It is currently Thu Mar 28, 2024 3:54 pm



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: LA-2006-15720: Institusjonsplassering mislykket
PostPosted: Thu Jan 10, 2008 11:45 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
LA-2006-15720

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Agder lagmannsrett - Dom.
DATO: 2006-07-03
PUBLISERT: LA-2006-15720
STIKKORD: Opphevelse av omsorgsovertagelse. Barnevernloven §4-12 første ledd litra a sammenholdt med §4-12 annet ledd, §4-4 og §4-1.
SAMMENDRAG: Vedtak om omsorgsovertagelse for snart 17 år gammel gutt ble opphevet da bruk av tvang for å oppnå miljøskifte i forhold til bosted og arbeid hadde vært mislykket. Antatt at frivillige hjelpetiltak etter barnevernloven §4-4 ville være mer hensiktsmessig og til guttens beste. Partene nedla felles påstand om opphevelse av fylkesnemndsvedtak.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1). lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4).

SAKSGANG: Tinn og Heddal tingrett - Agder lagmannsrett LA-2006-15720.
PARTER: A (Advokat Geir Sigurd Dahlskås), B (Advokat Reidar Steinsvik), C (Advokat Terje Korneliussen) mot X Kommune (Advokat Jahn Knapstad).
FORFATTER: Lagdommer Rune Jensen. Lagdommer Karl-Einar Knudsen. Ekstraordinær lagdommer Steinar Thomassen. Fagkyndige meddommere: Spesialist klinisk psyk. Tore Gunstein Nilsen. Cand.paed spes Vigdis Hegg. Adjunkt Kristi Veseth. Skogbr.leiar Kjetil Fulsås.

Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-10 (Bvl §4-10), lov-1992-07-17-100-§4-11 (Bvl §4-11), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14), lov-1992-07-17-100-§4-15 (Bvl §4-15), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19), lov-1992-07-17-100-§4-3 (Bvl §4-3), lov-1992-07-17-100-§4-6 (Bvl §4-6)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder prøving av et vedtak truffet av fylkesnemnda for sosiale saker i Telemark den 9. juni 2005 om å overta omsorgen for C født *.*.1989.

C er sønn av B og A som var samboende frem til 1993/1994. De har delt foreldreansvar. C bodde den første tiden etter samlivsbruddet hos sin mor og hadde samvær med sin far. Deretter bodde han vekselsvis hos mor og far. Den 14. oktober 2004 ble det formalisert at han er bosatt hos sin far.

Barnevernstjenesten hadde kontakt med C og hans familie i forbindelse med bekymringsmeldinger i 1990, 1993, 1994 og 1996. I en periode bodde moren i Y kommune, mens faren bodde i X kommune. Begge de nevnte kommuner ble i denne perioden involvert i forholdene rundt C uten at de to kommunene klarte å få til en felles tiltakspakke som kunne skape positive endringer for han.

Skoleåret 2002/2003 - C gikk da i 8.klasse - ble det mye fravær fra skolen, og fra 4. april 2003 ble C plassert på --- ungdomshjem i Porsgrunn. Plasseringen skjedde med hjemmel i barnevernloven §4-6 første ledd. Faren var på dette tidspunkt innsatt til soning av fengselsstraff, og moren så seg ikke i stand til å kunne gi gutten tilstrekkelig omsorg. Plasseringen på --- ungdomshjem ble senere omgjort til hjelpetiltak etter barnevernloven §4-4 femte ledd. Han bodde på --- ungdomshjem til 23. juni 2003.

Høsten 2003 var det på nytt mye skolefravær, og det innkom bekymringsmeldinger fra flere hold, blant annet om at han befant seg i et uheldig miljø. Det ble etter hvert registrert flere straffbare forhold på ham. Den negative utviklingen fortsatte utover i 2004, og man klarte ikke å få han til å gå på skole etter at denne startet opp igjen høsten 2004. Dette til tross for at skolen engasjerte miljøarbeider for å motivere til skolegang.

Barneverntjenesten i X kommune besluttet senere på høsten 2004 å igangsette undersøkelsessak med hjemmel i barnevernloven §4-3. Også denne høsten fikk barnevernet underretning om straffbare forhold som C skulle ha begått, og nye forsøk på dialog vedrørende hans skolegang ble iverksatt våren 2005, også denne gang uten at det førte frem.

Sak med begjæring om omsorgsovertagelse, plassering i forsterket fosterhjem/ungdomsfamilie og fastsettelse av samvær innkom fylkesnemnda i Telemark den 23. mars 2005.



Fylkesnemnda traff den 9. juni 2005 slikt enstemmig vedtak:

«1. X kommune overtar omsorgen for C, født *.*.89. jf. lov om barneverntjenester §4-12 bokstav a.
2. C plasseres i fosterhjem eller forsterket fosterhjem/ungdomshjem, eventuelt med institusjonsforankring, jf. lov om barneverntjenester §4-14, bokstav a) og b) jf. §4-15.
3. B gis rett til samvær med B seks ganger i året uten overnatting, og for øvrig etter barneverntjenestens nærmere bestemmelse, jf. lov om barneverntjenester §4-19.
4. A gis rett til samvær med C seks ganger i året uten overnatting, og for øvrig etter barneverntjenestens nærmere bestemmelse, jf. lov om barneverntjenester §4-19.»



C brakte saken inn for Tinn og Heddal tingrett ved stevning datert 15. juni 2005. Fylkesnemndas vedtak ble påstått opphevet. Hans far, B, gjorde det samme ved stevning datert 11. juli 2005.



Tinn og Heddal tingrett avsa den 21. desember 2005 enstemmig dom med slik domsslutning:

«Fylkesnemndas vedtak, punkt 1, 3 og 4, stadfestes.»



C påanket den 28. desember 2005 tingrettens dom til Agder lagmannsrett med påstand om at fylkesnemndas vedtak skulle oppheves. Ingen av foreldrene erklærte anke over tingrettens dom, men X kommune, barneverntjenesten, tok til motmæle og nedla i anketilsvar datert 20. januar 2005 påstand om at tingrettens dom skulle stadfestes i sin helhet.

Ankeforhandling ble holdt i tinghuset i Skien 20. og 21. juni 2006. Partene møtte og avga forklaring. C var ikke til stede andre rettsdag. Det ble for øvrig avhørt 4 vitner og fortatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Under ankeforhandlingens andre dag meddelte kommunens prosessfullmektig at X kommune var kommet til at den ville nedlegge samme påstand som C om at fylkesnemdas vedtak oppheves. Hans far, B, erklærte seg enig i dette, mens moren, A, ikke fant å kunne erklære seg enig i at fylkesnemdas vedtak skulle oppheves.

Under henvisning til dette gjengis partenes anførsler i en forkortet versjon og med ankemotpartens anførsler først.



X kommune har i det vesentlige anført følgende:

Fylkesnemndas vedtak er hjemlet i barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a som bestemmer at det offentlige kan overta omsorgen for et barn dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen barnet får eller i forhold til den kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling. I forhold til dette står saken både i faktisk og rettslig henseende i samme stilling som den gjorde da fylkesnemnda traff sitt vedtak og senere da tingretten traff sin avgjørelse.

Det som etter kommunens oppfatning har endret seg, knytter seg til spørsmålet om hva som er det beste for C. Etter at kommunen overtok omsorgen for han ble Aleris Ungplan engasjert for å iverksette vedtaket. Fra 1. juli 2005 hadde han plass i Z Bofellesskap og fra 1. november 2005 på hybel hos D som er ansatt i Aleris Ungplan. Begge stedene er i Æ. Erfaringene fra disse oppholdene var delte. C klarte å ordne det praktiske knyttet til boligen. Han viste også i perioder vilje og evne til å delta i arbeid som han ble satt til. Viktigst av alt var kanskje at han fra slutten av januar 2006 ikke har vært mistenkt for å ha begått straffbare handlinger. Oppholdet i Æ ble imidlertid i lengre perioder preget av at C uten avtale tok opphold på X, ofte hos sin 20 årige kjæreste som bodde der. Fra han kom til hybelen hos D har han vært borte fra denne uten avtale i til sammen 6 uker. Slike fravær skjedde til tross for at det allerede fra januar 2006 var planen å tilbakeføre han til X slik at han kunne bo og gå på skole der fra skolestart i august 2006.

Tvang har vært forsøkt ved at C har blitt forsøkt hentet tilbake en rekke ganger, dels ved hjelp av ansatte i Aleris Ungplan, dels med hjelp av politiet. X kommune kan med beklagelse konstatere at slik bruk av tvang ikke har ført til noen øket forståelse hos C for viktigheten av å bo på hybelen i Æ med de tiltak som er knyttet til dette bostedet. Stilt overfor dette og det faktum at C snart fyller 17 år erkjenner X kommune at den ikke vil kunne tilby C forsvarlig omsorg dersom han motsetter seg å oppholde seg i et fosterhjem.

Alternativet - som X kommune på det nåværende tidspunkt vurderer å være bedre for C - er å basere hjelpetiltakene på frivillighet fra hans side. Selv om mulighetene for å kunne gi han omsorg ved hjelp av et fosterhjem derved blir borte, kan dette langt på vei kompenseres med en miljøarbeider som på forskjellige måter kan støtte han i forbindelse med daglige gjøremål. Eget bosted og arbeidstrening vil bli tilbudt gjennom Aleris Ungplan.

En samlet vurdering av saken slik den fremstår i dag tilsier etter kommunens oppfatning at vilkåret om at omsorgsovertagelsen skal være til guttens beste ikke lenger er oppfylt.



C, representert ved advokat Terje Korneliussen, sluttet seg i det vesentlige til kommunens endrede syn om at en omsorgsovertagelse ikke lenger synes nødvendig, idet de behov som gutten har mer hensiktsmessig vil kunne ivaretas som frivillige hjelpetiltak etter barnevernloven §4-4.



X kommune og C nedla etter dette slik likelydende påstand:

« Fylkesnemndas vedtak oppheves. »



B sluttet seg til den felles nedlagte påstand.



A fant ikke å kunne slutte seg til påstanden om å oppheve fylkesnemndas vedtak. Selv om hun som mor har vært kritisk til plasseringen av sønnen i Æ og kommunens ivaretakelse av han der, mener hun at det beste for C vil være et regime basert på at X kommune har den daglige omsorgen for gutten. Etter morens oppfatning vil en omsorgsovertagelse med plassering av sønnen i fosterhjem på X kombinert med hjelpetiltak knyttet til skole og/eller arbeid være det beste for han. Dersom hjelpetiltakene skal baseres på frivillighet, føler mor at man er tilbake til situasjonen før kommunen overtok omsorgen, noe som lett kan skape et inntrykk hos sønnen om at han får det som han vil.



Lagmannsretten skal bemerke:

Det rettslige utgangspunkt er at barn har det best når de vokser opp hos sine foreldre. Av dette følger at det må foreligge alvorlige mangler i hjemmet før det kan bli aktuelt for det offentlige å overta omsorgen. I forarbeidene til barnevernloven har dette fått sitt uttrykk ved at situasjonen i hjemmet må være « forholdsvis klart uholdbar », jf. Ot.prp.nr.44 (1991 -1992) side 110.

Barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a gir hjemmel for å overta omsorgen dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling. Et slikt vedtak kan imidlertid etter barnevernloven §4-12 annet ledd bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i, og et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter lovens §4-4 eller ved tiltak etter §4-10 eller §4-11.

Endelig skal det etter barnevernloven §4-1 legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet, og det skal i den sammenheng legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.

Det kan etter lagmannsrettens syn ikke herske tvil om at hjemforholdene under Cs oppvekst har vært klart uholdbare. Foreldrene har verken enkeltvis eller sammen klart å skape den kontakt og trygget som han har hatt behov for under oppveksten. De bodde sammen i hans første leveår, men forholdene mellom foreldrene var preget av konflikter og endte med at faren utøvde vold mot moren. Konflikten ble opprettholdt også etter at foreldrene skilte lag, og de klarte ikke å samarbeide til guttens beste. C opplevde tidlig ustabile boforhold, og det er opplyst at oppløsningen i 2003 av et samboerforhold som moren hadde med en annen mann, gikk hardt innpå ham. Resultatet ble at C flyttet mellom foreldrene nærmest som han selv ville, noe som førte til at det ble vanskelig å beholde oversikten over hans skolegang. C har selv i sin forklaring for lagmannsretten opplyst at han tidlig utviklet en utstrakt interesse for å selge forskjellige ting til andre elever på skolen, noe som førte disse opp i problemer, og som igjen førte til at han periodevis følte seg lite velkommen blant de andre elevene. Han valgte derfor å holde seg unna skolen slik at han i dag må sies langt på vei å ha tapt 3-4 års skolegang.

Moren ga til slutt opp og erklærte at hun ikke maktet å ha sønnen boende hos seg, noe som ledet til at flyttingen av gutten fra moren til faren ble formalisert i oktober 2004.

Det er ikke grunn til å tvile på at B er oppriktig glad i sin sønn, og at han har forsøkt å følge ham opp på forskjellige måter. Slik lagmannsretten ser det, evner faren imidlertid i liten grad å være en god rollemodell for sønnen. Faren synes i stor grad å være opptatt av å støtte sønnen i « tynt og tykt » i stedet for å være et korrektiv til sønnen når det er behov for det. Han er også domfelt flere ganger for straffbare forhold blant annet for vold mot Cs mor.

I tillegg til de mangelfulle oppvekstvilkår som C har opplevd hos sine foreldre kommer at han i en lengre periode var « kasteball » mellom barnevernet i Y og X kommuner som sendte bekymringsmeldinger til hverandre i stedet for å gripe inn med nødvendige tiltak på et langt tidligere tidspunkt enn det som faktisk skjedde.

Etter lagmannsrettens syn er vilkårene for omsorgsovertagelse etter barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a også til stede i dag. Det vises til det som er gjengitt ovenfor og til det som fylkesnemnda har fremholdt på sidene 9-13 i sitt vedtak, dog således at det i løpet av det siste halve året ikke er rapportert nye straffbare forhold som skal være begått av C.

Det som etter dette blir avgjørende, er om det kan skapes tilfredsstillende forhold for C ved hjelpetiltak etter barnevernloven §4-4, jf. barnevernloven §4-12 annet ledd og hva som er til Cs beste, jf. barnevernloven §4-1.

Aleris Ungplan har i et brev datert 13. juni 2006 til X kommunes prosessfullmektig uttalt blant annet følgende:« Etter gjennomgang med fagteam og barneverntjeneste har vi imidlertid fremmet noen tanker omkring hvordan man i fremtiden skal ha best mulighet til å « nå » ungdommen. Han trekker seg i siste fase, han gjør ingenting galt, men deltar ikke i et fellesskap og lever sitt liv som en voksen. Han mangler ett år i forhold til myndighetsalder. Det er et spørsmål hvor langt man vil komme i et opplegg hvor restriksjoner legges inn i forhold til omsorgsbasen. Det er i denne sammenheng kommet opp et alternativ hvor omsorgen eventuelt tilbakeføres til far. Far og ungdom gis så et tilbud ut fra nytt ståsted. Dette kunne øke realismen og trolig være til guttens beste. Det er en kjensgjerning at ungdommen i liten grad søker mot foreldrene når han har permisjoner i X. Da bruker han tid sammen med kjæresten i hennes hybel. Hun har nå også fått et hus for ett år betalt av sosialkontoret. Det er høyst sannsynlig at ungdommen, til tross for ung alder, vil bo mye sammen med henne. Så lenge foreldre finner dette forsvarlig, er det lite eller ingen midler vi har for å kunne forhindre dette etter overføring til X ». Det fremgår videre av brevet at Aleris Ungplan allerede har sikret seg en leilighet i X som ligger 400 meter fra miljøarbeiders hus, og at han i løpet av noen få dager vil kunne få tilbud om arbeid på dagtid, arbeid som man med bakgrunnen i erfaringer fra Æ føler at han vil kunne mestre. C er tildelt skoleplass på X videregående skole fra skolestart i august 2006. Her vil han kunne gå for eksempel to dager på skole og ha tre dagers arbeidstrening.

X kommune har kommet til at hjelpetiltak basert på frivillighet vil være til det beste for C. Lagmannsretten er enig i dette. Tvang er forsøkt og må sies å ha vært mislykket i forhold til å få til et miljøskifte i forhold til bosted og arbeid, og lagmannsretten er enig med Alleris Ungplan som i det nevnte brev uttaler at:« Det er lite som tyder på at ungdommen vil respondere mer positivt på tvang nå - heller tvert om ». Selv om C selv i sin forklaring for lagmannsretten ga uttrykk for at han - gitt at han får bo på X - vil være positiv både til fosterhjemsplassering og frivillig plassering, er lagmannsretten bekymret for at det vil kunne gå tid før man klarer å finne et passende fosterhjem. Hensett til at han fyller 17 år den 14. juli i år, vil selv noen måneders tap av tid kunne være uheldig i forhold til at han ved frivillig plassering nærmest har stående tilbud om både bosted og arbeid.

I brevet fra Aleris Ungplan er det også opplyst at mor, far og sønn den siste tiden oppleves som mer samkjørte enn tidligere, og det er lagmannsrettens håp at de - når omsorgsovertagelsessaken nå synes å gå mot en avslutning - vil samarbeide med barnevernet til Bs beste.

En samlet vurdering av de nevnte forhold tilsier etter lagmannsrettens oppfatning at mulighetene for å få kunne skape tilfredsstillende forhold for C vil være større ved å benytte frivillige hjelpetiltak etter barnevernloven §4-4 enn ved bruk av tvangstiltak med hjemmel i samme lovs §4-12 første ledd litra a, og at et samarbeid basert på frivillighet og etter de linjer som er foreslått av Aleris Ungplan vil være til guttens beste. Vilkårene for å opprettholde omsorgsovertagelsen av C er derfor ikke lenger til stede, og fylkesnemndas vedtak må etter dette oppheves. Konsekvensen av en slik konklusjon innebærer at guttens far, B, får tilbake den daglige omsorgen, og det vil da ikke være nødvendig å treffe bestemmelse om samværsrett for noen av foreldrene.

Dommen er enstemmig.



Domsslutning:



Vedtak truffet av fylkesnemnda for sosiale saker i Telemark den 9. juni 2005 oppheves.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 4 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]