FNV-2006-78-HSF

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Hordaland/Sogn og Fjordane - vedtak
DATO: 2006-06-15
PUBLISERT: FNV-2006-78-HSF
STIKKORD: Krav om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse, barnevernloven §4-21.
SAMMENDRAG: Saken gjelder spørsmålet om opphevning av vedtak om omsorgsovertakelse for 7 ½ år gammel jente. Da omsorgen ble overtatt i 2004 bodde jenten hos sin mor. Ved dom avsagt i mars 2005 ble jentens far tilkjent den daglige omsorgen. Han fikk medhold i sitt krav om oppheving av fylkesnemndas omsorgsovertakelsesvedtak.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-21 (Bvl §4-21),

SAKSGANG: Sak nr. 06-0078.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Reidunn Magnussen. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19), lov-1992-07-17-100-§4-20 (Bvl §4-20), lov-1992-07-17-100-§6-3 (Bvl §6-3)


--------------------------------------------------------------------------------






Bakgrunn for saken:

Saken gjelder spørsmålet om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse for en jente på syv år, bvl. §4-21.

Omsorgen for Jente, f. *.*.98 ble overtatt av det offentlige i henhold til fylkesnemndsvedtak av 10.11.2004. På dette tidspunktet bodde hun hos sin mor, Mor, f. *.*.62. Jenten sin far er (navn) f. *.*.64. Han har ikke bodd fast sammen med sin datter.

Fylkesnemnda la i sine premisser vekt på at Jente hadde særlige omsorgsbehov som følge av at hun hadde vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt.

Hennes far hadde fremsatt krav om å bli godkjent som midlertidig fosterhjem for datteren. Barneverntjenesten innhentet sakkyndig uttalelse, hvor de ønsket å få utredet Far sin omsorgsevne. I samråd med den sakkyndige kom barneverntjenesten fram til at en ikke ville gi slik midlertidig godkjennelse som Far ønsket. Dette var både begrunnet i Jentes særlige behov, og at en mente faren ikke hadde tilstrekkelig omsorgsevne.

I dom avsagt av B. Tingrett den 09.03.05 ble Far tilkjent omsorgen for Jente. Han fremsatte krav om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse den 15.04.05. Fylkesnemnda for sosiale saker mottok saksframstilling den 29.06.05. Saken ble berammet til 24.08. - 26.08.05.

I løpet av forhandlingsmøtet anmodet fylkesnemnda partene om å inngå avtale om utvidet samvær mellom far og datter. Det ble inngått avtale om ny sakkyndig utredning, basert på de erfaringene en gjorde seg i forbindelse med samværene. Far trakk kravet om tilbakeføring.

19.12.05 mottok barneverntjenesten krav fra Far om oppheving av omsorgsovertakelsesvedtaket. Psykolog L. avga sin uttalelse den 28.12.05.

Fylkesnemnda for sosiale saker mottok kommunenes saksframstilling den 23.03.06. Forhandlingsmøtet ble avviklet 31.05.06 - 02.06.06. Partene møtte og avga forklaringer. Det ble avhørt åtte vitner. Barnets talsperson forklarte seg også i fylkesnemnda.



B. kommune, ved L. barneverntjeneste, har for det vesentligste anført:

Fylkesnemndas vedtak om å overta omsorgen for Jente skal oppheves dersom nemnda finner at Far vil klare å gi henne forsvarlig omsorg inntil hun blir voksen. Ved denne vurderingen må det tas hensyn til Jente sine særlige behov.

Det må stilles større krav til foreldrenes omsorgsevne når en skal vurdere tilbakeføring i medhold av bvl. §4-21 enn ved vurderingen av om vilkårene i bvl. §4-12 er oppfylt. Dette følger av dom inntatt i Rt-1982-764.

Jente er svært opptatt av hvor hun skal bo, og hun har et klart behov for å få avklart omsorgssituasjonen sin.

Bevisførselen viser at Jente har hatt en positiv utvikling etter at omsorgen ble overtatt av det offentlige, og hun synes å ha iboende gode ressurser. Jente stiller likevel store krav til sine omsorgspersoner, dersom de skal kunne klare å gi henne god nok omsorg.

Det fremgår av psykolog L. sin sakkyndige utredning, hans vitneforklaring, samt uttalelser fra skole, SFO, og fosterforeldrene at jente har store humørsvingninger og at hun har lett for å komme i konflikt med omgivelsene. BUPA har gitt henne diagnosen F 93.9: Uspesifisert følelsesmessig forstyrrelse i barndommen, og F 94.9: Uspesifisert forstyrrelse av sosial fungering i barndommen.

Psykolog L. har gitt uttrykk for at dette er en meget alvorlig diagnose. BUPA mener at Jente har en særlig sårbarhet i forhold til endringer og utstabilitet i hverdagen. Hun er også svært var for avvisning. Det er også lett å undervurdere hennes behov, fordi hun tilsynelatende gir inntrykk av god tilpasningsevne.

Både fostermor og psykologene T. og L. har gitt uttrykk for at Jente har behov for å bli skjermet mot begivenheter som kan skape uro for henne. Hennes behov for slik skjerming, og for tydelige rammer, struktur, forutsigbarhet og trening på sosial adferd er langt ut over det som et vanlig fungerende barn har. Dette behovet har både de sakkyndige, skolen, SFO og fostermor redegjort for.

BUP mener dessuten at Jente har vansker med tilknytnings- og relasjonsutvikling. For å komme inn på et godt spor vil hun trenge tydelige rammer, voksne som jobber bevisst med problemene hennes, og som er i stand til å ta i mot og tolke signalene som hun gir. Uten slike voksne omsorgspersoner rundt seg vil hun ikke få den utviklingen som hun må ha for å kunne klare seg som voksen.

Det er flere risikofaktorer knyttet til Far og hans samboer sin fungering som eventuelle omsorgspersoner for Jente. Hennes far har ikke hatt omsorgen for henne. Psykolog L. har uttalt at Far alene ikke vil klare å gi Jente B den omsorgen som hun trenger.

Far er utvilsomt glad i datteren, og han er svært engasjert i henne. Han gir henne mye varme og følger henne opp med gaver, telefonsamtaler o.s.v.

Det er imidlertid stor fare for at han ikke klarer å sikre henne god ytre struktur. Far har levd et lite stabilt liv, både i forhold til økonomi, arbeid og bolig. På grunn av vankelige forhold under oppveksten, og som følge av tidligere alkoholbruk som selvmedisinering, er Far svært sårbar i forhold til belastninger. Brudd i samboerforholdet kan med stor sannsynlighet føre til at Far på nytt får problemer. Dette vil være svært skadelig for Jente.

Far har manglende erfaring og kunnskap, når det gjelder generelle sosiale ferdigheter.

Det vil være av stor betydning for Jentes fortsatte positive utvikling at hun ikke kommer i en posisjon hvor hun får styre over de voksne. Far har gjennom samværene vist at han ikke makter å sette adekvate grenser for Jente. Dette fremkommer bl.a. fra rapporter som psykolog L. har skrevet. Det er også store mangler ved Far sine evner til å se barnets behov i et større perspektiv. Psykolog L. uttalte at Far kan se bitene i puslespillet, men han ser ikke hele spillet.

Mor har en svært konfronterende og invaderende stil, som hun også viser overfor datteren, selv om hun har samvær med henne under tilsyn. Barneverntjenesten mener at Far ikke vil klare å sette grenser for Mor i forhold til de samværene som hun ønsker å ha med datteren. Da Far møtte Mor på jernbanestasjonen under første samværet med datteren, lot han Mor være med helt til Flesland, og tok i mot tilbud om å kjøre bilen deres tilbake til jernbanestasjonen da de kom tilbake søndag. Han har heller ikke tidligere klart å skjerme datteren mot morens temperamentsutbrudd og konfliktfylte opptreden. Barneverntjenesten mener at det vil være stor fare for at Jente på nytt vil bli trukket inn i konflikter mellom foreldrene.

Barneverntjenesten er ikke enig i psykolog L. sin vurdering av Fars og samboerens samlede omsorgsevne. Selv om en ser deres fungering som omsorgspersoner under ett, vil ikke dette gi Jente den særlige omsorgen som hun trenger. Dette skyldes at Jente er svært aktiv og krevende, og at fars samboer er forholdsvis høyt oppe i alder.

Far vil trenge mye veiledning og hjelp til å sette grenser. Barneverntjenesten mener at han ikke er i stand til å se datterens behov for trygghet og heller ikke i stand til å be å hjelp i tide. Far tidde stille både overfor fosterforeldrene og overfor barneverntjenesten om at Jente hadde fått mareritt etter møtet med moren. Han foreslo dessuten at datteren kanskje kunne reise alene med fly til og fra neste samvær med ham. Far ble tilbudt veileder, men dette tilbudet benyttet han seg ikke av, slik han burde.

I praksis vil det, etter barneverntjenestens syn, være Fars samboer som vil bli den viktigste omsorgspersonen for Jente, da det er Fars samboer som skal gå inn og veilede Far.

Ved vurderingen av spørsmålet om å tilbakeføre Jente til sin far, må det tas hensyn til om mulige hjelpetiltak vil kunne klare å skape en god nok omsorgssituasjon.

Far vil muligens ha bruk for terapi for egen del. I tillegg til dette må han ta i mot foreldreveiledning, avlastning, og han må delta i ansvarsgruppemøter. Det er usikkert om han vil nyttiggjøre seg veiledning. Dette var også psykolog L. sin vurdering. Far nyttiggjorde seg ikke veiledningen som barneverntjenesten ordnet for ham.

Fars samboer vil nok kunne nyttiggjøre seg slik veiledning, men hun har, ut fra egne erfaringer, vist at hun ikke har tillit til barneverntjenesten og de avgjørelser som barneverntjenesten tar.

Far og Fars samboer har også vist manglende tiltro og motvilje mot barneverntjenesten gjennom klage som de sendte til fylkesmannen så sent som 31.10.05.

På grunn av Far og Fars samboers motvilje mot barneverntjenesten vil det ikke frivillige hjelpetiltak kunne skape tilfredsstillende forhold for Jente hjemme hos hennes far.

I henhold til bvl. §6-3 skal Jentes ønsker og meninger om hvor hun skal bo tillegges vekt. Hun har gitt uttrykk for at hun ønsker å bo hos sin far. Selv om hun er glad i sin far kan det ikke legges avgjørende vekt på hennes ønske. Hun forstår ikke hva tilbakeføring til faren vil bety for henne utviklingsmessig.

Ut fra en totalvurdering er det ikke klar nok sannsynlighet for at Far og Fars samboer vil kunne gi Jente god nok omsorg.

Jente har samvær med begge foreldrene. Samvær skal i henhold til bvl. §4-19 fastsettes ut fra hva som er best for henne. Ved at denne plasseringen er langvarig, må det tas hensyn til at Jente skal knytte seg til sine fosterforeldre.

Jente har hatt en positiv utvikling siden hun kom i fosterhjemmet. Hun trives der og virker godt integrert. Det er viktig for den videre utviklingen at samværene ikke virker forstyrrende i forhold til dette. Hovedformålet med samværene skal være at Jente beholder kjennskapen til foreldrene og har kunnskap om dem.

Ved fastsetting av samværene må det tas hensyn til at Jente er særlig sårbar jente. Det må også tas hensyn til at reisen til og fra S.(sted), hvor faren bor, er svært lang.

Samværene foreslås, av hensyn til Jente, å bli lagt til V.(sted). Det er nødvendig med tilsyn under samværene med Mor, slik at en får forebygget og neddempet konflikter som kan oppstå under hennes samvær med datteren. Tilsyn vil forhindre at det utvikler seg negativt samspillmønster mellom mor og datter, og det vil skjerme Jente mot lojalitetskonflikter.

Forslag til vedtak:

1. Krav fra Far om tilbakeføring av omsorgen for Jente født *.*.98 etter bvl. §4-21, tas ikke til følge.
2. Jente og far, Far, skal ha samvær med hverandre 6 ganger i året à 8 timer, etter nærmere bestemmelser av Barneverntjenesten i L..
3. Jente og mor, Mor, skal ha samvær med hverandre 6 ganger i året à 5 timer, jfr. bvl. §4-19.
4. Barneverntjenesten gis anledning til å føre tilsyn ved samværene mellom Jente og mor.



Far har for det vesentligste anført:

Datteren, Jente, vil få forsvarlig omsorg dersom hun flyttes til sin far. Vilkårene for å oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse er derfor oppfylt.

Ved anvendelsen av bvl. §4-20 må det foretas en vurdering av om Jente vil komme i en situasjon hvor det er slike alvorlige mangler ved omsorgen, at den kan overtas i medhold av bvl. §4-12, litra a). Det skal ikke foretas en vurdering av hvor det vil være best for Jente å vokse opp.

Far har aldri fått vist hvilke omsorgsevne han har, idet Jente ikke har bodd hos ham ennå. Han har vært frustrert fordi barneverntjenesten har trukket avgjørelsen av spørsmålet om hvor datteren skal bo i langdrag.

Hvis man skal bygge på erfaringen med samværene så langt, er det åpenbart at Jente ikke er i noen §4-12 situasjon hjemme hos sin far. Det har vært ført omfattende tilsyn under samværene. Det en har sett gir ikke grunnlag for omsorgsovertakelse.

Den følelsesmessige tilknytningen mellom far og datter er god.

Far sine personlige forutsetninger for å ha omsorgen for Jente er også gode. Han er genuint interessert og opptatt av datteren sin. Han er også tålmodig, - noe som er særlig viktig ut fra de behovene som Jente har. Det foreligger ikke opplysninger om at han har blitt sint på Jente.

Far kan tilfredsstille Jentes materielle behov. Han bor i en tilfredsstillende bolig sammen med samboer. Han har for tiden arbeid, og han har alltid klart seg.

Jente har spesielle behov, men ut fra den utviklingen som hun har hatt kan det se ut til at hun ikke er så skadet som en har trodd tidligere. Jente har heller ikke fått så mye ro i fosterhjemmet, idet det hele tiden under oppholdet har vært usikkert for henne hvor hun skal bo.

Jente er blitt beskrevet som ressurssterk, evnerik og over gjennomsnittet i fysiske aktiviteter. Hun er et rikt utrustet barn, som er oppvakt og intelligent. Dette kan være en god ballast for henne. Hun trenger hjelp til å utvikle sine sosiale ferdigheter.

Det er nå satt inn tiltak på skolen, BUP- utredning og Sfo ordning. Dette er tiltak som er uavhengige av om hun er i fosterhjem eller ikke.

Det er ingen holdepunkter for å hevde at Far vil takke nei til slike tiltak.

Ved vurderingen av hvilke omsorg Far vil kunne gi Jente må det tas hensyn til den forsterkningen i omsorgskompetansen som samboeren hans representerer. Hun har lang erfaring med barn og vil kunne gi ham verdifulle og nyttige råd. Psykolog L., som har observert dem sammen, sier at Far både har lært, og kan lære. Psykolog L. har videre sagt at fars samboer er en god lærer. Dette borger for at Far vil ta i mot lærdom.

Det er videre en styrke for omsorgssituasjonen at fars samboers voksne datter også er opptatt av familien, og vil kunne være til avlastning.

Mor er enig med Far i at Jente bør flytte til ham. En slik løsning vil kunne føre til mer ro omkring Jentes omsorgssituasjon. Det kan være grunn til å tro at Mor vil kunne bli krevende i forhold til samværsutøvelse. Far vet ikke helt ennå hva han skal gjøre med dette, men han vil søke hjelp for å beskytte Jente.

Lovens utgangspunkt er at omsorgsovertakelsesvedtak skal oppheves når foreldrene kan gi barnet sitt forsvarlig omsorg. Både Høyesterett sitt utgangspunkt, og Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen har som utgangspunkt at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at omsorgsovertakelser i utgangspunktet også er midlertidige. Det biologiske prinsippet har som utgangspunkt at den følelsesmessige tilknytningen er så viktig at det har en egenverdi å vokse opp hos sine foreldre. Foreldrene har også en forpliktelse til å ta seg av sine barn. I motsetning til fosterforeldre kan de ikke si opp sitt foreldreansvar.

Far vil gjøre sitt aller ytterste for Jente. Jente, som nå er 7 ½ år, har dessuten klart og konsist gitt uttrykk for at hun vil flytte til sin far. Dette må det legges stor vekt på. Jente er opptatt av sitt biologiske opphav, og hun gir uttrykk for stor fortvilelse ved tanken på at hun ikke får flytte til ham.

Barneverntjenesten har trukket fram risikomomenter som mulig alkoholmisbruk, økonomiske problemer, og at Far ikke ser Jentes behov. Det er også framhevet at Far har klaget til Fylkesmannen over barneverntjenestens behandling av hans sak. Ingen av disse forholdene er av en slik karakter at omsorgen ikke skal kunne overføres til Far.

Det vil alltid være risiko for at uforutsette ting skjer, også når et barn er fosterhjemsplassert.

Dersom det skal fastsettes samvær, må dette være minst 2. hver måned, med helgesamvær.

Forslag til vedtak:

1. Krav fra Far om tilbakeføring av omsorgen for Jente f. *.*.98 etter bvtjl. §4-21 tas til følge.
2. Jente og Far skal ha samvær med hverandre etter fylkesnemndas skjønn.



Mor har for det vesentligste anført:

Mor støtter Far sitt krav om tilbakeføring av omsorgen for Jente. Dette vil være den beste løsningen for henne. Jente har kjent sin far siden hun ble født. I den siste tiden er tilknytningen blitt sterkere. Jente og faren er veldig glad i hverandre. Jente har nå gitt klart uttrykk for at hun ønsker å flytte til sin far. Dette er avgjørende for Mor. Jentes far vil klare å gi henne forsvarlig omsorg.

Dersom Jente skulle forsette å være under barneverntjenestens omsorg, er det svært viktig at samværene ivaretar hennes behov for samvær med foreldrene. Bvl. §4-19 er en rettighet som barn og foreldre har. Jo mer begrenset samvær, desto sterkere må grunnene være.

Mor har gjennomført samværene sine siden omsorgen ble overtatt av det offentlige. Jente er nå godt etablert i fosterhjemmet. Hun lengter etter sin mor, og de har alltid hatt en veldig tett og god kontakt med hverandre. Hun har dessuten slitt med tanken om at moren ikke skulle være glad i henne.

Jente har uttrykt sterk biologisk tilknytning til sine foreldre. Det må legges opp til et samværsnivå som får henne til å føle at foreldrene er tilstede i livet hennes. Da må samværene utvides både i varighet og i hyppighet. For at samværene skal få et mer naturlig innhold, herunder gi Jente mer kontakt med øvrig familie, må samværene bli avviklet hjemme hos mor, og ikke på V.(sted).

Forslag til vedtak:

1. Krav fra Far om tilbakeføring av omsorgen for Jente f. *.*.98 tas til følge.
2. Mor skal ha samvær med Jente fastsatt etter fylkesnemndas skjønn.



Fylkesnemndas bemerkninger:

Fylkesnemnda skal ta stilling til om omsorgsovertakelsesvedtak fattet den 10.11.04, vedrørende Jente skal oppheves.

Barneverntjenestelovens utgangspunkt er at det er et gode i seg selv at barn får vokse opp hos sine biologiske foreldre. Barn skal ikke fratas dette godet uten at det er nødvendig ut fra den situasjonen som barnet befinner seg i. Det skal svært mye til før en kan gripe inn med tvangsvedtak. Tvangsvedtak skal ikke opprettholdes lenger enn det som er nødvendig.

I henhold til barnevernloven §4-21 skal omsorgsovertakelsesvedtaket for Jente oppheves dersom hennes far, Far kan gi henne forsvarlig omsorg.

Dersom det hadde vært Mor som hadde krevd omsorgen tilbake, måtte fylkesnemnda ha vurdert om det har inntrådt tilstrekkelig endring i hennes omsorgsevne til at hun, både på kort og lang sikt, ville kunne gitt Jente forsvarlig omsorg.

Jente bodde ikke sammen med sin far da omsorgen ble overtatt. Fylkesnemnda må derfor foreta en vurdering av om overflytting til Far vil føre til at Jente kommer i en situasjon hvor vilkårene for omsorgsovertakelse i medhold av bvl. §4-12 er oppfylt.

Ved vurdering av om Far kan gi datteren forsvarlig omsorg, skal det ikke tas utgangspunkt i hva som vil være den optimalt beste løsningen for henne. Det kan ikke foretas sammenligning mellom den omsorgen som hun får i fosterhjemmet på V.(sted) og den omsorgen som hun vil kunne få hos sin far.

Ved vurderingen av hvilke omsorg Far vil kunne gi datteren, er det riktig å ta hensyn til den hjelpen og støtten han vil kunne få hos sin samboer.

Jente er blitt beskrevet av foreldrene, fostermor, skole og Sfo som en glad jente. Hun er intelligent og flink på skolen. Fostermor, læreren I. B. og førskolelærer ved SFO, B. R. forklarte i fylkesnemnda at Jente har gjennomgått en positiv utvikling etter at hun kom til V.(sted). Hun blir ikke så sint lenger når noe går henne i mot, hun er flink til å gjøre lekser og hun er blitt flinkere til å være med andre barn. De fortalte i fylkesnemnda at Jente har stort behov for forutsigbarhet, og at hun kan bli både urolig og utagerende dersom det skjer forandringer som hun ikke er forberedt på.

Gjennom bevisførselen kom det fram at det ikke er svært omfattende tiltak omkring henne på skolen og i SFO. Fostermor fortalte at en måtte begrense leketiden ute, da Jente fortsatt hadde lett for å komme i konflikter med andre barn når hun var på egenhånd.

Diagnosene som Jente har fått, F 93.9: Uspesifisert følelsesmessig forstyrrelse i barndommen, utelukker ikke at hun kan ha en normal utvikling som voksen, og F 94.9: Uspesifisert forstyrrelse av sosial fungering i barndommen kjennetegnes ikke primært av en tilsynelatende konstitusjonell eller sviktende sosial funksjonsevne som griper inn på alle funksjonsnivåer.

Slik fylkesnemnda ser det, har Jente behov for særlig oppfølgning, hvor det tas hensyn til at hun har vært utsatt for omsorgssvikt. Det vil være mer krevende å ha omsorgen for henne, enn for et barn som har hatt en alminnelig god barndom. Hennes omsorgspersoner må ha fokus og oppmerksomhet rettet mot henne og hennes særlige behov, og de være i stand til å gi henne utviklingsstøttende omsorg. Erfaringene har vist at Jente trenger større grad av forutsigbarhet og trygghet enn andre barn. Hennes omsorgspersoner må dessuten være i stand til å samarbeide med bl.a. skole, PPT, o.s.v..

Far har fram til han traff Fars samboer for ca. 2 ½ år siden, levd alene. Hans liv har vært preget av at han har bodd forskjellige steder, han har hatt tendens til å drikke en del og han har hatt forskjellige jobber, samt vært arbeidsløs. Han har heller ikke hatt orden på økonomien sin.

Møtet med Fars samboer har endret livet til Far. Både han selv, Fars samboer, hennes datter og psykolog L., som avga uttalelse i saken i desember 2005, har forklart at Far nå lever i et tilsynelatende stabilt samboerforhold, hvor det er orden på de praktiske og økonomiske områdene.

Selv om barneverntjenesten i S. var inne i Fars samboers familie en kort tid, er det ikke grunnlag for å anta at hun ikke har klart å gi sine egne barn forsvarlig omsorg.

Far er utvilsomt svært glad i sin datter, og han ønsker tydeligvis å gjør det beste for henne. Til nå har han ikke hatt omsorgsansvaret for henne.

Jente har overfor sin talsperson, overfor barneverntjenesten og overfor fosterforeldrene gitt tydelig uttrykk for at hun ønsker å flytte til sin far. Fostermor forklarte i fylkesnemnda at Jente viste fortvilelse ved tanken på at hun ikke skulle få flytte til sin far.

Fylkesnemnda er kommet til at Far vil kunne gi Jente forsvarlig omsorg, og at omsorgsovertakelsesvedtaket av den grunn må oppheves.

Far synes ikke nå på vedtakstidspunktet å være i stand til å gi sin datter fullgod omsorg alene og uten veiledning.

Selv om samboerforholdet med Fars samboer ikke har vart å så svært lang tid, legger fylkesnemnda til grunn at forholdet vil vare lenge nok til at en kan ta det i betraktning ved avgjørelsen av omsorgsspørsmålet. Fars samboer kan både fungere som en veileder og støtte i det daglige for Far. Han trenger særlig veiledning i forhold til å sette grenser for datteren.

Fylkesnemnda kan ikke se at Fars klage til fylkesmannen innebærer slik motstand mot barneverntjenesten at hjelpetiltak ikke har noe for seg. Tilbudet om veiledning, som Far fikk høsten 2005, var dårlig organisert og planlagt. At det ikke ble noe av kan ikke lastes Far.

Det er en forutsetning for fylkesnemndas vedtak at Far og Fars samboer tar i mot hjelpetiltak i form av råd og veiledning. Veiledningen bør være i regi av BUP, og det bør være en ansvarsgruppe hvor skole, Sfo og foreldrene deltar. Det kan tenkes at særlig Far vil ha bruk for og nytte av Marte-Meo veiledning.

Far har hatt en vanskelig oppvekst, og har ikke klart å leve et A4 liv før etter at han ble godt voksen. Det kan synes som om han har en tendens til å misforstå hva som blir sagt til ham. Fylkesnemnda mener at Far kan ha stor nytte av å gå til psykolog for sin egen del. Dette vil selvsagt måtte være en person som på vanlig måte har taushetsplikt overfor barneverntjenesten.

Fylkesnemnda ser for seg at Mor vil kunne komme til å skape uro for Jente i forbindelse med samvær og lignende. Dersom dette skjer, og Far ikke klarer å håndtere dette, vil en risikere at Jente igjen vil måtte flytte. Far må derfor straks sørge for at det blir tatt nødvendige skritt for å få til en god samværsordning for datteren. Slik fylkesnemnda ser det bør ikke Mor ha datteren på samvær hjemme hos seg selv. Slik tilsynsfører fra samværene forklarte seg i fylkesnemnda, klarer ikke Jente å ta godt nok hensyn til datteren under samværene. Hun spør datteren ut om fosterforeldrenes beveggrunner og viser sin mistenksomhet overfor barneverntjeneste og fosterhjem gjennom kommentarer som hun kommer med. Da hun var i fosterhjemmet på besøk skapte hun svært mye bråk og uro, uten å ta hensyn til at dette var ubehagelig for datteren.

Dersom omsorgen fortsatt hadde vært overtatt av det offentlige ville fylkesnemnda ha bestemt at Mor skulle ha samvær med datteren annenhver måned. Samværene kunne være på inntil 4 timer, to påfølgende dager, men uten overnatting for Jente. Sett på bakgrunn av behovet for å stoppe Mors tidvise utagerende atferd, ville det være nødvendig å ha tilsyn under samværene. Samværene måtte ha blitt avviklet i K.(by).
Etter rådslagning for lukkede dører har fylkesnemnda enstemmig kommet fram til følgende



slutning:



Fylkesnemndas vedtak av 10.11.2004 om å overta omsorgen for Jente, f. *.*.98 oppheves.