It is currently Thu Mar 28, 2024 4:52 pm



Post new topic Reply to topic  [ 5 posts ] 
Author Message
 Post subject: Om en som er fjernet fra sin opprindelse - og som lengter
PostPosted: Sun Dec 09, 2007 10:55 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
  
Om en som er fjernet fra sin opprindelse - og som lengter

I min barndom fortalte min mor en historie fra for hundre år siden, visstnok sann, som hun hadde lest om:

En sirkusdirektør i England var fortvilet. Sirkusets elefant var blitt mannvond. Den var begynt å opptre aggressivt, den som tidligere hadde vært så snill. Og elefanten var verdifull. Direktøren hadde absolutt ikke penger til å kjøpe en ny, og tapet av elefant var ille for sirkuset.

Til slutt bestemte han seg for at elefanten måtte skytes. Og det ville han tjene penger på hvis han kunne, så han annonserte det som en ekstra "sirkus-forestilling", med inngangspenger. Brutalt? Ja. Kynisk? Ja. Råere enn det som daglig foregår innen deler av dyre-industriene i mange land? Neppe. Hva med dem som kom, nyfikne, for å se på - minner det om noe? Ja, om branner hvor skuelystne strømmer til. Om offentlige henrettelser av mennesker - det er ikke så mange hundre år siden det foregikk i våre egne land, og fremdeles er det folkeforlystelse i en lang rekke land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Elefanten var ledet ut på plassen, innenfor en innhegning med solide sperringer. Men en fremmed kom løpende til sirkusdirektøren og forlangte å få gå inn til elefanten; han trodde han kunne hjelpe så den ikke behøvde å skytes. "Er De gal, mann?" "Nei, jeg tar selv ansvaret." Etter parlamentering ga direktøren seg, men fikk gjesten til å undertegne en erklæring hvor han skrev at han selv hadde bedt om å få gå inn, var blitt grundig advart om hvor farlig elefanten var, og tok det fulle ansvar.

Mannen gikk inn i innhegningen. Han begynte å snakke halvhøyt til elefanten. Den kom truende imot ham, men så stoppet den. Den lyttet, og deretter gikk den langsommere bort til ham, la hodet ned mot ham og snodde snabelen - forsiktig - rundt hans arm. Så utstøtte den noen halvhøye trumpetstøt som hørtes vemodige ut, og rugget seg fra høyre til venstre, høyre, venstre.

Elefanten og gjesten snakket mere sammen. Så gikk de rolig rundt i innhegningen, tett omslynget.

Ute av innhegningen igjen sa gjesten til sirkusdirektøren: "Nå vil den være snill i lange, lange tider. Den er vokst opp i India, i et miljø hvor elefanter gjør tungt arbeid sammen med mennesker som leder arbeidet. Den savner sitt hjemland, sitt hjem, og jeg snakket til den på hindustani, som den har vært vant til å høre, og som den forstår flere dusin ord av og husker godt. La den i det minste få besøk av noen fra dens hjemland så ofte som mulig. Den lengter."

Gjesten tok så avskjed. Da den forundrede direktøren fikk summet seg til å se på den underskrevne erklæringen, så han at underskriften var "Rudyard Kipling".

Jeg glemmer aldri den vemodige historien og mine foreldres gode, varme stemmer.

*

Marianne

*

  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun Dec 09, 2007 1:30 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
I svært sjeldne tilfeller kan elefanter få til å si et ord - som papegøyer. Det var ikke så lenge siden en slik historie sirkulerte i massemedia. I motsetning til papegøyen, så har elefanten en større forståelse av det den sier. Til gjengjeld kan jo enkelte papegøyer, som kjent, lære seg mange ord.

- - - -

Papegøyen som var evangelist

Blant kristne, når jeg var barn, ble det fortalt en historie om en papegøye i et afrikansk land, som startet hver dag med å be Fader Vår. Eieren hadde en gang levd etter sin barnetro på Gud og Jesus, og undret over hvorfor papegøyen startet hver dag med Fader Vår. Det vekte gamle følelser og en lengsel etter det han en gang hadde.

Han lyktes med å finne ut hvem som hadde eid papegøyen tidligere. Det var en misjonær. Papegøyer blir jo noen ganger veldig gamle. Den gamle eieren hadde dratt hjem til sin Skaper, og papegøyen var blitt solgt. Men hver dag ved morgengry, mens misjonæren levde, hadde misjonæren bedt fadervår. Og etter en del tusen "fader-vår'er", så kunne papegøyen dette på rams.

Dette var det som skulle til. Den nye papegøye-eieren husket sin barnetro som, dypt inne i de åndelige sfærer, enda var en del av han. Han savnet det livet hans himmelske Far hadde for han, og tok et oppgjør med sitt liv, og bestemte seg for å bli et godt menneske.

- - - -

Her er en personlig variant av Fader Vår:

Far, du som er i himmelen.
La ingen tilsmusse ditt navn med bedrag om at du vil knuse familier.
Komme ditt rike med stor tro på familien.
Skje din vilje i barnefjernsaker, ikke som KrF eller barnevernet vil.
Gi oss i dag styrke til å kjempe for vår rett.
Tilgi vår skyld, som vi tilgir. Men la oss ikke misforstå tilgivelse dithen at overgripere ikke skal stå til ansvar.
Led oss ikke inn i fristelsen til å tro på barnefjernernes fagre løfter.
Frels oss fra å la oss tvinges og manipuleres av de onde.
For ditt er det riket som har gitt barna til foreldrene.
I det riket er makten din.
All ære til deg for de kjærlige familieprinsipper du vil skal gjelde.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Om en som er fjernet fra sin opprindelse - og som lengte
PostPosted: Tue Dec 30, 2008 12:07 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:13 am
Posts: 1063
MH Skånland wrote:
  
Om en som er fjernet fra sin opprindelse - og som lengter

I min barndom fortalte min mor en historie fra for hundre år siden, visstnok sann, som hun hadde lest om:

En sirkusdirektør i England var fortvilet. Sirkusets elefant var blitt mannvond. Den var begynt å opptre aggressivt, den som tidligere hadde vært så snill. Og elefanten var verdifull. Direktøren hadde absolutt ikke penger til å kjøpe en ny, og tapet av elefant var ille for sirkuset.

Til slutt bestemte han seg for at elefanten måtte skytes. Og det ville han tjene penger på hvis han kunne, så han annonserte det som en ekstra "sirkus-forestilling", med inngangspenger. Brutalt? Ja. Kynisk? Ja. Råere enn det som daglig foregår innen deler av dyre-industriene i mange land? Neppe. Hva med dem som kom, nyfikne, for å se på - minner det om noe? Ja, om branner hvor skuelystne strømmer til. Om offentlige henrettelser av mennesker - det er ikke så mange hundre år siden det foregikk i våre egne land, og fremdeles er det folkeforlystelse i en lang rekke land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Elefanten var ledet ut på plassen, innenfor en innhegning med solide sperringer. Men en fremmed kom løpende til sirkusdirektøren og forlangte å få gå inn til elefanten; han trodde han kunne hjelpe så den ikke behøvde å skytes. "Er De gal, mann?" "Nei, jeg tar selv ansvaret." Etter parlamentering ga direktøren seg, men fikk gjesten til å undertegne en erklæring hvor han skrev at han selv hadde bedt om å få gå inn, var blitt grundig advart om hvor farlig elefanten var, og tok det fulle ansvar.

Mannen gikk inn i innhegningen. Han begynte å snakke halvhøyt til elefanten. Den kom truende imot ham, men så stoppet den. Den lyttet, og deretter gikk den langsommere bort til ham, la hodet ned mot ham og snodde snabelen - forsiktig - rundt hans arm. Så utstøtte den noen halvhøye trumpetstøt som hørtes vemodige ut, og rugget seg fra høyre til venstre, høyre, venstre.

Elefanten og gjesten snakket mere sammen. Så gikk de rolig rundt i innhegningen, tett omslynget.

Ute av innhegningen igjen sa gjesten til sirkusdirektøren: "Nå vil den være snill i lange, lange tider. Den er vokst opp i India, i et miljø hvor elefanter gjør tungt arbeid sammen med mennesker som leder arbeidet. Den savner sitt hjemland, sitt hjem, og jeg snakket til den på hindustani, som den har vært vant til å høre, og som den forstår flere dusin ord av og husker godt. La den i det minste få besøk av noen fra dens hjemland så ofte som mulig. Den lengter."

Gjesten tok så avskjed. Da den forundrede direktøren fikk summet seg til å se på den underskrevne erklæringen, så han at underskriften var "Rudyard Kipling".

Jeg glemmer aldri den vemodige historien og mine foreldres gode, varme stemmer.

*

Marianne

*

  
  

Jeg ville bare hente frem denne historien igjen.
Nina


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Tue Dec 30, 2008 12:20 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Sun Jul 06, 2008 6:28 pm
Posts: 1530
Bare fint å gjenta gode historier. Bra den ble hentet frem fra glemselen.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Tue Dec 30, 2008 12:22 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Sun Jul 06, 2008 6:28 pm
Posts: 1530
Arild Holta wrote:
I svært sjeldne tilfeller kan elefanter få til å si et ord - som papegøyer. Det var ikke så lenge siden en slik historie sirkulerte i massemedia. I motsetning til papegøyen, så har elefanten en større forståelse av det den sier. Til gjengjeld kan jo enkelte papegøyer, som kjent, lære seg mange ord.

- - - -

Papegøyen som var evangelist

Blant kristne, når jeg var barn, ble det fortalt en historie om en papegøye i et afrikansk land, som startet hver dag med å be Fader Vår. Eieren hadde en gang levd etter sin barnetro på Gud og Jesus, og undret over hvorfor papegøyen startet hver dag med Fader Vår. Det vekte gamle følelser og en lengsel etter det han en gang hadde.

Han lyktes med å finne ut hvem som hadde eid papegøyen tidligere. Det var en misjonær. Papegøyer blir jo noen ganger veldig gamle. Den gamle eieren hadde dratt hjem til sin Skaper, og papegøyen var blitt solgt. Men hver dag ved morgengry, mens misjonæren levde, hadde misjonæren bedt fadervår. Og etter en del tusen "fader-vår'er", så kunne papegøyen dette på rams.

Dette var det som skulle til. Den nye papegøye-eieren husket sin barnetro som, dypt inne i de åndelige sfærer, enda var en del av han. Han savnet det livet hans himmelske Far hadde for han, og tok et oppgjør med sitt liv, og bestemte seg for å bli et godt menneske.

- - - -

Her er en personlig variant av Fader Vår:

Far, du som er i himmelen.
La ingen tilsmusse ditt navn med bedrag om at du vil knuse familier.
Komme ditt rike med stor tro på familien.
Skje din vilje i barnefjernsaker, ikke som KrF eller barnevernet vil.
Gi oss i dag styrke til å kjempe for vår rett.
Tilgi vår skyld, som vi tilgir. Men la oss ikke misforstå tilgivelse dithen at overgripere ikke skal stå til ansvar.
Led oss ikke inn i fristelsen til å tro på barnefjernernes fagre løfter.
Frels oss fra å la oss tvinges og manipuleres av de onde.
For ditt er det riket som har gitt barna til foreldrene.
I det riket er makten din.
All ære til deg for de kjærlige familieprinsipper du vil skal gjelde.


Likte veldig godt din personlige variant av Fader vår Arild ,den skal jeg adoptere. :D


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 5 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]