(Konto for kronerulling for å klage denne dommen inn for menneskerettighetsdomstol: 4530.52.78711)
Tilsvarende uten navn og bilde er lovlig
[face=Arial](Trykk på bildet for å få frem hele dokumentet med større skrift.)[/face]
Politiet og langt på vei, datatilsynet og personvernnemnden, og justisministeren kom til noe annet.
Får vi støtte nok til å få saken til Strasbourg, så får vi se hva DE mener - om de er villige til å ta opp saken til doms.
Sitat:
Tilsvarende plakater uten navn og bilde vil som nevnt stå i et helt annet lys.
Retten gjenntar altså at det er lovlig å henge opp plakater med knallhard kritikk av det såkalte barnevernet.
Vi kan altså vise til denne dommen når vi anmelder folk som tar ned plakatene vi henger opp.
At retten skal avgjøre hva som er av almen interesse, er helt forkastelig. Er det av almen interesse at Demokratene får drive valgkamp? Hva med partiet Rødt? Det er da ikke så mange som interesserer seg for det. Hva med med nasjonalliberalister?
Skal man bedømme lovligheten i opinionsdanning med "almen interesse", så hindrer man effektivt at små grupper og mindre parti kommer til orde gjennom aksjoner og får drive med opinionsdanning. Det er altså en veldig farlig tenkning for både demokratiet og friheten, som retten legger opp til.
Sit:
Slik retten ser det er ikke begrensningen i ytringsfriheten i dette tilfellet spesielt inngripende overfor de tiltalte.
Har har vi igjen en vurdering som skal bygge på hva det såkalte barnevernet faktisk har gjort mot oss og familien. Anne Lise Bangsund hadde, som sagt, ikke levert ut bevisene. Det synes dommeren var helt greit.
Skal jeg beskrive hva Anne Lise Bangsund er, for å vise hvilken fare hun er for oss og samfunnet, så ville jeg brukt et svært mye mer dramatisk språk. Jeg imidlertid tatt hensyn til Norges manglende ytringsfrihet.
Når jeg beskrev Anne Lise Bangsund skriftlig til psykologen som utredet oss, så brukte jeg prof. Robert Hares diagnoseskjema for psykopati. Jeg kunne jo hatt dette på plakat... Det er da absolutt i lokalbefolkningens og almenhetens interesse å få vite at det sitter skadelige mennesker i det såkalte barnevernet.
Har ikke folk rett til å vite slikt i et demokrati?