FNV-2006-506-OSLO

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Oslo og Akershus - vedtak.
DATO: 2006-12-07
PUBLISERT: FNV-2006-506-OSLO
STIKKORD: Barnevernloven §4-19 tredje ledd.
SAMMENDRAG: Fylkesnemnda tok ikke til følge krav om fastsettelse av eget samvær for mormor. Barneverntjenesten ville legge til rette for samvær med mormor, selv om det ikke er vedtaksfestet. Fylkesnemnda mente at barnets samvær med foreldrene burde prioriteres og at foreldrene har relativt omfattende samvær. Fylkesnemnda vurderte at det vil øke presset på barnet hvis mormor skulle ha en vedtaksfestet rett til samvær og at det vil gi henne en formell status i administreringen av samværene som ikke vil virke gunstig på barnet.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19),

SAKSGANG: Sak nr. 06-0506.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Petter Wulfsberg. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1981-04-08-7 (Barnelov), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§4-6 (Bvl §4-6), lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder krav fra A om samvær med D, f.nr ....03 i henhold til lov om barneverntjenester §4-19 tredje ledd. Hun er Ds mormor og bistås av advokat ....

Barneverntjenesten overtok omsorgen for D etter fylkesnemndas vedtak av i dag, sak nr 06/450, med slik slutning:

1. E kommune, ...... barneverntjeneste, overtar omsorgen for D, .. 03, i henhold til lov om barneverntjenester §4-12 første ledd, bokstav a).
2. D plasseres i fosterhjem, jf §4-14, a).
3. Inntil egnet fosterhjem er funnet blir gutten boende i beredskapshjem.
4. B og D skal ha rett til 6 dagssamvær i året, jf §4-19. Barneverntjenesten gis anledning til å føre tilsyn under samværene.
5. C og D skal ha rett til 8 dagssamvær i året, jf §4-19. Barneverntjenesten gis anledning til å føre tilsyn under samværene.

Saken er forberedt av E kommune, v/ ordføreren, ... barneverntjeneste, og ble oversendt fylkesnemnda 21.8.2006. Prosessfullmektig er Barne- og familieetaten, juridisk kontor, v/ juridisk rådgiver ....

Advokat ... er oppnevnt som prosessfullmektig for mor, B. Advokat ...., er oppnevnt som prosessfullmektig for far, C. Foreldrene har begge del i foreldreansvaret og opplyser at de skal ha delt omsorg i henhold til barneloven.

Forhandlingsmøte ble avholdt i fylkesnemndas lokaler i Oslo 29. november 2006, påfølgende av sak 06-450 vedrørende omsorgssaken. Partene møtte med sine prosessfullmektiger. For barneverntjenesten møtte barnevernkonsulent .....

Det ble avhørt 1 vitne.

Det vises til møteboken.



Sakens bakgrunn i korte trekk:

Fra kommunens saksframlegg gjengis i hovedtrekk:

D har vært plassert i beredskapshjem siden 11.7.2006 da det ble fattet vedtak om akuttplassering i henhold til §4-6 annet ledd, på grunn av mors rusproblemer. Vedtaket ble påklaget, men fylkesnemnda tok ikke klagen til følge i vedtak datert 28.8.06, sak nr 06/424.

I forbindelse med at barneverntjenesten fremmet sak med krav om omsorgsovertakelse av D, har Ds mormor A, krevd å få fastsatt eget samvær hvis kommunen overtok omsorgen for ham. Det er opplyst at mormor har et nært forhold til gutten og at mormor har hatt 6 samvær med ham etter akuttplasseringen.

Ds morfar døde i 1981 og mormor giftet seg på nytt. Mormor har ingen andre barnebarn enn D.



E kommune, v/ ordføreren, ... barneverntjeneste, Barne- og familieetaten, v/ juridisk rådgiver ...., har i hovedsak anført:

I forbindelse med at D ble akuttplassert 11.7.06 ringte mor til mormor, og barneverntjenesten snakket med mormor. Mormor opplyste at hun var uenig i akuttplasseringen og uttalte at det som skjedde nærmest var et overgrep. Hun skal ha vært sint og saksbehandler oppfattet henne som noe truende under samtalen. Mormor hadde senere samme dag ringt Barnevernvakten og barneverntjenesten mottok en rapport derfra. Hun kom med en rekke uttalelser, blant annet at mor ikke hadde fått hjelp under oppholdet på .... Stiftelse og at hun om nødvendig ville bruke media. I oktober 06 ringte mormor til barneverntjenesten og opplyste blant annet at hun var rasende på sosialtjenesten fordi mor ikke hadde fått hjelp av sosialtjenesten. Hun mente det var gjort grove feil. Barneverntjenesten vurderte at mormor hørtes utstabil ut og saksbehandler opplevde henne som dels truende og sint.

I slutten av oktober 06 var barneverntjenesten og en representant fra beredskapsavdelingen på ... på hjemmebesøk hos mormor. Mormor opplyste at hun ikke hadde hatt samvær med D på fire uker og det var alt for lang tid. Hun trodde mor vil klare å bli rusfri og ha omsorgen for gutten på sikt. Saksbehandler i barneverntjenesten opplevde at det var vanskelig å snakke med mormor om D og hennes samvær med ham.

Kommunen mener at gutten bør opprettholde kontakt med mormor, som han har kjent hele livet. Samtidig trenger D ro for å knytte seg til nye omsorgspersoner.

Kommunen vil legge til rette for samvær med mormor i tråd med guttens behov og mener at det ikke er nødvendig at det treffes eget vedtak for å sikre barnet samvær med mormor.



E kommune, v/ ordføreren, ... barneverntjeneste, Barne- og familieetaten, v/ juridisk rådgiver ..., har fremmet følgende forslag til vedtak:

A gis ikke rett til samvær med D, født ....03, jf lov om barneverntjenester §4-19 tredje ledd.



A, v/ advokat. ., har i hovedsak anført:

Ds mormor krever samvær med gutten i henhold til lov om barneverntjenester §4-19 tredje ledd. Hun har etter akuttplasseringen av barnet hatt samvær med barnet i samarbeid med barneverntjenesten. Det er et nært forhold mellom barnet og mormor.

Hvis fylkesnemnda beslutter omsorgsovertakelse, vil mormor kunne bidra til at dette blir gjennomført på en så skånsom måte som mulig for barnet. Hun vil også kunne samarbeide med fosterforeldrene.

Mormors samvær med barnet kan gjennomføres i hennes bolig hvor barnet har vært på besøk utallige ganger. Noe tilsyn under disse samværene er ikke nødvendig.



B, v/ advokat ..., har fremmet følgende forslag til vedtak:

1. D, f. ...03, skal ha samvær med sin mormor A, fastsatt etter fylkesnemndas skjønn.



B, v/ advokat ...., har i hovedsak anført:

B støtter sin mor i å få vedtaksfestet rett til samvær. Hun mener at D og mormor har god kontakt og at det er viktig at fylkesnemnda fatter vedtak om det. Hun har ikke tillit til at barneverntjenesten vil opprettholde at mormor har samvær med D etter en omsorgsovertakelse hvis de ikke har plikt til det i vedtaks form.



B, v/ advokat ...., har fremmet følgende forslag til vedtak:

Tiltrer advokat ...s tilråding.



C, v/ advokat ...., har i hovedsak anført:

C ønsker å holde seg nøytral i forhold til at Ds mormor krever vedtaksfestet samvær. Han har valgt å ikke avgi partforklaring og fremmer ingen formell tilrådning i saken.



Fylkesnemnda skal bemerke:

Utgangspunktet for fylkesnemndas avgjørelse er at alle tiltak som iverksettes skal være til barnets beste. Det vises til prinsippet i lov om barneverntjenester §4-1. Fylkesnemnda konkluderer med at mormor ikke skal gis vedtaksfestet rett til samvær.

I henhold til §4-19 tredje ledd kan fylkesnemnda bestemme at også andre enn foreldrene skal ha rett til samvær med barnet. Selv om lovteksten gir en generell adgang for fylkesnemnda til å gi samværsrett også til andre enn foreldrene, vil behov særlig være der i tilfeller hvor barnet ikke kan ha samvær med foreldrene. Barneverntjenesten skal når barnets behov tilsier det, sørge for at barnet får opprettholde kontakten til andre medlemmer av familien og personer det ellers har et nært forhold til.

Fylkesnemnda legger til grunn at D har hatt kontakt med sin mormor helt fra han ble født, at de har hatt god kontakt hele Ds liv og at de fortsatt har det. Selv når D nå er plassert i beredskapshjem har mormor opprettholdt kontakten med ham.

Fylkesnemnda mener at kontakten mellom D og hans mormor er verdifull for D. Hun er et stabilt bindeledd til familien og står for kontinuitet i Ds voksenkontakt.

Fylkesnemnda anser det som et gode for D fortsatt å kunne opprettholde kontakten med sin mormor, men mener at det ikke er grunn til å vedtaksfeste samvær. Grunnen til det er at Ds samvær med foreldrene bør prioriteres og at foreldrene har relativt omfattende samvær. Fylkesnemnda legger også vekt på at D skal etablere seg i et fosterhjem og bli en del av fosterfamilien, det forutsetter at det ikke er for mye press på ham i form av forpliktelser som må opprettholdes. Fylkesnemnda vurderer at det vil øke presset på D hvis mormor skulle ha en vedtaksfestet rett til samvær og at det vil gi henne en formell status i administreringen av samværene som ikke vil virke gunstig på D. Fylkesnemnda mener at foreldrene bør prioriteres også i barneverntjenestens administrering av samværene og at det ikke er nødvendig at mormor blir en formell part i dette arbeidet.

Barneverntjenesten har gitt uttrykk for at de vil legge til rette for at D skal kunne ha kontakt med mormor og fylkesnemnda ser ingen grunn til å betvile det. Det er heller ikke andre forhold i saken som skulle tilsi at D og hans mormor bør ha vedtaksfestet rett til samvær.

Fylkesnemnda mener at mormor med fordel kan ha eget samvær med D og at hun ikke behøver å benytte datterens samvær for å være sammen med D. Fylkesnemnda mener at Ds mormor har en tendens til å overstyre datteren og at det er uheldig for D. Fylkesnemnda fikk et klart inntrykk av dette i mormors partsforklaring i fylkesnemnda, hvor hun mye refererte til seg selv som beslutningstaker for datteren. Det fremgår også av dokumentene i saken at mormor involverer seg på en lite konstruktiv måte i barneverntjenestens arbeid. Selv om man bør godta en mormors engasjement i en barnevernsak viser hennes uttalelser i telefonsamtaler med barneverntjenesten at hun ikke har en god forståelse av de problemene datterens rusmisbruk har hatt for Ds omsorgssituasjon. Dette kom også klart frem i hennes forklaring for fylkesnemnda, selv om hun presiserte at rus og barn ikke hører sammen og at hun aksepterer at D er i beredskapshjem på grunn av datterens rusbruk slik situasjonen har vært til nå. For øvrig mener mormor at mor kan ha omsorgen for D med hjelpetiltak og at D kan bo hos mor mens hun er til behandlingen på ..... Fylkesnemnda aksepterer at mormor har et annet syn på omsorgsspørsmålet enn fylkesnemnda.

Fylkesnemnda mener at mormors engasjement i barnevernsaken medfører at hun selv kommer i fokus og at hensynet til D kommer mer i bakgrunnen. Hun involverer barneverntjenesten i egen forhistorie og de problemene hun selv har opplevd. Det viste seg at det samme skjedde da hun snakket med beredskapsfar, slik han forklarte seg om som vitne i fylkesnemnda.

Mormor tilkjennega i fylkesnemnda at hun ville gå inn for at både omsorgssaken og avgjørelsen av denne saken ville bli anket hvis hun og datteren ikke fikk medhold. Fylkesnemnda anerkjenner selvfølgelig mormors rett til å anke hvis hun er uenig i avgjørelsen, men at hun har bestemt seg for å anke før hun har lest vedtaket viser at hun ikke tar hensyn til at andre har en annen mening enn hun selv. Det kom også klart frem i hennes forklaring i fylkesnemnda hvor hun flere ganger sa at hun måtte tilrettevise barneverntjenestens vurderinger som feil og at hun ikke godtok at barneverntjenesten hadde en annen vurdering enn det hun hadde. Fylkesnemnda mener at hun med en slik innstilling kan være vanskelig å samarbeide med - selv om man skal være tolerant i forhold til en mormors engasjement i en barnevernsak - og at det er fullt mulig å være uenig med barneverntjenesten uten at det går ut over barnet.

Fylkesnemnda vurderer at det er til Ds beste at det ikke vedtaksfestes at han og mormor skal har samvær, men at D og mormor kan ha samvær etter barneverntjenestens nærmere bestemmelse - hvor hensynet til Ds beste skal være den førende vurderingen.



Slutning:



A gis ikke vedtakshjemlet rett til samvær med D, jf §4-19 tredje ledd.

Legg godt merke til disse bemerkningene: