It is currently Thu Mar 28, 2024 7:48 pm



Post new topic Reply to topic  [ 4 posts ] 
Author Message
 Post subject: LA-2007-169819: Nyfødt barn tas fra foreldrene
PostPosted: Mon Jul 28, 2008 10:48 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
LA-2007-169819
INSTANS: Agder lagmannsrett - Kjennelse.
DATO: 2007-11-15
PUBLISERT: LA-2007-169819
STIKKORD: Tvistemålsloven § 54, § 474, § 482. Tvisteloven § 1-3. Barnevernloven § 4-8 annet ledd, § 4-9, EMK artikkel 8, artikkel 13. Sivilprosess. Barnevern. Menneskerettigheter.
SAMMENDRAG: Domstolsprøving av fylkesnemndas vedtak om midlertidig omsorgsovertakelse for et nyfødt barn ble avvist på grunn av manglende rettslig interesse etter at fylkesnemnda hadde truffet et nytt vedtak om omsorgsovertakelse som var brakt inn for domstolene. Også påstand om dom for krenkelse av EMK artikkel 8 i samme sak ble avvist. Det er ikke adgang til å fremme et slikt krav i sak etter tvistemålsloven § 33. Kravet måtte i tilfelle fremmes i eget søksmål for tingretten etter de vanlige prosessregler.
Henvisninger: lov-1915-08-13-6-§33 (Tvml § 33), lov-1915-08-13-6-§474 (Tvml § 474). lov-1915-08-13-6-§482 (Tvml § 482). lov-1915-08-13-6-§54 (Tvml § 54). lov-1992-07-17-100-§4-8 (Bvl § 4-8). lov-1992-07-17-100-§4-9 (Bvl § 4-9). lov-1999-05-21-30-emkn-a13 (Menneskerettslov EMKN A13). lov-1999-05-21-30-emkn-a8 (Menneskerettslov EMKN A8). lov-2005-06-17-90-§1-3 (Tvistelov § 1-3).

SAKSGANG: Kristiansand tingrett TKISA-2007-99082 - Agder lagmannsrett LA-2007-169819. (07-169819KSI-ALAG). Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-2008-343-U.
PARTER: A (Advokat Anniken Mellegaard Thinn) (Advokat Christian Wiig) mot X kommune (Advokat Sven Jørgen Stray).
FORFATTER: Lagmann Dag Bugge Nordén. Lagdommer Erik Holth. Lagdommer Arne Christiansen.

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§481 (Tvml § 481), lov-1915-08-13-6-§483 (Tvml § 483), lov-1980-06-13-35-§16 (Rettshjelplov § 16), lov-1991-12-13-81 (Sosialtjenestelov), lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl § 4-12), lov-1992-07-17-100-§7-1 (Bvl § 7-1), lov-1999-05-21-30-emkn-a35 (Menneskerettslov EMKN A35), lov-2005-06-17-90-§36-1 (Tvistelov § 36-1)


--------------------------------------------------------------------------------


Avgjørelser


Saken gjelder spørsmål om avvisning av søksmål til tingretten om overprøving av fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse for et nyfødt barn etter barnevernloven § 4-8 annet ledd, og med særskilt påstand om fastsettelsesdom for at omsorgsovertakelsen krenket retten til familieliv etter EMK artikkel 8.

Sakens bakgrunn er i korthet:

B fødte *.*.2007 en sønn - C - på fødeavdelingen ved St. Olav Hospital i Trondheim. A er oppgitt som far til barnet. I henhold til vedtak om midlertidig omsorgsovertakelse fra barneverntjenesten i X kommune i medhold av barnevernloven § 4-8 annet ledd, jf. § 4-9 første ledd, ble omsorgen for gutten umiddelbart etter fødselen overtatt av barnevernet, og han ble plassert i beredskapshjem. Vedtaket ble gitt foreløpig godkjenning av fylkesnemndas leder 18. januar 2007.



B og A påklaget vedtaket. Fylkesnemnda for sosiale saker i Agder fattet 19. april 2007 vedtak med slik slutning:

« Klagen tas ikke til følge. »

Trondheim kommune hadde 5. februar 2007 fremmet sak for Fylkesnemnda for sosiale saker i Sør- og Nord-Trøndelag om omsorgsovertakelse for B og As sønn D, født *.*.2000. Etter avtale mellom kommunene ble saken om omsorgsovertakelse for C overført til Fylkesnemnda for sosiale saker i Sør- og Nord-Trøndelag og forent til felles behandling med saken vedrørende D. I enstemmig vedtak av 19. juni 2007 besluttet fylkesnemnda at C skulle plasseres i godkjent fosterhjem. Det ble også truffet vedtak om omsorgsovertakelse for D.

B og A har begge krevd fylkesnemndas vedtak av 19. juni 2007 overprøvd ved søksmål til Trondheim tingrett. Det er opplyst at saken står for tingretten, og at hovedforhandling er berammet etter årsskiftet.

B reiste ved stevning til Kristiansand tingrett av 18. juni 2007 søksmål mot X kommune med følgende påstand (noen åpenbare skrivefeil er rettet):

1. Fylkesnemnda i Agders vedtak fra 19.04.2007 om omsorgsovertakelse av C etter bvl § 4-8 annet ledd, annet pkt, jf. § 4-9 oppheves.
2. Omsorgsovertakelsen av C den 17.01.2007 var et brudd på EMK art 8, rett til familieliv.
3. Det var et brudd på EMK art 8 å holde C og hans mor B atskilt i to måneder og for deretter legge hindringer i vegen for jevnlige samvær mellom dem fram til hovedsaken var avgjort.



A reiste ved stevning til Kristiansand tingrett 25. juni 2007 søksmål mot X kommune med følgende påstand:

1. Fylkesnemndas vedtak av 19.04.07 om omsorgsovertakelse av C, f. *.*.07 oppheves.
2. X kommunes vedtak av 17.01.07 om omsorgsovertakelse av C, f. *.*.07 er i strid med EMK art 8.



X kommune tok i likelydende tilsvar av 6. august 2007 til motmæle i begge søksmål og nedla slik påstand:

1. Prinsipalt: Saken avvises.
2. Subsidiært: Fylkesnemndas vedtak av 19.04.07 stadfestes.

Etter begjæring fra saksøkerne forente tingretten sakene til felles behandling og avgjørelse.



Tingretten avsa den 31. august 2007 kjennelse med slik slutning:

« Sak nr. 07-095119TVI-KISA/25 og 07-099082 TVI-KISA/25 avvises. »

Tingrettens avgjørelse er begrunnet med at B og A ikke hadde aktuell rettslig interesse i søksmålet etter tvistemålsloven § 54. Om saksforholdet og partenes anførsler for tingretten vises til kjennelsen.

B og A har begge i særskilte kjæremålseklæringer påkjært tingrettens kjennelse. Kommunen har tatt til motmæle. Kjæremålssakene forenes også i lagmannsretten til felles behandling og avgjørelse ved nærværende kjennelse.



B har i kjæremålserklæringen av 6. oktober 2007 utførlig begrunnet hvorfor det har betydning for henne å få overprøvd fylkesnemndas vedtak om midlertidig omsorgsovertakelse av 19. april 2007 etter de spesielle prosessreglene for tvangsvedtak. Lagmannsretten gjengir hovedpunktene i anførslene slik:

B ønsker « en rettslig prøving av om den vurderingen som ble foretatt ved akuttplasseringen den 17.01.2007 var begrunnet ut fra adekvate og tilstrekkelige hensyn som kunne forsvare at et nyfødt barn i praksis blir holdt fullstendig borte fra sine biologiske foreldre et halvt år, og derved ble fratatt muligheten til å få morsmelk og mulighet til å knytte seg til sine foreldre. » (kjæremålet side 5). Det er nettopp mangelen på en konkret vurdering som er gjenstand for prøving. Den foreløpige godkjenningen av akuttplasseringen baserer seg på mangelfulle og feilaktige opplysninger om familiens situasjon.

For B er det en nærliggende mulighet at behovet for en rettsavklaring mellom henne og barnevernet vil aktualisere seg på nytt, dersom hun blir gravid. En rettsavgjørelse vil « gi henne svar på hvilke faktorer som skal spille en rolle ved vurderingen og gi henne mulighet for å forstå sin situasjon ved en ny fødsel. Noe som vil gjøre henne bedre i stand til å ta riktige avgjørelser i forhold til sin egen situasjon. » (kjæremålet side 3). B har aktuell rettslig interesse i å få dom for forvaltningens lovforståelse med hensyn til adgangen til å treffe akuttvedtak for å foreberede en omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12. En slik avgjørelse vil ha prejudikatvirkning. Det må legges vekt på at man befinner seg i kjerneområdet for retten til familieliv etter EMK artikkel 8, at myndighetene står ansvarlig for integritetskrenkelsen, og at saken reiser spørsmål som er sentrale i et demokratisk samfunn. Foreldrene har i praksis få andre muligheter til å få rettslig prøvet et akuttvedtak. Etter rettspraksis er dette momenter som taler for at det er adgang til å få prøvet et midlertidig vedtak selv om dette er bortfalt. Det er særlig vist til Rt-2006-460 (« Brennpunkt »).

Etter rettspraksis, jf. særlig Rt-2003-301, er det på nærmere vilkår adgang til å reise sak med krav om fastsettelsesdom for at det har funnet sted en krenkelse av menneskerettighetene. Hensynet til EMK artikkel 8 blir ikke ivaretatt ved fylkesnemndas behandling. Fylkesnemndas leder sa uttrykkelig at EMK ikke var noe vurderingstema i saken. Dersom B heller ikke kan prøve konvensjonsbrudd i en sak om overprøving, er det vanskelig å se når hun skal få gjort det. Tvistemålsloven § 54 må vike i den ustrekning det følger av EMK artikkel 13 at B har rett til domstolsbehandling som effektivt middel mot krenkelse av konvensjonen.

I kjæremålet på side 10-16 er det med henvisning til norsk rettspraksis og praksis ved Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) utførlig redegjort for at vilkårene for at de prosessuelle vilkårene for å kreve domstolsbehandling av kravet om konvensjonskrenkelse er oppfylt i nærværende sak. Etter det som er lagmannsrettens avgjørelsesgrunnlag er det unødvendig å referere den konkrete argumentasjonen nærmere.



B har nedlagt slik påstand:

1. Kristiansand tingretts kjennelse av 31.8.2007 oppheves.
2. Saken hjemvises til behandling ved Kristiansand tingrett.



A har i kjæremålserklæring av 8. oktober 2007 fullt ut sluttet seg til anførslene i stevningen fra B. Disse anførslene er gjengitt in extenso i tingrettens kjennelse og svarer i hovedtrekk til anførslene i kjæremålet. A har nedlagt slik påstand:

« Kristiansand tingretts kjennelse av 31.08.07 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved tingretten. »



X kommune har i tilsvar av 2. november 2007 uttalt at tingrettens kjennelse er riktig, og at kommunen også slutter seg til begrunnelsen. I anledning kjæremålet har kommunen i korthet gjort gjeldende:

Det har ikke noen aktuell rettslig betydning for B og A å få overprøvd vedtaket fra Fylkesnemnda i Agder om midlertidig omsorgsovertakelse etter at dette vedtaket er avløst av vedtaket om omsorgsovertakelse fra Fylkesnemnda i Sør- og Nord-Trøndelag. Den konkrete argumentasjon fra de kjærende parter retter seg dessuten mot barneverntjenestens akuttvedtak om forbud mot flytting, ikke mot fylkesnemndas vedtak av 19. april 2007, hvor saken ble grundig og konkret belyst. Ved overprøving av fylkesnemndas vedtak er ikke gyldigheten av barnevernstjenestens akuttvedtak isolert sett noe tema.

Det bestrides at en overprøving av fylkesnemndas vedtak i klagesaken vil ha noen betydning for en eventuell fremtidig situasjon, dersom B blir gravid. I så fall må et eventuelt akuttvedtak baseres på en konkret vurdering av de forhold som da måtte være til stede. En rettsavgjørelse i saken vil derfor ikke ha noen prejudikatvirkning. Den rettspraksis B har vist til, gjelder sakstyper som ikke er sammenlignbare.

Kommunen bestrider at det er påvist brudd på EMK artikkel 8, og kan ikke se at det foreligger rettslig interesse i å reise sak om dette.



Kommunen har nedlagt slik påstand:

« Kristiansand tingretts kjennelse i sak nr. 07-095119TVI-KISA/28 og 07-099082 TVI-KISA/28 av 31.08.07 stadfestes. »



Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet ikke fører frem, men gir en selvstendig begrunnelse for sitt standpunkt.

Lagmannsretten finner innledningsvis grunn til å presisere at saksanlegget i begge saker for tingretten gjelder krav om domstolsbehandling av fylkesnemndas tvangsvedtak etter de spesielle prosessreglene i tvistemålsloven kapittel 33. Tvistemålslovens særregler for overprøving av administrative tvangsvedtak på helse- og sosialsektoren suppleres av saksbehandlingsregler i barnevernloven og sosialtjenesteloven, se barnevernloven § 7-1. De spesielle prosessreglene for slike saker utgjør en egen prosessordning som på vesentlige punkter avviker fra de alminnelige reglene for behandlingen av sivile saker i tvistemålsloven og også fra de alminnelige regler om domstolsprøving av forvaltningsvedtak. Det følger av tvistemålsloven § 482 at domstolene skal prøve alle sider av saken innenfor rammen av vedkommende lov uten å være bundet av partenes påstander og anførsler. Retten har også selvstendig plikt til å sørge for sakens opplysning, jf. § 481 siste ledd. Det offentlige bærer alle kostnadene ved saken etter tvistemålsloven § 483. Sakskostnadene for private parter dekkes ved at retten uten behovsprøving skal innvilge fri saksførsel etter rettshjelploven § 16 første ledd nr. 2. Begge de kjærende parter har også i kjæremålet søkt om fri sakførsel etter denne bestemmelsen, mens kommunen ikke har krevd sakskostnader.

Det prosessuelle tema som foreligger til avgjørelse i kjæremålet, er bare om vilkårene for saksanlegg er oppfylt etter tvistemålsloven kapittel 33 mv.

Etter lagmannsrettens oppfatning følger det av tvistemålsloven § 474 at kravene om fastsettelsesdom for konvensjonsbrudd i punkt 2 og 3 i stevningen fra B og punkt 2 i stevningen fra A under ingen omstendighet kan behandles i en sak etter kapittel 33, se Rt-2004-583 avsnitt 28. Rettstilstanden videreføres i tvisteloven, hvor det er presisert i § 36-1 første ledd annet punktum at andre krav ikke kan behandles i saken.

På dette grunnlag er lagmannsretten kommet til at tingrettens kjennelse om avvisning må stadfestes for så vidt gjelder kravet om fastsettelsesdom for konvensjonskrenkelse i denne prosessformen.

Lagmannsretten er som tingretten kommet til at de kjærende parters saksanlegg med krav om overprøving av fylkesnemndas vedtak av 19. april 2007 må avvises på grunn av manglende rettslig interesse etter tvistemålsloven § 54.

Avgjørende ved vurderingen av om vilkårene for søksmål er til stede etter tvistemålsloven § 54, er om B og A har aktuell interesse i å få prøvd vedtaket om midlertidig omsorgsovertakelse, dvs. om de i dag har er behov for rettslig avklaring i forhold til motparten, se Rt-2001-1413 på side 1424 og formuleringen av vurderingstemaet i tvisteloven § 1-3 annet ledd, som også er dekkende som uttrykk for gjeldende rett.

Lagmannsretten er kommet til at de kjærende parter ikke har rettslig interesse i saksanlegget etter at det midlertidige vedtaket er blitt avløst av vedtaket om omsorgsovertakelse som ble truffet av Fylkesnemnda i Sør- og Nord-Trøndelag 19. juni 2007. Dette vedtaket er av begge parter innbrakt for domstolsprøving, og saken står for Trondheim tingrett.

Vedtaket av 19. april 2007 fra Fylkesnemnda for sosiale saker i Agder har ikke lenger noen rettsvirkninger. B og As krav om å få tilbake omsorgen for C vil bli avgjort i den verserende saken for Trondheim tingrett. Det har derfor ingen aktuell betydning for dem om det midlertidige vedtaket oppheves. Lagmannsretten er oppmerksom på at det i spesielle tilfeller kan forekomme at prejudikatinteressen eller andre særlige grunner kan lede til at adgangen til å få overprøvd en midlertidig forføyning er i behold også etter at forføyningen er bortfalt, se særlig Rt-2006-460. Saksforholdet og problemstillingene i saken var imidlertid vesensforskjellig fra nærværende sak. Bs behov for avklaring av hensyn til en eventuell fremtidig graviditet kan ikke begrunne en søksmålsadgang. Søksmålet ville ikke være noe egnet virkemiddel. I en sak om overprøving av fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse, må rettens avgjørelse forankres i en vurdering av om vilkårene for inngrepet er oppfylt på domstidspunktet, se Rt-2006-1672 avsnitt 40, eller i benektende fall om barnet skal tilbakeføres. Rettens vurderingstema i saken for Kristiansand tingrett ville i realiteten falle sammen med temaet i saken for Trondheim tingrett. Gyldigheten av barneverntjenestens akuttvedtak 17. januar 2007, som de kjærende parters anførsler særlig retter seg mot, er uansett ikke noe eget tema i en slik sak.

Tingrettens kjennelse må etter dette stadfestes også for så vidt gjelder avvisningen av kravet om overprøving av fylkesnemndas vedtak i punkt 1 i begge stevninger.

Lagmannsretten har ikke tatt standpunkt til om det ville være grunnlag for å fremme et søksmål med krav om fastsettelsesdom for krenkelse av EMK artikkel 8 etter de ordinære prosessreglene i tvistemålsloven. Tingrettens kjennelsesgrunner kan tyde på at den har besvart dette spørsmålet benektende, men spørsmålet kan - hensett til det som var tema for saken - ikke anses formelt avgjort ved kjennelsen. At kjennelsen stadfestes, avgjør derfor bare med rettskraft at vilkårene for saksanlegg ikke er oppfylt etter prosessreglene i tvistemålsloven kapittel 33. I anledning et eventuelt nytt saksanlegg til tingretten bemerkes at adgangen til domstolsbehandling må vurderes i lys av nyere rettspraksis, se særlig Rt-2003-301, Rt-2005-534 og Rt-2006-1451 og motivene til tvisteloven § 1-3. Etter lagmannsrettens oppfatning er det ikke et treffende kriterium hvorvidt prøvingen vil stå i rimelig forhold til de ressurser behandlingen vil medføre. Anvendt i sammenheng med EMK artikkel 13 må søksmålsadgangen etter tvistemålsloven § 54 og tvisteloven § 1-3 praktiseres slik at domstolene ikke avviser søksmål om konvensjonskrenkelse som ville kunne tas under behandling ved EMD.

Lagmannsretten bemerker at det vil kunne ha betydning for søksmålsadgangen om ny sak reises før eller etter at tvisteloven trer i kraft 1. januar 2008. Etter tvisteloven § 1-3 skal det ikke som ledd i den prosessuelle avgjørelsen om fremme av saken foretas en slik realitetsprøving av saksøkerens pretensjon i forhold til EMK artikkel 35 (3) som i Rt-2003-301, se NOU 2001:32 A side 201 og Ot.prp.nr.51 (2004-2005) side 155 og det forbehold som ble tatt i Rt-2003-301 avsnitt 42.

Sakskostnader er ikke krevet av kommunen. De kjærende parters kostnader dekkes etter rettshjelploven.

Kjennelsen er enstemmig.



Slutning:



Tingrettens kjennelse stadfestes.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Kommentarer
PostPosted: Mon Jul 28, 2008 10:50 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
Denne saken viser igjen hvordan lover og paragrafer brukes mot foreldre når det passer for staten og barnevernet. Saken viser også hvordan kommune og barnevernet kynisk utnytter domstolenes treghet til å frustrere foreldre og forpurre en eventuell tilbakeføring.

Saken i korthet: Foreldrene bestrider gyldigheten av et akuttvedtak. Deres nyfødte barn ble hentet av barnevernet fra sykehuset. Foreldrene påklaget vedtaket, men fylkesnemnda avviste klagen. Lagmannsretten avviser nå den samme klagen pga. "manglende rettslig interesse".

Sammendrag av saken:
Det opplyses at barnet C var født i 2007 (ingen dato), men at akuttvedtaket ble den18. januar 2007 foreløpig godkjent av fylkesnemndas leder. Barnet C var da trolig født i midten av januar.

Klagen på akuttvedtaket ble behandlet av Fylkesnemnda for sosiale saker i Agder først i april. Den 19. april 2007 avviste fylkesnemnda foreldrenes klage på akuttvedtaket.

Før klage på akuttvedtaket var kommet opp til behandling i fylkesnemnda, fremmet Trondheim kommune i februar 2007 sak om omsorgsovertakelse for foreldrenes 6- eller 7-årige barn D (født 2000). Saken om omsorgsovertakelse for det nyfødte barnet C ble da overført "etter avtale mellom kommunene" til Fylkesnemnda for sosiale saker i Sør- og Nord-Trøndelag, som besluttet den 19. juni at begge barn C og D skulle plasseres i fosterhjem.

Foreldrene krever fylkesnemndas vedtak av 19. juni overprøvd ved søksmål til Trondheim tingsrett, og det opplyses her at hovedforhandlingene i denne saken var berammet til årsskifte. Det var da på tiden denne kjennelsen ble skrevet gått 11 måneder siden det nyfødte barnet ble tatt.

Men foreldrene A og B er ikke fornøyde med avvisning av klage på akuttvedtak fra 19. april 2007. De reiste separate saker for Kristiansand tingrett, hvor de krevde akuttvedtaket fra januar 2007 opphevet, og hvor de begge anfører at omsorgsovertakelse av C var et brudd på EMK art. 8, rett til familieliv.

Kristiansand tingrett avviste i en kjennelse den 31. august 2007 begge saker. Begrunnelsen er rent teknisk - at denne saken, altså klage på akuttvedtaket fra januar samt klage på brudd på EMK, ikke lenger har betydning, dvs. rettslig interesse.

Foreldrene A og B påkjærer nå kjennelsen fra Kristiansand tingrett. Barnas mor B begrunner dette slik:
Quote:
B ønsker « en rettslig prøving av om den vurderingen som ble foretatt ved akuttplasseringen den 17.01.2007 var begrunnet ut fra adekvate og tilstrekkelige hensyn som kunne forsvare at et nyfødt barn i praksis blir holdt fullstendig borte fra sine biologiske foreldre et halvt år, og derved ble fratatt muligheten til å få morsmelk og mulighet til å knytte seg til sine foreldre. » (kjæremålet side 5). Det er nettopp mangelen på en konkret vurdering som er gjenstand for prøving. Den foreløpige godkjenningen av akuttplasseringen baserer seg på mangelfulle og feilaktige opplysninger om familiens situasjon…...


Noen kommentarer:
Akuttvedtaket ble fattet av X kommune i Agder i januar 2007, da det nyfødte barnet C ble tatt fra foreldrene. Barnets foreldre har dermed fått realitetsbehandlet sine klager på akuttvedtaket kun én gang - ikke av domstolen, men av fylkesnemnda, som er en liksom domstol.
Heller ikke har foreldrenes klage på brudd på EMK fått en realitetsbehandling. Barnas mor B anfører:
Quote:
Hensynet til EMK artikkel 8 blir ikke ivaretatt ved fylkesnemndas behandling. Fylkesnemndas leder sa uttrykkelig at EMK ikke var noe vurderingstema i saken. Dersom B heller ikke kan prove konvensjonsbrudd i en sak om overprøving, er det vanskelig å se når hun skal få gjort det. Tvistemålsloven § 54 må vike i den ustrekning det følger av EMK artikkel 13 at B har rett til domstolsbehandling som effektivt middel mot krenkelse av konvensjonen.


Dette momentet er imidlertid ikke interessant for lagmannsretten:
Quote:
Lagmannsretten har ikke tatt standpunkt til om det ville være grunnlag for å fremme et søksmål med krav om fastsettelsesdom for krenkelse av EMK artikkel 8 etter de ordinære prosessreglene i tvistemålsloven. Tingrettens kjennelsesgrunner kan tyde på at den har besvart dette spørsmålet benektende, men spørsmålet kan - hensett til det som var tema for saken - ikke anses formelt avgjort ved kjennelsen…..


Denne saken viser at foreldre som blir utsatt for et såkalt akuttvedtak kan ikke engang regne med en rettferdig domstolsprøving av vedtaket. I flere liknende saker hvor barnet har bodd i fosterhjem siden det var født, blir dette brukt som argument for å hindre en eventuell tilbakeføring.

Når barnevernere går ut i media og sier med en påtatt ydmykhet "Selvsagt kan også barnevernet gjøre feil", bør en sak som denne være en påminnelse om at i virkeligheten har foreldre få muligheter til å rette opp barnevernets "feil".

I denne saken har ikke foreldrenes påstander fått en realitetsbehandling i domstolen, noe som bør reise grunnleggende spørsmål om menneskerettighetenes kår i Norge. Domstolsprøving av maktorganets og forvaltningens vedtak er en grunnleggende rett i ethvert demokratisk samfunn. Artikkel 6 av den europeiske menneskerettskonvensjon stiller vesentlige krav til en domstolsprøving, som innebærer bl.a. at domstolen må være uavhengig og rettsprosessen må være offentlig. Fylkesnemnden er ikke en domstol.

Vi vet jo lite om detaljer for tvangsfjerningen i denne saken, men selv om det var en berettiget grunn for å fjerne barnet ved fødsel (nok en gang strekker jeg meg langt for overbevise tvilerne), er det ingen grunn til å nekte foreldrene en rettferdig rettsbehandling av sin sak. En forsinket behandling av saken blir i Strasbourg sett på brudd på konvensjonens Artikkel 6.

Vi vet også at barnevernet i mange tilfeller bruker det som argument at det er for sent å tilbakeføre barnet, når barnet har bodd i fosterhjem ett år. F.eks. i saken LG-2005-143872 har barnevernet anført at "Barna har nå bodd i fosterhjem i 1,5 år og dette får selvstendig betydning". Dette anføres av barnevernet som argument mot å tilbakeføre barna.

Forsinkelsen i domstolsbehandling av en barnevernssak brukes kynisk av barnevernet for alt det er verdt mot foreldre. Ansatte i barnevernet legger stor prestisje i å fjerne barnet, og misliker å se sine vedtak omgjort. Hvis noen tror at jeg overdriver grovt, vil nå jeg underbygge dette:

Slik systemet fungerer i dag, kan barnevernet fremme en tilbakeføringssak på vegne av foreldre hvis det er kommet nye opplysninger i saken, og hvis det er kommet forbedringer i foreldrenes "omsorgsevne" - noe som skjer ytterst sjelden. Etter dagens regler kan dette skje først etter at det er gått 12 måneder fra siste behandling i fylkesnemnden.

I Ot.prp. nr. 76 (2005-2006) pkt. 6.1.3 kom Stavanger kommune med følgende innspill: "Stavanger kommunes erfaring er at en del saker blir trukket av den private parten etter at forhandlingene har startet i tingretten, for eksempel fordi man ikke er fornøyd med rettens sammensetning, eller ellers opplever at man ikke vil vinne frem med kravet sitt…."

Stavanger kommune (les: barnevernet) misliker at sakene blir brakt for domstol:
Quote:
Stavanger kommune uttaler at det bør være tilstrekkelig til å iverksette sperrefristen at saken er brakt inn for domstolene.


Stavanger kommune ønsker med andre ord at man skal begynne å regne 12 måneder fra dagen saken blir behandlet i domstolen. Kan Stavanger kommune (=barnevernet) være uvitende om at det i praksis kan ta over ett år for å få saken ferdigbehandlet i domstolene? Nei, de ønsker å bruke denne forsinkelsen mot foreldre. Heldigvis har ikke departementet gått med på dette:

Quote:
Departementet er ikke enig med Stavanger kommune i at sperrefristen bør inntre i det saken bringes inn for domstolen. Departementet kan vanskelig se at en slik regel vil hindre ukritisk innbringelse av saker for fylkesnemnd eller domstol. Tvert i mot vil en slik regel kunne ha som konsekvens at den private part ikke trekker et saksanlegg som åpenbart ikke vil kunne føre frem fordi konsekvensen vil være at sperrefristen inntrer.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Påstand om krenkelse av EMK artikkel 8 avvises...
PostPosted: Mon Jul 28, 2008 10:54 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
...med denne begrunnelse:

Quote:
Også påstand om dom for krenkelse av EMK artikkel 8 i samme sak ble avvist. Det er ikke adgang til å fremme et slikt krav i sak etter tvistemålsloven § 33. Kravet måtte i tilfelle fremmes i eget søksmål for tingretten etter de vanlige prosessregler.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Kommentarer
PostPosted: Mon Jul 28, 2008 3:26 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Tetris wrote:
I denne saken har ikke foreldrenes påstander fått en realitetsbehandling i domstolen, noe som bør reise grunnleggende spørsmål om menneskerettighetenes kår i Norge. Domstolsprøving av maktorganets og forvaltningens vedtak er en grunnleggende rett i ethvert demokratisk samfunn. Artikkel 6 av den europeiske menneskerettskonvensjon stiller vesentlige krav til en domstolsprøving, som innebærer bl.a. at domstolen må være uavhengig og rettsprosessen må være offentlig. Fylkesnemnden er ikke en domstol.


Likefullt vil et vedtak i Fylkesnemnden effektueres umiddelbart. Det brukes ofte som argument til forsvar for "barnevernet" at alle deres vedtak kan prøves for en domstol, men når FN ikke oppfyller kravene til domstol og vedtaket, det vil si, tvangsovertagelsen, effektueres umiddelbart, så er vel neppe dette argumentet holdbart?

En annen sak er den manglende habiliteten til medlemmene i Fylkesnemnda. De erklærer seg habile rutinemessig, men spørres det noengang om de sakkyndige dommerne har hatt tidligere oppdrag for "barnevernet"? I så fall er de vel neppe habile.

Fra og med 2008 er det raskere behandling av såkalte akuttvedtak for Fylkesnemnden, men én uke er likevel lenger tid enn andre anholdte må sitte fengslet uten å få saken sin opp for en domstol.

Barn som blir holdt fengslet i såkalte beredskapshjem i lengre tid uten hjemmel, burde ha krav på skadeerstatning.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 4 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 3 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]