Noen kommentarer om Høyesterettsdommen HR-2008-01033-A:
1. Høyesterett avviser realitetsbehandling av barnevernets "faglige" påstander:
Anken på Lagmannsrettsdommen
LH-2007-92747, hvor det ble besluttet at barnet skulle bo hos vilt fremmede fosterforeldre, slik barnevernet ønsket, og ikke hos tante og onkel, ble av Høyesterett bare delvis fremmet. De spekulative påstandene fra barnevernet som ble lagt til grunn for Lagmannsrettens avgjørelse:
Quote:
Dersom C plasseres i fosterhjem innenfor familien er det et tidsspørsmål før en bagatell ødelegger samarbeidet mellom fosterfamilien og barneverntjenesten.
og like fullt den summariske avvisningen av brudd på FNs barnekonvensjon, blir dermed ikke av Høyesterett verdiget en realitetsbehandling.
Høyesterett bemerker at anken tillates fremmet "for så vidt gjelder spørsmålet om anken var besluttet og inngitt av rett myndighet, herunder betydningen av eventuell feil på disse punkter".
Slik begynner denne rettsfarsen som man håper en dag vil få en verdig plass i landets historie.
2. Barnevernloven er overordnet demokrati og rettstat:
I stedet for å realitetsbehandle barnevernets påstander - noe som dommerne åpenbart ikke har kompetanse til å gjøre - kives det om hvordan barnelovens § 2-1 bør tolkes, og hvorvidt anken var lovmessig fremmet. Man får en følelse av at demokrati og rettstat er underlagt barneloven, og ikke omvendt, når man leser denne dommen. Et eksempel på dette finner vi i pkt. 20:
Quote:
…….På grunn av de spesielle hensyn som gjør seg gjeldende på barnevernområdet, har man altså opprettet et system som avviker fra kommuneloven når det gjelder organisasjonsfrihet og politisk kontroll.
Og igjen i pkt. 22:
Quote:
Det er med andre ord ingen motstrid mellom ordførerens prosessuelle legitimasjon etter kommune- og domstolloven, og barnevernfaglig leders materielle kompetanse etter barnevernloven. Uansett må barnevernlovens regler gå foran.
Når man har i bakhode at utgangspunktet for Høyesteretts avgjørelse er at "uansett må barnevernlovens regler gå foran", blir resten av dommen med sin sleivspark mot lokaldemokratiet mer forståelig.
Høyesterett - landets øverste domstol - skiller heller ikke mellom forvaltning og domstol, når det bemerkes i pkt. 38:
Quote:
En beslutning på vegne av kommunen om å bringe et fylkesnemndsvedtak inn for retten vil således være et "vedtak i medhold av barnevernloven". Det samme gjelder en beslutning om å påanke en rettsavgjørelse i en barnevernssak……. Slike
saker er i liten grad egnet til å bli behandlet av kommunestyret,……..
Hvorfor er beslutningen om å påanke en barnevernssak i liten grad egnet til å bli behandlet av kommunestyret? Jo, fordi Høyesterett ser på barnevernet som "det kompetente organet" som ikke engang kommunestyret eller ordføreren kan gå imot:
Quote:
…..Det må legges til grunn at barneverntjenesten, med sin spesialkompetanse og
erfaring, er bedre i stand til å vurdere barnets beste enn kommunestyret eller
formannskapet.
Dermed får vi Høyesteretts konklusjon i pkt 47:
Quote:
Det kan imidlertid være grunn til å understreke at det forhold at ordføreren er kommunens stedfortreder, ikke gir ham noen selvstendig beslutningskompetanse. Som stedfortreder er ordføreren rettslig forpliktet til å effektuere de prosesshandlinger som måtte bli besluttet av det organ som har kompetansen til å beslutte å reise søksmål og å anvende rettsmidler. Ordføreren har ikke noen myndighet til å overprøve de beslutninger som det kompetente organ måtte ha fattet.
3. Barnekonvensjon
Merk også hvordan Høyesterett taler varmt om barnekonvensjon i pkt. 42:
Quote:
Det skal i saker om tvangsvedtak etter barnevernloven legges avgjørende vekt på hva som er til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1. Hensynet til barnets beste skal også etter artikkel 3 i barnekonvensjonen – som er inkorporert i norsk lovgivning gjennom menneskerettsloven – være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som gjelder barn.
Disse dommere vet i alle fall godt at barnevernet/Karasjok kommune og Lagmannsretten har i sin behandling av saken gitt katten i barnekonvensjonen - til de grader at avgjørelsen fra Hålogaland lagmannsretts behandling av saken fremprovoserte
kritikk fra FNs spesialrapportør for urfolkssaker.
4. Konsekvenser
Ved sin avvisning av anken når det gjelder barnevernets påstander, og i sin omtale av barnevernet som "det kompetente organet" har Høyesterett vist i klartekst at domstolen mangler kompetanse og vilje til å gå nærmere inn på barnevernets "faglige" påstander, hvor tåpelig disse enn måtte være. Foreldre som blir rammet av barnevernet, og som tror at de vil bli hørt i det norske rettsvesenet, bør derfor først og fremst legge godt merke til den summariske avvisningen av foreldrenes påstander i denne saken, både i Lagmannsretten og i Høyesterett. I alle tilfeller vil barnevernets påståtte "kompetanse" få forrang.
Board index » JUSS OG NÆRLIGGENDE » >> Utvalgte dommer
