FNV-2006-37-MRO

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Møre og Romsdal - vedtak
DATO: 2006-04-07
PUBLISERT: FNV-2006-37-MRO
STIKKORD: Barnevern. Midlertidig plassering. Samvær.
SAMMENDRAG: Mors klage over midlertidig plassering av to barn utenfor hjemmet etter barneverntjenesteloven §4-6, andre ledd ble ikke tatt til følge. Lovens vilkår ble ansett å ha foreligget både da vedtaket ble truffet og på overprøvelsestidspunktet. Også vedtaket om « sperret adresse » og samværsnekt for far ble opprettholdt - under henvisning til at det dreide seg om en tidsbegrenset avgjørelse i en for barna svært vanskelig situasjon.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-6 (Bvl §4-6),

SAKSGANG: Sak nr. 06-0037.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Oddbjørn Skjong. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder klage over vedtak datert 30.01.06 truffet av barneverntjenesten i G, etter lov om barneverntjenester §4-6, andre ledd, hvorved C, født *.*.93 og D, født *.*.98, ble plassert utenfor hjemmet. Subsidiært gjelder klagen samværsfastsettelsen/nektelsen av samværsrett etter §4-19.

Barnas mor er A, født *.*.58, bosatt i G mens deres far er B, født *.*.63, også bosatt i G, men ikke sammen med mor.

Foreldrene ble etter det opplyste samboere i 1992. De giftet seg i 1997. Foruten de to felles barna som saken gjelder, har mor 2 barn fra et tidligere ekteskap. Disse barna er nå voksne. Far har en datter fra tidligere forhold. Datteren er nå 15 år gammel.

Mor har de siste årene arbeidet som renholder. Hun er for tiden sykemeldt, og har vært dette store deler av siste året. Far arbeider som sjåfør.

Barneverntjenesten i G har truffet midlertidig vedtak datert 30.01.06 etter lov om barneverntjenester §4-6, andre ledd, hvorved begge guttene er plassert utenfor hjemmet. Vedtaket ble gitt følgende begrunnelse:

« Barneverntjenesten har hatt kontakt med familien siden 1. november 2005. Mor var da kalt inn til førstegangssamtale med barneverntjenesten, angående bekymringsmelding på eldste barnet. Mor kom til møtet ferdig pakket, og fortalte at hun nå ville gå fra sin voldelige mann. Mor og de to barna dro til krisesenteret. De bodde der i nesten 2 måneder, deretter ble de etablert i egen leilighet i G kommune med oppfølgning fra barneverntjenesten.
Hovedproblemet i familien har vært at far i alle år har utøvd fysisk og psykisk vold mot mor. Barna har vært vitne til dette. Han har utøvd psykisk vold mot barna. Det er også bekreftet tilfelle av fysisk vold mot et av barna. Far har effektivt begrenset familiens nettverk. De har hatt svært begrenset kontakt med slekt, venner og barnas klassekamerater. Far er svært kontrollerende, han har hindret barna å delta i aktiviteter og ikke latt de leke ute. Far har fulgt etter mor for å kontrollere alt hun gjør.
Etter at mor brøt ut av ekteskapet og tok med seg barna ble far via råd og veiledningsvedtak fra barneverntjenesten bedt om å la all kontakt med mor og barn gå via barneverntjenesten og advokaten. Det går ut over barnas helse og utvikling at han kontakter dem. Far ble også informert om at dersom mor ikke evner å skjerme barna fra ham, vil barneverntjenesten vurdere også mors evne til å gi barna god nok omsorg, og eventuelt fatte §4-12 vedtak. Dette er ikke barna tjent med.
Siden nyttår har barneverntjenesten vært kjent med at far har begynt å aktivt kontakte familien igjen. Han var inne i leiligheten og styrte familien mer og mer. Da mor ble konfrontert med dette avviser hun det ikke, men bagatelliserer, lyger og kommer med meninger og ord som tydelig er lagt i hennes munn. Hun vurderes at hun ikke klarer å stå imot hans mangeårige makt over henne og barna. Hun er svært sliten og redd.
Det som utløste akuttsituasjonen var at barnas atferd endret seg dramatisk den siste uken. Barna ble svært aggressive, utrygge og frustrerte. De begynte å støte fra seg kontaktpersonen som de har hatt en veldig tillit til. Barna hadde et svært frekt og støtende språk, og deres uttalelser oppleves som sitater fra far, både med tanke på innhold og ordbruk. De mishandlet også de to kattungene sine.
Far har kontaktet et av barna på skolen, og barneverntjenesten frykter at han skal stikke av med de. Far oppleves som mer og mer desperat over situasjonen han har kommet i. Det blir mer og mer tydelig for barneverntjenesten at far er svært informert om tiltak som barneverntjenesten setter inn i familien. Torsdag ble det kjent at han har revet i stykker en avtale som mor har gjort angående tiltak. Torsdag viste han seg også tydelig for støttepersonen da hun leverte barna tilbake til mor. Far stod i bil utenfor leiligheten og ruset med motoren på bilen sin da støttepersonen gikk forbi. Fredag ble far observert stående utenfor barneverntjenesten sitt kontor sammen med mor. Av kroppsspråket ble det vurdert at mor ikke ønsket å prate med ham, og at han forsøkte å overtale henne til noe. På bakgrunn av det ovennevnte er barneverntjenesten alvorlig bekymret for barnas omsorgssituasjon og vurderer situasjonen for barna som nevnt i §4-12 første ledd. Mor er svært presset av far og er i dårlig psykisk forfatning. Hun evner ikke å skjerme barna fra det økende presset fra far. Far oppsøker mor og barn mer og mer aktivt og aggressivt og han har ikke fulgt råd fra barneverntjenesten.
Barneverntjenesten vurderer at hjelpetiltak ikke vil kunne avhjelpe situasjonen mor og barn nå befinner seg i. Barneverntjenesten vurderte at skaderisikoen ikke kunne elimineres eller reduseres til akseptabelt nivå ved å sette inn hjelpetiltak i hjemmet. »

Nevnte vedtak ble gitt foreløpig godkjennelse av Fylkesnemnda den 08.02.06.

Den 31.01.06 meddelte fars advokat II at far ville klage på vedtaket. Mors advokat, Adv.III, informerte den 03.02.06 barneverntjenesten om at også mor ville klage. Den 21.02.06 mottok barneverntjenesten skriftlig klage fra advokat III

G kommune v/ barneverntjenesten ytre distrikt har deretter forberedt klagesak til Fylkesnemnda. Kommunen har herunder overprøvd tidligere vedtak som er fastholdt. Klagesaken kom inn til Fylkesnemnda i Møre og Romsdal den 25.02.06. Forhandlingsmøtet ble holdt i Fylkesnemndas møtelokale, Molde, den 03.04.06. Som partsrepresentant for G kommune møtte herunder saksbehandler, med advokat I som prosessfullmektig for kommunen. Som privat part møtte mor, med advokat III som prosessfullmektig og far, med advokat II som prosessfullmektig. Under forhandlingsmøtet gav de nevnte parter forklaring. Videre ble det avhørt i alt 3 vitner. Fra kommunens side ble dokumentert fra saksutdrag utarbeidet i sakens anledning.



Offentlig part G kommune v/ advokat I har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Kommunen mener at vilkårene i lovens §4-6, andre ledd, var oppfylt både da det ble truffet og pr i dag. Det vises for så vidt til dokumentasjon, partsforklaring og vitneførsel i saken. Når det gjelder dagens situasjon vises det til konfliktnivået mellom foreldrene. Det er for tidlig å si at mors situasjon er vesentlig endret. Kommunen er heller ikke overbevist om at mors nye bosituasjon er tilstrekkelig. Skulle barna bli tilbakeført til mor nå, ville forholdene snarere bli verre enn da vedtaket ble truffet. Konfliktnivået mellom mor og far er nå høyere enn noensinne, hvilket sliter på dem begge. Dette vil medføre at det blir enda vanskeligere å skjerme barna fra foreldrenes problemer. Der foreligger således nå en ytterligere stor risiko for at barna vil bli vesentlig skadelidende, i tilfelle tilbakeføring. Det midlertidige vedtak bør således stå ved lag frem til at Fylkesnemnda kan behandle saken om omsorgsovertakelse - om ca 5 uker. Kommunen har vurdert om hjelpetiltak her kan være tilstrekkelig, men ser ikke at der hos mor er tilstrekkelig ressurser i så måte. Når det gjelder mors og fars samvær, bør disse begrenses i tråd med foreliggende vedtak frem til hovedsaken. Barna er i en vanskelig situasjon. De er frustrerte, forvirret og urolige. For barna vil det innebære en ytterligere belastning dersom far nå skulle få samvær, eller mor utvidet samvær.

På vegne av den offentlige part er det nedlagt slik påstand:

1. G kommune, barneverntjenestens vedtak om akuttplassering datert 30. januar 2006 opprettholdes.
2. G kommune, barneverntjenestens vedtak om samværsbegrensning og hemmelig adresse datert 27. januar 2006 opprettholdes.



Privat part A (mor) v/ advokat III har i hovedtrekk anført:

På vegne av den private part gjøres gjeldende at vilkårene i lovens §4-6, andre ledd, ikke var tilstede da vedtaket ble truffet, og i hvert fall ikke er tilstede i dag. Med hensyn til innholdet i lovens krav vises det til Ofstad/Skar s. 76. Hovedbegrunnelsen i barneverntjenestens vedtak synes å være fars påvirkning av barna. Mor er uenig i at det forelåg slik påvirkning den 30.01.06. Mor bodde til ut i desember måned 2005 på krisesenteret. Hun bodde således bare i ca 1 måned hjemme, før barneverntjenesten traff sitt vedtak. Dette er en relativt kort tid, og det var begrenset med hjelpetiltak som ble satt inn. Man rakk bare så vidt å påbegynne hjelpetiltak. Mor forsøkte hele tiden, gjennom sin advokat, å få til løsninger overfor far med hensyn til ulike problemområder. Det dreide seg blant annet om barnefordeling og skifteoppgjør. I det hele tatt gjorde hun alt hun kunne for å få til en god situasjon for barna. Under enhver omstendighet har situasjonen endret seg vesentlig i dag. Mor føler seg sterkere, og har hatt en positiv utvikling. Hun har fått seg bærbar voldsalarm, ny leilighet, og alt ligger til rette for at hun vil få mer kontroll med situasjonen. For øvrig mener man at situasjonen ville ha roet seg ned også hvis barneverntjenesten hadde ventet noe med å treffe akuttvedtak. Fylkesnemnda bør lytte også til barnas mening, i det barna her skal høres. Begge barna har ytret ønske om å flytte tilbake til mor.

På vegne av den private part er det nedlagt slik påstand:

Prinsipalt: G kommunes vedtak av 30.01.06 vedrørende akuttplassering på skjult adresse av C, født *.*.93, og D, født *.*.98 oppheves.

Subsidiært: Mor tilkjennes samvær med barna annenhver helg, samt 1 ettermiddag pr uke, samt i påsken 2006. Eventuelt anmodes det om fastsettelse etter Fylkesnemndas skjønn.



Privat part B (far) v/ advokat II har i hovedtrekk anført:

Med bakgrunn i faktum som er presentert i saken kan det konstanteres at saken er preget av et ekstremt høyt konfliktnivå. Pr i dag foreligger det anmeldelser og motanmeldelser i flere retninger. Der foreligger også trusler, og i hvert fall et like markert trusselbilde i forhold til far som i forhold til mor. Når det gjelder den påståtte voldsutøvelse fra fars side bør der ikke avsies noen dom før saken er bedre utredet. Det er ikke sikkert at saken kan tegnes i svart og hvitt slik mor gjør. Med bakgrunn i hva som er kommet frem i saken mener far at vilkårene for akuttplassering var oppfylt da vedtaket ble truffet, og videre er oppfylt i dag. Far begrunner dette med manglende omsorgskompetanse hos mor. Far mener også at mors nye bopel vil være en svært utrygg base for barna. Far mener således at akuttvedtaket bør opprettholdes. Derimot er der ikke tilstrekkelig grunnlag for å nekte far samvær med barna sine. Det er en menneskerett å ha samvær med sine barn. Det skal tungtveiende grunner til for å nekte ethvert samvær. Slike tungtveiende grunner kan man ikke se at der er i foreliggende sak. Far har heller ikke noe i mot at samvær blir under tilsyn. At barna får anledning til samvær med sin far, kan også være viktig for å gi dem et mer normalisert bilde av ham enn det « monsterbildet » som forsøkes tegnet i saken.

På vegne av den private part er det nedlagt slik påstand:

1. At mors klage over akuttvedtaket ikke tas til følge.
2. At vedtaket om samværsnekt oppheves.
3. Far tilkjennes samvær etter Fylkesnemndas skjønn.



Fylkesnemnda skal bemerke:

Vilkårene for midlertidige vedtak fremgår av lov om barneverntjenester §4-6, andre ledd, som har følgende ordlyd:

« Er det far for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Vedtaket skal snarest, og om mulig innenfor 48 timer, foreløpig godkjennes av lederen i Fylkesnemnda. »

Vurderingen etter §4-6, andre ledd, blir noe annerledes enn etter §4-12. At vilkårene i §4-12 er oppfylt er således verken en tilstrekkelig eller nødvendig betingelse i så måte.

Spørsmålet blir først om det var fare for at de to barna kunne bli vesentlig skadelidende da vedtaket ble truffet.

Foranledningen til at mor brøt samlivet med far høsten 2005 var, så vidt Fylkesnemnda forstår at hun ble utsatt for grov voldsutøvelse fra fars side den 10.10.05. Fylkesnemnda finner det tilstrekkelig sannsynliggjort at mor ble utsatt for vold fra fars side, slik hun har forklart. Det vises i den forbindelse også til erklæring fra mors lege fra 03.03.06, hvoretter mor den 10.10.05 fortalte at blåmerkene hun denne dagen hadde skyldtes fysisk vold fra fars side. Mor har også en den 03.03.06 inngitt politianmeldelse og har fått utlevert voldsalarm.

Både på denne bakgrunn, og på bakgrunn av hva mor ellers har opplyst om tidligere voldsutøvelse, er det vanskelig å skjønne at mor ikke mer aktivt bidrog til å skjerme barna i forhold til far enn hva tilfellet synes å ha vært, etter at hun flyttet i egne leilighet ca 20.12.05.

Gjennom sin egen oppfølgning fikk barneverntjenesten i januar 2006 etter hvert inntrykk av at far hadde relativt hyppig kontakt med familien, og at han « styrte familien mer og mer ».

Mor har i sin partsforklaring innrømmet at far var hjem til henne en del ganger, uten har tallfestet antallet. Far har forklart at han i følge dagbok var på 40 besøk i løpet av en måneds tid - av og til flere ganger daglig. Mor har benektet at antallet var så høyt som 40.

Uten at Fylkesnemnda finner det nødvendig å ta stilling til det nøyaktige antall besøk, finner nemnda det tilstrekkelig sannsynliggjort at fars rolle i familien var i tråd med det bilde som tegnes i vedtaket.

Hva som direkte utløste akuttvedtaket, var imidlertid etter det opplyste at barnas atferd endret seg dramatisk i negativ retning. I vedtaket anføres det om dette:

« Barna ble svært aggressive, utrygge og frustrerte. Det begynte å støte fra seg kontaktpersonen som de har hatt en veldig tillit til. Barna hadde et svært frekt og støtende språk, og deres uttalelser oppleves som sitater fra far, både med tanke på innhold og ordbruk. Det mishandlet også de to kattungene sine. »

Fylkesnemnda ser ikke grunn til å betvile at barna hadde en svært negativ utvikling som beskrevet. Dette kan det heller ikke sees bestridt fra de private parters side.

Samlet sett finner Fylkesnemnda, på den bakgrunn som foreligger, at der klart var fare for at barna kunne bli vesentlig skadelidende, i sin hjemmesituasjon, da vedtaket ble truffet. Slik mor på dette tidspunkt fremsto for barneverntjenesten - som bagatelliserende i forhold til fars rolle, og i tillegg som svært sliten og redd - finner heller ikke nemnda at hjelpetiltak kunne ha vært et realistisk alternativ til akuttvedtak.

Vilkårene var således tilstede da vedtaket ble truffet.

Fra mors side er det prosedert på at saken pr i dag må vurderes vesentlig annerledes. I den forbindelse er det blant annet henvist til at mor, dagen før forhandlingsmøtet i foreliggende sak, har inngått avtale om leie av leilighet hos tidligere ektefelle. Mor føler seg dessuten nå sterkere. Det meste av skifteoppgjøret er unnagjort, og mor har fått bærbar voldsalarm.

Fylkesnemnda finner imidlertid å måtte legge til grunn at det fremdeles er fare for at barna blir vesentlig skadelidende, hvis de i nåværende situasjon tilbakeføres til mor. Der synes å være mange, og svært sterke, konflikter mellom far og mor. Der opplyses å foreligge politianmeldelse fra mors side mot far, og likeledes politianmeldelse fra fars side mot mor. Videre foreligger der et søksmål hos domstolene om foreldreretten til barna, samt et ennå ikke avsluttet skifteoppgjør. Barna opplyses å være innkalt til dommeravhør.

Videre finner Fylkesnemnda å måtte legge til grunn at det her, etter all sannsynlighet, dreier seg om to barn som har et ekstra stort behov for trygghet, stabilitet og forutsigbarhet.

Når disse forhold vurderes i sammenheng, fremstår der en stor fare for at barna blir vesentlig skadelidende hvis de tilbakeføres i den nå aktuelle situasjonen.

Klagen over det midlertidige vedtak kan således ikke tas til følge.

Heller ikke når det gjelder den samværsfastsettelse barneverntjenesten har foretatt finner Fylkesnemnda det, pr i dag, riktig å gjøre noen endring.

Som nevnt finner Fylkesnemnda det sannsynlig at barna har et stort behov for trygghet, stabilitet og forutsigbarhet.

De bør under enhver omstendighet ikke, mer enn strengt nødvendig, involveres i mors og fars konflikter.

Det skal tungtveiende grunner til å plassere barn på « sperret adresse », samt å nekte far samvær, slik tilfellet er her. Imidlertid hører det med i vurderingen at det dreier seg om en tidsbegrenset avgjørelse i en for barna svært vanskelig situasjon.

Fylkesnemnda finner at situasjonen for mors og fars vedkommende ennå ikke er tilstrekkelig « normalisert » til at det er tilrådelig å endre barneverntjenestens samværsavgjørelse nå. Forhandlingsmøtet i sak om omsorgsovertakelse er etter det opplyste berammet til 11. mai 2006. Fylkesnemnda vil da hvis vedtaket går ut på omsorgsovertakelse, vurdere spørsmålet ut fra situasjonen som da foreligger.

Vedtaket er enstemmig.



Slutning:



1. Klagen over barneverntjenestens midlertidige vedtak, hvorved C, født *.*.93 og D, født *.*.98, ble plassert utenfor hjemmet, tas ikke til følge.
2. Klagen over barneverntjenestens samværsavgjørelse tas ikke til følge.

Hvorfor gjør man ikke noe med denne faren, da? Nei, fordi barnevernet vil ha ungene!