FNV-2007-297-HSF

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Hordaland/Sogn og Fjordane - vedtak.
DATO: 2007-11-23
PUBLISERT: FNV-2007-297-HSF
STIKKORD: Barnevernsrett. Barnevernloven § 4-6 annet ledd. Klage på akuttvedtak.
SAMMENDRAG: Klage over barnevernets akuttvedtak. Sentralt i saken sto mors psykiske helse.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-6 (Bvl § 4-6),

SAKSGANG: Sak nr. 07-0297.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Ivar Eilertsen. Ett fagkyndig medlem og ett alminnelig medlem.

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§482 (Tvml § 482), lov-1992-07-17-100-§7-2 (Bvl § 7-2)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder klage over akuttvedtak fattet med hjemmel i barnevernlovens § 4-6 annet ledd. Klageadgangen er regulert i samme lovs § 7-2 bokstav g.

Foreldrene har felles foreldreansvar. Mor har daglig omsorg.



Sakens bakgrunn:

Mor er født i 1979. Begge hennes foreldre hadde psykiske vansker. Mor ble fosterhjemsplassert 3 måneder gammel. Fosterforeldrene fikk adoptere mor da hun var 8 år.

Mor fikk psykiske vansker det andre året på videregående skole. Hun begynte i stedet på folkehøyskole. Etter endt folkehøyskole flyttet hun sammen med Far i denne sak.

Mor og far fikk sønnen J. i 1998, og datteren L. i 2000.

Barnevernet har hatt kjennskap til familien siden 2001.

Mor og far gikk fra hverandre ca. 2002. De avtalte felles foreldreansvar og at mor skulle ha daglig ansvar for barna. Far har opplyst at de gikk fra hverandre grunnet mors psykiske tilstand.

Mor ble innlagt på V. sykehus i perioden 25.05.03 - 30.05.03. Diagnose F43.2 Tilpasningsforstyrrelse.

Mor ble igjen innlagt på V. sykehus i perioden 10.05.04 - 19.05.04. Diagnose F32.1 Moderat depressiv episode.

Mor ble innlagt på sykehuset for tredje gang i perioden 31.12.04 - 25.01.05. Diagnose F32.2 Alvorlig depressiv episode med psykotiske symptom. Mor har etter denne sykehusinnleggelse hatt tett oppfølgning og medisinering av sin fastlege. Medikamentene hun bruker gjør henne blant annet søvnig. Mor har også hatt oppfølgning av psykiatrisk sykepleier.

Barnevernet hadde inne hjelpetiltak i hjemmet. I 2005 satte barnevernet også inn sterke hjelpetiltak i form av samarbeid med S. familie- og barnsenter.

Mor sa opp hjelpen derfra den 31.12.06.

Mor sa opp miljøarbeideren i februar 2007.

Mor ble dårligere sommeren 2007, hun sov mye, hadde en arbeidsløs kjæreste boende hos seg ca. en måned. Han tok seg av hus og barn, inntil han flyttet. Mor fablet denne sommeren om at en tidligere mannlig bekjent besøkte boligen deres om natten.

Mor sa opp hjelpen fra psykiatrisk sykepleier 01.08.07.

Hun sa opp leksehjelpen 03.09.07.

I løpet av september 2007 hadde mor tett kontakt med barnevernet. Mor var ambivalent, hun skiftet ofte mening når det gjaldt hvem som skulle ta seg av barna. Mormor hadde også tett oppfølgning av mor og barna. Mor var også ambivalent i forhold til fars avtalte samvær med barna.

Mormor var på besøk hos mor og barna den 27.09.07. Situasjonen var vanskelig. Mormor varslet også barnevernet. Den 28.07.07 var mor utagerene på barnevernets kontor. Samme dag besluttet barnevernet å akuttplassere barna utenfor hjemmet, jfr. barnevernlovens § 4-6 annet ledd.

Advokat N, på vegne av mor, påklaget akuttvedtaket den 04.10.07.

Mor sa opp hjemmehjelpen i oktober 2007. I oktober tok mor på nytt kontakt med psykiatrisk sykepleier, for så å bryte kontakten igjen etter kort tid.

Barnevernet fremmet 09.11.07 sak om omsorgsovertakelse.

Mor har i november 2007 skaffet seg hemmelig telefonnummer. Hun har begrunnet dette overfor mormor med at det var så mange som skulle ha tak i henne, som f.eks. psykiatrisk sykepleier, fastlegen, barnevernet osv.

Muntlige forhandlinger i klagesaken ble holdt 21.11.07. Mor møtte ikke. Hennes prosessfullmektig møtte, likeså den offentlige partsrepresentant og kommunens prosessfullmektig. Det ble avhørt ett vitne.



Partenes anførsler:

Barnevernet, ved advokat R, har i hovedsak anført:

Mors psykiske helse er for tiden stabilt dårlig. Mor er sint, ukontrollert, skiftende, uforutsigbar og sover mye.

Mor har i inneværende år avviklet alle løpende hjelpetiltak fra kommunen. Hun ønsker ikke videre kontakt med barnevernet. Hun har skaffet seg hemmelig telefonnummer. Hun møtte ikke her i fylkesnemnda. For tiden kjøper mor varer på postordre og putter varene i postkassen til en bekjent.

Barna har levet med store belastninger. De føler ansvar for sin mor. Barnas skole har tatt opp med barnevernet at begge barna trenger hjelp fra PPT, og at datteren også trenger hjelp fra BUP.

For tiden er det ikke mulig å sette inn hjelp i hjemmet. Mor ønsker ikke hjelp fra barnevernet, psykiatrisk sykepleier eller hjemmehjelpen. Mor har skaffet seg hemmelig telefonnummer. Mor ønsker heller ikke et konstruktivt samarbeid med far.

Etter barnevernets vurdering vil det være skadelig for barna å flytte hjem i påvente av at sak om omsorgsovertakelse skal bli avgjort.

Barnevernet har lagt ned slik påstand:

Akuttvedtak av 28.09.07 opprettholdes i forhold til begge barna.

Den private part, mor, ved advokat N, har i hovedsak anført:

Mor mener at vilkårene for å fatte akuttvedak ikke er tilstede.

Mor var sist innlagt så langt tilbake som 31.12.04. Det er ikke opplysninger i saken som tilsier alvorlige problemer i hjemmet. Det vises her til den samtalen barnevernet hadde med mor den 21.09.07.

Situasjonen den 29.09.07 og 28.09.07 er ikke nok, isolert sett, til å kunne fatte et akuttvedtak.

Mor har lagt ned slik påstand:

Vedtak om akuttplassering i beredskapsheim for barna vert oppheva av fylkesnemnda og borna får flytta heim.



Den private part, far, ved advokat H, har i hovedsak anført:

Far har tatt ut stevning for tingretten i barnefordeligssak. Far ønsker en endring i sin jobbsituasjon slik at barna kan bo fast hjemme hos ham.

Far er bekymret for barna. Etter fars vurdering er barna nå blitt utrygge hjemme hos mor.

Far støtter kommunens anførsler og påstand.

Far har lagt ned slik påstand:

Kommunens påstand tiltres.



Fylkesnemnda skal bemerke:

Fylkesnemndas kompetanse til å avgjøre saken fremgår av barnevernlovens § 7-2 bokstav g. Saken skal avgjøres på bakgrunn av nå-situasjonen, se allerede Rt-1982-764. Fylkesnemnda er ubundet av partenes anførsler og påstander, jfr. prinsippet i tvistemålslovens § 482.

Fylkesnemnda skal ta stilling til om det er fare for at barna blir vesentlig skadelidende ved å flytte hjem til mor i påvente av at sak om omsorgsovertakelse skal bli avgjort, jfr. barnevernlovens § 4-6 annet ledd. Sak om omsorgsovertakelse er berammet til 25-27. februar 2008.

Mor er født i 1979, og er i dag 28 år gammel, er enslig, uførepensjonist med supplerende sosialhjelp i krisesituasjoner. Sentralt i klagesaken står mors psykiske helse.

Mor fikk etter siste innleggelse på V. sykehus diagnosen F32.2 Alvorlig depressiv episode med psykotiske symptom. Hun har i ettertid vært fulgt opp og medisinert av sin fastlege. Hun har også vært fulgt opp av barnevernet, hjemmehjelpen og psykiatrisk sykepeier. Den samlede hjelp har etter nemndas vurdering vært omfattende.

Mor sa opp hjelpen fra S. foreldre- og barnsenter den 31.12.06. Mor sa opp hjelpen fra miljøarbeideren i februar 2007. Mor ble dårligere sommeren 2007. Hun tok inn en kjæreste i juli 2007, men han flyttet raskt ut. Mor fablet på sensommeren om en gammel bekjent som kom til henne om natten. Hun fortalte dette bl.a. til sin datter. Mor sa opp hjelpen fra psykiatrisk sykepleier den 01.08.07. Mor sa opp leksehjelpen den 03.09.07. I september var mor tiltakende urolig og var ambivalent i forhold til hvor barna skulle bo. Både far, mormor og barnevernet var bekymret. Situasjonen toppet seg i episoder 27. og 28. september 2007. Barnevernet besluttet å fatte akuttvedtak og plasserte barna i beredskapshjem.

I ettertid har mor også sagt opp hjemmehjelpen. Hun tok i oktober 2007 på nytt kontakt med psykiatrisk sykepleier, men avbrøt kontakten ganske raskt.

Mor har nå skaffet seg hemmelig telefonnummer. Det er vanskelig å oppnå kontakt med mor.

Mormor møtte som vitne i fylkesnemnda. Hun forklarte at mor hadde mye sinne, var ustrukturert og uforutsigbar. Mor var sint og kunne skrike til barna. Mor fablet om en bekjent som skulle komme inn i huset om natten, og at mor involverte datteren i disse fantasiene. Mormor fortalte at mor trakk seg mer og mer tilbake, jfr. det hemmelige telefonnummeret. Mormor beskrev også mors postordrekjøp og plasseringen av de innkjøpe varene opp i postkassen til en bekjent. Mor sov mye og var vanskelig å vekke.

Fylkesnemnda legger også vekt på at barnas skole vil henvise begge barna til PPT, og at datteren også bør henvises til BUP.

Fylkesnemnda konkluderer med at det er klart sannsynliggjort at det er fare for at barna blir vesentlig skadelidende ved å flytte hjem til mor i påvente at at sak om omsorgsovertakelse skal komme opp om tre måneder.

Mors klage blir å forkaste.

Avgjørelsen er enstemmig.

Etter rådslagning for lukkede dører har fylkesnemnda kommet fram til følgende



slutning:



Klage over akuttvedtak av 28.09.07 tas ikke til følge.


  

Her dreier det seg om et tidligere fosterbarn. Jenten var kun 3 måneder gammel da hun ble tvangsfjernet fra sine biologiske foreldre, som hadde psykiske problemer. Senere, i en alder av 8 år, ble hun adoptert bort til fosterhjemmet. En tidlig fosterhjemsplassering skulle dermed sikre jenten en god og trygg oppvekst i et stabilt hjem, med minimal eller ingen kontakt med biologiske foreldre.

Men, som tenåring får jenten selv psykiske problemer. Det opplyses at "Mor fikk psykiske vansker det andre året på videregående skole". Når hun senere stifter familie, får hun så store problemer at det går ut over forholdet med mannen/samboeren hennes, som flytter ut: Far har opplyst at de gikk fra hverandre grunnet mors psykiske tilstand.

Morens psykiske helse er altså årsaken til at barnevernet er involvert i denne saken.

Bakgrunnen for denne saken reiser flere spørsmål: Hvis moren utviklet alvorlige psykiske problemer etter en fosterhjemsplassering som nettopp skulle forebygge at jenten selv kunne få liknende problemer, hvis sier dette om nytteeffekten av slike fosterhjemsplasseringer? Hvis det er slik at et barn er genetisk disponert for å få en sykdom, kan det hende at oppvekstmiljøet ha svært lite å si for om barn senere vil får sykdommen? I denne saken ser det ut til at miljømessige påvirkninger var av mindre betydning enn genetikk for jentens psykiske velvære. Selv en tidlig fosterhjemsplassering var ingen garanti for at det ville gå bra med jenten senere i livet. Kunnskapen om visse sykdommers og atferds genetiske arvbarhet har kommet på banen de senere årene, men de færreste norske psykologer har kunnskaper om dette fagfeltet.

Tvangsfjerning av barn, slik det praktiseres i Norge og i noen andre land, reiser derfor grunnleggende etiske spørsmål: Med hvilken grad av sikkerhet kan staten hevde at et drastisk tiltak som en tvangsfjerning er nødvendig, og at det vil ha den tilsiktede virkning? Ikke nok med det, barnevernet overser med vilje omfattende studier som viser at det faktisk går like bra/dårlig eller bedre med barn som vokser opp i problemfylte hjem, som med de barna som ble blir flyttet med tvang fra sine naturlige foreldre. "Barnevern" er ingen eksakt vitenskap. Når usikkerhetsmomentene er så store, må staten avstå for å ta i bruk slike dramatiske og ødeleggende virkemidler som tvangsfjerning av barn, og i stedet bruke penger på å løse problemer, i den grad problemer virkelige finnes, i familien. Vi snakker tross alt om mennesker som tenker og føler, og ikke om planter eller dyr som brukes som forskningsobjekter i vitenskapelige forsøk.


I media liker barnevernets representanter å stå frem som fagfolk. Verken journalister eller andre stiller spørsmål om barnevernets faglige vurderinger er vitenskapelig eller etisk forsvarlige. Barnevernet representanter påstår altfor bastant at de kan deres "fag", og forsikrer oss at de vet hva de gjør.
  

Undrer over hvordan de har dokumentert at "fablingen" er fabel. Vil tro noen har tenkt det. Fabel kanskje... Folk som lever med en merkelig døgnrytme, får gjerne kontakt med andre med tilsvarende.

Ellers ser man at mytene om at psykiske problemer og et ikke-strukturert liv er skadelig, holdes frem med største selvfølge.

Adferdsmønsteret tyder klart på at rettsvesenets og barnevernets voksne offer, har følt seg misforstått og truet. Jeg vil tro det ligger en del psykisk terror bak som har kulminert i den torturen det er å bli fratatt sine barn.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  
Jeg tillater meg et kritisk ord her, vedrørende Tetris' ellers gode kommentar. Det gjelder formuleringen:

"Barnevern" er ingen eksakt vitenskap.

Min oppfatning er at det ikke er noe problem i det hele tatt å drive vitenskap som ikke er eksakt. I hvilken forstand er fysikk eksakt? Målefeil og usikkerheter er rutine i realvitenskapene, og de har tilnærminger og beregninger av den maksimale feilen som fungerer meget tilfredsstillende. Statistikk har jo faktisk dette som en kjerne: man kan ikke vite akkurat i det enkelte tilfelle, men man kan vite sannsynligheten for .... og usikkerheten for ....

De fleste vitenskaper er ueksakte både i det materiale de behandler, de metoder de bruker, og de konklusjoner de trekker av det. Det forhindrer ikke at det kommer solid vitenskap ut av det.

Problemet er isteden at barnevern hverken er eller bygger på vitenskap i det hele tatt. Det finnes en vitenskapelig psykologi og gode metoder for bruk i både psykologi og andre samfunnsvitenskaper. Men dette er vitenskap som omtrent utelukkende drives på universitetene, innenfor andre grener enn den kliniske (behandlende). Det gir ikke arbeid til de tusener som "utdanner" seg og blir kliniske psykologer. Det de fleste av disse "klinikerne" driver med, er spekulativt tøv. Når det gjelder de av dem som arbeider med barnevern, er det så godt som alle. Det er kvakksalveri, ikke vitenskap. Det de skriver, er ikke vitenskap. Deres "undersøkelser" er ikke vitenskap. Det er propaganda som støtter opp om deres egen yrkesutøvelse. Barnevernsutdannelsen er full av sånt sludder, pluss barnevernsfolks egne skriverier. Dette er på samme måte kvakksalveri, ikke holdbart basert og utført forskning. Helt tydelig er det bestillingsverker, f.eks i regi av NOVA.

Jeg tror det er uheldig å si om barnevernsfeltet at det ikke er eksakt vitenskap. Det gir barnevernsfolkene vann på møllen ofte. De sier: "Nei da, vi er enige, det er ikke eksakt, det er veeeeeeldig vanskelig og usikkert, og vi kan ikke bruke forskningsresultater fra utlandet, for vi tror noe helt annet, derfor er det så viktig at vi får mere ressurser til det vi gjør." Og det fyrer opp under den oppfatningen at uansett hvor ille det går med barnevernsbarn, så skyldes det ikke barnevernet selv. De kan fortsette å rose seg av sin dype kompetanse, for "det er jo ikke noen som kan si eksakt hva som vil skje i disse vanskelige sakene".

Skikkelig vitenskap ville tatt for seg mengden av resultater, uten å ta for gitt sannhetsgehalten i en eneste saksfremstilling fra barnevernets eller domstolenes side, ville brukt kontroll- eller sammenligningsgrupper, observert i hvilken grad resultatene er påfallende konvergerende, ville brukt skikkelig statistikk, ville gjort skikkelige intervjuer av foreldre og barn, ville dannet hypoteser og mothypoteser som ikke tok barnevernets sannferdighet eller noe annet som forutsetning.

Dette ville ikke vært eksakt, det ville vært god vitenskap av kjent type. Men man ville trengt folk uten en villedende "utdannelse" og praksis, og uten koner, ektemenn, søstre, sønner, venner og bekjente i "systemet".
  
  

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg skjønner hva Tetris mener, og uttrykksformen "ingen eksakt vitenskap" er jo en vanlig måte å skille det mer subjektive, såkalte "myke vitenskaper" fra mer sikker vitenskap.

Dette er vel litt av postmodernitetens forbannelse - vitenskap som ikke er vitenskap.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  
Ja, også jeg skjønner at Tetris mener de sosiale og humanistiske vitenskapene, men det er nettopp det jeg tror er uheldig. De er ikke mer subjektive, ikke det ved de fagene som er vitenskap. At mange aktører innen fagene vaser og fantaserer, er en annen ting, men selve fagene kan godt drives på vitenskapelig måte og gi like sikre resultater som et hvilket som helst annet fag. Å kalle humanistiske og sosiale vitenskaper for "ikke eksakte" antyder at det ikke kan produseres like sikre resultater der som i realvitenskapene eller medisin, og at man derfor kan drive dem etter lyst og fantasi og kjepphest, og at alt er like bra bare man kan påberope seg en eksamen eller en stilling med tittel. Nå er mennesker mer komplekse enn død materies fysikk, og kan derfor være vanskeligere å utforske, men allikevel betyr ikke dette at det er fritt frem for alskens spekulasjoner à la barnevernet i sosialvitenskapene/humaniora. Det finnes faktisk metoder der som godt kan betegnes som eksakte. Det er like klar forskjell mellom vitenskap og ikke-vitenskap i sos/hum-fagene som i realfagene, vil jeg hevde.

Men hvis du synes jeg har gått for hardt ut i Texas-stil, Arild, så ber jeg gjerne om unnskyldning for det. Det var ikke uvennlig ment eller spesielt rettet mot Tetris eller Tetris's innlegg. Jeg har lenge – minst 10 år – merket meg den uttrykksmåten om psykologi og barnevern, og like lenge mislikt den, fordi jeg tror den åpner for en slags unnskyldning for de gjøkene til å gjøre og hevde hva som helst under dekke av at det så allikevel aldri kan bli eksakt innen deres fag. Det åpner for "klinisk skjønn", ubegrunnet "faglig vurdering", påberopelse av en spesiell "barnefaglig kompetanse" som er ren svindel.

Derfor synes jeg vi skal skjerpe oss i språkbruken, og kalle spaden for det den er: hverken eksakt eller vitenskap.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg liker absolutt tankegangen din og mener den er klargjørende.

Ellers så tåler nok Tetris litt. Men mange lesere har nok ikke tenkt over forskjellene mellom påstått vitenskap og vitenskap. De kan jo få vite at Tetris følgte en relativ generell uttrykksform.

Har nylig diskutert litt på Kristenblogg om hvordan man bruker "søppelforskning" til opinionsdanning. Litt av samme sak. Både der og f.eks på Vårt Land sitt debattforum, har jeg møtt argumentasjon om at "jeg har mine forskere, du dine". Da trenger man litt info om hva sann vitenskap er.

Noen grunnleggende prinsipper om dette skulle vert lett tilgjengelig på nett. Så det hadde vert hyggelig om du kunne skrevet en artikkel om dette, og relatert den til såkalt barnevern. Men jeg vet jo at tid og energi er begrensede resurser...

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg takker for deres oppklarende kommentarer. Min formulering bør leses som en polemikk, men jeg er enig i at setningen kan lett misforstås. En presisering er på sin plass: "Barnevern" er ingen vitenskap. Jeg vil ikke engang omtale "barnevern" som et fag. Det lappeteppet av en utdanning som barnevernere får, kvalifiserer ikke som utdanning i noen forstand. At barnevernere likevel kan gi seg ut i media for å være fagfolk sier en god del om kunnskapsnivået til mediefolk.

Arild Holta har en viktig kommentar til den aktuelle saken. Det handler om hvorvidt jentens psykiske plager er reelle. Det er viktig at man retter et kritisk blikk på det stadig voksende antallet diagnoser som brukes for å sykeliggjøre mennesker. Men selv om man for øyeblikket, og for argumentets skyld, velger å se bort fra slike momenter, reiser denne saken som mange andre liknende saker flere spørsmål. I denne saken dreier det seg om tvangsfjerningens etikk, når man ser at en disponering for psykiske problemer var av større betydning enn oppvekstmiljøet.

De etiske problemene som en slik tvangsfjerning reiser er dermed nært forbundet med hvorvidt staten/barnevernet er klar over at deres vurderinger ikke kan forsvares fra et vitenskapelig ståsted. Når en vurdering ikke bygger på vitenskap; når man med vilje ser bort fra opplysninger/forskning/fakta som tyder på at en tvangsfjerning vil gjøre mer skade enn gagn, har man også lukket øynene for alle etiske vurderinger som følger av en slik ugjerning. Grov sagt, har etikk (i dette tilfelle, og etter mitt syn) med valg (choice) å gjøre. Er man klar over at valget er vanskelig, og at kunnskapen kan være usikker, og konsekvensene av en slik drastisk handling som en tvangsfjerning enda mer usikre, da vil man står overfor et etisk dilemma. Hvis man derimot tror at man sitter på sikker kunnskap, da kan man også handle uten å føle seg brydd med etiske dilemmaer. Barnevernet handler som om de har veldig gode kunnskaper om det de gjør - det kommer nok av at de ser på seg selv som fagfolk. Men det er verre enn så - det finnes også studier som tyder på at en tvangsfjerning vil ha skadevirkninger. Dette overser barnevernet med vilje.

Man bør også alltid ha i bakhode at saksfremstillingen i de utlagte sakene ikke er nøytral. Det opplyses aldri hvilke forsøk det ble gjort fra barnevernets side for å involvere andre familiemedlemmer og slekt som ofte stiller opp for å hjelpe. Noen av de utlagte sakene viser tydelig at familie og slekt blir avvist.

Hvilket leder meg til det andre springende momentet i denne saken: La oss anta at problemene som moren til barna sliter med er reelle, og hun ikke makter å ta seg av sine barn. Det fremgår av saken at barnas far er klar til å overta fra moren. Vil det da ikke være naturlig å flytte barna til deres far? Men nei, barnas far må gå rettens vei for å få sine egne barn hjem! Barna skal bo i beredskapshjem imens - slikt gir arbeid til et titalls byråkrater og advokater. Det er attpåtil også en fare for at barnas far ikke får tilbake sine barn, slik man ser i denne saken: FNV-2006-139-MRO.

En annen liknende sak hvor barnets far vil overta omsorgen fra moren, men blir avvist av barnevernet og rettsvesenet er denne: LG-2008-45659.

I barnevernets ideologi er biologisk foreldreskap noe i retning av en sosial konstruksjon. Barnevernet ser ikke på foreldre som nødvendige, de tror at barnet like godt kunne vokse opp på en institusjon.

Jeg har vært her og lest.

Denne var digg:



For ca. 6 -7 år siden bad jeg om å få tilsendt pensumlisten for barnevernpedagoglinjen ved sosialhøgskulen i Sogndal. I dag hadde jeg neppe fått den tilsendt... og når jeg finner den igjen en vakker dag, vil jeg scanne den ut, så skal dere selv få se hvor tynn den er. Til tross for det, er strykprosenten veldig høy. Hm.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Det representantene for "barnevernet" påberoper seg når de krever tvangsfjerning er at de angivelig ikke har noe valg. De må fjerne barnet fra foreldrene. De kan ikke velge noe annet, ifølge dem selv. De må ihvertfall overlate avgjørelsen til Fylkesnemnda, slik at deres egne tandre hender ikke blir svertet av ugjerningen.

Dersom det kommer inn en "bekymring" om alvorlig omsorgssvikt, så blir det ramaskrik om meldingen henlegges uten tiltak. Det er opplest og vedtatt av samfunnet at enhver melding om såkalt bekymring, er reell. I virkeligheten kan meldingen være rent oppspinn, men "barnevernet" gjør alt i sin makt for å bekrefte det virkelighetsfjerne innholdet i meldingen. Uvitenskapelige rapporter produseres med dette formål. Det er lett å synse om foreldrens angivelige "omsorgssvikt" når en melding foreligger. Alt som kan tale imot foreldrene blir trukket frem mens det som taler for foreldrene blir systematisk utelatt. Resultatet blir et sterkt fortegnet bilde av barnets omsorgssituasjon hvor foreldrene demoniseres og "barnevernets" ulike tiltak idylliseres.

Ikke sjelden reagerer barna med raseri og sorg over å bli fratatt foreldrene, især etter at de har fått møte dem på såkalt "samvær". Da vil barnas reaksjoner bli tilskrevet foreldrenes angivelige dårlige innflytelse. Barnas sorgreaksjon blir avskrevet som angst og frykt for foreldrene. Hvis barna/barnet sier at det savner foreldrene, vil utsagnet bli omskrevet til at det er fosterforeldrene barna savner, ikke de naturlige foreldrene.

"Barnevern" er helt riktig ingen vitenskap. Det er heller ikke et fag, og de som jobber med "barnevern" er følgelig ikke fagpersoner. "Barnevern" er kvakksalveri og bør behandles som sådan. Isteden behandler de bevilgende myndigheter "barnevernet" som om det var "samfunnets viktigste oppgave". Visst er det viktig å beskytte barna, men denne viktige oppgaven påhviler foreldrene. Der hvor foreldrene begår kriminelle handlinger mot barna, jf. Josef Fritzl-saken, er det politiets oppgave å ordne opp.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)