It is currently Fri Mar 29, 2024 7:06 am



Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 
Author Message
 Post subject: FNV-2007-203-MRO Mor ber om hjelp
PostPosted: Tue Oct 07, 2008 10:48 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Møre og Romsdal - vedtak.
DATO: 2008-04-21
PUBLISERT: FNV-2007-203-MRO
STIKKORD: Omsorgsovertakelse. Lov om barneverntjenester § 4-12.
SAMMENDRAG: Fylkesnemnda besluttet omsorgsovertakelse av en 9 år gammel jente med hjemmel i lov om barneverntjenester § 4-12. Mor mente vilkårene for omsorgsovertakelse ikke var oppfylt. Det hadde skjedd en positiv utvikling hos jenta etter at det var satt inn en ekstra lærer på skolen. Mor stilte seg positiv til hjelpetiltak. Far var enig i at vilkårene for omsorgsovertakelse var oppfylt. Han mente at jenta skulle plasseres hos ham. Han hadde reist sak etter barneloven med påstand om at barnet skulle bo fast hos ham. Han mente videre at nemnda i tillegg burde vurdere om det skulle fattes et vedtak etter lov om barneverntjenester § 4-24 første ledd.
Henvisninger: lov-1981-04-08-7 (Barnelov), lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl § 4-12). lov-1992-07-17-100-§4-24 (Bvl § 4-24).

SAKSGANG: Sak nr. 07-0203.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Christine Colban. Ett fagkyndig medlem og ett alminnelig medlem.

Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-10 (Bvl § 4-10), lov-1992-07-17-100-§4-11 (Bvl § 4-11), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl § 4-14), lov-1992-07-17-100-§4-15 (Bvl § 4-15), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl § 4-19), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl § 4-1), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl § 4-4), lov-1992-07-17-100-§6-3 (Bvl § 6-3), lov-1992-07-17-100 (Bvl), lov-1999-05-21-30-emkn-a8 (Menneskerettslov EMKN A8), lov-1999-05-21-30-emkn-a9 (Menneskerettslov EMKN A9)



Saken gjelder G kommunes begjæring om omsorgsovertakelse av A, født *.*.98 etter barneverntjenesteloven § 4-12, bokstav a og d og fastsettelse av samvær mellom henne og foreldrene, jf samme lov § 4-19.

As foreldre er B (mor), født *.*.76 og C, født *.*.74. Foreldrene har vært gift og har begge del i foreldreansvaret for A.

Mor traff far på ferie i S. Han flyttet til G i januar 1998. Etter at de flyttet fra hverandre har far etablert seg i et nytt samboerforhold og har to sønner på henholdsvis 6 og 1 år. De bor i H og begge arbeider for en servicebedrift. Mor er for tiden tilkallingshjelp på kjøkkenet på institusjon I. Hun bor i G sammen med A og en sønn, D, som er født i 1994.

Barneverntjenesten i G kommune kom første gang i kontakt med mor og familien høsten 1999. Mor ba om hjelp til å flytte fra ektefellen på grunn av fysisk vold. I 2000 kontaktet mor barneverntjenesten på nytt. Far hadde oppsøkt mors leilighet, og ville ikke flytte ut av den. I 2002 fikk barneverntjenesten melding fra mor og barnehagen at mor var sliten på grunn av konflikten med far. Barneverntjenesten hadde da vært inne og dekket deler av utgiften til barnehageplass. Det ble fattet vedtak om besøkshjem to døgn i måneden, og barneverntjenesten bisto med tilsyn under samvær. I samråd med mor avslutta barneverntjenesten saken i 2005. Omsorgen ble vurdert som god nok.

I 2005 tok mor kontakt på nytt. Hun var sliten og hadde problemer med å sette grenser for barna, og da særskilt for A. Det ble innhentet opplysninger fra skolen og helsestasjon. Barneverntjenesten var på hjemmebesøk, og det ble satt inn besøkshjem, SNU (som er et nærmiljøtiltak) og dekning av utgift til skolefritidsordningen (SFO). SNU skulle arbeide med As skolesituasjon og med å styrke mor i grensesetting. SNU var hjemme hos mor en gang i uken for å gi henne veiledning. I tillegg hadde mor ukentlige samtaler med saksbehandler i barnevernet. A ble også henvist av legen på helsestasjonen til lokalsjukehus, psykisk helsevern for barn og unge, BUP poliklinikk. I henvisningen av 08.07.05 står det bl.a. følgende:

« Mor oppsøker helsestasjonen pga. fortvilelse over situasjonen heime. Ho har mist all autoritet overfor dattra, ho har ikkje styring el. kontroll på henne, ho taklar ikkje dattra sitt temperament og oppførsel. Tidlegare i barnehagen og no i 1. kl. på skulen oppfører A seg heilt eksemplarisk, og fungerer godt. Heime kallar ho mor stygge ord (djevel, dritunge ...) ho kan seie « ....eg skal drepe meg, .... .ingen er glad i meg.» Ho slåss også mykje m/broren, slår mykje - ifylgje mor. Ho stikk av frå alle avtalar, manipulerer, får grine seg til alt ho vil, er svært temperamentsfull, seier mor. Mor har store grensesettingsproblem overfor henne, det har ikkje vore eit problem før overfor storebroren.
Mor arbeider frå kl. 12-19 (vaskar på ein skule), borna er då hos mormor/morfar etter skuletid til mor henter dei. A har heller ingen respekt for mormor, som aldri iretteset henne, medan morfar roper og kjefter for bagatellar, seier mor. A har encoprese, opptil 4-5 dagar/veke, ho har eigentleg kontroll og kan gå på do og bæsje f.eks. på skulen. Det er kun encoprese heime og hos besteforeldra. Mor seier A kan dikte og lage historier/lyge, har gjort det i fleire år. Ho har hatt litt samvær m/far før, men vil ikkje til han no lenger. Skulen har gitt gode tilbakemeld. Mor lurer på om A har ADHD og ønsker at ho blir testa. »

I 2006 deltar mor tre måneder i en ICDP-gruppe. Målsettingen i gruppen var å forbedre samspill og forholdet mellom omsorgsgiver og barn.

I et fagmøte 19.06.06 opplyste klassekontakten til A at hun var alvorlige bekymret for As utvikling som gikk feil vei. SFO delte lærerens bekymring. Læreren vurderte at A trenger full oppdekning hele skoledagen, gruppejobbing og å bli sett og snakket til.

Etter skoleferien i 2006 ble det i samråd med mor sendt en søknad til Bufetat om plass for A på T barne- og familieheim. Plass ble innvilget, men mor avslo tilbudet. SNU-tiltaket ble forlenget, men mor avsluttet det i september. Mor avsluttet også besøkshjemmet i september. Mor var imidlertid nå villig til å prøve PMTO. Det ble fattet vedtak om dette og påbegynt i oktober 2006. I en rapport datert 18.03.08 skriver PMTO terapeuten bl.a. følgende:

« I PMTO har vi prøvd å jobbe systematisk med ulike tema, og kvar for seg har det gått bra. Det kan imidlertid virke som det er vanskelig for mor å oppretthalde fokus på fleire ting samstundes og over tid, f.eks det med gode beskjedar, belønningsskjema, felles problemløysing og grensesetting. Eg har også inntrykk av at mor opplever at om det skjer noko uforutsatt rundt henne som kan handle om bilen, økonomi, jobb og sjukdom, så er det lite ho kan gjere med det sjølv både før og etter, men at ho har ei tru på at det ordnar seg.
I PMTO er fokuset at mor må vere den vaksne og den som har kontrollen i heimen. Ved siste uttale skreiv eg at det som då var avgjerande for om mor klarte å » bli sjefen i heimen » var om ho handterte grensesettinga. Eg opplever at mor kan prosedyrane på grensesetting, men er usikker på om ho klarer å utføre dei heime. Mor fortel om fleire situasjonar ho kunne brukt grensesetting på, men ikkje gjer det. For at endring skal skje er det viktig å vere konsekvent over tid, noko som gir forutsigbarheit. Mor sjølv opplever at ho er blitt tydelegare og at det har ført til at dei har det betre heime. »

I en epikrise datert 18.12.07 fra BUP går det fram at de ikke har fått utredet A godt nok. Utredningen startet i januar 2005. Etter vel 4 måneder ble den individuelle kontakten med A oppsummert med følgende:

«- A gir god kontakt etterkvart. Tilsynelatande raskt tillitsfull overfor framande vaksne.
- Høg beredskap for «angrep». Profiterer på trygge rammer og forutsigbar struktur i timane.
- Når uforutsigbare hendelsar inntrer observerer ein reaksjon mer sutring, regresjon og grenseoverskridande atferd.
- Gir inntrykk av å ha normal intelligens, lett for å lære.
- Mulig vanskelig for å gjere to ting på ein gong? (arbeide med hendene og prate om noko anna samtidig).»

I februar og mars 2007 testet BUP As kognitive fungering med wisc III. Testresultatet er usikkert. Mor og A møtte ikke for tilbakemelding etter testingen. I løpet av sommeren og høsten 2007 ble de innkalt flere ganger for tilbakemelding, ytterligere testing, utredning og planlegging av videre kontakt. De møtte ikke, og BUP har ikke satt noen diagnose på akse I utover « observasjon ved mistanke om psykiske lidelsar og atferdsforstyrrelse ».

I 2007 ble det innvilget støttekontakt, utgiftsdekning til ski og SFO. Den 19.11.07 ble det i tillegg fattet vedtak om hjelp til skolen tilsvarende inntil 65 % stilling for en lærer fram til det foreligger vedtak fra Fylkesnemnda. Lærerens hovedoppgave er å hjelpe A. Det vil si å sette klare grenser for hvordan man oppfører seg på skolen, inne i timene, ute i friminuttene og overfor medelever, samt å se til at hun arbeider i timene. Etter en del turbulens den første tiden, er A blitt mer og mer rolig på skolen.

Foreliggende sak kom inn til Fylkesnemnda 12.12.07. Forhandlingsmøtet ble avholdt 7.- 9. april 2008. Under forhandlingsmøtet møtte leder for barneverntjenesten, som partsrepresentant fra kommunen. Som prosessfullmektig for kommunen møtte advokat I Som private parter møtte B med prosessfullmektig advokat II og C med advokat III som prosessfullmektig. Foruten partenes forklaringer ble det under forhandlingsmøtet ført 10 vitner, inklusiv barnets talsperson, og slik dokumentasjon som fremgår av møteboken.



Offentlig part G kommune v/ advokat I har i hovedtrekk gjort gjeldende:

G kommune mener at vilkårene for å overta omsorgen for A er oppfylt etter barnevernloven § 4-12, bokstav a, annet alternativ og etter bokstav d. A har alvorlige problem som må tilskrives dårlig omsorg. Det er imidlertid ikke noe vilkår etter § 4-12 at barnet viser tegn på skade. Kommunen mener videre at en omsorgsovertakelse er nødvendig da det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for A ved hjelpetiltak. En omsorgsovertakelse vil ikke være i strid med EMK art. 8 og 9 som er tolket dit hen at barneverntjenesten kan overta omsorgen for et barn dersom dette er nødvendig og omsorgen ikke varer lengre enn nødvendig.

Flere forhold har betydning ved vurderingen av mors kunnskaper og evne til å legge til rette for at A får en god utvikling; bl.a. hennes personlige forutsetninger, egne livserfaringer og dagens situasjon. Det er grunnleggende at A får adekvate grenser og at mor er en god modell. Dette har det skortet på. Det går fram av forarbeidene til § 4-12 d at denne bestemmelsen kommer til anvendelse når foreldrene mangler de personlige forutsetningene for å ha ansvaret for barna.

Det som særpreger mor er at hun har vært særdeles samarbeidsvillig, åpen og villig til å prøve hjelpetiltak som barneverntjenesten eller andre har foreslått. Det er flere i barnevernet og hjelpeapparatet ellers som har hatt veldig godhet for mor, og som har ønsket at det skulle gå bra. Til tross for dette har en sett at omfattende hjelpetiltak gjennom mange år ikke har hatt forventet effekt. Tvert i mot har en sett en forverring i As atferd.

Barneverntjenesten hadde god tilgang til hjemmet fram til september 2007. Da syntes mor at det ble for mye. Når det gjelder PMTO tiltaket, erkjenner mor at hun ikke greier å sette i verk det hun har lært. Hun klarer ikke tenke flere dager fremover. Når noe ikke går mors vei, blir det for mye for henne. Derfor kan barneverntjenesten ikke få komme å se hvordan det går. Mor har ikke møtt på BUP med A for at hun skulle bli ferdigutredet. Mor har heller ikke møtt på BUP med broren. Det ble for mye for mor.

Det kan stilles spørsmål om hva som er årsaken til at A har de problemene hun har. Situasjonen i familien var ikke god da foreldrene bodde sammen. Da barneverntjenesten kom inn i bildet hadde det vært vanskeligheter i en lengre periode og mor var sliten. Hun hadde bekymring knyttet til far og liten selvfølelse. Mor har gjentatte ganger sagt at hun opplevde at det var vanskelig å sette grenser for A. - helt fram til i dag. Mor har videre dessverre ikke hatt et nettverk som har kunnet kompensere for hennes manglende omsorgsevne. Hun har fått hjelp av sine foreldre, men har selv uttalt at moren aldri irettesetter A, mens faren roper og kjefter for bagateller.

Hjelpetiltak har vært prøvd. I 2005 ble SNU satt inn som et tiltak på grunn av oppførselen til A. Det var ukentlige samtaler med veiledning der formålet var at mor skulle greie å ta styringen i hjemmet. Samtidig fikk mor praktisk hjelp slik at de ytre rammene - arbeidssituasjonen, bolig og økonomi - gjorde dette mulig. Mor greide ikke å nyttiggjøre seg veiledning. Hun glemte å jobbe med oppgaver. Hun maktet kun å ta en dag av gangen og jobbe med en situasjon om gangen. Det ble kun kortvarige bedringer. Vitnet fra SNU-tiltaket opplevde ikke at mor tok ansvar, men at hun la skyld på barnevernet, skole og barna, f.eks. at A ikke ville til far.

I 2006 var mor svært fortvilet over forholdene i hjemmet, og det ble søkt plass for A på T barne- og familiehjem som et frivillig hjelpetiltak. Mor trakk imidlertid samtykket. Det ser ut som om hun mangler innsikt i barnets behov og/eller evner ikke å imøtekomme det. Mor har ikke tatt imot et tilbud om miljøarbeider, og hun kuttet ut besøkshjemmet etter en tid i strid med råd fra barnevernet og den ansatte i SNU. Når det gjelder PMTO, er knapt 50 % av programmet gjennomført i løpet av ett år med til sammen 33 timer. I følge PMTO-terapeuten har mor problemer med å opprettholde fokus på flere ting over tid. Dersom det skjedde noe uforutsett, f.eks. med bilen, stoppet det opp for mor. Det viste seg videre at selv om mor viste i rollespill at hun hadde lærte seg prosedyrer, greide hun ikke å praktisere dem konsekvent hjemme. Kommunen mener mor mangler noe helt grunnleggende som må være der dersom hun skal kunne profitere på PMTO.

PPT har observert A i klassen. Hun forstyrrer mye. I løpet av 35 minutter arbeidet A 6 minutter og 15 skunder. Kommunen mener at det ikke skyldes faglige problemer, men andre forhold. A trenger tett oppfølging av tydelige, grensesettende voksne. Dersom hun ikke har det, er det ikke mulig å ha henne på skolen. Hun er skiftende og har hatt mange dårlige dager. Hun har et stort behov for veiledning i oppførsel og språk.

I desember ble det satt inn en ekstra lærer for A. Dette var et krisetiltak. Alternativet for barneverntjenesten var å akuttplassere henne utenfor hjemmet. Læreren har vært tydelig, grensesettende og forutberegnlig. Det har fungert, men endrer ikke situasjonen for A. Det viser bare hva hun trenger også ellers, dvs i hjemmet og på fritiden.

Mor har forklart at hun har hatt opp- og nedturer, og at det har blitt for mye for henne med alle tiltakene. Hun sier at alt går mye bedre nå. Da barnevernet var på hjembesøk den 21.09.07 vurderte de imidlertid at mor satte lite grenser for A, og at det var A som hadde styringen på hele besøket/samtalen. A var ukritisk i kontakten og urolig.

Mor har en grunnleggende mangel på omsorgskompetanse. Hun har ikke overskudd/evne til å nyttiggjøre seg hjelp. A bærer preg av manglende stimulering og omsorg over tid. Mor greier ikke møte A på hennes behov. Når A har slike atferdsavvik som hun har, krever det mer av omsorgspersonen. Barneverntjenesten mener at omsorgen må overtas.

A må plasseres i en institusjon for utredning av hennes behov slik at en kan finne det rette fosterhjemmet. Det er ikke andre alternativ til en omsorgsovertakelse. En omsorgsovertakelse vil være til beste for henne.

Barneverntjenesten har vært hjemme hos far et par ganger. Det er viktig at A har kontakt med ham. Han kan være en ressurs for henne. Samtidig er A knyttet til mor. Det er hun som har vært omsorgspersonen for A. Dette er bakgrunnen for kommunens forslag til samvær. Kommunen mener det foreslåtte samvær er et riktig samvær slik situasjonen er nå.

På vegne av kommunen er det nedlagt slik påstand:

1. G kommune, barneverntenesta overtek omsorga for A født *.*.98 i medhald av bvl. § 4-12 litra a og d.
2. A vert å plassere på institusjon for seinare overføring i fosterheim.
3. A skal ha slikt samvær med foreldre:
Det skal vere samvær mellom A og mor 1 helg pr. måned frå laurdag til søndag. Når A er på institusjon skal samværet gjennomførast der.
Det skal vere samvær mellom A og far 1 dag pr. annan kvar måned.



Den private part B (mor) v/ advokat II har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Kommunen ønsker å plassere A i en institusjon for utredning. Den har imidlertid ikke berørt § 4-24. Det kommunen påberoper seg er § 4-12 første ledd bokstav a og d. Vilkårene etter den bestemmelsen er strenge. Etter bokstav a skal det være « alvorlige mangler » og etter bokstav d skal det være « overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd ». Det er kommunen som har bevisbyrden. Beviskravet er ekstra strengt etter bokstav d. Om vilkårene er oppfylt skal vurderes ut fra dagens situasjon. Etter bokstav d skal det i tillegg foretas en fremtidsvurdering.

Tidligere var det et konfliktfylt forhold i hjemmet, problemer på skolen og konflikter på SFO. Besøkshjemmet var i følge PMTO-terapeuten ikke tilpasset, mor slet med helsen, var sliten og gikk til psykolog i 2006. Hennes jobbsituasjon var uforenlig med situasjonen ellers. Mor var sikkert i ferd med å gi opp - hun var usikker. Hun har vært åpen og ærlig hele tiden, og det fremkommer i flere dokumenter at mor har god innsikt i barnas behov. Det ble brudd i samarbeidet med SNU. Mor opplevde at A ble satt opp mot mor. Det ga ikke optimale rammer når mor var sliten. På skolen var det kun satt inn en assistent på deling med flere. Det var 25 elever i klassen og flere med særskilte behov. Det er ikke sikkert noe av assistenttimene ble brukt på A.

Kommunen har ikke kommentert den positive utvikling som har skjedd for A. Nå dras det i samme retning, både hjemme og på skolen. Ekstralæreren sa at dersom en ikke hadde hatt et godt samarbeid med mor, hadde A ikke hatt den utvikling hun har hatt. Den har vært radikal. A er i dag en helt annen jente på skolen. Også andre vitner sier at A fungerer godt, f.eks. hennes trener og fars samboer. De uttalte seg sammenfallende. Ingen av dem ser noe spesielt hos A. Det samme sa mors venninne. Den som hadde sett grenseutprøvende atferd var en svigerinne av mor. Mor mener at As problemer har sin årsak i at hun har hatt skolen som en arena der hun har fått spilt seg ut. PMTO-terapeuten skrev i sin rapport av 05.05.07 at arbeidet må foregå på flere arena samtidig; hjem, skole og fritid for å oppnå tilstrekkelig endring. Det er der en er i dag. A følges opp ukentlig i forhold til skole og fritid. Hun er på skolen hver dag og har med seg det hun skal. Mor er i dag i en helt annen situasjon enn da tiltak ikke ble fulgt opp fra hennes side. Hun har vært til psykolog. Det har hjulpet. Hun har selv tatt kontakt med lege for å få en ny utredning av A. Støttekontakt har fungert godt helt til det siste. Kommunen har anført at mor ikke har noe nettverk. Dette står i kontrast til opplysningene om at foreldrene hennes passer barna og opplysninger om masse turer og aktiviteter med familien. Mor har også kunnet ringe en svigerinne når hun har trengt hjelp. I det siste har det blitt mindre sånne telefoner fordi ting har roet seg, men de har fortsatt daglig kontakt som venninner. Mor har tatt tak i situasjonen og greid å snu den. Hun er godt i gang. Hun er blitt tydeligere. Når det går bra på skolen er det lettere hjemme. Barnevernet har ikke fått noen bekymringsmeldinger i det siste. Det er fordi situasjon har endret seg. Det er et veldig nært forhold mellom mor og A. Faren for skade er derfor stor ved å flytte henne fra mor.

Mor stiller seg positiv til hjelpetiltak. Mor har en plan fremover. Hun ser for seg at en fortsetter med ekstralæreren på skolen. Hvor lenge dette tiltaket skal fortsette er usikkert, men det må bli en gradvis overgang til ordinær klasse. I tillegg vil hun ta imot andre tiltak. Det kan være utredning av A sammen med mor, avlastning, støttekontakt og PMTO/miljøarbeider i hjemmet. Hun har skaffet et besøkshjem. Ekstralæreren har sagt seg villig til å være besøkshjem for A. Det gir mor et pusterom.

Kommunen gjør gjeldende at det til tross for flere tiltak ikke er bedring. Mor opplever at det er framgang. En må se på hva som er årsak til at forventninger ikke er innfridd. Når det gjelder PMTO-tiltaket, sa terapeuten at det var brukt lengre tid enn normalt. Tiltaket skulle evalueres innen 01.03.07. Dette ble ikke gjort. Hvilken tilbakemelding om dette har mor fått, og om forventet fremdrift?

Listen med tiltak i § 4-4 er ikke uttømmende og det er heller ingen økonomiske begrensninger i forhold til hvilke tiltak som kan settes inn. At ekstralæreren koster kommunen like mye som en omsorgsovertakelse er således ikke noe argument for ikke å sette det inn. Tiltaket fungerer og det er det minste inngrepet. Når det er satt inn tiltak som fungerer, bør det ikke gjøres noe med det. Barnevernlederen uttalte at de visste at tiltaket ville virke. Hvor lenge har de visst det og hvorfor er det ikke satt inn tidligere?

Barnets beste tilsier at A bør bo hjemme og at mor er sammen med henne når hun utredes.

Dersom kommunen får medhold i forslaget om omsorgsovertakelse, mener mor at det bør være mer samvær mellom henne og A enn det kommunen har foreslått. Det er en meget nært tilknytning dem imellom som tilsier at det bør være omfattende samvær og ikke bare på institusjonen. A bør få komme hjem.

På vegne av den private part B er det nedlagt slik påstand:

Begjæringen om omsorgsovertakelse av A f *.*.98 tas ikke til følge.

Subsidiært:

A f. *.*.98 skal ha samvær med mor 2 helger fra fredag til lørdag pr måned.
Samvær mellom A f. *.*.98 og far fastsettes etter Fylkesnemndas skjønn.



Den private part C (far) v/ advokat III har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Far er enig med kommunen i at det må finne sted en omsorgsovertakelse og at A må bli utredet. Han mener imidlertid at hun deretter skal plasseres hos ham inntil han kan kreve at vedtaket om omsorgsovertakelse blir opphevet. Far har reist sak etter barneloven med påstand om at A skal bo fast hos ham. Stevningen ble sendt den 07.04.08. Det følger av § 4-14, jf § 4-15 annet ledd at Fylkesnemnda kan stille vilkår når det gjelder plasseringen. En plassering hos ham er det som er best for A og er derfor det som skal være avgjørende.

Far representerer et stabilt miljø for A. Han har nå vært samboer i 8 år med mor til hans to gutter. De er en sunn og meget velfungerende familie. Gjennom det samværsomfanget som har funnet sted representerer far kontinuitet i As liv.

Kommunen mener at omsorgsovertakelsen vil vare fram til A er 18 år. Det må imidlertid tas hensyn til muligheten for at det blir fremmet en sak om opphevelse av omsorgen så snart det foreligger en avgjørelse i barnelovssaken. Det må også tas hensyn til As etniske og kulturell bakgrunn.

Kommunen har ikke vurdert om A kan plasseres hos far. Kommunen har heller ikke vært kjent med omfanget av kontakten mellom ham og A. Det har vært et relativt normalt samvær de to siste årene. Selv om mor har hindret samvær i det siste, er det etablert en tilknytning. A har spurt far om hun kan bo hos ham.

Det følger av Barne- og familiedepartementet rundskriv av 19.06.00 om fosterhjemsplassering hos biologiske foreldre at fylkesnemnda har de beste forutsetninger til å vurdere hva som er best for barnet. Den konflikt som er mellom foreldrene er ensidig fra mors side, slik at en plassering hos ham ikke vil forsterke konflikten. Det er sannsynliggjort at han har tilfredsstillende omsorgsevne gjennom forklaringene til barneverntjenesten, far og fars samboer. De har forklart seg om hvordan A fungerer, hvordan de håndterer henne og egne barn og om hvilke rammer de har. Å finne noe fosterhjem for A som tilfredsstiller kravene i § 4-15 hos andre enn far vil ikke være lett.

Det er et behov for å få utredet om A har behov for behandling eller spesiell oppfølging. Far samtykker i utredning. Dersom det skulle vise seg at hun trenger langvarig behandling, vil han også samtykke i det. Da en ennå ikke vet om hun har behov for langvarig behandling, kommer § 4-24 første ledd til anvendelse. Fylkesnemnda er ikke bundet av kommunens påstand og kan på selvstendig grunnlag vurdere om det skal fattes vedtak med hjemmel i § 4-24 første ledd i tillegg til et vedtak om omsorgsovertakelse.

Ved fastsettelse av et eventuelt samvær for far, er han enig i at A har sin sterkeste tilknytning til mor. Da han imidlertid ønsker omsorgen bør han få det hyppigste samværsomfanget. Når A er ferdigutredet er det sannsynlig at hun kommer til å bo hos ham.

På vegne av den private part C er det nedlagt slik påstand:

Prinsipalt

Barneverntjenesten i G kommune overtar omsorgen for A f. *.*.98, jf. lov om barneverntjenester § 4-12
A f. *.*.98 plasseres i fosterhjem hos sin far.
A og mor gis rett til samvær fastsatt etter Fylkesnemndas skjønn.

Subsidiært:

A og far gis rett til samvær fastsatt etter Fylkesnemndas skjønn.



Fylkesnemnda ser saken slik:

I henhold til lov om barneverntjenester § 4-12 første ledd bokstav a, kan et vedtak om å overta omsorgen for et barn treffes dersom det er klart sannsynlig at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som et barn får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.

I henhold til lov om barneverntjenester § 4-12 første ledd bokstav d, kan et vedtak om å overta omsorgen for et barn treffes dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Etter § 4-12 annet ledd, kan et vedtak etter første ledd bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

Selv om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt følger det av ordet « kan » i § 4-12 første setning at det må vurderes om dette vil være til barnets beste jf § 4-1. Etter sistnevnte bestemmelse skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.

På bakgrunn av sakens opplysninger legger Fylkesnemnda til grunn at A har særskilte omsorgsbehov. Dette har kommet tydelig fram i skolesituasjonen og hjemme. Hun viser et særskilt behov for forutsigbarhet og tett oppfølging av tydelig grensesettende voksne. Tiltaket med en ekstralærer på henne har vist at hun profiterer godt på tett oppfølging av voksne som er omsorgsfulle, tydelige, grensesettende og konsekvente.

Da A har spesielle omsorgsbehov stilles det større krav enn ellers til mors omsorgsevne.

For Fylkesnemnda fremstår mor som en person som er ærlig, imøtekommende og samarbeidsvillig. Hun har vært åpen på at hun har problemer med å takle A og sette adekvate grenser for henne. Hun har vist at hun har ønsket å få til en endring i situasjonen hjemme og tatt imot utstrakt foreldreveiledning. Til tross for det mener Fylkesnemnda at det er alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet A trenger etter sin alder og utvikling. Dette mener Fylkesnemnda skyldes at mor har klare begrensninger som omsorgsperson for A. Selv om hun har gjort så godt hun kan, har hun ikke greid å omsette råd og veiledning til praksis slik at hun fremstår overfor A som den tydelige grensesettende voksne A trenger. Mor har til en viss grad tilegnet seg økt kompetanse og blitt tydeligere overfor A, men har likevel ikke greid å være konsekvent. Det kan se ut som om mor greier å nyttiggjøre seg tiltak til et vist punkt, men så stopper det opp. Hun har flere ganger avsluttet tiltak eller kontakt med hjelpeinstanser, f.eks. BUP fordi det er blitt for mye for henne. Hun har ikke vist god nok evne/kapasitet til å sette As behov foran egne behov. Hun ser sine egne behov - at hun er sliten, at det blir for mye - men viser liten innsikt i hvilke konsekvenser hennes valg har for A. Det er videre fremkommet flere eksempler på at mor ikke tar ansvar for at ting ikke fungerer, men legger ansvaret/skylden på f.eks. skolen, far, SNU og barna.

På bakgrunn av ovennevnte mener Fylkesnemnda at det er klart sannsynlig at vilkåret i § 4-12 første ledd bokstav a annet alternativ er oppfylt.

Fylkesnemnda finner ikke grunn til å vurdere om også vilkårene i § 4-12 første ledd bokstav d er oppfylt. Den finner heller ikke grunn til å vurdere om vilkårene for å plassere A i institusjon med hjemmel i § 4-24 første ledd er oppfylt. Dette spørsmål ble tatt opp av de private partene først under prosedyrene og barnet er ikke er gitt egne partsrettigheter, jf § 6-3 annet ledd.

Neste spørsmål blir om omsorgsovertakelse er nødvendig fordi det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak, jf § 4-12 annet ledd.

På bakgrunn av det som kom fram under forhandlingsmøtet legger Fylkesnemnda til grunn at det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for A ved hjelpetiltak. Det har vært forsøkt med flere tiltak over en lang periode uten at det har ført til at omsorgen i hjemmet er blitt god nok. Da hjelpetiltaket SNU var inne, opplevde barnevernpedagogen fra SNU en viss bedring i mors evne til å ta kontroll, men ikke at den ble god nok. Samtidig ble forholdet mellom søsknene verre. Skolen opplevde også at situasjonen ble verre. Selv om det nå går bedre på skolen som følge av at det ble satt inn en ekstra lærer, mener Fylkesnemnda at en fortsettelse av dette tiltaket i kombinasjon med andre tiltak ikke vil gi tilfredsstillende forhold for A hjemme. Så lenge mor har klare begrensninger i omsorgsevnen og ikke greier å nyttiggjøre seg foreldreveiledning slik at hun blir en tydelig grensesettende voksen som har kontrollen, vil det fortsatt være alvorlige mangler ved omsorgen.

Vilkårene for omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 første og annet ledd er til stede. Kommunens begjæring om omsorgsovertakelse tas således til følge da det etter en helhetsvurdering også anses å være den beste løsning for A, jf lovens § 4-1. I denne vurderingen er hennes mening vektlagt. Hun ønsker å bo hos mor, men på grunn av hennes alder og modning har hennes mening ikke vært utslagsgivende.

Ved valg av plasseringssted gjelder barnevernloven § 4-15. Etter denne bestemmelsen skal valg av plasseringsalternativ ligge innenfor de rammer som er fastsatt i § 4-14. Videre skal stedet for plasseringen velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø, plasseringens antatte varighet, ønsket kontakt med foreldre m.m.

Kommunen har nedlagt påstand om at A skal plasseres i institusjon for deretter å plasseres i et fosterhjem. Da hun er 9 år og plasseringen kan bli langvarig, finner Fylkesnemnda at det beste for A er at hun plasseres i et fosterhjem. Da hun ikke utredet ferdig, bestemmer nemnda videre at hun først skal plasseres i institusjon i inntil seks måneder for å kartlagt hennes behov og for å finne et fosterhjem som har de kvaliteter hun trenger.

Far har gjort gjeldende at Fylkesnemnda bør stille vilkår om at A skal plasseres i fosterhjem hos ham. Fylkesnemnda er kommet til at det ikke skal stilles vilkår ved plasseringen. Det er da lagt vekt på at nemnda ikke har tilstrekkelige opplysninger om far og samboerens omsorgsevne sett i forhold til de behov A har. Hun er ennå ikke ferdigutredet. Det er videre lagt vekt på at omsorgen for A skal overtas uavhengig av om far og hans samboer kan godkjennes som fosterforeldre eller ikke.

I henhold til barnevernloven § 4-19 har barn og foreldre, hvis ikke annet blir bestemt, rett til samvær med hverandre. Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Også når det gjelder foreldrenes rett til samvær, og omfanget av samværsretten som fastsettes, gjelder barnevernloven § 4-1 som bestemmer at det skal legges avgjørende vekt på hva som er til beste for barnet.

Ved fastsettelsen av samvær legger Fylkesnemnda til grunn at plasseringen kan bli langvarig. Det blir således av vesentlig betydning at A etter hvert får tilstrekkelig ro til å integreres best mulig i fosterhjemmet og nettverket rundt dette. Dette tilsier at det ikke etableres et samvær som vanskeliggjør en god integrering i fosterfamilien. Hun bør imidlertid ha et samvær med foreldrene slik at hun opprettholder kjennskapet til dem og får et realistisk bilde av dem. A er 9 år og vil ikke få nye psykologiske foreldre. Da hun har sin sterkeste tilknytning til mor, mener Fylkesnemnda at samværene med henne bør være mer omfattende enn samværene med far. Fylkesnemnda er derfor kommet til at omfanget av det årlige samvær mellom B og A skal være 6 helger fra lørdag til søndag, og 6 dagsamvær på seks timer gangen mellom far og A.

Avgjørelser i tilknytning til samværsordningens innhold og praktiske gjennomføring, herunder tid og sted, overlates til barneverntjenesten i G kommune å avgjøre. Dette innebærer at barneverntjenesten kan avgjøre om f.eks. samvær den første tiden skal finne sted i institusjonen eller ikke, og/eller f.eks. om enkelte samvær med far skal gjennomføres to dager etter hverandre.

Barneverntjenesten kan utvide den samværsordning som følger av nemndas vedtak dersom en konkret vurdering av hva som er best for A skulle tilsi det. Dette kan f.eks. være tilfellet dersom et mer omfattende samvær med mor hjelper A til å finne seg til rette i institusjonen eller til å få en god tilknytning til fosterhjemmet og nærmiljøet der.

Vedtaket er enstemmig.



Slutning:



1. Ørsta kommune v/ barneverntjenesten overtar omsorgen for A, født *.*.98, jf lov om barneverntjenester § 4-12.
2. A skal plasseres i institusjon i inntil seks måneder og deretter i et fosterhjem, jf lovens 4-14 bokstav a og b, jf § 4-15.
3. I henhold til lovens § 4-19 fastsettes slik samværsordning mellom A og foreldrene:
a) A og B (mor) skal årlig ha seks (6) helgesamvær fra lørdag til søndag.
b) A og C (far) skal årlig ha seks (6) dagsamvær på seks (6) timer gangen. c. Avgjørelser i tilknytning til samværsordningens innhold og praktiske gjennomføring overlates til barneverntjenesten i G kommune.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Sakens gang
PostPosted: Tue Oct 07, 2008 10:49 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
Denne saken viser hvordan barnevernet over tid kan bygge opp en sak mot en mor som selv har bedt om hjelp.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 3 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]