It is currently Fri Mar 29, 2024 4:01 pm



Post new topic Reply to topic  [ 5 posts ] 
Author Message
 Post subject: TOSLO-2007-86557: Barnet tilbakeføres mot kommunens ønsker
PostPosted: Thu Jan 03, 2008 5:07 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
TOSLO-2007-86557

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Oslo tingrett - Dom.
DATO: 2007-11-06
PUBLISERT: TOSLO-2007-86557
STIKKORD: Tvistemålsloven kap. 33.
SAMMENDRAG: Saken gjelder overprøving av vedtak 7. mai 2007 av Fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus, hvor begjæringen fra mor (A) om opphevelse av fylkesnemndas vedtak 10. november 2005 om omsorgsovertagelse av hennes sønn (B), ikke ble tatt til følge. Tingretten opphevet vedtaket av 7. mai 2007 og besluttet at gutten skulle tilbakeføres til hans mor. (Sammendrag ved Lovdata.)
Henvisninger: lov-1915-08-13-6 (Tvml),

SAKSGANG: Oslo tingrett TOSLO-2007-86557. (07-086557TVI-OTIR/06).
PARTER: A (advokat Hilde Skare) mot Oslo kommune v/ ordføreren (advokat Tomasz Edsberg).
FORFATTER: Tingrettsdommer Bjørn Askim. Meddommere: Prof. dr. philos Wencke Jenssen Seltzer, Tom Jørgen Kjennerud.

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§213 (Tvml §213), lov-1915-08-13-6-§482 (Tvml §482), lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-21 (Bvl §4-21), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4), lov-1999-05-21-30-bk-a9 (Menneskerettslov BK A9), lov-1999-05-21-30-emkn-a5 (Menneskerettslov EMKN A5), lov-1999-05-21-30-emkn-a7 (Menneskerettslov EMKN A7), lov-1999-05-21-30-emkn-a8 (Menneskerettslov EMKN A8)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder overprøving etter tvistemålsloven kapittel 33 av vedtak fattet 07. mai 2007 av Fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus, hvor begjæringen fra A om opphevelse av fylkesnemndas vedtak av 10. november 2005 om omsorgsovertakelse av hennes sønn, B, født *.*.2001, ikke ble tatt til følge.

B er i dag 5 år og 11 måneder, og har bodd i vekselvis barnehjem og fosterhjem siden omsorgsovertakelsen, dvs. i ca. 2 år.

A reiser nå sak om tilbakeføring av omsorgen i henhold til lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992 nr. 100 §4-21. Hun tok ut stevning for Oslo tingrett den 31. mai 2007 ved advokat Hilde Skare. Kommuneadvokaten ved advokat Tomasz Edsberg inngav tilsvar på vegne av Oslo kommune den 12. juli 2007. I tilsvaret framgår at kommunen har tatt kontakt med psykolog Bjørn Berg, idet han også tidligere i 2005 har utredet A sin omsorgsevne. På denne bakgrunn antok advokat Edsberg at Berg innen relativt kort tid kunne avgi en oppdatert utredning. I prosesskrift av 08. 08.07 tilkjennegav advokat Skare at A stilte seg positiv til at det ble foretatt en oppdatert utredning av hennes omsorgsevne. Videre meddelte advokat Skare at Norhøy godtok at psykolog Berg kunne oppnevnes under følgende vilkår:



«1. Mandatet oversendes undertegnede før utredningen igangsettes.
2. Bjørn Berg avlegger hjemmebesøk på As nye bosted i YZ, og har samtaler med personer i hennes nye nettverk. Til tross for forestående rettssak skal utredningen være så grundig som mulig og ikke bære preg av et « hastverksarbeid » basert på gamle rapporter/dokumenter i saken.
3. As omsorgsevne ovenfor datteren C skal ikke være en del av utredningen.
4. Hovedforhandlingen skal ikke bli ytterligere utsatt dersom rapporten/utredningen blir forsinket evt.»



Ved senere telefoniske henvendelse fra retten til advokat Edsberg forut for hovedforhandlingen ble opplyst at partene var blitt enige om nærmere mandat og at utredningen ville bli avgitt forut for hovedforhandlingen. På denne bakgrunn opplyste retten at psykolog Bjørn Berg ikke ville bli oppnevnt av retten, men at han ville få status som sakkyndig vitne under hovedforhandlingen. Psykolog Bjørn Berg har avgitt erklæring datert 01.10.07. Den fulgte som vedlegg til advokat Edsbergs prosesskrift av 12.10.07. Fra erklæringen under « Mandat og arbeid i saken samt kort historikk » hitsettes:



« Jeg har tidligere vært oppnevnt av barnevertjenesten for å utrede mors omsorgsevne. Den første sakkyndige rapporten er datert 05.06.05, og jeg forutsetter at de vurderingene som gjøres der er kjent. Oppnevning som sakkyndig for denne oppfølgende undersøkelsen skjedde i brev fra barneverntjenesten av 09.08.07, og i brevet gis følgende mandat:
Mors omsorgsevne i forhold til å ivareta B, f. *.*.01, på kort og lang sikt.
Jeg har ikke foretatt en like omfattende undersøkelse denne gang som da jeg var inne i saken våren 2005 bl.a. fordi det ikke har vært nødvendig å gå inn i As forhistorie. Som ved forrige rapport redegjør jeg for de vurderinger som er gjort av Bs utvikling og fungering de siste par årene for å kunne sammenholde vurderingene av As omsorgsevne med guttens omsorgsbehov. »



Sakens bakgrunn:

A er 32 år. Hennes foreldre ble skilt i 1976. Hun bodde sammen med sin mor. Etter hvert flyttet A med sin mor til Nord-Norge, og fram til hun var ca. 13 år gammel hadde hun ingen kontakt med sin biologiske far. Da hun var 3 år gammel fikk hun diagnosen MBD, senere omtalt som ADHD. Barnevernet overtok omsorgen for A i 1990. Hun har opplevd gjentatte flyttinger og skifte av såkalte omsorgsbaser også mens hun var under barneverntjenestens omsorg.

A begynte å ruse seg på opiater og hasj i 17 års alderen. Hun bestemte seg for å avstå fra rusmidler i slutten av år 2000. Hun hadde en sprekk i 2004, hvor hun røkte hasj. Siden dette har hun imidlertid holdt seg helt rusfri. Hun fødte *.*.1997 en sønn, D. Han ble plassert i beredskapshjem da han var 3 måneder gammel og har vært i samme fosterhjem siden desember 1997.

A tok på eget initiativ kontakt med barneverntjenesten under graviditeten med B og ønsket hjelp i forhold til sitt ufødte barn. Etter barselopphold på Ullevål sykehus, ble hun og B overført til X senter i Oslo. Her bodde de fram til 04.03.02, hvor de flyttet inn til Y senter. A og B bodde her fram til 15.04.03, da de flyttet til A sin far på Z i Oslo. Fra utskrivningsrapport fra Y Stiftelse datert 10.07.03 under pkt. « Vurdering/konklusjon Forslag til videre tiltak » , hitsettes:



« Mor har stort sett fulgt alle avtaler vi har gjort. Når mor har avlyst møtene har det vært fordi hun har vært sliten, sovet for lite fordi gutten har vært syk, hun har hatt angst, eller store belastninger i form av dødsfall blant venner. Mor har fått mye positiv respons og ros som omsorgsperson, både fra psykologen på X, terapeutene på YÆ og personalet på Y. Hun har mestret mye under oppholdet. Det har til tider vært krevende for henne da gutten har vært mye syk. Mor har fulgt de rådene hun har vært enig i, men har til en viss grad valgt å ikke følge de rådene hun er uenig i. Dette gjelder spesielt tiltak i forhold til guttens astma og allergi og hans behov for stabilitet og kontinuitet i forhold til nære personer.
Vi kjenner mor som en person med mange ressurser og flotte egenskaper, men som fremdeles vil trenge oppfølging og støtte, råd og veiledning for å kunne ivareta gutten på en best mulig måte også i fremtiden. Mor har klart mye i denne tiden. Hun har gitt gutten et trygt grunnlag. Det er viktig og ønskelig at den gode utviklingen fortsetter. Etter vår vurdering vil mor trenge hjelp for å sette grenser for seg selv, og hjelp til å skape en stabil og forutsigbar hverdag for seg og gutten, samt motivasjon til å fortsette skolegangen og å distansere seg fra rusmiljøet.
Vi mener mor fortsatt vil måtte trenge oppfølging fra barnevernet i form av avlasting som barnehage for gutten, besøkshjem, samtaler på YÆ, samt oppfølging av psykolog på X senter. Hun bør også få fast og regelmessig oppfølging av terapeuten på PUT. »



I mars 2004 flyttet A og B inn i egen leilighet på XÅ. A sin kjæreste, E, som hun hadde kjent siden 2003, flyttet inn sammen med dem. I november 2004 flyttet familien etter eget initiativ tilbake til Y senter. I psykolograpport datert 16.03.05 utarbeidet av X poliklinikk heter det under punktet om utredning av B at « Utredningen gir indikasjoner på at en videre undersøkelse samt eventuell behandling kan være nødvendig. Det anbefales en grundig utredning av gutten i forhold til ADHD problematikk og opposisjonell atferdsforstyrrelse. »

Psykolog Bjørn Berg ble i brev fra barneverntjenesten datert 09.12.04 oppnevnt som sakkyndig for å utrede As omsorgskompetanse. Fra hans erklæring av 05.06.05 hitsettes:



« Når det gjelder en samlet vurdering har jeg i løpet av undersøkelsen vært i tvil. På flere områder følger A godt opp sin omsorg for B, og hun er utvilsomt engasjert i gutten og har sterke ønsker om å gi ham en god oppvekst. Hun er åpen for samarbeid og støttetiltak rundt B, og hun har på flere områder viktige personlige egenskaper som styrker hennes evne til omsorg. For min vurdering har det likevel vært avgjørende at Bs omsorgsbehov slik de blir beskrevet av bl.a. X ser ut til å være så omfattende at jeg ikke tror A vil kunne fylle de kravene som stilles slik hun fungerer nå. Dersom gutten hadde stilt mer alminnelige krav til omsorg er det mulig at min konklusjon hadde vært annerledes.
Svakheter ved den emosjonelle omsorgen lar seg vanskeligere avhjelpe med støttetiltak enn f.eks. mangler på det sosiale området, og dette gjelder også betydningen av nettverkstøtte. Uansett hvilke tiltak som settes inn vil ikke det kunne bøte på manglene ved As omsorg, sett i realistisk tidsperspektiv. Jeg kan heller ikke se at det vil skje vesentlige endringer på kort sikt. En modning hos A når det gjelder større forståelse for egne forutsetninger vil ta tid, og Bs behov for en « sterk » omsorg kan ikke « utsettes » til dette eventuelt har skjedd. »


B var til utredning på Ullevål universitetssykehus i perioden 12. - 30.09.05. I henhold til epikrise fra Nevropsykiatrisk enhet ved overlege dr. med Eili Sponheim datert 12.10.05 er angitt at han har diagnosen « Udiskriminerende tilknytningsforstryrrelse i barndommen (F 94.2). » Fra pkt. « Samlet vurdering/anbefaling », hitsettes:


« B har stort sett aldersadekvate funksjoner, dvs han følger en normal utvikling (språk, kognitivt). Han har også aldersadekvate motoriske funksjoner, men disse er kvalitativt redusert. Han har noe redusert minnespenn og vil kunne ha problemer med lange beskjeder og problemer med øyehåndkoordinasjon (visuopraktiske oppgaver). Observasjonen gir ikke holdepunkter for generell eller spesifikk utviklingsforstyrrelse. Han har vansker i samspill med andre barn men dette er av en annen karakter enn det vi ser ved autismespekter forstyrrelser.
Han har en variabel dagsform, og denne i tillegg til rammebetingelsene påvirker oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet. I hovedsak viser han ikke gjennomgående problem i oppmerksomhetsfunksjoner. Han viser ikke gjennomgripende problem med impulsivitet. Uro kan vise seg ved ytre stimulering og mangel på ytre rammer. Observasjonen gir ikke holdepunkt for hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD men vi observerer en uro som kan komme til å utgjøre et økende problem.
Han er ukritisk overfor fremmede og kan søke alle for å få hjelp og oppmerksomhet og tar kontakt med alle, dvs en uselektiv tilknytningsatferd. Et slikt bilde kan oppstå når det har vært en vedvarende svikt i muligheten til selektiv tilknytning, B har hatt mange personer å forholde seg til og opplevd hyppige miljøendringer. Vi mener B har en udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse. Han vil trenge tilstedeværende, forutsigbare og stabile (det vil si vedvarende) voksne som er de han kan utvikle nære relasjoner til over lang tid. De som skal være disse voksne må sikres veiledning fra spesialisthelsetjenesten (BUP). »



I oktober 2005 rapporterte Y senter at familien nær hadde bodd på senteret i ett år. B hadde på mange måter hatt en positiv utvikling og mor hadde mestret mange oppgaver som omsorgsperson. Det ble imidlertid uttrykt tvil om familien kunne klare å følge opp Bs spesielle behov i egen bolig uten de rammer og den tryggheten Y har gitt. Det ble også uttrykt bekymring for familiens manglende økonomistyring og hvordan dette ville påvirke guttens livssituasjon.

Barneverntjenesten i Oslo kommune fremmet den 05.07.05 sak for Fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus med begjæring om at omsorgen for B ble overført til barneverntjenesten. Fylkesnemnda traff den 10.11.05 vedtak og med slik slutning:



«1. Oslo kommune XØ-Z barneverntjeneste overtar omsorgen for B f. *.*.01.
2. B plasseres i forsterket fosterhjem.
3. Inntil egnet fosterhjem er funnet blir B boende på Y senter.»
4. A og B har rett til samvær med hverandre fire - 4 - timer fem - 5 - ganger i året. Anmodningen om å kunne kreve urinprøvekontroll i forkant av samvær tas ikke til følge.
5. F og B har rett til samvær med hverandre fire - 4 - timer fire - 4 - ganger i året. Samværene skal finne sted under tilsyn. »



B flyttet den 17.12.05 inn i forsterket fosterhjem på Æ. Hans halvbror, D, har bodd i det samme fosterhjemmet siden 1997.

A ved advokat Hilde Skare tok den 06.01.06 ut stevning for Oslo tingrett mot Oslo kommune med påstand om at det ble fastsatt et mer omfattende samvær mellom henne og B enn hva som framgikk av fylkesnemndas vedtak. Ved Oslo tingretts dom av 21.04.06 ble det fastsatt at A skal ha rett til samvær med B fire ganger i året av tre timer hver gang.

A fikk en datter, C, født *.*.06 og flyttet i april samme år til XZ i Nord-Norge sammen med sin samboer og far til datteren, E.

Fosterforeldrene til B sa opp fosterhjemsavtalen den 19.09.06. I påvente av overføring til nytt fosterhjem, ble B av barneverntjenesten overført til Ø barnehjem i Oslo i oktober 2006.

A reagerte svært negativt på flyttingen av B til Ø barnehjem. Hun begrunnet dette med at B har hatt særlige behov for forutberegnlighet og trygge rammer. Dette ut fra at han har diagnosen udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse og hvor hun hadde oppfattet det slik at dette var en avgjørende faktor for at omsorgen ble fratatt henne.

På denne bakgrunn framsatte A krav om opphevelse av omsorgsovertakelsen. Som det framgår ovenfor ble begjæringen ikke tatt til følge ved Fylkesnemndas vedtak av 07.05.07. Fra vedtaket hitsettes:



« Fylkesnemnda vil innledningsvis gi uttrykk for at den har stor forståelse for at moren, som selv har opplevd brudd under barnevernets omsorg, føler en sterk oppfordring til å ta tilbake omsorgen for B i en situasjon da sønnen har måttet flytte fra sitt fosterhjem, har måttet omstille seg til en institusjonstilværelse og så må forberede seg på en ny plassering. Fylkesnemnda finner det svært uheldig at gutten, uten tilstrekkelig grundige vurderinger og forberedelser ble plassert i et fosterhjem som allerede hadde store omsorgsutfordringer. Fylkesnemnda finner det også beklagelig at gutten i all hast måtte flyttes fra fosterhjemmet til en institusjon. Fylkesnemnda mener at begge flyttingene har vært en belastning for gutten.
Fylkesnemnda viser imidlertid til at B har hatt klare vansker av emosjonell karakter under hele oppveksten hos moren, noe som har hatt en negativ innvirkning på hans relasjoner til andre mennesker, både barn og voksne, og på hans atferd. Det har over lang tid knyttet seg betydelig bekymring til guttens sosiale fungering. Gutten har fått diagnosen udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse.
Fylkesnemnda vurderer at guttens atferd og fungeringsproblemer kan ha sammensatte årsaker. Nemnda ser ikke bort fra at gutten kan ha en nevropsykologisk sårbarhet med seg fra fødselen, men nemnda vurderer at det er morens følelsesmessige vansker fra oppveksten, hennes umodenhet bl.a. knyttet til hennes tidligere rusmisbruk og hennes manglende følelsesmessige involvering i omsorgen for gutten, som danner bakgrunnen for guttens vansker. At gutten har tilbrakt mye av sin oppvekst i institusjon, har hatt mange omsorgs- og tilsynspersoner omkring seg, og har opplevd mange flyttinger og brudd, henger sammen med dette, og det har antagelig forsterket guttens problemer. Fylkesnemnda oppfatter at Bs omsorgsrammer har vært utydelige og har vært preget av eksistensiell utrygghet. Fylkesnemnda oppfatter at guttens vansker har vært, og er, betydelige.
Fylkesnemnda viser til at guttens fungeringsproblemer kom klart til uttrykk i fosterhjemmet. Fylkesnemnda er ikke overrasket over at guttens atferd ble en stor belastning for fosterfamilien, som allerede hadde en krevende omsorgsoppgave overfor guttens bror. Vanskene var forutsett i vedtaket om omsorgsovertakelse, og det burde ha ført til en særlig omhyggelig vurdering før endelig plassering ble besluttet.
Fylkesnemnda mener at selv om guttens situasjon på Ø i dag kan forstås som om hans fungering er i bedring, så er det hevet over tvil at guttens problematikk fortsatt er alvorlig og representerer en betydelig utfordring for dem som skal være hans omsorgsgivere. Fylkesnemnda mener at gutten nå trenger en stabil og forutsigbar omsorg med behandlingsmessige innslag. Gutten har behov for trygge, ressurssterke og godt kvalifiserte omsorgspersoner som kan stå igjennom påkjenninger over tid og motta løpende faglig veiledning.
Fylkesnemnda er enig med kommunen i at denne omsorgsutfordringen er klart for stor for moren og hennes samboer. Fylkesnemnda viser til at det har gått under halvannet år siden fylkesnemnda vurderte at moren ikke kunne klare å gi B tilfredsstillende omsorg, og at moren ikke kunne klare å gi B tilfredsstillende omsorg, og at hennes samboer ikke var i stand til å kompensere for morens manglende omsorgsevne. I mellomtiden har moren født et nytt barn. Det har også knyttet seg bekymring til dette barnets utvikling og til samspillet mellom barnet og foreldrene. Dette barnet representerer i seg selv en stor utfordring for foreldrene.
Fylkesnemnda ser at det forekommer stabiliserende elementer i morens nye tilværelse i Nord-Norge. Likevel oppfatter fylkesnemnda at familiens situasjon er skjør, og at den er svært avhengig av innsatsen fra samboerens familienettverk. Foreløpig har verken moren eller samboeren arbeid, og de lever i hovedsak av sosialhjelp. Utsiktene til et selvstendig økonomisk grunnlag for moren og hennes familie, fremsto under forhandlingsmøtet som svært usikre.
Fylkesnemnda viser til at moren erkjenner fortsatt å ha betydelig angst som medfører klare fungeringsproblemer. Hun synes fortsatt i perioder å måtte overlate omsorgsoppgaver og barnepass til andre. Det er usikkert hvor stabil hun vil være som omsorgsperson dersom samboeren må pendle ut av hjemmet for å skaffe familien inntekter. Fylkesnemnda fikk under forhandlingsmøtet et inntrykk av at moren selv i noen grad var omsorgstrengende.
Fylkesnemnda viser til at X poliklinikk for få måneder siden slo fast at moren måtte gjennomgå en psykologisk behandling, for å kunne gi følelsesmessig adekvat omsorg til sin nye datter. Nemnda konstaterer at moren så langt bare har gjennomført to kontakter med psykiatrisk poliklinikk i løpet av fire måneder. Hun har således ikke kommet i gang med noen reell behandling verken i forhold til sin vanskelige oppvekst eller hva gjelder bearbeiding av tap av omsorgen for sine to sønner. Det er nemndas oppfatning at enten forstår ikke moren nødvendigheten av et slikt behandlingsopplegg, eller hun er ute av stand til å gjennomføre det innenfor de rammer som nå gjelder for hennes liv. Selv om behandlingen kommer godt i gang, vurderer fylkesnemnda at behandlingsprosessen vil være langvarig, og at det ikke er gitt at hun vil bli i stand til å utvikle tilstrekkelig omsorgsevne til å ivareta et så krevende barn som B.
Fylkesnemnda finner ingen grunn til å tvile på at moren nå har et positivt familienettverk omkring seg som vil hennes beste, og som svært gjerne vil gi henne en håndsstrekning også med B. Fylkesnemnda oppfatter imidlertid at dette nettverket allerede har betydelige støtteoppgaver, og nemnda vurderer at nettverket ikke synes å ha tilstrekkelig innsikt i hvilken omfattende utfordring det vil være å gi B tilstrekkelig og adekvat omsorg. Fylkesnemnda oppfatter også at det er lange avstander mellom de faglige instansene i hjelpeapparatet som B vil være avhengig av, og at det faglige tjenestetilbudet i området kan være ustabilt med hyppige personskifter.
Fylkesnemnda mener, i likhet med kommunen, at moren og samboeren har tilstrekkelige utfordringer knyttet til omsorgen for datteren. Nemnda forutsetter at en ny tung og komplisert omsorgsoppgave vil representere en belastning som vil gjøre familiesituasjonen klart vanskeligere, og som vil representere stor usikkerhet for hele familien. Nemnda mener at risikoen for at utilstrekkelig omsorg vil sette B kraftig tilbake til sine TV-fantasier, skriketokter, angstanfall og uro, er meget stor. Dette vil gutten ikke tåle, og hans utvikling vil kunne få alvorlig skade. En slik risiko bør B, etter fylkesnemndas oppfatning, ikke utsettes for. Fylkesnemnda mener det er betenkelig at moren og samboeren ikke selv forstår, at deres forutsetninger for å gi gutten den særlig kvalifiserte omsorgen som han med sine vansker har behov for, ikke er avgjørende endret etter fylkesnemndas behandling av omsorgsovertakelsen i 2005. Fylkesnemnda kommer til at moren ikke vil kunne tilby B forsvarlig omsorg, og at barnevernlovens grunnvilkår for tilbakeføring således ikke er oppfylt.
Fylkesnemnda kan heller ikke se at forsvarlig omsorg for gutten kan sikres gjennom hjelpetiltak. Moren har over flere perioder fått oppfølging i mødrehjem uten at hun har klart å gi gutten den omsorgen han har behov for. Fylkesnemnda tviler ikke på den lokale barneverntjenestens evne og vilje til å følge opp gutten og familien, men nemnda frykter at det samlede hjelpeapparat som mor og sønn vil være avhengig av, ikke vil være tilstrekkelig tilgjengelig og stabilt til å kunne sikre gutten den utviklingsstøtte han vil trenge. Fylkesnemnda tror heller ikke at moren har tilstrekkelig kapasitet og problemforståelse til å følge opp gutten med omfattende og sammensatte hjelpetiltak over tid. Fylkesnemnda kommer til at det er både nødvendig, og til Bs beste, at den offentlige omsorgen for gutten opprettholdes. Alle vilkår for å opprettholde omsorgsovertakelsen anses således oppfylt.
Fylkesnemnda finner det subsidiært ikke omstridt at B så raskt som mulig blir plassert i et nytt fosterhjem. Fylkesnemnda er klar over at moren helst så at gutten ble plassert i fosterhjem i nærheten av hennes bosted. Det er normalt ikke fylkesnemndas oppgave å fatte vedtak om valg av fosterhjem. Nemnda vil likevel uttale at etableringen av et nært faglig samarbeid mellom Ø barnevernsenter og et kvalifisert fosterhjem vurderes å gi bedre utsikter hva gjelder guttens støtte og utvikling, enn om han plasseres slik at det gis muligheter for hyppigere samvær mellom gutten og moren. »



Den 25.07.07 ble B overført til fosterhjem med beliggenhet i Å i XY.

Hovedforhandling ble holdt den 16., 17. og 18.10.07. Saksøker møtte og avgav partsforklaring. For kommunen fikk barneverkonsulent Reidun Langgård være til stede under hovedforhandlingen i medhold av tvistemålsloven §213. Hun avgav forklaring. Det ble avhørt 11 vitner, hvorav psykolog Bjørn Berg avgav forklaring som sakkyndig. Det ble for øvrig foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.



Saksøkeren har i det vesentlige anført:

A er i dag i stand til å gi B forsvarlig omsorg. Hun krever derfor at omsorgen for hennes sønn skal tilbakeføres til henne, jfr. barnevernloven §4-21.

Opprettholdelse av omsorgsovertakelsen mot biologiske foreldre sin vilje er et svært alvorlig og inngripende vedtak. Man befinner seg i kjernen av legalitetsprinsippet. Barnevernet må ha en klar hjemmel for å opprettholde sitt vedtak og det er også saksøkte som har bevisbyrden. Det kan på bakgrunn av bevisførselen ikke ses at saksøkte har klart å sannsynliggjøre at mor ikke kan gi B forsvarlig omsorg.

Det biologiske prinsipp har en generell egenverdi. Det forhold at barn bør vokse opp hos sine biologiske foreldre skal vektlegges. Det vises her til Ofstad/ Skar « Barnevernloven med kommentarer » s. 146, hvor det er vist til lovens forarbeider. Videre vises det til dom inntatt i Rt-1984-289.

Saksøker vil anføre at det biologiske prinsipp bør tillegges særskilt vekt i nærværende sak. B har fått diagnosen udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse. Han har problemer med å knytte seg til omsorgspersoner. B har gjennom ulike omplasseringer hatt mange personer å måtte forholde seg til. Imidlertid har samtlige vitner i saken - herunder psykolog Berg - gitt uttrykk for at B er knyttet til sin mor, og at det alltid er henne han også spør etter når han opplever ting som tunge og vanskelige. Mange har endog uttrykt at B er sterkt knyttet til sin mor. Under overføringen til Ø barnehjem hadde B gitt utrykk for at han savnet mor og lurte på om hun var død. Dette viser at han ikke fant noen annen fornuftig forklaring med hensyn til at han ikke kunne få være sammen med sin mamma, hvilket igjen underbygger hans sterke tilknytning til moren. Også i dagens fosterhjem har vi fått høre at B snakker om sin mor og gir klare uttrykk for at han savner henne. Miljøterapeuter har gitt uttrykk for at B sliter med skyldfølelse. Han bebreider seg selv for at han ikke kan være sammen med sin mor. Det synes åpenbart at et barn som lider av udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse bør få være sammen med den person som han åpenbart føler en nær og sterk tilknytning til. Dette hensyn forsterkes ytterligere av at denne person er hans biologiske mor.

Det må videre vektlegges at mor sin livssituasjon på flere områder har endret seg siden hun ble fratatt omsorgen. Mor og hennes samboer, samt deres datter C, bor i dag i XZ i Nord-Norge. De trives godt. De har fått eget hus og bor i nærhet til samboerens familie som de har god kontakt med. Det er heller intet som tilsier at omsorgen for C ikke er god. Undersøkelsessaken er avsluttet og uten at barnevernet fant grunn til å gripe inn. Vi har også hørt at mor samarbeider godt med NAV og at hun er under yrkesmessig atføring.

Det er heller intet som tilsier at mor ikke er seg bevisst at B har særskilte problemer og omsorgsbehov. Mor er flink til å se B og hennes observasjoner av gutten var ifølge Eili Sponheim helt i samsvar med deres observasjoner. Saksøker er innstilt på å motta bistand fra så vel det stedlige barnevern som av nær familie på XZ. De har ressurssterke personer i familien og som har gitt klart uttrykk for at de vil stille opp for saksøkte.

Det er således ikke tvilsomt at mor i dag vil kunne klare å yte forsvarlig omsorg for B til tross for hans spesielle behov. For øvrig er også å merke seg at det ikke kan ses at B sin fungering er blitt bedre etter omsorgsovertakelsen i 2005, snarere tvert i mot.

Psykolog Berg har gitt uttrykk for at mor mangler emosjonelle ferdigheter. Berg hadde imidlertid ingen innvendinger i forhold til de observasjoner som ble gjort. Mye tyder på at Berg har vært noe forutinntatt og at hans konklusjoner er preget av et for tett samarbeid med barnevernet. Uansett vil ikke den sakkyndiges uttalelse uten videre være avgjørende for rettens bedømmelse med hensyn til om vilkårene for å oppheve omsorgsovertakelsen foreligger.

Saksøkeren har nedlagt slik påstand:



Fylkesnemndas vedtak av 07.05.07 omgjøres og B, født *.*.01 tilbakeføres til A.



Saksøkte har i det vesentlige anført:

Tema for nærværende sak er hvorvidt A kan gi B forsvarlig omsorg, jfr. barnevernloven §4-21 første ledd første pkt. I og med at B først i juli måned i år ble overført til nåværende fosterhjem, vil saksøkte ikke påberope §4-21 første ledd andre pkt. 2 ½ måned i fosterhjem er åpnbart for lite til å kunne påberope en slik tilknytning.

Utgangspunktet for vurderingen av hvorvidt A kan gi B forsvarlig omsorg, er det faktum at hun ble fratatt omsorgen for ham i 2005. Dette fordi hennes omsorg var uholdbar. Således må det ha funnet sted klare forbedringer ved mor sin omsorgsevne hvis omsorgsovertakelsen skal kunne oppheves.

Hva som videre skal kreves ved vurderingen av mor sin omsorgsevne må bero på en konkret vurdering og hvor B sine særlige behov vil stå sentralt. Han trenger noe langt mer enn bare vanlig foreldrekontakt og pr. i dag er ikke A i stand til å gi ham forsvarlig omsorg. Dette gjelder så vel ut fra mor sine egne forutsetninger som B sine særlige behov.

Det er korrekt som anført av motparten at barnevernloven bygger på det biologiske prinsipp. Loven stiller strenge krav til tiltak. Det er imidlertid ikke slik at bestemmelsene i loven må forstås slik at dette kommer som et tilleggshensyn. Dette hensyn er avveid og inkorporert i de enkelte bestemmelsene som hjemler tiltak. Saksøker har påberopt at det biologiske prinsipp må tillegges særskilt vekt i nærværende sak. Dette på grunn av tilknytningen mellom mor og barn. Det er ingen tvil om at B er knyttet til sin mor. Hennes omsorg for barnet var likevel ikke god nok og hvilket medførte at hun ble fratatt omsorgen for ham. Det er således mor sin omsorgsevne som er temaet for saken og ikke tilknytningen mellom mor og barn.

Det skal foretas en nåtidsvurdering. På den annen side er det slik at det eneste grunnlag retten har for å vurdere framtiden vil være å se på historikken. Dette vil avdekke at mor har åpenbare mangler ved sin omsorgsevne.

Hva er forsvarlig omsorg ? Loven gir liten veiledning. Fra Kirsten Sandberg sin bok « Tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse » s. 192 hitsettes:



« Et minimumskrav for at foreldrene skal få tilbake omsorgen for barnet, er at de kan gi barnet forsvarlig omsorg, jf. bvl. §4-21 første punktum. Foreldrene må ifølge forarbeidene være i stand til å « gi barnet et alminnelig godt hjem ». Barnet skal ikke flyttes hjem for å støtte opp under rehabilitering av foreldrene, eller for at foreldrene utad skal kunne vise at familieforholdet nå er ordnet og godt. Det må legges vekt på om situasjonen antas å bli stabil, altså om det antas å være en varig situasjon at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Selv om foreldrenes situasjon har endret seg vesentlig til det bedre, kan det være risiko for tilbakefall, f.eks. for rusmiddelmisbrukere. Denne risikoen skal telle med ved vurderingen. »



Foreldrene må altså være i stand til å gi barnet et « alminnelig godt hjem ». A er blitt fratatt omsorgen. Det må således foreligge klare og dokumenterbare positive endringer for at hun skal kunne få omsorgen. Det kan også stilles spørsmål om det bør stilles noe strengere krav til omsorgsevnen ved tilbakeføring. Det vises her til Sandberg, hvorfra s. 195 hitsettes:



« Forarbeidene tar ikke uttrykkelig stilling til spørsmålet, men et hjem som nærmer seg grensen for omsorgsovertakelse kan neppe sies å være « et alminnelig godt hjem », se ovenfor. Som nevnt snakkes det der også om at foreldrenes situasjon har « endret seg vesentlig til det bedre », eller er « radikalt endret ». Det tyder på at det ikke er tilstrekkelig at forholdene så vidt har kommet over minstegrensen etter §4-12, selv om det kan tenkes at kravet til vesentlig bedring har sammenheng med at omsorgen i praksis ikke overtas før barnets situasjon er ganske langt under det minstenivå §4-12 setter.
Rettspraksis har heller ikke besvart spørsmålet eksplisitt. Men i saken i Rt-1996-1684 hvor det sies uttrykkelig at spørsmålet er om foreldrene kan gi barna forsvarlig omsorg etter første punktum i § 4-21, heter det:
« Foreldrene har ikke uten videre krav på tilbakeføring av omsorgen når vilkårene for inngrep etter §4-12 ikke lenger ville være til stede. Det skal imidlertid tungtveiende grunner til for å nekte tilbakeføring av omsorgen til foreldrene. »
Til tross for uttrykket « tungtveiende grunner » er det ut fra sammenhengen temmelig klart at det er spørsmålet om forsvarlig omsorg som behandles. Hva grunnene kan tenkes å være, kommer ikke Høyesterett inn på. Men i flertallets konkrete vurdering av saken fremheves det at selv om foreldrenes omsorgsevne er bedret, « knytter det seg en så stor usikkerhet til en tilbakeføring at omsorgsovertakelsen ikke bør oppheves. Disse to sitatene i sammenheng trekker i retning av at kravene til omsorgsevnen er strengere ved tilbakeføring enn etter §4-12. »



Det er mangler ved mor sin omsorgsevne og B har særlige behov. Det er kombinasjonen av dette som gjør at mor ikke kan tilby ham forsvarlig omsorg. Da omsorgen ble overtatt i 2005 var situasjonen den at mor sin omsorgsevne lå godt under det minstemål §4-12 setter. Hvilke endringer har så skjedd etter dette ? Mor har fått en datter og hun har bosatt seg på XZ i Nord-Norge. Dette bedrer ikke mors sin emosjonelle omsorgskompetanse og psykolog Berg gav også uttrykk for at flyttingen til XZ innebar mange utfordringer. Det er heller ikke avgjørende hvorvidt mor kan gi datteren forsvarlig omsorg. B har andre behov. Og mor sin omsorg for datteren svekker hennes mulighet til å kunne gi B forsvarlig omsorg. Hun må « dele seg » på 2 barn og det er også usikkert om datteren trenger mer en « vanlig omsorg ». Berg har ikke funnet noen endring i mor sin emosjonelle omsorgskompetanse. Hun sliter også med ADHD og angst.

Det er ingen grunn til å betvile at A har holdt seg rusfri i mange år. Hun beskriver imidlertid russug og har mange kontakter i Osloområdet. Mor sin samboer og nettverket rundt dem vil ikke være tilstrekkelig i forhold til å kunne gi B forsvarlig omsorg. De synes også å ha urealistiske forventninger til B sin fungering. B har diagnosen udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse og trenger ro og stabilitet, herunder forutsigbare omsorgspersoner over lang tid. Som framhevet av psykolog Berg er B ekstremt sårbar overfor ustabil omsorg. De som skal være hans omsorgspersoner trenger også veiledning. B har behov som går langt ut over hva som barn på hans alder normalt trenger. Saksøkte vil hevde at det er urealistisk å tenke at mor ut fra sin situasjon og forutsetninger vil klare en slik omsorgsoppgave. Hennes bosted er også avsidesliggende, hvilket også vil vanskeliggjøre mulighetene for faglig adekvat oppfølging og bistand både i forhold til sin egne og barnets behov.

Saksøkte har nedlagt slik påstand:



Oslo kommune frifinnes.



Rettens bemerkninger:

Retten har kompetanse til å prøve alle sider ved Fylkesnemndas vedtak, også de skjønnsmessige. Den er ikke bundet av partenes påstander og anførsler, jfr. tvistemålsloven §482. Saken skal avgjøres ut fra situasjonen i dag og ikke ut fra situasjonen da Fylkesnemndas vedtak ble truffet, jfr. Rt-2002-908.

Etter hovedregelen i barnevernloven (bvl.) §4-21 første ledd første punkt skal et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves « når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. »

Loven krever ikke at foreldrenes omsorgsevne er optimal. Det skal her heller ikke foretas noen avveining mellom foreldrenes og fosterforeldrenes omsorgsevne med tanke på å klargjøre eller avgjøre hvor barnet har det best, jfr. Rt-1996-1684. Hvis foreldrene kan gi « forsvarlig omsorg », skal barnet tilbakeføres. Selv om det hefter ikke ubetydelige svakheter ved foreldrene som omsorgspersoner, må det vurderes om omsorgsevnen kan bli tilstrekkelig med hjelpetiltak etter bvl. §4-4, jfr. Rt-1996-1203. Foreldrenes evne til å gi forsvarlig omsorg skal vurderes ut fra barnets spesielle behov. Det er ikke tilstrekkelig at foreldrene har alminnelig god omsorgsevne, hvis barnet stiller så store krav til omsorgen at den omsorgen foreldrene kan gi likevel ikke framstår som forsvarlig.

Bvl. §4-21 første ledd annet punktum oppstiller et unntak fra utgangspunktet i første punktum om tilbakeføring av barnet der foreldrene har tilstrekkelig omsorgsevne, således at vedtaket om omsorgsovertakelse likevel ikke skal oppheves « dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. »

Sistnevnte er åpenbart ikke situasjonen i nærværende sak. Det er for øvrig heller ikke blitt påberopt. Retten viser til at B ble overført til nåværende fosterhjem så sent som juli måned dette år og således ikke kan ha opparbeidet en slik tilknytning med de konsekvenser ved tilbakeføring som er angitt i §4-21 annet punktum.

Spørsmålet i nærværende sak er således om B sin mor, A, nå kan gi ham forsvarlig omsorg.

Lovens utgangspunkt er at barn bør vokse opp hos sine biologiske foreldre. Hvis foreldrene kan gi forsvarlig omsorg, så skal omsorgsovertakelsen oppheves. Dette er også i samsvar med den europeiske menneskerettighetskonvensjon art 8 om rett til privatliv. Videre vises til art. 5 og art. 7 nr. 1., hvor det bl.a. heter at barnet har « the right to know and be cared for by his og her parents ». Under pkt. 2 i samme art fremheves at « States Parties shall ensure implementations of these rights in accordance with their national law and their obligations under the relevant instruments... ».

Retten legger til grunn at A har hatt en stabil og positiv utvikling de senere år. Denne utvikling har fortsatt og forsterket seg også etter at hun ble fratatt omsorgen for B. Hun er totalt rusfri og har nå gjennom flere år godtgjort at hun har både så vel vilje som evne til å mestre en rusfri tilværelse. Hun lever i dag i stabile familieforhold. Hennes forhold til samboeren er etter det opplyste svært godt og er basert på gjensidig tillit og respekt. De har egen bolig og er omgitt av et godt, nært og stabilt familienettverk. Hun lever i ordnede økonomiske forhold. Hun er nå under attføring. Retten finner således at saksøker i dag utvilsomt er i en situasjon hvor hun har alle fortutsetninger for å kunne være en god omsorgsperson. Dette bestyrkes også av det forhold at hun og hennes samboer vitterlig har omsorgen for datteren, C, født *.*.06. Det er etter bevisførselen ingen holdepunkter for at C ikke mottar forsvarlig omsorg. Retten viser her også særskilt til vitneforklaringen til barnevernpedagog og sosialleder Lene Jakobsen i XÆ kommune. Ifølge Jakobsen ble det på bakgrunn av bekymringsmelding fra XØ->Z barneverntjenste vedrørende C i samband med familiens flytting til XZ i XÆ kommune, innledet undersøkelser fra barneverntjenesten i kommunen. Det ble imidlertid på bakgrunn av undersøkelsene ifølge Jakobsen ikke avdekket noe forhold som gav grunnlag for bekymring i forhold til datterens omsorgssituasjon. Følgelig ble saken henlagt.

Spørsmålet i saken er hvorvidt saksøker kan gi B forsvarlig omsorg. Det er ikke tvilsomt at B har spesielle behov og således også et særskilt omsorgsbehov. Da barnet var 3 år og 10 måneder, gjennomgikk han diagnostisk utredning ved Senter for psykisk helse - barn og ungdom, Ullevål sykehus. Som framholdt av overlege og barnepsykiater Eili Sponheim sin forklaring for retten var utgangspunktet for undersøkelsen hvorvidt B kunne ha en nevrologisk lidelse primært med tanke på ADHD. I epikrisen som oppsummerer funnene fra flerfaglige undersøkelser, framgår at kriteriene for ADHD diagnose ikke ble oppfylt, men det ble observert en merkbar uro hos barnet. Det var heller ikke belegg for å stille diagnose innen autisme spekteret - inkludert Asberger syndrom. Et kriterium som må være til stede for å kunne konstatere sistnevnte diagnose, er avvik i sosial funksjon. Under overskriften « Sosial utvikling » i epikrisen, skriver Sponheim: « Han skårer i normalområdet dvs. ikke avvik i ferdigheter som er forutsetning for sosial utvikling. »

I anamnesen rapporteres at B hadde gjentatte ørebetennelser, astma-/allergi problemer, samt en rekke barnesykdommer og feberkramper i løpet av de to første leveårene. Han hadde god språklig og annen kognitiv utvikling, men var noe forsinket i sin motoriske utvikling. Hans sosiale utvikling var innen normale rammer, og det står skrevet at han « skilte tidlig mellom kjente og ukjente personer ». Det framgår videre at barnet hadde problemer med søvnregulering i den tidlige spedbarnsperioden. Det er ikke kjent om disse var forbundet med barnesykdommene. Det framgår videre at B lett kan bli veldig sint, spesielt hvis han utfordres av noe han ikke mestrer. I grunnlagsmaterialet for epikrisen nevnes flere ganger at barnet kan ha en nevrologisk sårbarhet som gir seg tilkjenne gjennom bl.a. uro, variabel konsentrasjon og utålmodighet. Det rapporteres også om følelsesmessige svingninger og sinneutbrudd.

Undersøkelsen ved Ullevål sykehus konkluderer med diagnosen « Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse i barndommen « . Denne er ekvivalent med den engelske betegnelsen « disinhibited attachment disorder of childhood » (ICD-10). Diagnosen innebærer ukritisk tilnærming fra barnets side i forhold til andre mennesker, og assosieres også med emosjonell atferdsforstyrrelse.

Retten skal imidlertid bemerke at dårlig selektivitet i tilnærminger til andre mennesker ikke betyr at barnet mangler tilknytning til sin nærmeste omsorgsperson. I Bs tilfelle rapporteres at han hadde et nært forhold til sin mor fra begynnelsen av. Dette er også utførlig beskrevet i rapport av 10.07.03 fra Y stiftelse hvor mor og barn var sammen i over ett år, fra mars 2002. Om « barnet » under pkt. d) « Emosjonell og sosial utvikling » hitsettes: « Gutten viser tydelige tegn på å ha en trygg tilknytning til mor. Han viser uro når mor forlater rommet og glede når hun kommer tilbake. Han kan krabbe ut av rommet, for så å komme tilbake til mor kort stund etter. Når han er lei seg eller ikke er i form, foretrekker han mor ». Videre rapporteres at gutten også « viser tydelig tegn til glede over å se bestefar som han har hatt tett kontakt med » og at han « ellers viser tydelig preferanser i forhold til personalet på institusjonen. Han foretrekker de av personalet han kjenner best fremfor andre. » I samme rapport under « Foreldrene som omsorgspersoner » pkt. b) « Foreldrenes dekning av barnets psykiske behov » berettes om et barn som får god omsorg gjennom faste rutiner som skaper forutsigbarhet, at mor synger og leser for barnet, at hun er god til å tolke barnet, at hun « ser » ham og er oppmerksom på ham, at hun reagerer raskt på guttens gråt og forstår hva den betyr, samt at hun er konsekvent i oppdragelsen av barnet.

Av vitneførselen under hovedforhandlingen ble det også av flere nevnt at B kan gå inn i sterke gråtetokter og at han da « roper på mamma.» Likeledes hvis han blir lei seg for noe, kan han gråte og si at han « savner mamma ». Det rapporteres også at han plutselig kan spørre etter sin mor, og at han har lurt på om hun er « død » eller borte.

Retten kan etter dette ikke se at det er grunnlag for Fylkesnemndas uttalelse om at det er mor sin manglende følelsesmessige involvering i omsorgen for B som danner bakgrunnen for hans vansker. Tvert i mot ser retten det slik at saksøker påviselig har vist adekvat og nær følelsesmessig involvering i forhold til B allerede fra spedbarnsalderen, og at sistnevnte vitterlig også viser naturlig og nær tilknytning til sin mor. Det er svært uheldig at B etter omsorgsovertakelsen har vært så meget atskilt fra sin mor. Retten kan heller ikke se at det er grunnlag for å hevde at saksøker ikke har tilstrekkelig emosjonell omsorgskompetanse, hvilket imidlertid synes å ha vært psykolog Berg sin premiss for hans uttalelse. Således svikter etter rettens syn også grunnlaget for hans konklusjon. Retten viser for så vidt her til de observasjoner som framgår ovenfor i nevnte rapporter og som klart tilsier at saksøker også har en naturlig og god følelsesmessig involvering og oppfølging av B.

De stadige omskiftninger B har vært utsatt for under barnevernets tiltak og omsorg har imidlertid utilsomt vært svært uheldig og har naturlig nok forsterket hans problemer. Ved at både mor og barn kom inn i en institusjonssammenheng ble begge på sin måte innordnet i et kollektivt samfunn hvor tilpasning til alle omsorgspersoner er en nødvendig forutsetning. For barnet har disse omskiftningene også vært traumatiske opplevelser, hvilket også psykolog Berg bekreftet i sin forklaring for retten. Dette anses også utvilsomt å ha medvirket til utviklingen av ukritiske tilnærminger overfor andre personer fra B sin side. I Classification of Mental and Behavioral Disorders (ICD-10) heter det bl.a.: « The syndrome has been most clearly identified in children reared in institutions from infancy...It is thought to be due in part to a persistent failure of opportunity to develop selective attachments as a consequence of extremely frequent changes in caregivers. The conceptual unity of the syndrome depends on the early onset of diffuse attachments, continuing poor social interactions, and lack of situation - specificity. »

Diagnosen som er stilt for B må ikke forveksles med en annen tilknytningsforstyrrelse som kalles « reaktiv tilknytningsforstyrelse i barndommen ». Denne diagnosen forbindes med mishandling, overgrep og grov omsorgssvik, og medfører et symptombilde som er annerledes fra symptomene B framviser. Dersom et barn får denne diagnosen og er plassert i fosterhjem, bør kontakten mellom barnet og de opprinnelige omsorgspersoner være svært begrenset. Dette er imidlertid ikke situasjonen i nærværende sak. Den svært avkortede besøksordningen som praktiseres under nåværende fosterhjemsplassering ( 3 timer 4 ganger i året) for B, antar retten må være basert på diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Overlege Sponheim vektla i sin vitneforklaring at sistnevnte form for tilknytningsforstyrrelse ikke gjelder i denne saken. Retten registrerer at Bs nærmest totale atskillelse fra mor og den utvidede familien ikke er forenelig med B sine behov eller registrerte problemer. Han har, som også framkom under de ulike vitneforklaringer, tydelig følelsesmessig tilknytning til sin mor. En opprettholdelse av atskillelsen vil være skadelig for B. For øvrig viser retten her til barnekonvensjonen art. 9. pkt., hvor det står: « States Parties shall respect the right of the child who is separated from one or both parents to maintain personal relations and direct contact with both parents on a regular basis, except if it is contrary to the childs best interests. »

Retten kan ikke se at det verken foreligger sosiale eller psykologiske forhold som tilsier at saksøker i dag ikke kan gi B forsvarlig omsorg. Retten viser for så vidt også her til sine merknader ovenfor vedrørende mor sin positive og stabile utvikling. Dette sett i sammenheng med B sin følelsesmessige tilknytning til moren, tilsier at tilbakeføring til hjemmet framstår som både forsvarlig og hensiktsmessig, også hensyntatt hans diagnose om udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse.

Retten vil tilføye at det er viktig at barneverntjenesten bidrar til at tilbakeføringen kan skje på en rask og skånsom måte for barnet og familien. Retten antar at det beste for B er at han hentes av sin mor.

I sakens dokumenter, herunder i de diagnostiske utredningene, og gjennom vitneførselen ble det reist spørsmål om barnet kan ha en nevrobiologisk sårbarhet. En slik lidelse er sterkt genetisk og biologisk fundert, og kan ikke direkte forklares eller forbindes med miljømessige forhold (herunder omsorgssvikt). På den annen side vites i dag at trygg og kjærlig tilknytning og omsorg har stor betydning for funksjon og utvikling. Beskrivelser som uspesifikk uro, en dyp sårhet/tristhet, uregelmessig søvnmønster, sinneutbrudd og store humørsvingninger, ble nevnt ved flere anledninger. I tillegg informerte Bs mor om at flere personer i hennes slekt har fått diagnosen manisk depressiv lidelse (bipolar). Flere av de ovenfornevnte beskrivelsene er også nevnt i undersøkelsen av B da han var 3 år 10 måneder, jfr. rettens merknader ovenfor. I så ung alder kan det ha vært vanskelig å se sammenhengen mellom disse faktorene. Etter som barnet nå er 6 år, er retten av den oppfatning at han bør undersøkes på nytt, da med tanke på affektiv lidelse (bipolar). Da dette krever kyndig spesialkunnskap, bør B henvises til klinikk som har spesiell kunnskap på dette området. Retten er kjent med at Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) Drammen har etablert gode diagnostiske rutiner og betydelig kompetanse og erfaring innenfor dette området. Ullevål sykehus har også tilsvarende kompetanse. Retten minner i denne anledning om at det er fritt sykehusvalg.

Dommen er enstemmig.



Domsslutning:



Fylkesnemndas for sosiale saker i Oslo og Akershus sitt vedtak av 07. mai 2007 omgjøres og omsorgen for B, født *.*.2001 tilbakeføres hans mor, A.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Thu Jan 03, 2008 6:21 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
Interessant at Wencke Seltzer er med på vaset "reaktiv tilknytningsforstyrrelse": "... Diagnosen som er stilt for B må ikke forveksles med en annen tilknytningsforstyrrelse som kalles «reaktiv tilknytningsforstyrelse i barndommen». Denne diagnosen forbindes med mishandling, overgrep og grov omsorgssvik, og medfører et symptombilde som er annerledes fra symptomene B framviser."

og at hun implisitt da går god for:

"Dersom et barn får denne diagnosen og er plassert i fosterhjem, bør kontakten mellom barnet og de opprinnelige omsorgspersoner være svært begrenset."

Psykolog Bjørn Berg er kjent fra andre saker, blant annet en hvor han uoppfordret skrev til fylkesnevnden at en gutt som hadde vært holdt under grov tvang av barnevernet fra han var 5 til han var 15 år, var på terskelen til å utvikle seg til en alvorlig forbryter hvis han ikke ble holdt under barnevernets fortsatte tvang men fikk lov til å vende tilbake til sin mor – som han forøvrig var tatt fra på fullstendig falsk grunnlag. Dette resonnementet er på ingen måte noe særsyn hos barnevern og deres psykolog-lakeier. For det første var det intet grunnlag for å tro at han ville bli noen forbryter hvis han bare fikk sin frihet og sin familie. For det andre: HVIS han utviklet seg i kriminell retning, hopper Berg og barnevernet luftig over HVEM det er som har hatt "omsorg" og "oppdragelse" av ham i sin makt i 10 år og forårsaket en slik utvikling. Men som sagt, ikke uvanlig at de driver slikt falskspill.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 04, 2008 7:18 pm 
Offline
Superposter

Joined: Thu Oct 26, 2006 9:47 am
Posts: 1293
Location: Stjørdal
Marianne skrev:

Quote:
For det andre: HVIS han utviklet seg i kriminell retning, hopper Berg og barnevernet luftig over HVEM det er som har hatt "omsorg" og "oppdragelse" av ham i sin makt i 10 år og forårsaket en slik utvikling. Men som sagt, ikke uvanlig at de driver slikt falskspill.


Jeg vet ikke hva de kaller det på psykologspråket, men jeg kaller det aktiv fortregning. Noe som er en forutsetning for å drive i denne gesjeften.

_________________
Don't hate the media, become the media!


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 04, 2008 8:22 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Anne Brit Raaen wrote:
Marianne skrev:

Quote:
For det andre: HVIS han utviklet seg i kriminell retning, hopper Berg og barnevernet luftig over HVEM det er som har hatt "omsorg" og "oppdragelse" av ham i sin makt i 10 år og forårsaket en slik utvikling. Men som sagt, ikke uvanlig at de driver slikt falskspill.


Jeg vet ikke hva de kaller det på psykologspråket, men jeg kaller det aktiv fortregning. Noe som er en forutsetning for å drive i denne gesjeften.


Et godt gammelt ord er jo bortforklaringer. Noen libertarianister kaller det psykoser. Jeg ser ikke helt forskjellen på de "normale" sin virklighetsflykt og sinnsykes. Sett imot logikk, dvs. et sant forhold til virkligheten.

Det er vel også et eksempel på at dummhet er et valg.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Når kommunen ønsker å tvangsfjerne ditt barn
PostPosted: Fri Jan 04, 2008 8:38 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Det forekommer heldigvis at barn tilbakeføres mot kommunens ønske. Kommunen ønsker visst at flest mulig barn skal taes med tvang fra foreldrene og plasseres hos fremmede fosterpersoner. Dette bruker kommunen titalls millioner av kroner på samtidig som kommunepolitikerne beklager seg over at de ikke har penger til eldreomsorg. Ved å kutte ned bevilgningene til det skamløse "barnevernet" så ville politikerne ha mer enn nok penger til både kjøp av sykehjemsplasser og drift av barnehageplasser, men så lenge kommunene prioriterer krig mot foreldre og barn, så vil alle gode formål måtte vike.

Gratulerer forøvrig med seier'n over kommunen. Ordføreren, som representerer kommunen, fortjener noen dager i gapestokk.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 5 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 7 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]