FNV-2005-181-ROG
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Rogaland - vedtak
DATO: 2005-12-22
PUBLISERT: FNV-2005-181-ROG
STIKKORD: Barneverntjenesteloven §4-21.
SAMMENDRAG: Pike født i 1994 og som hadde bodd utenfor hjemmet siden 1999 ble ikke tilbakeført til biologisk mor. Dissens i spørsmål om samsvær.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-21 (Bvl §4-21),

SAKSGANG: Sak nr. 05-0181.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Tom B. Danielsen. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§373 (Tvml §373), lov-1991-12-13-81-§9-11 (Sosialtjenestelov §9-11), lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-16 (Bvl §4-16), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§6-3 (Bvl §6-3)


--------------------------------------------------------------------------------




Mor er født høsten 1975. Hun vokste opp på A-plass sammen med sine foreldre og to søsken. Mor har tre barn, Gutt 1, Jente og Gutt 2. Barna har forskjellige fedre. Gutt 1 bor hos sin far. Gutt 2 bor hos mor og Jente er plassert i fosterhjem på B-øy. Jente som denne saken gjelder, er født xx.xx.94. Hun har bodd utenfor hjemmet fra vinteren 1999. Plasseringen var først frivillig. Etter begjæring fra C-plass kommune fattet fylkesnemnda i D-fylke våren 2000 vedtak i sak xx.xx med slik slutning:

«1. Barnevernstjenesten, C-plass kommune, overtar omsorgen for Jente født xx.xx.94.
2. Jente plasseres i fosterhjem.
3. Jente skal ha samvær med sin mor hver tredje helg fra fredag til søndag.
4. Det oppfostringsbidrag som i dag betales av Far for Jente overføres til Barnevernstjenesten i C-plass kommune for den tid kommunen har omsorgen for Jente.»

Saken ble brakt inn til rettslig overprøvning ved F-fylke herredsrett som høsten 2000 avsa dom i sak nr. xx.xx A med følgende slutning:

« C-plass kommune frifinnes »

Herredsrettens dom ble anket til Gulating lagmannsrett som den vinteren 2001, under dissens, avsa dom i ankesak xx.xx A/xx med slik slutning:

« Fylkesnemndas vedtak stadfestes. »

Lagmannsrettens dom ble anket til G-land høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg bestemte at saken ikke skulle behandles i Høyesterett jf. bestemmelsene i tvistemållovens §373.

Det foreligger to sakkyndige redegjørelser i saken. Psykolog H ga en vurdering sommeren 1999. Overlege I ga en vurdering høsten 2001.

Omsorgsovertakelsen ble begrunnet i barnevernlovens §4-12, 1. ledd og etter hvert også etter samme lov §4-21. Det ble lagt til grunn at mors livsførsel var preget av manglende stabilitet og forutberegnelighet og at hun i stor grad ble drevet av impulser uten at hensynet til datteren ble tillagt størst vekt. Det ble også lagt vekt på at mor ikke hadde vært i stand til å opprettholde samarbeidet med barnevernet.

Vinteren 2003 behandlet Fylkesnemnda i D-fylke saken på ny etter barnevernslovens §4-21. Det ble (sak xx.xx) fattet følgende vedtak:

«1. Mors begjæring om tilbakeføring av omsorgen for Jente, f. xx.xx.94, tas ikke til følge.
2. C-plass kommunes krav om at dagens samværsordning mellom Mor og Jente skal reduseres, tas ikke til følge.»

Saken ble brakt inn til rettslig overprøving ved F-fylke tingrett som sommeren 2003 i sak xx.xx A avsa følgende dom:



«I hovedsøksmålet:
Fylkesnemnda i D-fylkes vedtak av vinteren 2003, punkt 1, stadfestes.


I motsøksmålet:
Mor skal ha samværsrett med datteren Jente hver fjerde helg fra lørdag til søndag. »

Tingrettens dom ble anket til Gulating lagmannsrett som våren 2004 avsa dom i ankesak xx.xxI-GULA/gula_avdx med følgende slutning:



« I anken:
F-fylke tingretts dom sommeren 2003 stadfestes.


I motanken:
Mor skal ha samvær med Jente, født xx.xx.1994, 1-en-dag pr. måned fra kl. xx.xx til kl. xx.xx. »

Lagmannsrettens dom ble anket til G-landhøyesterett. Kjæremålsutvalget bestemte at anken ikke skulle tas under behandling av Høyesterett, jfr tvistemålslovens §373.

En gjennomgang av de nevnte avgjørelser viser at ingen instanser fant at Mor kunne gi sin datter forsvarlig omsorg. Det foreligger også uttalelser om at barnet nå er knyttet til mennesker og miljø der det er i en slik grad at det kan føre til alvorlige problemer om det blir flyttet.

Som nevnt innledningsvis ble barnet plassert i fosterhjem. Dette fosterhjemmet var lokalisert i J-by. Fostermor og fosterfar ble imidlertid skilt. Barnets kontakt med fosterfar ble brutt. Fosterfar avgikk senere ved døden. Fostermor beholdt imidlertid fosterhjemskontrakten for Jente. Hun giftet seg med en mann fra B-øy og flyttet til ham. Fosterhjemskontrakten ble opprettholdt slik at fostermor og Jente nå har bodd på B-øy i ca. 1 ½ år. Barnet fungerer godt i fosterhjemmet.

Sommeren 2005 krevde mor at barnet skulle tilbakeføres. Barnevernstjenesten fremmet sak til fylkesnemnda sommeren 2005. I begjæringen hevdet kommunen at det ikke var lagt frem nye opplysninger av betydning. Det ble anmodet om avgjørelse uten muntlige forhandlinger - etter bestemmelsen i sosiallovens §9-11. Kravet ble ikke tatt til følge og saken ble berammet til muntlige forhandlinger. Møte til behandling av saken ble holdt i J-by vinteren 2005. Partene og prosessfullmektigene var til stede i møtet. (Mor møtte andre dag). Partene ga forklaring. Det var oppnevnt talsperson for barnet. Det ble avhørt ni vitner herunder fostermor og barnets talsperson. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremkommer i møteboken.

C-plass kommune har i det vesentligste anført:

Det følger av bestemmelsene i barnevernslovens §4-21 at fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Spørsmålene som bestemmelsen reiser skal løses ut i fra forholdene slik de er i dag. Tidligere forhold skal tillegges vekt dersom disse får betydning for dagens situasjon. Foreldrenes omsorgsevne skal vurderes opp i mot det barn det er tale om. Evnen til å gi barnet forsvarlig omsorg må være varig.

Mor er ikke stand til å gi Jente forsvarlig omsorg. Mor er impulsiv og rastløs. Hun har flyttet mye og hatt flere partnere og kjærester. Barnet er blitt introdusert for disse personene etter kort tid. Forholdene har aldri blitt langvarige. Barnet er blitt overlatt til andre ved flere anledninger. Mors yngste barn, Gutt 2, har også fått opplevd mors impulsive væremåte. Også han er blitt overlatt til andre når det har passet mor. Dette viser at mor ikke er sitt ansvar bevisst. Hun følger sine innskytelser og lar hensynet til barna komme i annen rekke. Mor har vist at hennes evne til å ivareta sine barn er sterkt begrenset. Forholdene har vart så lenge at det er grunn til å tro at denne væremåten er et utslag av mors personlighet. Psykiater I mener at mor er lite egnet til å gi barnet tilstrekkelig omsorg både på kort og lang sikt.

Mor fikk ny bolig våren 2005. Hun har skaffet barnehageplass til sitt yngste barn. Mor har også tatt utdannelse. Utdannelsen skal følges opp med en lærlingplass i barnehage. Mor har ikke lykkes i å få slik plass. Dette skyldes at hun er lite empatisk ovenfor barn. Mor har det daglige ansvaret for Gutt 2. Hun har dessuten samvær med Gutt 1. Gutt 1 er krevende. Mor vil ha mer enn nok med å ivareta seg selv og de to andre barna.

Mor var tidligere i konflikt med sin egen familie. Dette synes imidlertid å være bedre nå. Man har likevel ingen garanti for at det gode forholdet til familien vil bestå. Mors væremåte tilsier at risikoen for ny konflikt med egen familie er stor. Ny konflikt vil være negativt i forhold til at mor skal ha omsorgsansvar for Jente.

Barnevernstjenesten i K-by har satt inn hjelpetiltak i forhold til mors yngste barn, Gutt 2. Barnevernstjenesten har ikke fått anledning til å sette inn alle de hjelpetiltak som synes å være nødvendige. Mor ønsker å styre hjelpetiltakene. Dette er ikke godt nok da mor trenger veiledning om barns behov på de forskjellige utviklingstrinn. Mor vil ha behov for kontinuerlig oppfølging i tiden som kommer. Dette gjelder selv om hun bare har ansvaret for ett barn. Mor har aldri hatt omsorgen for to barn. Mors omsorgskapasitet er marginalt utnyttet ved at hun har ett barn boende hos seg.

Forholdet mellom mor og fostermor er anstrengt. Det er ikke grunn til å tro at man kan få i stand en skånsom overføring fra fosterhjem til biologisk hjem. Det meste tyder på at konflikten mellom mor og fostermor vil fortsette. Mors foreldre ser ikke at det er nødvendig at barnebarnet deres er i fosterhjem. En positiv medvirkning fra disse er derfor usannsynlig. Mor vil ikke kunne gi barnet forsvarlig omsorg over tid.

Det kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet fra fosterhjemmet. Et oppbrudd nå vil ødelegge barnets positive utvikling. Barnet er mer sårbart enn andre barn på samme alder. At barnet har taklet flyttingen til B-øy tilsier ikke at det vil tåle en tilbakeflytning til mor. Flyttingen til B-øy var nøye planlagt av kyndige personer. Flyttingen til B-øy brøt med den stabilitet som var opparbeidet mens fosterhjemmet lå i J-by. Flyttingen er imidlertid gjennomført. Det må tas utgangspunkt i dette faktum når man vurderer fremtiden.

Barnet har funnet seg vel til rette i fosterhjemmet. Det er sterkt knyttet til fostermor som i dag fremtrer som barnets psykologiske mor. Det må kunne legges til grunn at barnet ønsker å bo i fosterhjemmet. Dette må tillegges vekt, jfr bvl. §6-3.

Ingen av betingelsene for tilbakeføring av barnet er oppfylt i dag. Mor er ikke i stand til å gi barnet forsvarlig omsorg. Barnet er knyttet til mennesker og miljø der det er på en slik måte at det kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Det vil også være best at barnet får anledning til å vokse opp i fosterhjemmet.

Da fylkesnemnda behandlet saken ble det bestemt at mor skulle ha helgesamvær hver tredje helg. Barnet viste negative reaksjoner i forbindelse med samværene. Dette har sammenheng med at mor har påvirket barnet under samvær. Det er etter hvert blitt foretatt innskrenkninger i samværsretten slik at mor nå har et samvær på åtte timer en gang i måneden. Etter at dette samværet ble fastsatt har forholdene blitt bedre. Det er således ingen grunn til å gjøre endringer i samværsretten. Det bør ikke legges vekt på at barnet har signalisert et ønske om overnattingssamvær. Barnets ønske skal ikke være avgjørende. Det må nå foretas en vurdering der hensynet til barnets beste blir det avgjørende.

C-plass kommune har nedlagt denne påstand:

1. Krav om tilbakeføring tas ikke til følge.
2. Krav om utvidet samvær tas ikke til følge.

Mor har i det vesentligste anført:

Det er i utgangspunktet best at barn får vokse opp hos sine biologiske foreldre. Offentlig omsorg for barn skal oppheves når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Det skal tas hensyn til at barneverntjenesten kan sette inn hjelpetiltak. Minste inngreps prinsipp tilsier at en omsorgsovertakelse ikke skal opprettholdes lengre enn nødvendig. Mor kan nå gi barnet forsvarlig omsorg. Den offentlige omsorgen skal således oppheves.

Mor erkjenner at det var problemer tidligere. Forholdene har imidlertid endret seg betydelig. Mor var svært ung da hun fikk barn. Hun har nå lagt seg på en helt annen livsførsel. Hun har tatt utdannelse, fått egen bolig og har omsorgen for sitt yngste barn. Hun samarbeider godt med barneverntjenesten i K-by.

Etter bvl. §4-16 har barneverntjenesten plikt til å følge nøye med på foreldrenes utvikling etter en offentlig omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten i C-plass har forsømt seg på dette punkt. De har ikke oppfattet at hun har hatt en positiv utvikling som mor. C-plass kommune har lagt for stor vekt på forhold fra mors ungdomstid, herunder erklæringen til psykiater I som er over fire år gammel. Mye har skjedd siden den gang. Mors omsorgsevne skulle vært utredet med utgangspunkt i dagens situasjon. Barneverntjenesten i C-plass har ikke arbeidet for å klargjøre de faktiske forhold. Kommunen har lagt mest arbeid i å få frem negative opplysninger om mor.

Det er ikke unaturlig at en person gjør sine erfaringer og tar konsekvensen av dette. Det er nettopp dette som har skjedd med mor. Hun har lært og opptrer på en annen måte enn tidligere. Hun er blitt mer moden i de senere år. Hun ønsker samarbeid med barneverntjeneste fosterhjem. Hun er opptatt av barnets beste og at flyttingen fra fosterhjem til biologisk hjem skal bli så skånsom som mulig for barnet.

Hun kan tilby barnet forsvarlig omsorg. Barnet vil få et alminnelig godt hjem. Det vil få kontakt med sine søsken og sin familie. Dette vil være det beste for barnet på sikt. Det skal ikke foretas en sammenligning av mors hjem og fosterhjemmet. Mors hjem trenger ikke være like godt som fosterhjemmet. Nemnda skal avgjøre om mor kan gi barnet forsvarlig omsorg nå. Det er mye som tyder på at datteren ønsker å flytte hjem. Da barnet er blitt eldre skal det legges vekt på dette.

Avgjørelsen skal være til barnets beste. Det er forståelig at fostermor er blitt glad i barnet og ønsker å ha dette hos seg. Dette må ikke bli avgjørende for saken. Mor ønsker at barnet får bruke fosterhjemmet som besøkshjem etter tilbakeføringen. Hun ønsker å samarbeide med både fostermor og barneverntjenesten om dette.

Barnet har bodd i fosterhjem i J-by og på B-øy. Alle opplysninger i saken trekker i retning av at barnet er godt utrustet og at det fungerer godt. Det er ikke grunnlag for påstanden om at barnet er spesielt sårbart. Da fostermor har personlig interesse i saken bør nemnda ikke legge vekt på at hun mener at barnet er sårbart.

Mor har hatt omsorgen for barnet i dets seks første leveår. Det er god tilknytning mellom mor og barn og tilknytningen er trygg. Påstanden om at fostermor er barnets psykologiske mor er ikke riktig. Barnet er også nært knyttet sin familie for øvrig. Det vil være i barnets interesse å videreutvikle disse relasjonene på sikt. Det kan oppstå overgangsproblemer ved tilbakeflytting. Alvorlige problemer vil imidlertid ikke oppstå. Tvert i mot er det grunn til å tro at barnet finner det unaturlig å måtte bo utenfor hjemmet mens broren bor hjemme. Man kan legge til grunn at barnet savner sin bror. Betingelsene for tilbakeføring er oppfylt. En tilbakeføring vil være til barnets beste.

Dersom nemnda skulle komme til at omsorgen fortsatt skal være hos det offentlige, bør dagens samværsordning utvides betydelig. Mor har i dag samvær åtte timer en gang i måneden. Det blir hektiske forhold når samværene er så korte. Det vil være bedre for barnet å utvide samværene hver gang. Det bør derfor være samvær med overnatting. Barnet vil falle mer til ro under samværene. Det vil få bedre mulighet til samvær med resten av familien i C-plass. Barnet ønsker helt klart å få overnatte hos mor sammen med sin bror.

Det er ikke uvanlig at barn som er plassert i fosterhjem kan bli urolige i forbindelse med samvær. Jentas reaksjoner kan ikke tilbakeføres til forhold ved mor. Mor har ikke forsøkt å påvirke barnet. Reaksjonene kan like gjerne tilskrives forhold ved fostermor og fosterhjemmet. Mor gjør så godt hun kan for at samværene skal bli til gode. Det må tas hensyn til at mor og mors familie vil bli mer og mer viktig for barnet i årene som kommer. Mors positive utvikling bør komme barnet til gode i form av økt samvær.

Mor har nedlagt denne påstand:

1. Mor skal ha den daglige omsorg for Jente, f. xx.xx.1994.

Subsidiært: Det fastsettes samværsordning mellom Mor og jente således: Hver annen helg med overnatting fra fredag til søndag i Mors bolig, samt to uker hver sommer og for øvrig etter Fylkesnemndas skjønn.



Fylkesnemnda skal bemerke:

Tiltak som iverksettes skal være til barnets beste. Det vises til prinsippet i bvl. §4-1. Det er i utgangspunktet best at barn får vokse opp hos sine biologiske foreldre. Det er kun når omsorgen ligger under lovens minimumskrav og hjelpetiltak ikke vil føre frem, at omsorgen kan overtas av det offentlige. Hvis omsorgen er overtatt av det offentlige, kan foreldrene kreve at saken vurderes på ny etter 12 måneder. Det er bestemmelser om dette i bvl. §4-21. Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse hvis foreldrene kan gi barnet ansvarlig omsorg. Vedtaket skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Det er disse spørsmål fylkesnemnda nå har fått forelagt seg. Dagens forhold skal legges til grunn for vedtaket. Tidligere tiders forhold får bare betydning i den utstrekning de får innvirkning i dag. Nemnda har kompetanse til å vurdere alle sider av saken herunder sakens faktiske, rettslige og skjønnsmessige sider.

Om foreldrene kan gi forsvarlig omsorg skal vurderes ut fra spørsmålet om de kan tilfredsstille barnets primære behov for mat, klær, husly osv. Foreldrene må også kunne ivareta barnets behov for kontakt og trygghet på en forsvarlig måte. Omsorgsevnen må være tilstrekkelig til å ivareta det aktuelle barns omsorgsbehov. Dersom barnet har særlige omsorgsbehov, f.eks. på grunn av tidligere omsorgssvikt eller andre forhold, vil dette få betydning for hvilke krav som må stilles til foreldrenes omsorgsevne. Lovens uttrykk « forsvarlig omsorg » skal relateres til de utfordringer det konkrete tilfelle reiser - altså hvor omsorgskrevende barnet er, jfr. Rt-1997-170.

Evnen til å gi forsvarlig omsorg må være varig i den forstand at den må kunne forventes å bestå til barnet er blitt voksent. Begrepet « forsvarlig omsorg » må også vurderes i lys av barneverntjenestens mulighet til å sette inn hjelpetiltak. Det kan tenkes tilfeller der foreldrene ikke kommer opp på rett omsorgsnivå alene, men at forholdene kan komme opp på et forsvarlig nivå ved at det settes inn hjelp. Det skal legges vekt på hva barnet mener jf. bvl. §6-3. Barnets oppfatning får økt betydning jo eldre det er. Det er likevel klart at barnets mening ikke er avgjørende.

Omsorgsovertakelsen er blitt behandlet av fylkesnemnd, tingrett og lagmannsrett. Mors anke er blitt avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Spørsmålet om oppheving av den offentlige omsorg (§4-21) er blitt behandlet av de samme instanser. Siste anke er blitt avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Da Gulating lagmannsrett behandlet tilbakeføringssaken våren 2004 ble det lagt til grunn at mor hadde hatt en positiv utvikling siden forrige sak. Lagmannsretten pekte på en rekke positive ting og konkluderte med at dette samlet sett viste at mor er blitt mer moden enn tidligere (dom s. 7). Det er i ettertid blitt brakt på det rene at mor har fullført sin skolegang. Hun har omsorgen for sitt yngste barn, Gutt 2, riktignok med hjelpetiltak fra K-bykommune.

Det har også vært endringer på andre hold. Barnet ble fra begynnelsen av plassert i fosterhjem hos Log M. M var en slektning av mor. Fosterfamilien bodde i J-by. Log M ble skilt. M er død. Fostermor har giftet seg på ny og har i noe over ett år bodd å på B-øy. Hennes nye ektemann er skilt. Han er far til tre barn som bor hos sin mor. Han har en samværsordning med disse barna.

Samtlige instanser som har vurdert mors omsorgsevne har kommet til at den ikke er forsvarlig i forhold til datteren. Det er pekt på at mor er umoden og impulsstyrt og at hun har hatt et ustrukturert liv. Det er lagt vekt på at hun flere ganger har avbrutt sin skolegang, at hun har hatt problemer med å etablere seg i arbeidslivet, at hun har flyttet mye og hatt en rekke kjærester og involvert barnet i disse. Det er videre lagt vekt på at hun har brukt tilfeldige barnevakter, trukket barnet inn i familiekonflikter og hatt dårlig økonomistyring. Det er også vektlagt at det har vært bråk, fyll og festing på hennes bopel og at hun har vært involvert i episoder hvor politiet er blitt koplet inn. Det er videre lagt vekt på at hun har hatt problemer med å følge opp hjelpetiltak og at samarbeidet med barnevernstjenesten ikke har vært godt. De nevnte forhold har pågått over tid. Det er således ikke grunn til å tro at de har vært situasjonsbestemte.

Mors problemer har vært alvorlige i forhold til det å ha omsorgsansvar for et mindre barn. Det kan tenkes at hennes væremåte er knyttet til hennes personlighet og at den er varig. Noe endelig svar på dette spørsmålet foreligger ikke. Sett i forhold til den utvikling som har vært i det siste er det vel bare historien som kan gi de rette svar. Nemnda kan konstatere at forholdene er blitt bedre. Mors situasjon er imidlertid fremdeles beheftet med betydelige usikkerhetsmomenter. Hun har omsorgsansvaret for sin yngste sønn, men det er satt inn hjelpetiltak. Barneverntjenesten i K-by følger utviklingen nøye. Mor er enda ikke etablert i arbeidslivet og det er ikke lenge siden hun skiftet bopel. Hun har likevel rådført seg med barneverntjenesten i K-by i forbindelse med jobbtilbud hun har fått i andre distrikter. Til nå har hun fulgt barneverntjenestens anbefaling og ikke flyttet. Hun har da tatt hensyn til sitt yngste barn som har behov for stabilitet og forutsigbarhet.

Til tross for lyspunkter er nemnda kommet til at situasjonen fremdeles er usikker. Med den historie som foreligger er det ikke grunnlag for å si at mor kan gi barnet forsvarlig omsorg på varig basis. Det er derfor ikke grunnlag for å oppheve omsorgsvedtaket. Kravet om å oppheve vedtaket tas således ikke til følge.

Da saken ble behandlet i fylkesnemnda i år 2.000 ble det bestemt at mor skulle ha samvær hver tredje helg fra fredag til søndag. F-fylke herredsrett og Gulating lagmannsrett opprettholdt denne samværsordningen.

Da fylkesnemnda behandlet saken etter barnevernlovens §4-21 første gang i år 2003, ble det under dissens bestemt at samværsordningen skulle opprettholdes. Da F-fylke tingrett samme år behandlet saken, ble mors samværsrett redusert. Det ble fastsatt samvær fra lørdag til søndag hver fjerde uke. Grunnen til reduksjonen var at retten fant det lite sannsynlig med en tilbakeføring. Lagmannsretten reduserte samværene ytterligere sommeren 2004. Det ble da bestemt at det skulle være samvær en dag i måneden fra kl. xx.xx til kl. xx.xx. Lagmannsretten la vekt på opplysninger fra fostermor om at barnet hadde reaksjoner i forbindelse med samvær og at reaksjonene var blitt mindre iøynefallende etter at tingretten reduserte samværene. Det er fremdeles negative reaksjoner knyttet til samvær. Om dette kan tilbakeføres til forhold ved mor eller om det er en reaksjon på selve fosterhjemsplasseringen, står ubesvart.

Fylkesnemnda har delt seg i et flertall og et mindretall i samværsspørsmålet. Mindretallet består av fylkesnemndsleder. Flertallet består av nemndas øvrige medlemmer. Flertallet mener at dagens samværsordning bør opprettholdes først og fremst for at barnet i minst mulig grad skal utsettes for lojalitetspress som flertallet anser vil skade barnet. Flertallet legger også vekt på at barnet ikke har hatt så mange negative reaksjoner etter at samværsordningen ble innskrenket. Flertallet mener derfor at det vil være til barnets beste at dagens samværsordning blir opprettholdt. Dersom mors positive utvikling fortsetter, kan det bli aktuelt å utvide samværene på sikt. Flertallet mener at det bør settes inn tilsyn under samværene.

Mindretallet er enig i at barnevernstjenesten bør få anledning til å sette inn tilsyn under mors samvær. Mindretallet mener imidlertid at samværene bør utvides noe i forhold til dagens ordning. Mindretallet har lagt vekt på at barnet synes å fungere godt i fosterhjemmet til tross for at det har vært en del ustabilitet knyttet til dette. Det vises til fostermors skilsmisse, brudd i kontakten mellom barn og fosterfar, fosterfars død og den påfølgende flytningen til B-øy. Barnet synes også å fungere godt til tross for at det har vært noe uro mellom Jente og fosterfars barn fra første ekteskap. Mindretallet legger til grunn at barnet fungerer godt og at det ikke vil ta skade av et utvidet samvær med sin mor. Tvert i mot vil det på sikt være i barnets interesse å få nærmere relasjoner til sin biologiske familie. Mindretallet har lagt vekt på at mor fungerer bedre i dag. Hun har opparbeidet seg et bedre forhold til sin familie. Familien ønsker samvær med barnet. Mindretallet har kommet til at mor bør få samvær med overnatting (to dager) en gang i måneden. Mindretallet antar at en slik samværsordning vil bli mer innholdsrik og mindre hektisk enn dagens ordning.

Både flertallet og mindretallet anbefaler at barnevernstjenesten bruker tilsynsretten til å følge opp samværene slik at samværene kan få best mulig innhold.

Det ble deretter avsagt vedtak i overensstemmelse med flertallets oppfatning.

Avgjørelsen er fattet under dissens (4-1) når det gjelder samværsordningen.



Slutning:



1. Kravet om å oppheve omsorgsvedtaket for Jente, f. xx.xx.94 tas ikke til følge.
2. Dagens samværsordning med rett for mor til samvær en gang i måneden fra kl. xx.xx til kl. xx.xx opprettholdes dog slik at barnevernstjenesten skal ha rett til å sette inn tilsyn under samværene.