LG-2005-143872

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Gulating lagmannsrett - Dom
DATO: 2006-06-26
PUBLISERT: LG-2005-143872
STIKKORD: Omsorgsovertakelse etter barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a og d. Samvær.
SAMMENDRAG: To gutter (6 1/2 og 5 år) ble overført til fosterhjem. Lagmannsretten fant at mors måte å opptre på utgjør en betydelig risiko for barnas velferd. Manglende rutiner for mat, hygiene og omsorg. Samvær for foreldrene satt til 8 timer sammen pr måned. (Sammendrag ved Lovdata.)
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12),

SAKSGANG: Sandnes tingrett - Gulating lagmannsrett LG-2005-143872. Anken nektes fremmet til Høyesterett, HR-2006-01502-U.
PARTER: I Anke: A (Advokat Målfrid Ølberg) mot X kommune (Advokat Per Trygve Sekse). II Anke: B (Advokat Einar Sophus Ramsland) mot X kommune (Advokat Per Trygve Sekse).
FORFATTER: Lagdommer Daniel Lunde, lagdommer Rolf Strøm, tingrettsdommer Jacob M. Wolff. Meddommere: Psykolog Gunnar Rye Ellingsen, psykolog Lise Cappelen, stud.theol Tormod Andreassen, seksjonsleder PPT Lillian Dahl Fitjar.

Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19), lov-1992-07-17-100-§4-22 (Bvl §4-22), lov-1992-07-17-100-§4-24 (Bvl §4-24), lov-1992-07-17-100-§4-6 (Bvl §4-6)


--------------------------------------------------------------------------------


Avgjørelser


Sandnes tingrett avsa den 12 september 2005 dom med slik domsslutning:

1. X kommune v/ barnevernet overtar omsorgen for C, f. *.*.99 og D, f. *.*.01, i medhold av barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a og d.
2. C og D plasseres i godkjent fosterhjem etter barnevernloven §4-14 bokstav a jf. §4-22.
3. A skal ha samvær med C og D inntil 8 - åtte - timer hver måned.
4. B skal ha samvær med C og D inntil 8 - åtte -timer hver måned.

Dommen ble avsagt på bakgrunn av at A hadde inngitt stevning over vedtak fattet 30 november 2004 av Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland og vedtaket lød:

1. X kommune v/ barneverntjenesten overtar omsorgen for E, født *.*.1993, C født *.*.1999 og D født *.*.2001 i medhold av Lov om barneverntjenester §4-12 første ledd bokstav a og d.
2. E, C og D plasseres i godkjent fosterhjem etter Lov om barneverntjenester §4-12 første ledd a, jf. §4-22.
3. Det skal være samvær mellom A og hennes tre barn fire timer hver måned. Barneverntjenesten gis anledning til å sette inn tilsyn under samværene.
4. Det skal være samvær mellom C og D og deres far B med inntil fire timer hver måned. Barnevernet gis anledning til å sette inn tilsyn under samværene.

Både A og B har påanket Sandnes tingretts dom til Gulating lagmannsrett. X kommune har tatt til motmæle. Gulating lagmannsrett holdt ankeforhandling i Stavanger tinghus den 29 - 31 mai 2006. A møtte med prosessfullmektig advokat Målfrid Ølberg og ga forklaring. B møtte med prosessfullmektig advokat Einar S. Ramsland og ga forklaring. For X kommune møtte advokat Per Trygve Sekse. Tilstede under ankeforhandling møtte fra X kommune seksjonsleder Margrethe Sæle og saksbehandler Kjersti Ommundsen, sistnevnte avga forklaring. Som rettsoppnevnt sakkyndig møtte psykolog Arvid Voster, han hadde avgitt sakkyndig rapport og ga dessuten forklaring for lagmannsretten. Det ble foruten disse avhørt 7 vitner og ellers gjort slik dokumentasjon som rettsboken viser. Lagmannsretten var satt som meddomsrett med 2 fagkyndige medlemmer og 2 medlemmer fra det alminnelige utvalg.

Som for Sandnes tingrett gjelder saken i lagmannsretten kun barna C, født *.*.1999 og D, født *.*.2001. Begge er fellsbarn til de ankende parter.

De ankende parter, A og B, har i tillegg barnet G som ble født *.*.2006. Ved akuttvedtak av Stavanger kommune v/ barneverntjenesten den 16 mai 2006 ble det vedtatt « Midlertidig plassering » med hjemmel i lov om barneverntjenester §4-6,2 ledd for G. Vedtaket ble den 18 mai 2006 gitt foreløpig godkjenning av Fylkesnemnda for sosiale saker Rogaland. Etter det opplyste er akuttvedtaket brakt inn for Fylkesnemnda til ordinær behandling av A. Vedtaket er ikke effektuert i det A holder barnet skjult for myndighetene.

A har dessuten 2 barn fra tidligere med H. Det er barna I, født *.*.1990 og E, født *.*.1993. I er ved Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogalands vedtak 22 desember 2005, med hjemmel i barneverntjenesteloven §4-24 annet ledd plassert i institusjon for inntil 12 måneder. E var part i Fylkesnemndas vedtak av 30 november 2004 som nærværende sak gjelder, og hvor omsorgen ble overtatt av barneverntjenesten. Denne del av sakskomplekset bortfalt før tingrettens dom da det ble enighet om at omsorgen ble overført til hennes far, H. Hun bor nå hos ham.

***



Ankende part, A, ved advokat Målfrid Ølberg, har i hovedsak hevdet:

Man må følge det biologiske prinsipp, det er det beste for barna å vokse opp med sine biologiske foreldre. Vurderingene skal foretas ut fra dagens situasjon, og det er skjedd en utvikling. Det er videre et krav om klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene etter Barnevernloven §4-12 er oppfylt. Videre skal man følge det minste inngreps prinsipp og prøve hjelpetiltak før det kan bli aktuelt med omsorgsovertakelse. Det blir en konkret vurdering av As omsorgsevne opp mot omsorgsbehovene. Man må være varsom med å overføre informasjon vedrørende de øvrige barna på situasjonen nå vedrørende de to barna saken gjelder. Man må ikke bruke ukritisk opplysninger og vurderinger fra de to andre sakene som har vært oppe.

A er snill, ærlig og opptatt av rettferdighet og detaljer. Hun holder nok folk på avstand i det tillit er viktig. A har ikke alltid blitt tatt på alvor - og feilt faktum legges ofte til grunn. Når det sies at hun bortforklarer og bagatelliserer, er dette utsagn av folk som ikke kjenner henne. Bakgrunnen for saken(e) har vært de 12 meldingene som barnevernet har mottatt i perioden 1997 til 2004. De mest alvorlige er anonyme og må vurderes som slike. Det hevdes at barnevernet i liten grad har bekreftet innholdet i meldingene som ofte fremstår som løse påstander. Både I og E har hatt problemer og A har bedt sosialkontoret om hjelp flere ganger. De valgene som er gjort mht I er ikke avgjørende for denne saken. Barnevernet har bevisbyrden og den er ikke oppfylt. Det bestrides at A har utøvd vold mot barna. A føler ellers at barnevernet i liten grad har brydd seg om å undersøke positive sider ved omsorgen. A stiller seg uforstående til omsorgsproblemer og hjemmesituasjonen. Hastevedtaket, akuttvedtaket til Stavanger kommune vedrørende barnet - er uforståelig for A. Barnet var ikke utsatt for vanskjøtsel når det var hos dagmamma.

A sin situasjon er endret, og økonomien som var vanskelig er bedre nå etter hun har solgt huset og er kvitt mesteparten av gjeldsbyrden. Det vises også til at B er flyttet inn til henne. Den ustabilitet som må ha vært i forhold til far, er da og borte. Både A og C har utviklet seg etter at de flyttet. A ønsker å bli værende i Stavanger og ønsker stabilitet for seg og barna. Det vises og til sakkyndig, Voster, sin utredning hvor han er usikker. Det avgjørende må bli en tolkning av A sin virkelighetsoppfatning.

Subsidiært ønskes utvidet samvær med barna. Dette må fastsettes i dommen, i det man ikke uten videre kan gå ut fra at X kommune vil praktisere mersamvær slik de hevder i retten.

Det ble nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:
Fylkesnemndas vedtak av 30.11.04 oppheves og C og D flytter hjem til mor.
Subsidiært:
A tilkjennes samvær med C og D etter rettens skjønn.



Ankende part, B, ved advokat Einar S. Ramsland, har i hovedsak hevdet: I hovedsaken slutter man seg til og er enig i anførslene fra A. Både mht selve omsorgsovertakelsen, selv om B nå ikke krever omsorgen tilkjent seg, og vedrørende det subsidiære krav om samvær. Etter §4-19 har B rett til samvær. Det er enighet om dette, uenigheten dreier seg om samværets omfang. Det samvær som har vært har fungert fint, og det er ubestridt at B har tilknytning til guttene og evner å dra omsorg for dem under samværet. Det hevdes at samvær bør fastsettes med opptrapping og at det ikke bør overlates til kommunen selv å bestemme opptrapping. Det blir for usikkert. Det ønskes helgesamvær tilsvarende « vanlig samvær ». Om samværet skal fastsettes felles eller hver for seg for foreldrene, beror på utfallet av om tingrettens dom stadfestes eller ei. Uansett må det fastsettes utvidet samvær i forhold til dagens ordning.

Det ble nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:
Fylkesnemndas vedtak av 30.11.04 oppheves og C og D flytter hjem til sin mor.
Subsidiært:
B tilkjennes samvær med C og D fastsatt etter rettens skjønn.



Ankemotparten, X kommune, v/ barneverntjenesten, ved advokat Per T. Sekse, har i hovedsak hevdet:

Generelt vises til Fylkesnemndas avgjørelse som er riktig og som viser at vilkårene i §4-12 første ledd bokstav a og d er oppfylt.

Man må bedømme forholdene ut fra dagens situasjon. Barna har nå bodd i fosterhjem i 1,5 år og dette får selvstendig betydning. Det vises til Fylkesnemndas utførlige redegjørelse for grunnlaget for omsorgsovertakelsen, og X kommune slutter seg til dette. Man kan ikke se at det senere er kommet til forhold som viser at hverken loven, bevisene eller faktum er vurdert feil. Tingretten har overprøvd Fylkesnemndas avgjørelse og er enstemmig kommet til at den var korrekt. Dette tiltredes av kommunen i dag.

Den aktuelle situasjon har ytterligere bekreftet de forhold som tidligere er vurdert. A har fått en ny datter, født *.*.2006. Lite eller intet ble planlagt i denne forbindelse, mor gikk ut i arbeid og plasserte barnet hos forskjellige dagmammaer. Nå holdes barnet i skjul for barnevernet som ikke får effektuert et lovlig og gyldig fattet akuttvedtak. Hvorvidt dette vedtak endelig vil stå seg får tiden vise, men måten moren har håndtert dette på blir problematisk. Det viser uansett en ansvarsløshet hos mor som hun har vist i forhold til alle barna.

A makter ikke å se at forholdene kan være vanskelig og at det er behov for hjelp. Det vises til at hver gang hjelpetiltak har vært foreslått og tilbudt, har hun klart og ofte skriftlig avslått disse. Det er et markant trekk ved henne at hun ikke innser problemene og tar i mot hjelp. Barna blir lidende av dette. De to barna det nå er tvist om trenger oppfølging og hjelp for å få trygghet og forutberegnelighet i tilværelsen. Mor har i lang tid slitt med generelle omsorgsvansker. Barna har ofte og i stor grad blitt overlatt til seg selv og mor har prioritert egne behov. Det viser hele oppveksten til alle hennes barn ved at de ofte har vært ustelt, uten tilsyn og gått på selvstyr, problemer med mat og hygiene, mange flyttinger og generell uro i familien. A har vist liten forståelse for at det i det hele er problemer og legger årsaken til problemene over på andre.

B, som er far til det nyfødte barnet, og de to det her er fattet vedtak om, flyttet inn til henne den 18 mai 2006. Ingen hadde hørt om dette før under innledningsforedraget i lagmannsretten. Dette må ha skjedd impulsivt og være foranlediget av akuttvedtaket. Det bemerkes at far overfor den sakkyndige fastholdt at det var ingen planer om å flytte sammen med A. B har i liten grad evnet å ta inn over seg de problemer A har hatt med barna, og historien viser at han i liten grad har fulgt opp med hjelp i så måte. Det stilles spørsmål ved måten B har opptrådt i saken. Han har ikke villet la seg utrede i forbindelse med en mulig omsorgsovertakelse, men ville avvente utfallet av saken med A før han eventuelt selv ville gjøre krav på omsorg. Det viser liten omtanke for barnas situasjon.

Vedrørende samvær er det riktig at det skal være kontakt mellom de biologiske foreldre og barna. Men det er en langsiktig plassering og det følger av fast praksis at denne må bli begrenset. Samvær bør ikke utvides ut over tingrettens fastsatte omfang, og når A og B er flyttet sammen, må samværet fastsettes for dem sammen som foreldre. Noe oppdelt samvær med en dag for den ene og en dag for den andre, som man vet vil bli praktisert som 2 dagers fellessamvær, kan ikke komme på tale. Det vises for øvrig til premissene i Fylkesnemnda og tingretten vedrørende samvær.

Det ble nedlagt slik påstand:

Tingrettens dom stadfestes.



Lagmannsretten bemerker:

Etter bevisførselen under ankeforhandlingen kan lagmannsretten slutte seg til både tingrettens dom og fylkesnemndas vedtak, det vises til disse avgjørelsene og lagmannsretten bemerker dessuten:

Med grunnlag i bevisførselen legger lagmannsretten også til grunn at det har vært en betydelig omsorgsvikt i form av vanskjøtsel av barna ved manglende rutiner for mat, i klesveien og ved hygiene. As personlighet synes å være preget av impulsivitet og dermed skiftende holdninger overfor barna. Hun har liten evne til å ta andres perspektiver. Hun synes å ha manglende evne til refleksjon og konsekvensvurderinger av egne valg. Hennes forklaring for lagmannsretten preges av plausible rasjonaliseringer og bortforklaringer, det være seg i forhold til bekymringsmeldinger, eller uttalelser fra barnevernet. Hun er benektende og mistenksom. Det kan sammenfattes som at hun har en relativt høy paranoid beredskap.

A kan nok tilby seg å være tilgjengelig overfor barna, noe gjennomføringen av samværene viser. Hennes impulsivitet og skiftende fokus resulterer lett i manglende omsorg.

Alt i alt finner lagmannsretten at hennes måte å opptre på utgjør en betydelig risiko for barnas velferd.

Erfaringer fra de to eldste barna, som hun etter barnevernets intervensjon ikke lenger har den daglige omsorg for, viser at de forhold som ga grunnlag for barnevernets inngripen i denne saken ikke er noe man kan veilede eller behandle vekk. Dvs at selv om hun skulle ta i mot veiledning og hjelp, hvilket hun gang på gang har avslått når dette har vært tilbudt eller forsøkt, så endrer ikke dette den samlede vurdering av at barna det i nærværende sak dreier seg om, må plasseres i fosterhjem. Hvis ikke vil det være overhengende fare for at de lider vanskjøtsel og utsettes for betydelige påkjenninger som vil kunne føre galt av sted.

As skiftende fokus mellom barna og andre gjøremål fører til at hun til tider ikke bryr seg om barna når det ikke passer hennes andre gjøremål. Dette viser seg ved at de stadig vekk overlates til seg selv når hun finner det formålstjenlig med annet virke, slik som jobb. Da kommer barna i andre rekke. I så måte er hun meget uforutsigbar hvilket over tid vil være skadelig for barna.

Faren, B, har for lagmannsretten hevdet at han kan trå til, men det er meget usikkert og for tidlig å si om dette reelt sett kan endre situasjonen. Han har tidligere flyttet med og fra henne. Da de fikk det siste barnet i mars 2006 flyttet han ikke sammen med henne. Tvert om hadde han forklart til sakkyndig Voster at det ikke var aktuelt. At han flytter sammen med henne dagen etter tvangsvedtaket av 16 mai ble kjent, tyder mest på en impulsiv og beregnende handling ut fra hva han anså formålstjenlig for selve omsorgssaken på kort sikt.

Samlet sett fremstår A som en person som ikke tar det fulle ansvar for hva som skjer. Hun avviser alt og alle av hensyn til egne behov og stolthet. Det viser også de gjentatte avslag på hjelpetiltak som er tilbudt henne. I perioder tenker hun mer på seg selv enn på barna og prioriterer egne valg mer enn barnas behov.

I tillegg kommer at barna er krevende å ha omsorgen for. De har særlige vansker og behov som gjør det særlig nødvendig med stabilitet og tilstedeværelse. Det underbygges også den forklaring lagmannsretten har mottatt fra fosterforeldrene. A anses ikke å ha tilstrekkelig omsorgsevne til å ivareta de to barna C og D. Dette underbygges av forhistorien med de to eldste barna I og E.

Vilkårene for omsorgsovertakelse etter Barnevernloven §4-12 både a og d er således oppfylt, og tingrettens dom blir etter dette å stadfeste vedrørende omsorgsovertakelsen.

Det må påregnes en langvarig plassering i fosterhjem. Det er da klar rettspraksis for at samvær bør være begrenset og ta utgangspunkt i at barna skal opprettholde den nødvendige tilknytning til de biologiske foreldre. Samvær settes derfor i tråd med tingrettens avgjørelse til 8 timer samvær pr måned. Dette er et samlet samvær for de to foreldrene. Det skal ikke forstås slik at hver av dem skal ha 8 timer uavhengig av hverandre.

Lagmannsretten bemerker følgende siden dette ble problematisert av de ankende parter: Det forhold at barna har et stort behov for omsorg og krever mye av foreldrene, medfører ikke at de biologiske foreldre bør dekke fosterforeldres tidvise behov for avlastingshjem. Samvær er fastsatt ut fra behovet, og nødvendigheten av å opprettholde en viss kontakt med de biologiske foreldre.

Dommen er enstemmig.



Domsslutning:



1. Sandnes tingretts dom av 12 september 2005 stadfestes for så vidt gjelder slutningens punkt 1 og 2.
2. A og B skal sammen ha samvær med C og D inntil 8 timer hver måned.