FNV-2005-37-HSF

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Hordaland/Sogn og Fjordane - vedtak
DATO: 2005-03-30
PUBLISERT: FNV-2005-37-HSF
STIKKORD: Omsorgsovertakelse.
SAMMENDRAG: Fylkesnemnda fattet vedtak om omsorgsovertakelse etter bvtjl. §4-8, annet ledd, jf. §4-12, første ledd, bokstav a, for en snart to å gammel gutt som hadde bodd hos sin tante og onkel siden han var ca. to måneder gammel. Nemnda mente at det ikke var til guttens beste at plasseringen fortsatte som en frivillig plassering etter bvtjl. §4-4, femte ledd, idet den fant at gutten måtte plasseres over tid. Barneverntjenesten i kommunen der tanten og onkel bodde, hadde ikke godkjent hjemmet som fosterhjem. Nemnda fant ikke at den hadde kompetanse til å omgjøre dette.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4), lov-1992-07-17-100-§4-8 (Bvl §4-8). lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12).

SAKSGANG: Sak nr. 05-0037.
PARTER: Offentlig part: T. kommune v/ barneverntjenesten (Advokat OV). Privat part: Mor (Advokat Harald Hetland). Privat part: Far (Advokat NDE).
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Bjørg Longva Todnem. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1967-02-10-§42 (Fvl §42), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14), lov-1992-07-17-100-§4-15 (Bvl §4-15), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19), lov-1992-07-17-100-§4-22 (Bvl §4-22), lov-1999-05-21-30-bk (Menneskerettslov BK), lov-1999-05-21-30-emkn (Menneskerettslov EMKN)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder omsorgsovertakelse for Gutten født 2003.

Gutten har, siden han var ca. tre måneder gammel, vært plassert i fosterhjem hos sin tante og hennes samboer i K. kommune, som et frivillig hjelpetiltak i henhold til bvtjl. §4-4, 5. ledd.

Foreldrene til Gutten er Mor født 1976 og Far født 1979. De har felles foreldreansvar for Gutten og bodde sammen inntil Gutten var ca. to måneder. Det skal ikke være inngått avtale om hvem av foreldrene Gutten, i henhold til barnelovens regler, skal bo fast hos. Det er imidlertid Mor som har inngått avtale med barneverntjenesten om frivillig plassering av Gutten utenfor hjemmet, og det er enighet mellom partene om at spørsmålet om omsorgsovertakelse skal vurderes i forhold til Mor.

Mor har, i tillegg til Gutten, tre eldre barn født henholdsvis i 1994, 1996 og 2000 som siden 01.06.2003 har bodd fast hos sine respektive fedre.



Bakgrunnen for saken:

Fylkesnemnda behandlet sak om omsorgsovertakelse for Gutten også i mars 2004. Barneverntjenestens forslag om omsorgsovertakelse ble da ikke tatt til følge av fylkesnemnda. Bla. følgende framgår av fylkesnemnda vedtak, datert 22.03.04:

Mors situasjon har heldigvis bedret seg betraktelig. Hun opplyste i fylkesnemnda at hun bor greit på T. sted, har familie og venner som stiller opp for henne. Hun sa at hun ikke hadde hatt angst det siste året, at hun ikke har hatt smerter i ryggen de to siste ukene og at hun er rusfri etter Akutt-klinikkoppholdet som ble avsluttet den 07.03.2004. Hun gav uttrykk for at hun var sikker på at hun ikke ville begynne å ruse seg igjen.
Mor har hatt så omfattende fysiske og psykiske plager i hvert fall siden 2000 at hun ikke har vært i stand til å gi barna forsvarlig omsorg. Hun har ikke klart å grensesette dem eller følge opp i forhold til hjelpeapparatet, verken for barna eller seg selv. I så vel 2002 og 2003 har hun av forskjellige grunner overlatt barna til andre. De tre eldste er blitt overlatt til fedrene, selv om Mor har ment at de ikke har vært gode omsorgspersoner for barna. Gutten ble raskt etter hjemkomsten overtatt i kortere perioder av familiemedlemmer, før han fast ble plassert hos sin tante i slutten av september 2003.
Det er overveiende sannsynlig at Mor har misbrukt tabletter og andre illegale rusmidler i lengre tid og i større omfang enn det som er fremkommet i denne saken. Hennes egen forklaring om hvorfor hun begynte og hvorfor hun fortsatte med heroin viser dette. Det samme gjelder Fars forklaring om at hun presset ham til å sette sprøyte på seg ved å si at hun ellers ville gå og få det gjort andre steder. Hun har tatt Temgesic i sprøyteform så sent som oktober/november 2003. Ved å gjøre dette har hun fått sterkere virkning enn ved tablettbruk. Dette har hun ikke fortalt dr. S.. Mor har holdt viktige opplysninger tilbake fra sin behandlende lege, dr. S.. Hun har ikke fått startet med behandling hos psykiatrisk sykepleier i T. sted og hun skrev seg nylig ut fra Akuttklinikken 2 dager før avtalt utskrivningsdato.
De fysiske og psykiske plagene som Mor har hatt, kombinert med hennes tablettbruk og rusmisbruk for øvrig, er så store at hun ikke har klart å ha barnas behov i fokus. Hennes egen forklaring om hvorfor hun begynte med heroin på et tidspunkt da hun hadde ansvar for tre mindreårige barn er et tydelig eksempel på dette. Å starte heroinmisbruk fordi hun var skuffet over samboeren og ut fra ønske om å hevne seg på ham avslører alvorlige mangler i forhold til å se hvilke konsekvenser egne handlinger får for barna.
Til tross for at fylkesnemnda mener vilkårene i bvtjl. §4-12 er oppfylt har fylkesnemnda kommet til at det ikke er til barnets beste å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, slik Gutten s situasjon er nå.
----
Barneverntjenesten i T. sted har sagt at Gutten vil bli flyttet til et nytt fosterhjem dersom omsorgen for ham blir overtatt. Fylkesnemnda er kommet til at det vil være best for Gutten at han får bli hos sin tante ut dette året som et frivillig hjelpetiltak. Under forutsetning av at Mor inngår skriftlig avtale om dette har fylkesnemnda kommet til at det er til Gutten s beste at omsorgen ikke blir overtatt nå.

Fylkesnemnda forslo for øvrig at det ble gjennomført en sakkyndig utredning med sikte på å få avklart Guttens behov og funksjon, samt vedrørende hver av foreldrenes forutsetninger for å dra tilstrekkelig omsorg for ham. Det ble også etterlyst en grundigere utredning av Guttens omsorgssituasjon hos tanten.

Barneverntjenesten oppnevnte i mai 2004 psykolog L. B. til å utrede saken. I sin rapport av 01.10.04 anbefales det at barneverntjenesten overtar omsorgen for Gutten.

Ved ekspedisjon av 14.02.05 fremmet barneverntjenesten ny sak for fylkesnemnda med forslag om omsorgsovertakelse for Gutten.



Partenes anførsler:



Den offentlige part har i hovedsak anført følgende:

Foreldrene i denne saken har mange gode sider/ressurser. Barneverntjenesten skulle ønske at nåværende fosterhjemsplassering skulle kunne fortsette, men det er dessverre slik at det ikke er mulig. Det må legges hovedvekt/fokus på Gutten og hans behov. Barneverntjenesten mener da at omsorgen for han må overtas.

Barneverntjenesten mener at vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt for så vidt gjelder begge alternativene i bvtjl. §4-12 bokstav a. Når det gjelder bevisvurderingen, vises til den sakkyndiges forklaring vedrørende Mor sine problem og om hvordan disse blir relatert til barna. Mor har sammensatte problem, både psykiatriske, somatiske og rusrelaterte. Dette har hennes tidligere leger forklart seg om. Dr. S. har, i følge sin forklaring, skrevet ut forholdsvis betydelige mengder vanedannende medikament til henne helt fram til i år. Dette står noe i kontrast til det Mor selv forklarte i nemnda. Det har ingen betydning hvorvidt medikamentene hun tar bli utskrevet av lege eller ikke. Det avgjørende er at det går ut over barna. Hun har tidligere fått psykiatriske diagnoser som er forenlige med psykolog L. B's vurderinger.

Mors fungering svinger. Hun er nå i en god periode, noe hun også var i november da den sakkyndige var inne i saken. Men allerede i desember møtte hun påvirket i fosterhjemmet, etter at hun var blitt utkastet der hun var på besøk. Hun har også forklart om ukritisk inntak av tabletter en helg, der hun kollapset. Også sist Mor var i fylkesnemnda, hevdet hun at hun var inne i en god periode. Kort tid etter ble hun tatt for kjøring i påvirket tilstand, påvirket på medikamenter tilsvarende en promille på 1,5.

Mor har selv for klart at hun har slitt med svingninger siden hennes egne foreldre ble skilt. Det er dessverre slik at en må forvente svingninger også i fremtiden. Hun har søkt om inntak ved -- sykehus. Der ble det uttalt at en rusinstitusjon vil være det rette for henne. Det er å håpe at Mor nå følger dette opp. Hun står foran en langvarig behandling der det må kartlegges « hva som er hva » når det gjelder hennes problem. I tillegg må hun vise stabilitet over noe tid før en kan « gamble » med Gutten.

Det nevnes at omsorgsovertakelsen ikke er rettet mot Far. Men også i hans tilfelle er det slik at han må ha behandling og vise stabilitet over tid.

Når det gjelder hjelpetiltak er problemet at det eneste relevante tiltaket er behandling, en behandling som er så omfattende at ingen av foreldrene kan ha omsorgen for Gutten mens denne foregår. Hjelpetiltak vil ikke kunne avhjelpe omsorgssvikten nå. Foreldrene har i dag nok med seg selv. Hjelpetiltak som barnehage og hjelp i hjemmet vil ikke kunne avhjelpe situasjonen.

Når det gjelder vurderingen rundt barnets beste, skulle en ønske at det var slik at nåværende fosterhjem ble godkjent. Dersom fylkesmannen ikke omgjør det vedtaket som barneverntjenesten i K. kommune har gjort i forhold til dette, er resultatet at Gutten må flyttes til et annet fosterhjem. Godkjenningsordningen er lagt til fosterhjemskommunen. Barneverntjenesten i K. kommune har funnet det vanskelig å godkjenne nåværende fosterhjem når den vurderer omsorgen for de andre barna i hjemmet. Fylkesnemnda kan ikke overprøve dette.

Omsorgen for Gutten må overtas av barneverntjenesten. Dersom fylkesmannen omgjør vedtaket fra barneverntjenesten i K. kommune, vil T.sted ikke overprøve det. Gutten vil bli boende der han er. I motsatt fall vil han måtte flyttes. Gutten har i realiteten kun hatt fosterforeldrene som psykologiske foreldre. Han har ikke hatt tidligere brudd. Den sakkyndige har vurdert at Gutten vil tåle et brudd med omsorgspersonene nå. Det vil også være lettere å plassere et så lite barn som Gutten enn et eldre barn. Det er ingen opplysninger om at Gutten er ekstra sårbar for nye brudd. Det er en langsiktige situasjonen for Gutten som må vurderes i denne sammenheng.

Barneverntjenesten har fulgt den sakkyndige når det gjelder samværshyppighet, men ikke når det gjelder hans vurderinger rundt tilsyn. Det legges til grunn at plasseringen er en langtidsplassering. I tilfelle flytting skal Gutten tilpasse seg nye omsorgspersoner. Også nåværende fosterhjem må da ha en viss kontakt med han. Stabiliteten i fosterhjemmet må veies opp mot omfanget på samværene. Det skal fastsettes et minimumssamvær som skal fungere også når foreldrene er i dårlige perioder, noe som er vanlig i rustilfellene. I gode perioder kan foreldrene gis mer samvær.

Barneverntjenesten mener det må være tilsyn under samværene. Det vises her til at Mor oppsøkte fosterhjemmet i ruset tilstand før jul. Begge foreldrene kan få rusperioder, og det må da være tilsyn i forbindelse med samværene, men ikke når det er gode perioder. Tilsyn skal altså ikke være normalordningen.

Det vises for øvrig til at saken er spesiell ved at den har vært i fylkesnemnda ved to anledninger. Foreldrene fikk en sjanse i fjor. De er dessverre ikke kommet noe lengre. Det viser omfanget på problemene hos begge foreldrene.

Det er enighet om at det er fornuftig å avvente flytting av Gutten til fylkesmannen har avgjort klagesaken. T. kommune vil følge fylkesmannens vedtak når det gjelder plassering, og den støtter forslaget om at en utsatt iverksettelse til fylkesmannens avgjørelse er klar.

Det ble fremmet slikt forslag til vedtak:

1. Barneverntjenesten i T. kommune overtar omsorgen for Gutten født 2003 jfr. barnevernloven §4-12 a.
2. Gutten plasseres i fosterhjem jfr. barnevernloven §4-14.
3. Mor skal ha samvær med Gutten 6 ganger i året.
Barneverntjenesten administrerer samværsordningen og kan sette inn tilsyn.
4. Far skal ha samvær med Gutten 6 ganger i året.
Barneverntjenesten administrerer samværsordningen og kan sette inn tilsyn.



Den private parten Mor har i hovedsak anført følgende:

I denne sak må prinsippet i bvtjl. §4-1 om barnets beste få gjennomslagskraft. Dette prinsippet er nedfelt også i Barnekonvensjonen og i EMK som Norge er forpliktet til å følge. I de fleste tilfeller er det best for et barn å vokse opp hos biologiske foreldre. Det er barneverntjenesten som skal legge fram beviser for at vilkårene for omsorgsovertakelse er tilstede. Ved tvil skal den komme foreldrene til gode.

Gutten bor i dag ikke hos sin mor. En omsorgsovertakelse må da gå veien om bvtjl. §4-8, 2. ledd. Det skal således være overveiende sannsynlig at Gutten vil komme i en §4-12 situasjon dersom han kommer tilbake til Mor. Beviskravene er således strengere enn ved direkte anvendelse av §4-12, jf. bøkene til Ofstad/Skar og Lindboe. Det er ikke aktuelt at Gutten skal bo hos Mor før hun har kommet seg for ryggplagene. Det vil således være en vurdering av hvordan hun vil være som omsorgsperson om noe tid.

Dersom situasjonen kan avhjelpes ved hjelpetiltak, er det ikke nødvendig med omsorgsovertakelse, og det skal da ikke finne sted. En omsorgsovertakelse skal være til barnets beste. Nemnda må således finne at det er bedre for Gutten å bo i et fremmed hjem enn hos sin mor. Alle involverte i saken, unntatt barneverntjenesten i K. kommune, mener at det er best for Gutten å bo der han bor nå. Fylkesnemnda må være kreativ nok til å gjøre det rette vedtaket.

Gutten fremstår som en velutviklet gutt. Det er ikke noe som tyder på at han trenger spesiell omsorg. Det er imidlertid et lite usikkerhetsmoment med tanke på fremtiden, ved eventuelle ettervirkninger av rus i svangerskapet. Gutten er godt knyttet til sitt nåværende fosterhjem.

Fylkesnemnda foretok en omsorgsvurdering i fjor. Den la da til grunn at Mor sin situasjon hadde bedret seg betraktelig. Hun har nå gjort ytterligere forsøk i forhold til rusbruken, selv om hun mislyktes i første forsøk. Hun erkjenner sitt problem, og familien vil stille opp. Mor vil ta imot hjelp der hun nå bor. Det er ikke sikkert at det er behov for innleggelse. Kurven som var begynt å stige i nemnda i fjor, har steget ytterligere. Det er en fordel for henne at hun har flyttet til K. sted, der hun har familie og et kjent miljø. Hun er da ikke så ensom som hun var på T. sted. Guttens mormor er en solid støttespiller, i tillegg til søsteren H. og hennes familie.

Det er anført at Mors problem er sammensatt. Hun har en relativ kort ruskarriere. Hun er ingen tung rusmisbruker. Problemet et at hun tar for mye tabletter som er foreskrevet av lege. Det har hun vist at hun vil gjøre noe med. Hun har fått en psykiatrisk diagnose som kanskje ikke er så tung som det i første omgang kan se ut for. Dr. S. uttalte at hun svinger i humøret i perioder, sliter med noe angst og er periodevis deprimert. En må her se hen til at hun har fire barn som ikke bor hos henne. En må spørre seg om dette er noe av årsaken til hennes psykiske problem. Kanskje bedrer situasjonen seg betraktelig dersom hun får Gutten hjem.

Mor vil ikke kunne klare Gutten alene. Hun må ha hjelpetiltak slik loven foreskriver. Gutten bør fortsatt gå i barnehage. Mor får da avlastning og tid til å gå i terapi. I tillegg kan en hjemmehjelp/fagkonsulent komme inn i hjemmet. Det er også en mor- og barnenhet på K. sted som kan gi råd til foreldre. Muligheten for hjelpetiltak må vurderes grundig i denne sak.

For et år siden sa fylkesnemnda at Gutten ikke måtte flyttes p.g.a. barnets beste vurderingen. Det har ikke skjedd noe i dette året som gjør at det skal være til Guttens beste å flytte. Heller ikke kommunen har anført det. Gutten er nå blitt sterkere knyttet til fosterforeldrene enn i fjor.

Konklusjonen må være at karvene til omsorgsovertakelse ikke er tilfredsstilt. Gutten vil i tilfelle bli boende hos sin tante og onkel, inntil Mor er i stand til å ta han hjem. Familien rundt vil passe på, og barneverntjenesten vil være inne i bildet. Dette må prøves ut. Det kan eventuelt fremmes ny sak seinere dersom det skulle vise seg nødvendig.

Subsidiært kan fylkesnemnda velge samme vei som sist saken var oppe, med privat plassering etter bvtjl. §4-4, 5. ledd. En slik plassering kan opprettholdes over tid dersom det er til barnets beste, jf. departementets rundskriv der det vises til at barnets beste er avgjørende i denne vurderingen.

En annen mulighet er å plassere Gutten hos tanten i fosterhjem. Bestemmelsene §4-15 og §4-22 står her i motstrid. Den overordnede bestemmelse må da være §4-1 om barnets beste. Alternativt hevdes at den prosedyren som er fulgt ved vurderingen av fosterhjemmet hos tanten og onkelen, ikke tilfredsstiller de krav som er satt til en slik vurdering. Dette tema er brakt inn for fylkesmannen. Godkjenningen er heller ikke vurdert i forhold til at det her dreier seg om en korttidsplassering. Videre har foreldrene ikke fått uttale seg slik forvaltningsloven krever. Nemnda kan da plassere Gutten i nåværende fosterhjem under forutsetning av det blir godkjent. En står her overfor en familieplassering, og det skal tillegges vekt på fordelene med det.

Fylkesnemnda bes alternativt gi utsatt iverksettelse av vedtaket inntil fylkesmannen har avgjort saken, jf. fvl. §42.

Ved en omsorgsovertakelse må det fastsettes et samvær. Mors prognose og positive utvikling og Guttens gode tilknytning til fosterhjemmet, taler for et hyppig samvær. Det må tilrettelegges for en tilbakeføring og det krever en viss hyppighet. Samværene kan fortsette som nå.

Ved flytting til et fremmed hjem, erkjennes det at Gutten må inn i en tilknytningsfase som krever noe mer varsomhet når det gjelder samvær. Det må imidlertid fortsatt tas utgangspunkt i en kortvarig plassering. Begrensning av samværene slik barneverntjenesten har foreslått, vil da være i strid med EMDs tidligere avgjørelser.

Det burde være unødvendig å anføre at det må være tilsyn. Det må være sterke grunner for at det kan fastsettes. Det er ikke tilstrekkelig å si at det er rus inne i bildet, jf. Linboes bok. Tilsyn er tyngende og behøver ikke å være til det beste for barnet.

Det ble fremmet slikt forslag til vedtak:



Prinsipalt:

1. T. kommunes forslag til vedtak om omsorgsovertakelse for Gutten tas ikke til følge.



Subsidiært:

1. Gutten plasseres i fosterhjem hos sin tante og hennes samboer.

Eller: Vedtaket gis utsatt iverksettelse, jf. fvl. §42.

2. Mor gis rett til samvær med Gutten fastsatt etter fylkesnemndas skjønn.



Den private parten Far har i hovedsak anført følgende:

Når det gjelder spørsmålet om omsorgsovertakelse bestrider Far, under henvisning til det som er kommet fram i saken, at vilkårene er tilstede.

Det er ikke tvilsomt at det må fastsettes en samværsordning for Far i tilfelle en omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten har foreslått seks korte samvær for hver av foreldrene pr. år. Kommunen har valgt å følge den sakkyndige. Ved en familieplassering må det være andre samværsordninger det som barneverntjenesten har foreslått. Det er i det tilfelle ingen grunn til å avvike fra dagens ordning.

Far er uenig i at det er dreier seg om en langtidsplassering og i at Gutten skal flytte til et nytt fosterhjem. Ved en flytting, er han enig i at nåværende fosterhjem må spille en aktiv rolle ved plasseringen og i en viss tid framover. På sikt må nåværende fosterhjems rolle erstattes av de biologiske foreldrene. De biologiske foreldrene må få større « bit av kaka » etter hvert som tiden går. En er glad for at kommunen har presisert at forslaget er et minimumssamvær og at foreldrene vil kunne få mer samvær om de fungerer godt.

Far har ikke noe imot at det settes inn tilsyn under samværene. Hans utgangspunkt er at han må anses som en god og stabil omsorgsperson. Med noen unntak, i forbindelse med sykdom og institusjonsopphold, har han besøkt Gutten regelmessig. Han har fulgt opp samværene « til punkt og prikke ». Samværene har fungert godt.

Det er kommet fram at Far er bestemt og målbevisst. Han vil komme seg bort fra rusmisbruket med det mål å bli en god omsorgsperson for Gutten. Han ønsker ikke at Gutten skal være plassert i fosterhjem om han selv kan ta seg av han. Foreldrene samhandler rundt Gutten, og Far vil få et omfattende samvær dersom Gutten nå flytter hjem til sin mor. Dette under forutsetning av at han blir rusfri. Far har et realistisk mål om at han innen en tidsramme på to år vil ha tilbakelagt rusmisbruket. I flg. Toril Haviks artikkel om samvær fra 1996, må samværsordningen være omfattende nok til at barna kjenner foreldrene ved kortvarige plasseringer. Det er da vanskelig å forstå at seks møter på tre timer pr. år er nok.

Også andre forhold taler for hyppige samvær. En har her med et foreldrepar som er samarbeidsvillige. De vil ikke lage konflikt med fosterforeldrene. Videre vises til at Gutten ikke er et vanskelig barn å flytte. Han er da et robust barn som vil tåle noe mer samvær. Foreldrene har så langt møtt til samvær når de skal, og de har vært forutsigbare.

For ordens skyld legges til at Far er av den oppfatning at rus og samvær ikke hører sammen. Han vil ikke motsette seg at han blir kontrollert ved tilsyn dersom barneverntjenesten mener det er nødvendig.

Forslaget om eventuell utsatt iverksettelse støttes.

Det ble fremmet slikt forslag til vedtak:



Prinsipalt:

T. kommune sitt framlegg til overtaking av omsorga for Gutten, fødd 2003, vert ikkje teke til følge.



Subsidiært:

1. Gutten vert plassert i fosterheim hjå tante og samboer.
2. Far skal ha rett til samvær med Gutten, nærare fastsett av fylkesnemnda.



Fylkesnemndas merknader:

Det fremgår at Mor ruset seg på forskjellige rusmidler i svangerskapet med Gutten. Dette skal bla. ha fremkommet ved urinprøvekontroller. Selv forklarte Mor under forhandlingen i fylkesnemnda i mars 2004 at hun sommeren 2002 ruset seg på heroin en til to ganger pr. uke, og at hun av og til tok Pinex Forte, Somadril og Temgesic. På slutten av svangerskapet skal hun så å si ikke ha brukt heroin, men hun opplyste at hun hadde tatt noe Temgesic på grunn av smerter i ryggen og i bekkenet.

Det framgår av rapport datert 01.10.04 fra psykolog L. B. at Mor, overfor den sakkyndige, beskrev et sammensatt problembilde, med somatiske/psykosomatiske smerter lokalisert til nakke, skulder, rygg og mage, med store søvnproblem, trøtthet og utmattethet, med svingende humør og stemning, savn og ensomhet, samt med medikamentbruk av et noe uklart omfang. Psykolog L. B. beskrev Mor som åpenbart behandlingstrengende og at hun sannsynligvis ville ha behov for et omfattende og langsiktig behandlingstilbud. Hun virket, iflg. L. B., som om hun hadde en meget unnvikende holdning i forhold til sine vansker, og hun fremsto som meget ustabil. Videre uttalte den sakkyndige:

Omfanget av hennes medikamentbruk er noe uklart, men det virker som om hun kan ha et spontant og ukritisk forbruk av medikamenter. Hun benekter misbruk, men fremstår med en rekke lite troverdige forklaringer på hvorfor hun stadig har behov for å få utskrevet mer tabletter(mistet). ----
---
Jeg merket meg at mor tidligere har fått diagnosene Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, Tilbakevendende depressiv lidelse og Panikklidelse på sykehuset på S. sted. Mors nåværende funksjon kan gi støtte til et slikt diagnostisk bilde, men det er her og nå vanskelig å skille ut hva som er situasjonsbetinget og hva som er mer stabile trekk.
Det er grunn til å anta at det er sammenheng mellom mors følelsesmessig ustabile trekk og hennes medikamentbruk. Jeg har nevnt at hun kan ha en spontan og ukritisk bruk av medikamenter. Et alvorlig eksempel på dette er situasjonen der hun ble sendt til observasjon på S. sykehus etter å ha tatt hele helgens rasjon av beroligende medikamenter på en gang. Det er også grunn til å vise til mors heroin-debut og hennes begrunnelse for at hun gjorde dette.
---
Jeg vurderer at mor har behov for innleggelse på en behandlingsinstitusjon innenfor rusomsorgen for både utredning og behandling over tid. Mor vegrer seg mot dette, og hun har lite klar egenmotivasjon for en eventuell søknad bortsett fra « må jeg, så må jeg ».
Mor har en meget usikker prognose i forhold til behandling, både pga. personlighetsmessige forhold og pga. hennes langvarige og uklare bruk av medikamenter.
Det er ikke grunn til å tvile på at mor har mange grunnleggende gode egenskaper som omsorgsperson. Hun har også lang erfaring som omsorgsgiver, dette har vært det viktigste innholdet i hele hennes voksne liv. Hun beskrives som svært snill og meget fokusert på sine barn. Hun viser grunnleggende gode samspillsferdigheter også i forhold til Gutten.
I kontrast til dette står den alvorlige svikt i dømmekraft som hennes misbruksutvikling har vist, og dette fremstår som forenlig med hennes tidligere personlighetsdiagnose.

I tilleggsrapport datert 14.11.04 uttalte psykolog L. B. at det da virket som om begge foreldrene da hadde tatt noen skritt i en positiv retning, og at særlig Mor hadde en bedre allmenntilstand enn ved de tidligere samtaler og observasjoner. Dette ga ifølge psykologen grunnlag for en noe større optimisme på foreldrenes vegne, men hans hovedvurderinger i forhold til barnevernsaken sto likevel fast. Han uttalte videre at han ikke tenkte at det var grunnlag for å vurdere en mulig tilbakeføring før tidligst om et år. I herværende forhandlinger i fylkesnemnda utdypet psykologen sine vurderinger. Han viste til at han mente Mor hadde en massiv problematikk, som ikke ga grunnlag for en kortsiktig, rask bedring. I følge psykologen trenger Mor behandling i institusjon. Videre at hun etter utskrivningen må vise en stabil utvikling en tid før en kan vurdere tilbakeføring av Gutten til henne.

Kommunelege M. S. som har vært Mor fastlege siden september 2003, forklarte i nemnda at hun har slitt med smerter, trøtthet, uro i kroppen, angstopplevelser og vansker med å ha struktur i livet sitt, herunder å følge opp avtaler. Etter avtale med barneverntjenesten skulle hun ha møtt til urinprøvetaking to ganger i uken i perioden april 2004 - januar 2005. Hun har imidlertid bare møtt til prøvetaking gjennomsnittlig 3-4 ganger pr. måned. Flere av prøvene viser at hun i har brukt cannabis, Paralgin forte og Temgesic i tillegg til vanedannende medikamenter som hun har fått utskrevet av legen. Dr. S. opplyste at hun jevnlig har fått utskrevet smertestillende tabletter for ryggsmerter, og noe beroligende i form av Rivotril, periodisk også Somadril. Etter årsskiftet 2004/05 har hun fått urskrevet Pinex forte pga. en ryggskade hun pådro seg rundt juletider, samt noe Valium kort tid før herværende sak. I flg. dr. S. ruser Mor seg betydelig mindre nå enn tidligere. Han mente imidlertid at hun trenger institusjonsbehandling for å få stabilisert bruken av vanedannende medisiner. I forbindelse med at hun har hatt vansker med å få tablettene til « å strekke til », bl.a. ved at hun har opplyst at hun har blitt frastjålet tabletter m.m., ble det en periode forsøkt med en ordning der tablettene skulle oppbevares på legekontoret. Dette fungerte imidlertid ikke.

Etter forrige behandling i fylkesnemnda er det forsøkt å få Mor innlagt i institusjon for behandling. I oktober ble hun innkalt til forvernsamtale ved Bergensklinikkene, uten at hun møtte. Hun er seinere søkt inn ved -- sjukehus, men fikk avslag der pga. at -- sjukehus mente at en rusinstitusjon er det rette for henne. Det skal også ha vært forsøkt med et rehabiliteringsopplegg i en frisørsalong. Dette ble for vanskelig for henne å stå i, og hun falt ut. Det er for øvrig opplyst at Mor kort tid etter forrige behandling i fylkesnemnda ble tatt for kjøring i ruset tilstand. Det er opplyst at hun var medikamentpåvirket tilsvarende en promille på 1,5. Videre er det opplyst om en episode i begynnelsen av desember der Mor inntok så mye Rivotril og Somadril at hun kollapset. Barneverntjenesten opplyste i nemnda at sosialtjenesten/barneverntjenesten ved enkelte anledninger har opplevet hennes som ruset p.g.a. ustø gang, trøtthet og ved at hun har falt ut av samtalen. Guttens nåværende fosterfar fortalte i nemnda om en episode like før julen 2004, der Mor kom hjem til fosterfamilien i påvirket tilstand, etter å ha blitt kastet ut fra venner hun var på besøk hos.

Fylkesnemnda fant i mars 2004 at vilkårene for omsorgsovertakelse etter bvtjl. §4-12 var oppfylt. Nemnda kan i dag ikke se at det er fremkommet opplysninger som skulle tilsi at situasjonen på dette punkt har endret seg i dag. Det framgår av fylkesnemndas vedtak fra mars 2004 at Mor da var i en bedre situasjon enn tidligere. Det kan også se ut som om hun pr. i dag er inne i en noe bedre periode. Det er imidlertid klart at hennes fungering etter forrige vedtak i nemnda har vært ustabil p.g.a. svingninger i hennes fungering, både i forhold til psykisk og fysisk helse, samt i forhold til inntak av rusmidler. Mor har således ikke kommet i gang med et behandlingsopplegg slik som forutsatt. Hun er nå flyttet til K. sted og skal ha fått kontakt med ruskonsulenten der. Det foreligger imidlertid fortsatt ingen konkrete planer for videre behandling. Dette til tross for den motivasjonen som skulle ligge i at fylkesnemnda i mars 2004 ga hennes en sjanse til å vise at hun kunne makte å arbeide seg ut av de vanskene hun da slet med. Nemnda finner det etter dette overveiende sannsynlig at Gutten vil komme i en situasjonsom som nevnt i bvtjl. §4-12, 1. ledd bokstav a dersom han i dag flytter hjem til Mor.

Spørsmålet blir etter dette om denne situasjon fortsatt kan avhjelpes ved hjelpetiltak, jf. bvtjl. §4-12, 2. ledd. Slik saken fremstår, er nemnda kommet til at det i dag ikke vil kunne settes inn hjelpetiltak i hjemmet som kan gi Gutten tilfredsstillende forhold der. Dette selv om hjemflyttingen avventes til Mor er blitt frisk fra den ryggskaden hun fortiden sliter med. Hennes problemer med medikamentmisbruk, kombinert med hennes psykiske og somatiske plager, ville forutsette at en person flyttet inn til familien på heltid. Mor skal forutsetningsvis ta til på en rehabiliteringsprosess som vil kreve mye av henne, og som ikke vil gjøre det mulig for henne samtidig også ha omsorgen for et barn.

Mor har alternativt foreslått hjelpetiltak ved fortsatt plassering utenfor hjemmet med hjemmel i bvtjl. §4-4, 5. ledd. Gutten har bodd hos sin tante og onkel siden september 2003. Psykolog L. B. har i sin utredning konkludert med at han « heller mest i retning av at det er til Guttens beste å få bli i nåværende fosterhjem ». Samtidig påpeker han problemstillingen rundt den totale omsorgsbelastningen i fosterfamilien. Barneverntjenesten har opplyst at den ikke vil kunne inngå frivillig avtale om plassering i nåværende fosterhjem dersom det ikke blir godkjent av barneverntjenesten i K. kommune, jf. bvtjl. §4-22.

Nemnda ser det slik at Gutten fortsatt vil måtte være plassert i fosterhjem over tid. Mor vil trenge tid på den rehabiliteringsprosessen som er en forutsetning for en tilbakeføring av Gutten til henne, og hun må vise stabilitet over tid før tilbakeføring eventuelt vil kunne finne sted. Nemnda finner på denne bakgrunn at det ikke er forenlig med Guttens beste at han fortsatt skal være plassert som et hjelpetiltak etter bvtjl. §4-4, 5. ledd, uansett hvilke fosterhjem han blir boende i. Dette selv om Gutten i dag beskrives som en velfungerende gutt på alle måter og ikke har spesielle omsorgsbehov, dog med det forbehold at det seinere kan oppstå seinskader pga. at han ble utsatt for rusmisbruk under svangerskapet. Slik nemnda ser det, vil en plassering over tid av et så lite barn som Gutten, ved en omsorgsovertakelse gi langt bedre stabilitet og forutsigbarhet i forhold til foreldrefunksjonene enn det en frivillig plassering gir rom for.

Nemnda har etter dette funnet det nødvendig og til det beste for Gutten at barneverntjenesten overtar omsorgen for han, jf. bvtjl. §4-12, 2. ledd og §4-1.

Det framgår av bvtjl. §4-22, 5. ledd at det er barneverntjenesten i den kommunen der fosterhjemmet ligger, som har ansvaret for godkjenning og tilsyn med fosterhjemmet. Gutten bor i dag hos tanten og onkelen i K. kommune. Det er således barneverntjenesten der som i tilfelle må godkjenne tanten og onkelen som et fosterhjem for Gutten, dersom ikke barneverntjenesten i Karmøy og barneverntjenesten i T. sted blir enig om noe annet. Barneverntjenesten i K. kommune har i brev av 27.01.05 til T. sted kommune konkludert med at familien til tanten ikke kan godkjennes som et alternativ til langtidsplassering for Gutten. Nemnda har ikke kompetanse til å overprøve denne vurdering.

Mor har påklaget dette vedtaket til fylkesmannen i R. fylke, bla. pga. saksbehandlingsfeil. Barneverntjenesten i T. sted ga i nemnda uttrykk for at den vil plassere Gutten fortsatt i sitt nåværende fosterhjem dersom fylkesmannens behandling skulle føre til at dette fosterhjemmet blir godkjent. På denne bagrunn er fylkesnemnda av den oppfatning at det er grunnlag for å gi plasseringen i nytt fosterhjem utsatt iverksetting inntil fylkesmannens avgjørelse foreligger, jf. forvl. §42.

Foreldre og barn under barneverntjenestens omsorg har gjensidig rett til samvær med hverandre, jf. bvtjl. §4-19. Minimumsamværet skal fastsettes av fylkesnemnda. I sin vurdering skal nemnda ta utgangspunkt i bvtjl. §4-1 om at den skal søke den løsningen som er best for barnet. Det fremgår av lovens forarbeider at målsetningen med plasseringen og vedtakets varighet skal ha betydning for samværsrettens omfang. Det er en forutsetning at kontakten mellom foreldre og barn ikke skal begrenses utover det som er nødvendig innenfor den løsningen som er best for barnet.

Foreldrene har, hver for seg, jevnlig hatt samvær med Gutten siden han ble plassert. Psykolog L. B. har i sin utredning beskrevet begge foreldrene som personer som er svært glade i Gutten og som har gode samværskvalifikasjoner. Det er heller ikke for øvrig fremkommet opplysninger som tilsier at foreldrene ikke har gjennomført samværene på en god måte. Far har hatt et langvarig opiatmisbruk. Han får i dag utskrevet Temgesic av lege og står i ferd med å søke om legemiddelassistert behandling ved Subutex.

Med utgangspunkt i at Gutten skal måtte flytte til en ny fosterfamilie, må det ved samværsfastsettelsen tas hensyn til at han må gis tilstrekkelig ro i det nye fosterhjemmet til å knytte seg til dette og omgivelsene rundt. Han skal integreres i en ny familie. Dette gjør det nødvendig å begrense samværene utover det foreldrene fra sitt ståsted, forståelig nok, synes er rimelig. Samtidig er det viktig at Gutten opprettholder kontakten og kjennskapen om sin biologiske foreldre. Foreldrene skal i dette tilfelle tilkjennes hver sine samvær. Det vil også, av hensyn til Guttens ro og stabilitet i fosterhjemmet, måtte føre til begrensinger i den enkelte forelders samvær. Gutten har i dag ingen opplevelse av foreldrene som daglige omsorgspersoner. Dersom det seinere blir aktuelt å flytte Gutten hjem til en av foreldrene, vil det uansett være nødvendig med en noe lengre overgangsordning der samværene trappes opp gradvis.

Nemnda er etter en samlet vurdering kommet til at det er best for Gutten at det fastsettes en minimums samværsordning i overensstemmelse med barneverntjenestens forslag, et samvær for hver av foreldrene annen hver måned. Guttens alder tilsier at samværene må finne sted i tilknytning til fosterhjemmet. Foreldrene må ha anledning til å være sammen med Gutten i tre timer hver gang. Det forutsettes at barneverntjenesten utvider lengden på det enkelte samvær dersom dette er best for Gutten utfra aktiviteter som etter hvert kan komme i gang i forbindelse med samværene, og at samværene for øvrig best mulig tilpasses foreldrenes reise til og fra fosterhjemmet. I det tilfelle Gutten skulle bli boende i sitt nåværende fosterhjem hos sin tante og onkel, forutsettes at barneverntjenesten vurderer samværsordningen på nytt og eventuelt utvider denne i forhold til det som da er til det beste for Gutten. Det forutsettes for øvrig at nåværende fosterhjem, på vanlig måte, blir trukket aktivt inn ved en flytting av Gutten til et nytt fosterhjem

Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for å sette inn tilsyn under samværene mellom Gutten og foreldrene. Nemnda ser det imidlertid som viktig at barneverntjenesten ser til at foreldrene er i form til å gjennomføre samværene på en god måte for Gutten. Dette er en oppgave som ikke kan pålegges fosterforeldre. Barneverntjenesten gis således anledning til å sette inn tilsyn i form av kontroll av foreldrene før samværene finner sted.

Etter rådslagning for lukkede dører har fylkesnemnda enstemmig kommet fram til følgende



slutning:



1. Barneverntjenesten i T. kommune overtar omsorgen for Gutten født 2003, med hjemmel i lov om barneverntjenester §4-8, 2. ledd og §4-12, 1. ledd, bokstav a.
2. Gutten plasseres i fosterhjem, jf. lov om barneverntjenester §4-14 og §4-15.
Gutten skal bo i sitt nåværende fosterhjem inntil Fylkesmannen i R. fylke har avgjort klage datert 03.03.05 vedrørende fosterhjemsgodkjenning av tantens hjem, jf. forvaltningsloven §42.
3. Gutten og hans mor Mor har rett til samvær med hverandre 1 gang hver annen måned, jf. lov om barneverntjenester §4-19.
Samværene skal finne sted i tilknytning til fosterhjemmet og ha en varighet på 3 timer.
Barneverntjenesten kan sette inn tilsyn i forkant av samværene.
4. Gutten og hans far har rett til samvær med hverandre 1 gang hver annen måned, jf. lov om barneverntjenester §4-19.
Samværene skal finne sted i tilknytning til fosterhjemmet og ha en varighet på 3 timer.
Barneverntjenesten kan sette inn tilsyn i forkant av samværene.