dager etter hos politiet tok jeg selvmord........Tok sovetabletter med dieselavgass rett i nesen og sovnat helt ned i min gamle pajero..detaljer hopper jeg helt av
................jeg tapte to ganger i fylkesnemda og får ikke lov til å treffe barna i de første 4 årene så saken mot meg var henlagt av politiet pga mangler bevis men BV nektet og ville forsette å plage meg med dette. De sier ofte barna er redd for deg...Så jeg fikk bare to timer av løpet av 365dager i 10 år.. pr idag fikk jeg bare fire timer løpet av et år de siste tre år men jeg taklet ikke mer på grunn av de ble mer fremmede og vokset fra meg..
De første fire årene var beintøft og hardt som jeg ikke fikk sett barna. Etter det den første samværet var det gledelig og smertefullt grunnen jeg kjente likedan følelsen da jeg bodde på internatet som jeg ser familien sjelden og dem bor langt i sogn o fjordane..etter to timer var jævla... får ikke se mer...gruer o vente sekunder,minutter og time og dag uke måned....til neste to timer .ble det verre for meg taklet mindre og trøsteflasken var ikke langt unna..5 liter hjemmebrenta lå ved siden av meg til jeg åpner 96 prosent i kaffe min.. ble full o full o fullere . det værste var juleaften, Siste juleaften var 1996 etter dette var alle siste.. gledelig og glad er DØD inni i meg.. spør jeg meg hva er jul??
Alltid i tanken min var ofte julegaven min skal jeg være død og gjenoppfødt på nytt på samme kveld i andre steder som jeg kunne fortjener bedre enn mitt liv idag. Tanken gikk o gikk rundt o rundt...
Siste jeg var sammen med svensk kjæresten (kjent meg trygt) med sønnen på konfirmasjon hadde jeg litt panikk pga han virker ukjent og fjern...kjente inni bittert og frustasjon... selvmordtanken var ikke langt vekk..
Taklet ikke mer etterpå... måtte kuttet ut for jeg kjenner ikke dem lenge. mine barna er marlene 7 år opg sindre er 4 år... dem ser jeg i øynene hele tiden... hvorfor har jeg det slik??
Grunnen til det var at jeg stod helt alene og ingen døve som har opplevd likedan som meg,,, de har vanskelig å forstå hvordan jeg hadde..samtidig snudd venner mine ryggen fra meg... mistet flere venner... kjente helt alene i leiligheten og alle lysene var slunket og tenke te lys.. tårene rant frem....hjemmebrenta var ikke langt fra meg....Så nu får jeg kontakt med folk her inne i facebook siden ifjor.. har vært utenfor i 13 år uten form kontakt med andre likedan som dere..
Nu vet dere hvem jeg er................det har jeg hatt slikt.
ENESTE GAVEN jeg gav til Marlene var 2002 en cd musikk som hun likte godt boystreet fire gutter som hun ville ha som jeg sendt via bv til henne. Men kort tid etter ble jeg innkaldt til
møte sammen med advokat Torfinn Svanem.. Bv sa at jeg får ikke kjøpe musikk mer til henne på grunn av hun sang seksuelleovergrepet av denne sangen..
Hvordan kan jeg faen vite??? jeg sprang ut av kontoret og gråtet o gråtet i venterommet.. Advokat Svanem mente de gikk for langt... mer vet jeg ikke! Det var den siste gaven--- ville ikke blir mer såret!!
Tunge juletider..
Det som verste er juletider....dette kjenner dere igjen ikke sant...
Det som gjør vondt å se barna løper og gleder seg foran foreldrene til butikkene....som du får aldri oppleve mer og aldri mer noensinne i fremtiden fordi barna dine er voksen allerede og tiden kan ALDRI skru tilbake.... Sårbar og frustasjon.....du sitter i nysnø benken og gråter i parken... vondt tanken som går rundt deg.... hva er jul spør du deg selv? uten barna er ingen jul...Du mangler kjærligheten av barna dine.. dem får du aldri mer... aldri mer.... kjenner bittert samtidig.. Hvordan kan man fyller gleden i tomtheten din?? når har du hatt sist den skikkelig julen sasmmen med barna? når har du fått vite sist "Pappa æ e gla i dæ" .......en skikkelig juleklemmer og gi gave fra deg til barna som du nyter å se barna åpner gaven og gleder seg o stråler..... men den finnes ikke lenge....... du er alene du i nysnøddbenken i parken. tårene renner ut og stirrer rundt.... slik tenker jeg hvert jul... ville ha skikkelig familien samlet i jula......
Håkon-Magnus Fossheim
La oss håpe dette er siste jul hvor barn skal være uten sine foreldre, og foreldre uten sine barn.