|
FNV-2007-300-HSF
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Hordaland/Sogn og Fjordane - vedtak.
DATO: 2008-01-15
PUBLISERT: FNV-2007-300-HSF
STIKKORD: Barnevern. Omsorgsvedtakelse.
SAMMENDRAG: Saken gjelder omsorgsovertakelse for en gutt på snart 3 år. Barnevernlovens § 4-12 bokstav a, begge alternativer, og bokstav d var oppfylt.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl § 4-12),
SAKSGANG: Sak nr. 07-0300.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Ivar Eilertsen. Ett fagkyndig medlem og ett alminnelig medlem.
Henvisninger i teksten: lov-1981-04-08-7-§44 (Barnelov § 44), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl § 4-14), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl § 4-19), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl § 4-1), lov-1999-05-21-30-emkn-a8 (Menneskerettslov EMKN A8), lov-2005-06-17-90-§36-5 (Tvistelov § 36-5)
Saken gjelder omsorgsovertakelse for en gutt på snart 3 år, jfr. barnevernlovens § 4-12 bokstav a, begge alternativer, og bokstav d.
Mor har foreldreansvar og daglig omsorg alene. I folkeregisteret er det ikke opplyst hvem som er far.
Sakens bakgrunn:
Mor er født er født i 1979. Hun vokste opp i et asiatisk land med foreldre og to søstre, en født i 1977 og en født i 1980. Foreldrene ble tidlig skilt, og moren fikk omsorgen for barna. Moren traff i 1981 H. H. fra Norge. De giftet seg i 1983 og flyttet til Norge i 1985. De tok med seg til Norge mor og hennes eldre søster. Mors yngre søster ble værende igjen hos biologisk far sin familie.
I Norge flyttet familien inn i H. H. sin enebolig i U. sted i K. kommune. Hans mor bodde i underetasjen i boligen. Han arbeidet på labaratoriet på S. industri.
Mor sin mor døde av kreft i 1989, 36 år gammel. Mor var da 10 år gammel. H. H. sin mor døde tre år senere, i 1992.
Mor var ferdig på videregående skole, almenfag, våren 1998. Hun strøk i samfunnsfag, og har senere ikke gått opp til ny eksamen. I april 1998, før hun var ferdig på skolen, fikk hun lærlingeplass i en frisørsalong i B. by. Hun flyttet til Bergen etter eksamen, og fikk seg hybel litt utenfor bykjernen. På samme tid traff hun en tre år eldre kosovoalbaner på en bussholdeplass. Han jobbet i en resturant som servitør, og bodde for seg selv. De ble kjærester og flyttet sammen i september 1998.
Mor sluttet i frisørsalongen i desember 1998, fordi hun kom i konflikt med arbeidsgiver.
Mor fikk våren 1999 ny jobb i en annen frisørsalong. Hun arbeidet her frem til sommeren 1999, men sluttet etter en konflikt om ferie. I oktober 1999 flyttet mor fra samboeren og til et bofellesskap.
Mor fikk ny jobb våren 2000 i en blomsterforretning. Hun sluttet her i november 2001. Omtrent på samme tid flyttet hun sammen med ny kjæreste.
I januar 2002 fikk mor jobb i en dagligvarebutikk. Sommeren 2003 flyttet mor fra samboeren til en annen leilighet. Rett etter dette får mor en ny kjæreste, M. C. F., født 1979. Han var amerikaner og jobbet som danser.
I januar 2004 slutter mor i butikken. Arbeidsgiver opplyste at de ikke trengte henne lenger.
I juni 2004 ble mor gravid, men forholdet til M. C. F. tok slutt like etterpå. Mor flyttet i august 2004 til annen leilighet.
Mor fikk sønnen G. den 02.02.05. I mai 2005 flyttet mor og barn hjem til U. sted i K. kommune. I september 2005 flytter mor og barn tilbake til en leilighet i et tidligere strøk. Mor og M. C. F. hadde mye kontakt og var en kort periode også samboere.
Mor og barn flyttet i juni 2006 til en leilighet i annen del av byen.
I august 2006 blir mor kjæreste med A. K. De flytter raskt sammen i hennes leilighet.
05.10.06 kom det bekymringsmelding fra barnevernvakten. Politiet hadde meldt om flere tilfeller av husbråk hos mor. Ved et tilfelle ble det kastet noe inn gjennom vinduet i leiligheten. Det ble også rapportert om mye barnegråt fra leiligheten.
Sønnen født 2005 begynte i barnepark i november 2006. Barneparken meldte at mor fulgte ham bra opp, men at det som oftest var venninne eller samboer som hentet i barneparken. Helsestasjonen meldte, på barnevernets forespørsel, at mor møtte til regelmessige konsultasjoner frem til han var 15 måneder, men uteble fra 15-18 måneder. Gutten hadde normal utvikling. Ved en kontroll ga mor og kjæresten uttrykk for at gutten var urolig. Helsestasjonem bestilte time hos psykolog, men mor møtte ikke. Helsestasjonen meldte at mor og kjæreste var tydelig uenige om barn og grensesetting.
19.12.06 melder barnevernsvakten om ny bekymring. Mor hadde kontaktet politiets nødnummer og fortalt at samboeren hadde vært voldelig mot henne. Da politiet kom til stedet hadde mor kvelemerke på halsen. Sønnen var til stede og gråt da politiet ankom leiligheten som var skitten og rotete. Det lå mat tråkket ut over gulvet og kjøkkenet var fullt av skitne kjørler.
I januar 2007 kom det ny bekymringsmelding. Mor hadde på nytt ringt politiets nødnummer kl. 23.37. Hun opplyste at hun hadde gutten med seg, at hun var på bystasjonen og at hun og gutten var blitt truet med pistol av hennes eksmann. Overfor barnevernet bagatelliserte mor hendelsen i ettertid. Årsaken til at hun var på bystasjonen var at hun måtte kjøpe røyk. Barnevernet besluttet å sette inn tilsyn i hjemmet.
Kort tid etter dette, 16.02.07, kom det ny melding fra barnevernvakten. Utekontakten hadde meldt bekymring og hadde gitt opplysninger om store konflikter mellom mor og A. K. De kranglet høylytt på åpen gate. Barnevernvakten foretok kontrollbesøk og fikk opplyst at mor og A. K. ville flytte fra hverandre. Etter denne meldingen blir mor orientert om at barnevernet vurderte å fatte akuttvedtak vedrørende gutten dersom omsorgen ikke ble bedre. Barnevernet var kritisk til hennes forhold til A. K. Barnevernet mente det var til skade for gutten at han var vitne til at mor og samboer kranglet og at samboer var truende overfor mor. Mor valgte da å reise til sin far i U. sted i K. kommune. Barnevernet hjalp mor med flyttingen.
Allerede 20.02.07 kom mor og barn tilbake til B. by. Barnevernet tilkjennega at dette var i strid med avtalen om at de skulle bo i U. sted hvor gutten kunne få bedre ro.
To dager senere, 22.02.07 var mor og A. K. på sosialkontoret, og hadde gutten med seg. De oppholdt seg på venterommet i flere timer og Gutten hadde flere gråteanfall som hørtes alarmerende ut. Sosialkontoret meldte bekymring til barnevernet.
02.03.07 fikk barnevernet melding fra sosialkontoret om at mor og Gutten var i Oslo. Barnevernet sendte straks bekymringsmelding til barnevernsvakten i Oslo som foretok hjemmebesøk hos moren til A. K. Verken mor eller A. K. var tilstede og Gutten ble passet av en person som var ukjent for gutten.
Fra Oslo opplyste mor at hun ville dra til U. sted. Etter noen dager får barnevernet i B. by melding fra barnevernet i K. kommune om at mor og A. K. ble observert sammen der.
09.03.07 er mor og barn tilbake i B. by. Mor bor nå i byens sentrum.
Barnevernet fattet akuttvedtak den 15.03.07 og plasserte Gutten i beredskapshjem. Hensikten var å skjerme gutten og samtidig få utredet mor.
Mor flyttet på frivillig grunnlag til Mødrehjemmet (BBF) den 09.05.07. Gutten flyttet fra beredskapshjemmet til mor på mødrehjemmet den 30.05.07. Oppholdet varte frem til 09.09.07. I etterfølgende rapport konkluderte mødrehjemmet slik:
Gutt:
Det vises til rapportens side 7-13 når det gjelder Gutten og hans fungering. Følgende vektlegges:
- Han har sterk utviklet vilje og et heftig temperament
- Han vurderes å ha vært påført en reaktiv tilknytningsforstyrrelse
- Han har et oppdrevet psykomotorisk tempo, er overaktiv og har vansker med å roe seg
- Han ligger tilbake i den språklige utviklingen
- Han er ukritisk kontaktsøkende
- Han er svært sensitiv for inntrykk og har lett for å la seg distrahere
- Han har særskilte fysiske behov knyttet til lyskebrokk og atopisk eksem.
BBF mener det i nærværende sak er udiskutabelt at man har å gjøre med en gutt med sammensatte problemer relatert til kognitiv, sosial, emosjonell og adferdsmessig fungering. Han har spesielle behov som må ivaretas ved den fremtidige omsorgssituasjonen. Hans prognose for å bli påført varig skade i personlighetsutviklingen og tilpassing for øvrig er stor dersom han ikke så raskt som mulig får stabile omsorgsbetingelser innrettet spesielt i forhold til hans problembyrde.
Omsorgskvalitet:
BBF mener å ha avdekket alvorlige mangler i mors håndtering av så vel den praktiske som emosjonelle omsorgen, dog slik at det er svikten i den psykiske næromsorgen som gir størst grunn til bekymring. BBF vil stikkordsmessig vektlegge følgende:
- Den praktiske omsorgsutøvelsen er mangelfull hva angår døgnrytme, stell og måltider. Døgnrytmen er lite stabil og forutsigbar. Sikringen av barnet har heller ikke vært god nok.
- Alvorlige mangler i evnen til å skape trygghet og forutsigbarhet under oppholdet ble avdekket gjennom de valgene mor tok i forhold til sin kjæreste, dvs hennes egne behov.
- Mor er gjennomgående inkonsekvent og svak i grensesettingen av barnet. Hun lar barnet styre og mangler grunnleggende autoritet og voksenstyring. Resultatet er at barnet i stor grad blir gående på selvstyr. Selv blir hun unnvikende og passiv i relasjonen til barnet som er viljesterk og som hele tiden utfordrer foreldreautoriteten.
- Mor har åpenbare problemer med å ha et realistisk syn på barnets behov og fungering. Hun leser inn egenskaper og intensjoner og motivasjoner som synes å være hennes egne. Hun synes ute av stand til å se at hun har et barn med spesielle behov.
- Gjennomgående har mor prioritert egne gjøremål og behov fremfor barnets behov under oppholdet. Ved interessemotsetninger, har mor opphevet motsetningen ved å påstå at hun og barnet har sammenfallende behov.
- Mor har nedsatt samspills- og dialogkompetanse. Hun strever med å følge barnet, lese og forstå hans signaler.
Hjelpetiltak og endringspotensialet:
Et utredningsopphold på BBF består av ulike elementer der en både tar sikte på å kartlegge eventuelle mangler i omsorgsutøvelsen, men ikke minst å gi hjelp til å bedre omsorgskvaliteten. Dette har også vært gjort i denne sak.
Mor har mottatt intensiv veiledning på foreldrefunksjonene gjennom hele oppholdet. Resultatet har vært nedslående. I liten grad har hun evnet å nyttiggjøre seg hjelpen selv når den har vært svært konkret. Hun har fremstått som usikker, famlende og passiv i omsorgen for sønnen. Tett oppfølgning i mange situasjoner der hun har blitt håndledet, har ikke resultert i ny innsikt omsatt på handlingsplanet. Mulige hypoteser til lav målinnfrielse kan være:
- evnesvikt
- psykiske problemer/personlighetsmessige
- rusproblemer
- ikke-nødvendig samarbeidsrelasjon til hjelpere/vantrivsel
Evnetestingen av mor viser lav verbal IQ. Hun skårer spesielt lavt på deltester som tapper evnen til å bruke språket som redskap for refleksjon, innsikt og læring. Den lave skåren på verbaldelen motsvares imidlertid av en høy utførelsesskåre slik at fullskalaskåren er helt i gjennomsnittsområdet. Når det gjelder mor, kan det ikke utelukkes at språkvanskene skyldes at hun først kom til Norge i 5-6 års alder. Det kan imidlertid ikke utelukkes organisk skade, gitt deskrepansen mellom verbal og utførelses IQ.
Den sviktende vurderingsevnen, hennes åpenbare problemer med å forstå og relatere seg til barnets behov og hennes problemer til å ta til seg læring, omsette den på handlingsplan og generalisere denne til nye situasjoner, støtter oppunder en hypotese om mulig evnesvikt på kognetive dimensjoner som har å gjøre med språklig fungering.
En hypotese om at påviste mangler i omsorgsutøvelsen skyldes psykiske problemer eller rusavhengighet hos mor, understøttes ikke av det man har kunnet observere hos mor gjennom oppholdet.
Den hypotesen som da gjenstår å drøfte er om årsaken til at man ikke har fått målinnfrielse på tiltaksarbeidet, kan forstås som at man ikke har hatt en nødvendig samarbeidsrelasjon med mor. Det kan enten forklares med sviktende motivasjon hos mor omkring utredningsoppgavene eller at tiltaksarbeidet har vært basert på feil metodikk.
Mor har ikke hatt et primært fokus på Gutten under oppholdet. Fokus har i stedet vært på en kjæreste som barneverntjenesten mener har lite godt å tilføre barnet. Mor deler ikke denne oppfatningen og har følt seg tvunget til å avbryte eller sette et kjærlighetsforhold hun ønsker i ventemodus mens hun og Gutten har bodd på BBF. Mor har vært ukomfortabel med de begrensninger som har vært lagt på hennes mulighet til å være i et kjæresteforhold, og har argumentert at hun og kjæresten burde fått anledning til å vise at de sammen kunne gi Gutten forsvarlig omsorg. Savnet etter kjæresten mener BBF har skapt et ikke optimalt utredningsklima der mor i tiltakende grad utviklet en negativ holdning til personalet gjennom det å gjøre seg utilgjengelig ved stort fravær, sabotasje og brudd på inngåtte avtaler. Gjennom handling har mor nokså konsekvent gjennom oppholdet vist at i valget mellom å prioritere guttens behov for ro, stabilitet og forutsigbarhet i omsorgssituasjonen og sine egne behov for kontakt med kjæresten, så har hun valgt sistnevnte. Derigjennom mener BBF at mor har utvist en alvorlig vurderingssvikt i relasjon til et barn med spesielle problemer. Mor har ikke villet erkjenne at hun har problemer i omsorgsutøvelsen. Hun har heller ikke vist evne til å nyttiggjøre seg råd og veiledning.
Konklusjoner gir seg selv. BBF vil anbefale at barneverntjenesten fremmer sak om å overta omsorgen for gutten. »
Noen dager før oppholdet på Mødrehjemmet var over ble mor varslet om at barnevernet hadde besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse. Ved utflytting fra Mødrehjemmet den 09.09.07 fattet barnevernet akuttvedtak og plasserte Gutten i beredskapshjem. Mor påklaget akuttvedtaket, men vant ikke frem.
Barnevernet fremmet sak om omsorgsovertakelse 19.10.07. Muntlige forhandlinger i fylkesnemnda ble holdt 15-16. januar 2008. Partene og deres prosessfullmektiger møtte. Det ble avhørt 7 vitner.
Partenes anførsler:
Barnevernet, ved advokat T, har i hovedsak anført:
Kommunen påberoper seg barnevernlovens § 4-12 bokstad a, begge alternativer, og bokstav d.
Mor er rastløs, har siden hun avsluttet videregående skole hatt et mønster bestående av flyttinger, korte arbeidsforhold, kjærester og husbråk. Mor er i dag sosialhjelpsmottaker.
Barnevernet støtter seg til den vurdering som er avgitt av Mødrehjemmet.
Gutten vurderes av Mødrehjemmet som en gutt med sammensatte problemer relatert til kognetiv, sosial, emosjonell og adferdsmessig fungering. Han har spesielle behov som må ivaretas ved den fremtidige omsorgssituasjonen. Hans prognose for å bli påført varig skade i personlighetsuviklingen og tilpassing for øvrig er stor dersom han ikke så raskt som mulig får stabile omsorgsbetingelser innrettet spesielt i forhold til hans problembyrde.
Mor vurderes av Mødrehjemmet og av psykolog B. R. K. som umoden. Hun skjermer ikke Gutten mot voksenkonflikter. Mor prioriterer egne behov. Mor er rastløs og lever et omflakkende liv. Mor ser ikke sønnen sin. Det er svikt i hennes dialog og nærkontakt med sønnen. Mor makter ikke å grensesette ham.
Mor maktet ikke å gjøre nytte av veiledning og hjelpetiltak på Mødrehjemmet. Mor vurderes å ha lite endringspotensiale.
Det vil være til det beste for Gutten å få komme i en ny omsorgssituasjon. Det er stor fare for ytterligere skade dersom han blir værende hos mor.
Guttens relasjonskade nødvendiggjør ro og forutsigbarhet i den nye omsorgssituasjonen. Han har et stort og presserende behov for å knytte seg til nye psykologiske foreldre. Samvær med mor må derfor utmåles svært knapt.
Barnevernet har lagt ned slik påstand:
1. Omsorgen for Gutten, f. 2005, overtas av B. barneverntjeneste, jfr. § 4-12 bokstav a og d.
2. Gutten plasseres i fosterhjem, jfr. § 4-14.
3. Samværene mellom mor og Gutten settes til 2 ganger i året i tilknytning til fosterhjemmet inntil 4 timer pr. gang.
Den private part, mor, ved advokat E, har i hovedsak anført:
Mor har nå flyttet til U. sted i K. kommune. Her har hun nettverk i form av far og tante. Hennes bolig ligger i nærheten av barnehage. Mor søker jobb i butikkene på H. sted. Mor er villig til å ta i mot hjelp fra barnevernet.
Mor har avsluttet kontakten kjæresten A. K. og Gutten sin far M. C. F.
Mor erkjenner at Gutten har spesielle behov. Mor vil la hensynet til Gutten gå foran alt annet. Mor er svært glad i sønnen sin. Det vil være best for Gutten å vokse opp i U. sted sammen med mor og bestefar.
Subsidiært vil mor be om mer samvær enn det barnevernet har foreslått.
Mor har lagt ned slik påstand:
Prinsipalt:
Kommunens forslag til vedtak tas ikke til følge.
Subsidiært:
Samvær mellom Gutten og Mor fastsettes etter fylkesnemndas skjønn.
Fylkesnemnda skal bemerke:
Fylkesnemndas kompetanse til å avgjøre saken fremgår av barnevernlovens § 4-12. Saken skal avgjøres på bakgrunn av nå-situasjonen, se allerede Rt-1982-764. Likevel vil sakens historikk få betydning dersom denne kan dokumentere et mønster i mors væremåte. Fylkesnemnda er ubundet av partenes anførsler og påstander, jfr. prinsippet i tvistelovens § 36-5.
Omsorgsovertakelse
Det rettslige utgangspunkt i barnevernloven er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Å frata foreldrene omsorg for barn er et alvorlig inngrep både overfor barna og foreldrene. Loven oppstiller derfor strenge vilkår for at et slikt tvangsinngrep skal kunne gjennomføres.
For å kunne fatte vedtak om omsorgsovertakelse må tre vilkår være oppfylt.
For det første må barnevernlovens § 4-12 første ledd være oppfylt. Denne bestemmelse har fem alternativer. Barnevernet har påberopt fysisk og følelsesmessig omsorgssvikt, jfr. bokstav a, første og annet alternativ, og prognosebestemmelsen i bokstav d. Etter bokstav d kan omsorgsovertakelse skje dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.
For det andre kan omsorgsovertakelse ikke skje dersom svikten hjemme kan kompenseres ved hjelpetiltak, se § 4-12 annet ledd.
For det tredje kan man bare vedta omsorgsovertakelse dersom dette er til barnets beste. § 4-12 er en kan-regel. Se også formålsbestemmelsen i § 4-1.
Når det gjelder hvilke beviskrav som må stilles i saker om omsorgsovertakelse, antar fylkesnemnda at det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt for at det skal kunne legges til grunn at ett av de alternative vilkårene i barnevernlovens § 4-12 første ledd er oppfylt. Nemnda antar imidlertid at det ikke kan stilles like strenge beviskrav som i en straffesak, men at det er tilstrekkelig dersom det foreligger en klar sannsynlighet for at ett av de alternative vilkårene er oppfylt. Det samme beviskravet må antas å gjelde i forhold til nødvendighetsvilkåret i § 4-12 annet ledd. Når det gjelder det siste vilkåret om at omsorgsovertakelse må være til barnets beste, antar nemnda at det vanlige overvektsprinsippet må legges til grunn.
Det sentrale spørsmål for fylkesnemnda blir om mor har tilstrekkelig omsorgsevne til å imøtekomme det omsorgsbehov som Gutten etterspør.
Fylkesnemnda vil først vurdere Gutten sin situasjon.
Gutten er beskrevet av to beredskapshjem og av Mødrehjemmet. Begge beredskapsmødre møtte og avga forklaring i fylkesnemnda. Fra Mødrehjemmet møtte sykepleier K. T. og psykolog B. R. K. og avga forklaring. Beskrivelsene av Gutten er entydige.
For fylkesnemnda fremstår Gutten som relasjonsforstyrret. Han har et oppdrevet psykomotorisk tempo, er overaktiv og har vansker med å roe seg, han ligger tilbake i den språklige utvikling og han er ukritisk kontaktsøkende. Han har sterk vilje, temperament og lar seg ikke grensesette av mor. Psykologen uttalte i sin vitneforklaring at sønnens prognose for å bli påført varig skade i personlighetsutviklingen er stor dersom har ikke så raskt som mulig får stabile omsorgsbetingelser. For fylkesnemnda fremstår Gutten som en gutt med spesielle behov.
Fylkesnemnda vil så vurdere mor sin situasjon.
Mor fremstår rastløs og umoden. Hun har etter at hun var ferdig med videregående skole flyttet ofte, hatt kortvarige arbeidsforhold og flere samboere. Etter at Gutten ble født har det vært meldinger om husbråk. Mor oppebærer i dag sosialhjelp.
Etter nemndas vurdering synes mor å ha manglende kunnskaper om barns behov. Hun vurderes å prioritere egne behov fremfor sønnens behov. Etter Mødrehjemmets vurdering har mor nedsatt samspills- og dialogkompetanse. Hun strever med å følge barnet, lese og forstå hans signaler. Mor makter ikke grensesette gutten og gutten blir gående på selvstyr. Mor har ikke maktet å ta inn over seg at Gutten nå er i en svært vanskelig situasjon hvor faren for varig skade er overhengende.
Mor anfører at hennes situasjon er blitt mye bedre. Hun har flyttet til U sted, bor hos far og er jobbsøkende. Nemnda er ikke enig i at situasjonen nå er varig bedre. Nemnda ser et mønster i mors væremåte. Etter nemndas vurdering vil mor fortsette å flytte, ha nye kjærester og ha et løst forhold til arbeidslivet.
Fylkesnemnda er kommet til at mor ikke har tilstrekkelig omsorgsevne til å kunne møte det omsorgsbehov som Gutten har, jfr. § 4-12 bokstav a, begge alternativer, og bokstav d.
Spørsmålet blir så om mors omsorgsvikt kan kompenseres gjennom hjelpetiltak i hjemmet. Dette spørsmåløet har vært grundig prøvet og vurdert i løpet at mor sitt opphold på Mødrehjemmet. Fylkesnemnda konkluderer med at mors endringspotensiale er lite.
Guttens behov for raskest mulig å få ro og forutsigbarhet i omsorgssituasjonen, gjør at det vil være til guttens beste å flytte til et fosterhjem.
Vilkårene for omsorgsovertakelse er tilstede.
Samvær
Etter barnevernlovens § 4-19 første ledd har barn og foreldre, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.
Etter § 4-19 annet ledd skal fylkesnemnda, når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet, ikke skal være samvær.
I henhold til formålsbestemmelsen i § 4-1 skal nemnda, ved anvendelsen av § 4-19, legge avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.
Fylkesnemnda legger til grunn at utgangspunktet er en rett til samvær, og at en offentlig regulering av dette utgjør et ytterligere inngrep overfor familien, i tillegg til vedtaket om omsorgsovertakelse. Rettspraksis legger derfor vekt på at begrensninger i samværsretten må være tilstrekkelig begrunnet og forankret i barnets beste, at begrunnelsen er konkret utformet, og at det må være forholdsmessighet mellom de grunner som skulle rettferdiggjøre inngrepet og det som er målet med saken.
Lovforarbeider og rettspraksis gir liten veiledning ved vurderingen av hvorledes samvær konkret skal utmåles. Odelstingsproposisjonen til barnevernloven, side 51, anfører at spørsmålet om samvær henger sammen med plasseringens varighet. I Rt-1996-1684 slår Høyesterett fast at andre hensyn gjør seg gjeldende i barnevernsaker enn i saker om separasjon og skilsmisse, og at den ordning som følger av barnelovens § 44 ikke er et utgangspunkt for fastsettelse av samvær i barnevernsaker. I Rt-1998-787 gir Høyesterett uttrykk for at ved langtidsplasseringer tar samvær sikte på at barnet skal få kjennskap til sitt biologiske opphav med henblikk på en eventuell senere tilknytning når barnet vokser til.
Fylkesnemnda plikter også ved den skjønnsmessige utmåling av samvær å ta hensyn til den europeiske menneskerettskommisjon (EMK) artikkel 8 om respekt for familielivet og de rettsavgjørelser som Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har truffet i tilknytning til denne bestemmelsen. Det kan ut fra denne rettspraksis legges til grunn at omsorgsovertakelsen normalt bør være et foreløpig tiltak med sikte på gjenforening mellom barn og foreldre, og at det må tas hensyn til både barnets og foreldrenes interesser. Dog bør man ved denne vurdering legge særlig vekt på hva som er best for barnet. Ut fra sakens alvor og art kan dette medføre at foreldrenes interesser må vike for barnets.
Fylkesnemnda skal fastsette et minimumssamvær. Partene kan senere, dersom forholdene tillater det, avtale mer samvær.
Mor har lite endringspotensiale, samtidig som guttens situasjon er alvorlig. Dette taler for at plasseingen mest sannsynlig blir langvarig. Samvær må justeres ned i forhold til dette. Også guttens alder på plasseringstidspunktet taler for begrenset samvær.
Avgjørelsen er enstemmig.
Etter rådslagning for lukkede dører har fylkesnemnda kommet fram til følgende slutning:
1. B. barneverntjeneste overtar omsorgen for Gutten f. 2005, jfr. § 4-12 bokstav a, begge alternativer, og bokstav d.
2. Gutten plasseres i godkjent fosterhjem, jfr. § 4-14.
3. Gutten og mor skal ha samvær fire ganger i året, hver gang i inntil fire timer, i eller i tilknytning til fosterhjemmet, jfr. § 4-19.
|
Board index » JUSS OG NÆRLIGGENDE » >> Utvalgte dommer
