It is currently Fri Mar 29, 2024 11:14 am



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: FNV-2006-94-AGD: Konflikt mellom foreldre 1
PostPosted: Wed Nov 28, 2007 5:43 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
FNV-2006-94-AGD

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Agder - vedtak.
DATO: 2006-10-19
PUBLISERT: FNV-2006-94-AGD
STIKKORD: Barnevernrett. Omsorgsovertagelse for jente på tre år.
SAMMENDRAG: Barneverntjenesten var bekymret for barnets omsorgssituasjon allerede mens foreldrene bodde sammen, og bekymringen økte da mor ble alene om omsorgen etter samlivsbrudd. Flere hjelpetiltak ble satt inn, men ble vurdert som nytteløse bl.a. som følge av mors svake kognitive fungering. Fylkesnemnda var enig i dette og fant vilkårene for omsorgsovertagelse oppfylt etter alternativ a og d i barnevernloven §4-12 første ledd. Nemnda fastsatte lik samværsrett for foreldrene, idet en tilbakeføring av omsorgen til mor ansås lite realistisk både på kort og lang sikt. Krav om tilsyn under samværene ble ikke tatt til følge.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12),

SAKSGANG: Sak nr. 06-0094.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Stian Østvedt. To fagkyndige medlemmer og to alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1981-04-08-7-§4-21 (Barnelov §4-21), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14), lov-1992-07-17-100-§4-15 (Bvl §4-15), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§4-21 (Bvl §4-21), lov-1992-07-17-100-§4-22 (Bvl §4-22), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4), lov-1992-07-17-100-§4-6 (Bvl §4-6)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder overtagelse av omsorgen for A, f. *.*.03, i medhold av lov om barneverntjenester (bvl.) §4-12. Videre gjelder den samværsrett for foreldrene dersom omsorgen overtas av det offentlige, jf. bvl. §4-19.

Parter i saken er V kommune og As foreldre B (mor) og C (far). Foreldrene var tidligere samboende, og det er avtalt felles foreldreansvar. Daglig omsorg etter reglene i barneloven har mor. Barnet ble flyttet fra sin mor ved akuttvedtak truffet av barneverntjenesten i V 26.04.06 i medhold av bvl. §4-6 annet ledd.

Saken ble oversendt fra V kommune v/ advokat 1 ved ekspedisjon datert 07.06.06, mottatt samme dag. Det forelå da allerede en klage fra mor på ovennevnte akuttvedtak. Klagen ble avgjort ved vedtak av fylkesnemnda datert 28.06.06, der den ikke ble tatt til følge.

Forhandlingsmøte ble holdt 10.-11.10.06. Der møtte barneverntjenestens partsrepresentant og de private parter med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det var vitneførsel og dokumentasjon som angitt i møtebok for forhandlingsmøtet.



Kort om bakgrunnen for saken

I vedtaket av 28.06.06 har fylkesnemnda innledningsvis gitt følgende oppsummering av bakgrunnen for klagesaken:



Sakens bakgrunn
Mor født *.*.80 og far født *.*.78 fikk datteren A *.*.03. Barneverntjenesten var i kontakt med familien fra 25.11.02 med tilbud om hjelp for å forberede foreldrene på fødselen og omsorgssituasjonen. Dette ble avslått, men mor fikk oppfølging gjennom svangerskapet ved samtaler hver eller hver annen uke ved psykiatrisk dagsenter. Begge foreldrene hadde oppnevnt hjelpeverger av overformynderiet.
Barneverntjenesten har hatt kontakt med familien etter melding om bekymring av 26.09.03 fra helsestasjonen. Bekymringen var begrunnet i foreldrenes umodenhet, videre ble det fremmet ønske om bistand i forbindelse med konflikt med mormor. Det fremkom at foreldrene på grunn av egen umodenhet hadde fått tettere oppfølging enn vanlig, gjennom gruppesamtaler og individuell oppfølging. Det var videre forsøkt veiledning ved å anvende Marte Meo-metoden. Foreldrene var jevnt over positive til foreslåtte tiltak, for så i neste omgang å utebli og trekke seg. Omsorgssituasjonen i hjemmet var preget av mye krangling, foreldrenes psykiske helse, manglende økonomisk styring og dårlig oppfølging av hygienen. Det ble konstatert at begge foreldre fungerte svakt kognitivt og emosjonelt.
Barneverntjenesten gjorde i 2004 forsøk på å innkalle til nettverksmøte, men ingen fra familien møtte. I 2005 ble foreldrenes omsorgsevne vurdert av psykolog 1, som i rapport av 04.06.05 konkluderte med at
« Det bør settes inn en person som kan arbeide hjemme hos familien noen timer 3-4 dager pr uke. Personen må kunne veksle mellom å gi opplæring/hjelp i forhold til husstell, matlaging, hygiene og rutiner, grensesetting og stimulering av A. Foreldrene bør få hjelp til å snakke om samlivsspørsmål og til å sette grenser i forhold til mormor.
Videre anbefalte psykolog 1 hjelp til å kunne planlegge og styre økonomien, heldags plass i barnehagen og besøkshjem/støttefamilie for A. Dersom man etter ett år ikke kunne se en vesentlig utvikling av omsorgssituasjonen, mente psykolog 1 at barneverntjenesten burde vurdere omsorgsovertakelse.
I august 2005 flyttet far fra hjemmet, og mor overtok omsorgen alene, mens far fikk vanlig samværsrett med datteren. Etter fraflyttingen fant man betydelige mengder med brukerutstyr i fars klesskap. Mor opplyste at far den siste tiden hadde brukt stoff nesten hver dag, og at han ofte opptrådte truende og voldelig i forhold til henne. Han brukte penger på fest, og de hadde fått store betalingsproblemer. Mor har senere fått hjelp til å ordne opp i sine økonomiske forhold.
Det viste seg vanskelig å finne en som kunne ta på seg veiledningsoppdraget i hjemmet. En som startet i desember, sa opp etter en uke, da hun fant oppdraget for omfattende i forhold til sin kompetanse. Man kom i gang med veiledningen i januar 2006 ved at K gikk inn i familien.
I ansvarsgruppemøte 26.04.06 fremsto mor som helt sammenbrutt. Hun gråt gjennom hele møtet, snakket usammenhengende, skalv i kroppen og søkte trøst av de tilstedeværende. Hun opplyste å ha vært i et sammenhengende press fra far gjennom vinteren i form av trusler om at han ville overta omsorgen, at han ville knekke henne eller drepe henne. Hun hadde stengt seg inne og var redd for å være alene, og hun klarte ikke omsorgen for datteren. K var enig med mor i at hun ikke kunne ta vare på datteren. Vedtak om akutt plassering, jf lov om barneverntjenester §4-6 annet ledd ble truffet samme dag.
15.05.06 innkom klage på vedtaket. Begrunnelsen var at det ikke lenger forelå en slik akutt fare for A, og at barneverntjenesten derfor måtte oppheve vedtaket. 06.06.06 oversendte V kommune klagesaken sammen med sak om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda.

Når det gjelder bakgrunnen for nåværende sak, kan nemnda for så vidt vise til ovenstående oppsummering. Det er likevel grunn til å tilføye at far ikke var gjort til part i klagesaken, og at han har vesentlige innvendinger mot det som ovenfor er anført vedrørende narkotikamisbruk, vold og trusler fra hans side. Nedenfor vil det fremgå hva nemnda i vår sak har funnet godtgjort i så måte.



Barneverntjenesten i V har i det vesentlige gjort gjeldende:

Hvis bvl. §4-12 første ledd, grunnvilkår a skal være oppfylt, kreves det at barneverntjenesten har godtgjort en kvalifisert omsorgssvikt hos den som har daglig omsorg for barnet. De foreliggende saksopplysninger viser at vilkåret er oppfylt. I tillegg mener barneverntjenesten at betingelsene i det alternative grunnvilkår d er tilfredsstilt.

Grunnvilkår a dreier seg om alvorlige mangler ved den praktiske omsorgen og ved dekningen av barnets behov for kontakt og trygghet på det psykiske plan. I vår sak er det alvorlige mangler så vel praktisk som emosjonelt.

På det praktiske plan har mor ikke vist evne til økonomistyring, noe som har medført problemer som følge av manglende betaling av barnehageplass, trussel om utkastelse fra boligen og avstengning av strømmen. Hun har åpenbart ikke prioritert å bruke pengene på det som er viktig for datteren, og hun har heller ikke klart å sørge for at A har fått med seg skikkelig mat i barnehagen, nødvendige bleieskift og rene klær. Dette har medført at datteren har levd i en omsorgssituasjon der mor har trengt støtte fra andre for å dekke elementære trygghetsbehov.

Mest alvorlig er likevel manglene ved dekningen av As behov på det psykiske plan. Her er det godtgjort at mor har vist liten evne til å se datterens behov og prioritere disse foran sine egne. Det er godtgjort et lite positivt samspill mellom mor og barn for eksempel når mor har prioritert å sitte og chatte ved pc'en mens barnet har søkt hennes oppmerksomhet, og det har vært klare mangler ved den grensesetting A har hatt behov for.

Det synes også klart at jenta har vært lite stimulert, noe som blant annet har resultert i en mangelfull språkutvikling. Omsorgsmanglene på det følelsesmessige plan er slik at man må regne med at de vil resultere i en psykisk skjevutvikling dersom A nå flyttes tilbake til sin mor.

Vitneprovene fra beredskapshjemmet, fosterhjemmet og barnehagen har bekreftet omsorgssvikten og manglene ved mor som omsorgsperson. Alle har rapportert om et svært grenseutprøvende barn med mangelfullt språk og klare tegn på positiv utvikling dersom hun stimuleres tilstrekkelig. Etter akuttplasseringen i april 2006 ser man en vesentlig annerledes jente enn slik hun var mens hun bodde hos sin mor, og det er godtgjort at råd, veiledning og andre hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig til å skape en forsvarlig omsorgssituasjon i hjemmet.

For eksempel har mor fått veiledning av spesialpedagog om nødvendigheten av faste sove- og leggerutiner, uten at det resulterte i vesentlige endringer. Store mangler ved hennes evne til å skape struktur i hjemmet er observert også av K i løpet av vinteren/våren 2006, da barneverntjenesten var inne med omfattende hjelpetiltak hjemme hos henne og A.

Psykolog 1, som i 2005 konkluderte med at hjelpetiltak burde prøves før en eventuell omsorgsovertagelse, mener nå at det er nødvendig at barneverntjenesten overtar omsorgen for jenta. Barneverntjenesten er enig i dette og legger til grunn at også tilleggsvilkåret i bvl. §4-12 annet ledd er oppfylt.

Barneverntjenesten mener som nevnt at også grunnvilkår d i bvl. §4-12 er oppfylt. Med stigende alder hos A vil omsorgsoppgaven by på større utfordringer enn hittil, og det er overveiende sannsynlig at alvorlig skade på barnets helse og utvikling vil bli resultatet dersom mor skal ha omsorgsansvaret for datteren fremover.

At mors omsorgsevne nå er mye bedre enn den var da akuttvedtaket ble truffet i april 2006, er barneverntjenesten ikke enig i. Hun trekker fram at hun siden da har flyttet, at hun ikke lenger trenger voldsalarm, at hun igjen er gravid, at hun skal gifte seg neste år og generelt er blitt tryggere på seg selv. Barneverntjenesten ser for sin del ikke vesentlige endringer av betydning for hennes fungering som omsorgsperson, heller ikke ved at hun er i ferd med å bosette seg i W hos L. Samboerskapet er helt nytt og virker som en impulshandling - for så vidt i tråd med mors impulsivitet generelt.

Videre er det grunn til å spørre hvor lenge forholdet til L kommer til å vare. De har kjent hverandre i rundt ett år, og det har allerede vært minst ett brudd underveis. Ifølge mors forklaring for nemnda har hun hatt en kjæreste i X våren 2006, og vi vet lite om Ls kvaliteter som omsorgsperson. Fylkesnemnda må derfor se bort fra ham som noen avgjørende faktor når As fremtidige omsorgssituasjon vurderes.

Når det gjelder samvær, er det barnets behov som skal være avgjørende. Sentralt i denne vurderingen er formålet med fosterhjemsplasseringen og varigheten av den. Barnelovens regler om samvær er ikke egnet som utgangspunkt, fordi andre hensyn gjør seg gjeldende i saker etter barnevernloven.

I dette tilfelle står vi overfor en langsiktig plassering, ettersom foreldrene neppe vil kunne bli i stand til å endre seg så mye at de vil kunne ha omsorgen for A. Far er dessuten ikke i rettslig posisjon (etter reglene i barneloven) til å kunne kreve omsorgen tilbakeført etter bvl. §4-21. Samværene skal ha som formål at jenta fortsatt kjenner sine biologiske foreldre, mens den primære tilknytning skal være til fosterhjemmet.

Dette utgangspunkt tilsier at det ikke fastsettes for mye samvær. Seks årlige samvær à fire timer anses passende for mors del, mens far bør gis rett til fire samvær i året à to timer.

Ved samvær mellom A og faren bør tilsyn kunne settes inn når barneverntjenesten ser behov for dette. Begrunnelsen er fars erkjennelse av å ha brukt narkotika, samt hans temperament. Her vil barneverntjenesten peke på at mor ved flere anledninger har forklart seg om sin tidligere samboers hissighet og vold mot henne, og at han skal ha vært hardhendt med A. Skulle hennes forklaring være feil, vil det innebære at far lider urett, men dét er bedre enn at A lider overlast under samvær hvis forklaringen er sannferdig. Å ta sjanser på jentas vegne vil ikke være riktig.

Det fremmes slikt forslag til vedtak:

1. Barneverntjenesten i V overtar omsorgen for A f. *.*.03, jf. lov om barneverntjenester §4-12 bokstavene a og d.
2. A plasseres i fosterhjem, jf. lov om barneverntjenester §4-14, §4-15 og §4-22.
3. A skal ha samvær med mor fire timer seks ganger pr. år, jf. lov om barneverntjenester §4-19 første ledd.
4. A skal ha samvær med far to timer fire ganger pr. år, jf. lov om barneverntjenester §4-19 første ledd.
5. Dersom barneverntjenesten anser det som nødvendig, skal det settes inn tilsyn under samvær med far.



Mor har i det vesentlige gjort gjeldende:

En omsorgsovertagelse er et alvorlig inngrep, og legalitetsprinsippet i norsk rett krever at det skal være klar lovhjemmel for et slikt tiltak. Barnevernloven bygger dessuten på at nødvendig hjelp primært skal gis i hjemmet, og at en tvangsplassering skal stå som siste utvei. Vilkårene for å overta omsorgen er derfor strenge, og de er ikke oppfylt i vår sak.

Mors livssituasjon er totalt endret siden akuttvedtaket ble truffet. Før sommeren 2006 var hun så redd for far at hun fikk voldsalarm. Det er hun ikke lenger. Hun har nå et stabilt kjæresteforhold til L og har flyttet sammen med ham i W. De er lykkelige sammen og skal ha barn i april 2007. Småbruket de bor på, er under oppussing, og det er barnehage og andre barn ikke langt unna. Situasjonen nå er slik at mor både fysisk og psykisk er fullt i stand til å ha omsorgen for A.

Det er dokumentert at mor er omsorgsfull og snill. Hun misbruker ikke rusmidler og ønsker det beste for sin datter. Det er kommet fram at A er glad når hun ser sin mor på samvær. Riktignok bor jenta i et godt fosterhjem, men barn har best av å vokse opp hos sine biologiske foreldre. A får dessuten snart en søster eller bror, og søsknene bør få anledning til å vokse opp sammen.

Akuttvedtaket var berettiget ut fra forholdene i hjemmet i april 2006, men dagens situasjon er helt annerledes. Heller ikke er det noen risiko forbundet med å flytte A tilbake, fordi det kan settes inn kontrolltiltak som for eksempel tilsyn etter bvl. §4-4. Nettverket rundt mor kan bidra til at situasjonen blir god, og det er som nevnt barnehage i nærheten. Mor er innstilt på å akseptere ethvert hjelpetiltak som barneverntjenesten måtte foreslå, og heller ikke tilleggsvilkåret i bvl. §4-12 annet ledd er oppfylt.

Skulle fylkesnemnda likevel treffe vedtak om overtagelse av omsorgen, må det påpekes at enhver slik tvangsplassering i prinsippet er å anse som et midlertidig tiltak. Samværsretten skal derfor sikre at det vil være mulig å føre omsorgen tilbake senere, og det bør fremgå av vedtaket at tilbakeføring er målet.

Dette betyr at det må fastsettes mye samvær for mor, ikke et minimalt samvær slik barneverntjenesten foreslår. For far bør det derimot fastsettes et mer begrenset samvær. På bakgrunn av hans forhold til rusmidler bør det dessuten være tilsyn under samvær mellom far og datter.

På sikt vil det være riktig å trappe opp samværene til et omfang som tilsvarer normalordningen i barneloven.

Det fremmes slikt forslag til vedtak:



Prinsipalt:

Kommunens forslag til vedtak tas ikke til følge.



Subsidiært:

A skal ha samvær med mor én helg i måneden.



Far har i det vesentlige gjort gjeldende:

Far støtter barneverntjenestens beslutning om å fremme sak om omsorgsovertagelse for A. Han kan derimot ikke støtte forslaget til samvær mellom ham og datteren, selv om det er fremhevet av barneverntjenesten at det dreier seg om en minimumsordning. Erfaringen hans med barneverntjenesten er at han ikke blir tatt alvorlig, og at barneverntjenesten ikke viser noen form for fleksibilitet. Derfor kan man ikke ha tillit til at minimumsordningen i praksis blir noe annet enn en maksimumsordning.

Det foreslåtte samvær er i beste fall i ytterkant av det som etter rettspraksis er normal samværsrett i sammenlignbare saker. Helgesamvær hver sjette uke med overnatting vil derimot ligge innenfor det vanlige, og det vil være egnet til å opprettholde kontakten mellom far og datter. Det vil ikke være mulig å oppnå det man ønsker med samværsretten dersom den innskrenkes til to timer fire ganger årlig.

Far er enig i at A bør bli boende i fosterhjemmet i årene som kommer, men det er ikke slik at en langsiktig plassering uten videre tilsier et minimalt samvær. Det er kommet klart fram at A har hatt glede av samværene med faren etter akuttplasseringen, og samvær hver sjette uke vil være til barnets beste selv om man nok kan anta at det her dreier seg om et sårbart barn.

Videre er det vanskelig å forstå hvorfor barneverntjenesten vil gi mor mer samvær enn far er tiltenkt. Begrunnelsen skal være at As far har en historie med rusmisbruk og vold, og den kunne ha vært akseptabel hvis det hadde vært hold i den. Men noe slikt har barneverntjenesten ikke ført bevis for.

Riktignok legger far ikke skjul på at han har prøvd narkotika, men det har han sluttet med. Barneverntjenesten bygger sitt resonnement helt ut på uttalelser fra mor om rusmisbruk, trusler og vold fra fars side, uten hensyn til at hennes utsagn ikke fremstår som troverdige og etterrettelige. Ingen andre saksopplysninger underbygger disse påstandene, og barneverntjenesten har ikke gjort forsøk på å verifisere dem - verken ved å spørre far eller på andre måter (for eksempel ved henvendelse til lensmannen). Dette er kritikkverdig, også fordi en sterk begrensning av samværsretten krever en sterk begrunnelse.

Under enhver omstendighet er det ikke adgang til å åpne for tilsyn « for sikkerhets skyld ». Behovet for tilsyn må begrunnes konkret, og noen holdbar begrunnelse foreligger ikke. Barneverntjenesten synes i det hele tatt ikke å ha tenkt tilstrekkelig igjennom det som knytter seg til bruken av tilsyn, noe som gjenspeiles i at fosterhjemmet og besteforeldrene er tiltenkt oppgaven med å føre tilsyn. En slik dobbeltrolle er åpenbart uheldig og i strid med det som anses som formålstjenlig ut fra barnets behov.

Det fremmes slikt forslag til vedtak:

1. Barneverntjenesten i Vs forslag til vedtak om omsorgsovertagelse for A f. *.*.03 tas til følge.
2. A f.*.*.03 plasseres i godkjent fosterhjem.
3. A f. *.*.03 gis rett til samvær med far fastsatt etter fylkesnemndas skjønn.
4. Barneverntjenesten i Vs forslag til vedtak om at det gis anledning til å sette inn tilsyn under samvær med far tas ikke til følge.



Fylkesnemndas syn på saken

Nemnda er kommet til at samtlige vilkår for å overta omsorgen for A er oppfylt, og at det vil være den beste løsning at hun blir boende i fosterhjem i årene som kommer. Grunnvilkåret for omsorgsovertagelse (i bvl. §4-12 første ledd) er oppfylt etter både alternativ a og alternativ d, og nemnda ser det som nødvendig at omsorgen overtas fordi hjelpetiltak ikke vurderes som tilstrekkelig, jf. tilleggsvilkåret i paragrafens annet ledd. Det overordnede hensyn til barnets beste tilsier også denne løsning, jf. bvl. §4-1.

Når det gjelder samværsrett, er nemndas vurdering at A bør ha samvær med så vel sin mor som sin far, jf. bvl. §4-19. Men nemnda ser ikke tilstrekkelig grunn til å fastsette ulike besøksordninger for foreldrene slik barneverntjenesten har foreslått, og behovet for tilsyn under samværene mellom far og datter er etter nemndas skjønn ikke godt nok underbygd.

Vedrørende begrunnelsen for å overta omsorgen kan fylkesnemnda i det vesentlige slutte seg til barneverntjenestens anførsler slik de fremkommer foran. Nemnda viser for så vidt til disse og kan innskrenke seg til å gi enkelte tilleggsmerknader og utdypende synspunkter på omsorgsovertagelsen og samværsspørsmålet.

Fra tidlig i As liv har det vært bekymring rundt hennes omsorgssituasjon. Blant annet ga dette seg utslag i at helsestasjonen i V tok initiativ til dobbelt så mange konsultasjoner som vanlig, ettersom foreldrene fremstod som passive i lek og samspill med datteren. Det ble observert lite fremgang i løpet av den aktuelle periode, som strakte seg fra A var seks måneder til hun fylte to. Jentas fysiske utvikling var nokså normal, men særlig mor syntes å være vesentlig mer opptatt av egne behov enn datterens behov for bl.a. stimulering og rutiner knyttet til soving og måltider.

Det er godtgjort at det også var mye krangling i samboerforholdet, og at mors mor « blandet seg inn » i betydelig grad. Nemnda ser det som meget nærliggende at dette i stor grad skyldtes bekymring for hvordan datteren og hennes samboer klarte omsorgen for A, herunder de praktiske oppgaver knyttet til mat, klær, bleieskift, legging, rydding og nødvendig orden i leiligheten.

At det var store mangler i denne sammenheng, er godtgjort blant annet ved vitneprovet fra fars far. Han forklarte at det så helt forferdelig ut hjemme hos A. Når mors mor i sin vitneforklaring for nemnda gjorde gjeldende at mor er en « veldig god mor », og at alle problemer i hjemmet skyldtes far, finner nemnda dette lite troverdig. Fars far for sin del forklarte at både han og fars mor var bekymret for den omsorg A fikk av sine foreldre, og nemnda er ikke i tvil om at det var gode grunner for en slik bekymring.

Også psykolog 1 var bekymret for omsorgssituasjonen da han avga sin rapport av 04.06.05. Han så et barn som var sent utviklet sosialt og språklig, og det var klare problemer med grensesetting og for eksempel rutiner knyttet til legging. Slike ting fikk foreldrene ikke til, og det var den sakkyndiges oppfatning at mor og far fungerte nokså likt.

Under tvil fant psykolog 1 likevel at omsorgen lå innenfor det akseptable så lenge foreldrene var sammen om oppgaven, men ikke hvis man så dem hver for seg. Uansett ville de ha behov for omfattende opplæring og støtte for å makte omsorgen på lengre sikt. Han anbefalte derfor at barneverntjenesten engasjerte en person som kunne gi foreldrene hjelp og opplæring i husstell, matlaging, hygiene, rutiner, grensesetting og stimulering. Han mente også at foreldrene trengte hjelp til å styre økonomien, og at A burde ha heldags barnehageplass og et besøkshjem hver tredje helg.

Kort tid etterpå opphørte samboerskapet, og mor ble alene om omsorgsansvaret. Det er liten tvil om at denne oppgaven ble for stor for henne, og at det har vært betydelige mangler ved omsorgen for A fram til akuttvedtaket ble truffet 26.04.06. Ikke minst har omsorgsmanglene kunnet avleses på As fungering i barnehagen, der man så en svaktfungerende jente med behov for spesiell oppfølging både språklig og atferdsmessig. Ifølge spesialpedagog 1s vitneforklaring fremstod A som urolig, grenseutprøvende og utrygg. Det generelle inntrykket var at jenta ikke hadde det godt.

Samtidig var det tydelig at A profitterte på å være i rolige og trygge omgivelser med faste rutiner og forutsigbarhet. Det ble konstatert at jenta hadde ressurser til å fungere bedre, men trengte stimuli og rammer i hjemmet. Derfor ble det gitt omfattende veiledning til mor rundt bl.a. leggetider, stimulering og grensesetting, men for barnehagen stod det klart at hun ikke evnet å forstå hva som skulle til og følge det opp i praksis. Etter fravær fra barnehagen var A tydelig mer urolig og viste tilbakegang i utvikling, og barnehagens vurdering var at omfattende veiledning ikke førte til særlig endring i As hjemmesituasjon.

Overfor barnehagen erkjente mor at hun syntes omsorgsoppgaven var problematisk, og at hun trengte hjelp. Hun var også opptatt av at hun trengte omsorg selv. I sin forklaring gjorde vitnet spesialpedagog 1 gjeldende at mor fremstod som en umoden mor som vanskelig kunne tenkes å klare omsorgen for et barn på egen hånd. Denne vurderingen er basert på jobbing med mor og barn i flere måneder - fra november 2005 til mai 2006.

Nemnda betviler ikke at mor er oppriktig glad i sin datter og vil det beste for henne, men det er godtgjort en grunnleggende mangel på forståelse av hva et barn trenger for å utvikle seg normalt ut fra sine forutsetninger. Både gjennom hennes partsforklaring og de øvrige saksopplysninger er det kommet klart fram at hun fungerer svakt kognitivt, og at dette må antas å være et hovedproblem med tanke på å forstå As behov og gjøre seg nytte av råd og veiledning.

Etter nemndas skjønn går dette som en rød tråd gjennom jentas oppvekst fram til akuttvedtaket. Det synes å ha blitt særlig tydelig etter at far flyttet ut. Også han har riktignok klare intellektuelle begrensninger og et medansvar for omsorgsmanglene før samlivsbruddet, men manglene ved As omsorgssituasjon og mors omsorgskompetanse har vært særlig tydelige fra august 2005 og fram til akuttvedtaket i april 2006.

Problemene er klart beskrevet også av K v/ N, som var tungt inne i hjemmet med hjelpetiltak (80 timer pr. måned) i perioden januar - april 2006 - i tråd med psykolog 1s anbefalinger. A hadde lite struktur i hverdagen, og hjemmet var preget av rot. Oppmerksomhet overfor og samspill med barnet ble det observert lite av, og mor syntes ute av stand til å følge et oppsatt handlingsprogram. Ting ble ikke gjort med mindre andre var til stede og så til at det ble utført, og det ble observert at mors egne frustrasjoner og angstreaksjoner ble overført på datteren.

Noe nettverk av betydning rundt mor og datter fantes heller ikke. Mors mor var riktignok mye til stede i hjemmet og hjalp til, men etter Ks klare inntrykk var det fordi hun mente at datteren ikke maktet omsorgen for A. Også dette underbygger at hennes vitneforklaring i nemnda om mor som omsorgsperson ikke samsvarer med hennes reelle oppfatning, og at hun mener det er riktig at A bor i fosterhjem.

Den språklige, motoriske og atferdsmessige fremgang som A har vist etter akuttvedtaket, bekrefter inntrykket fra barnehagen av at jenta utvikler seg positivt når hun har det trygt og får de stimuli alle barn trenger for en sunn utvikling. Men hun vil fortsatt trenge ekstraordinær støtte for å kunne ta igjen det tapte og fungere aldersadekvat. Blant annet er hun fortsatt grenseutprøvende og har problemer med å konsentrere seg, og hun kommer lett på kant med andre barn fordi hun vil bestemme over dem. Beredskapshjemmet oppfattet henne som meget ukritisk til fremmede, og det var tydelig for dem at hun ikke var vant til å bli satt grenser for.

Selv om man kanskje ikke står overfor et barn som pr. i dag kan karakteriseres som psykisk skadet, ser man likevel en begynnende skjevutvikling som må korrigeres gjennom en god og trygg daglig omsorg med betydelig ekstra oppfølging på flere områder. Dette innebærer at A har et særskilt omsorgsbehov i tiden fremover, og det er en nærliggende fare for betydelige psykiske skadevirkninger dersom hun ikke får dekket dette behovet.

Nemnda finner det lite tvilsomt at mor mangler de personlige forutsetninger for å ha omsorgsansvaret for datteren. Det er dessuten vanskelig å tenke seg at det vil være mulig å endre på hennes forutsetninger som omsorgsperson i særlig grad, jf. det som foran er sagt om hennes kognitive fungering. Hjelpetiltak har vist seg nytteløst å satse på som alternativ til omsorgsovertagelse, og vi står etter alt å dømme overfor en langsiktig plassering i fosterhjem.

Fylkesnemnda er også enig med barneverntjenesten i at mors nylig påbegynte samboerskap med L ikke kan tillegges noen avgjørende vekt. Det fremstår på ingen måte som resultat av et stabilt kjæresteforhold og gjennomtenkte planer for fremtiden, men mer som en nødhavn for mor i en kaotisk livssituasjon. At hun dessuten er gravid - uten at dette var planlagt - gjør det enda vanskeligere å se for seg at hun skal kunne greie omsorgen for A i tillegg.

L for sin del har aldri hatt barn, og hans vitneforklaring for nemnda viste at han overhodet ikke hadde kjennskap til de problemstillinger som lå til grunn for det tidligere akuttvedtaket, og som også er sentrale i den sak som nå er til behandling. Selv om det ikke foreligger særlig omfattende opplysninger om hans bakgrunn etc., er det nemndas vurdering at han vil få mer enn nok med å klare omsorgen for sitt eget kommende barn - tatt i betraktning de mangler ved mors omsorgskompetanse som foran er omtalt. Om samboerskapet er holdbart over tid, gjenstår dessuten å se.

Når nemnda legger til grunn at plasseringen i fosterhjem må antas å bli langvarig, vil det ikke være i As interesse at det legges opp til så mye samvær med foreldrene at roen i og tilknytningen til fosterhjemmet lider vesentlig skade. Samtidig vil det være i jentas langsiktige interesse at hun kjenner sine biologiske foreldre. Den riktige samværsordning vil med andre ord ligge i skjæringspunktet mellom disse delvis motstridende hensyn. Ved vurderingen må man se hen til det samlede omfang av samvær, all den tid foreldrene ikke skal ha felles samvær.

Med dette som utgangspunkt mener fylkesnemnda at As behov tilsier samvær med hver av foreldrene fire ganger pr. år, altså åtte samvær totalt og i praksis ett samvær for hver av dem pr. kvartal. Noen tungtveiende grunn til å gi foreldrene ulik rett til samvær foreligger etter nemndas skjønn ikke, all den stund tilbakeføring av omsorgen til mor ikke står som noen realistisk mulighet verken på kort eller lang sikt.

Blant annet ut fra erfaringene med samvær med foreldrene etter akuttvedtaket finner nemnda det ikke formålstjenlig å gi rett til lange samvær. Det er kommet fram at mor i stor grad lar A styre samværene, at hun ikke forstår når hun må roe ned datteren, og at samværene derfor lett blir oppjagede og slitsomme for jenta. For fars del er det godtgjort at han kan fremstå som nokså passiv overfor A under samvær. Tre timers samvær anses derfor passende for begge.

Nemnda vil likevel understreke at det er tale om minimumssamvær som kan utvides av barneverntjenesten etter konkret behov og erfaring - i enkelttilfelle eller mer generelt. Blant annet vil samværene med foreldrene kunne kombineres med at A treffer sine besteforeldre, noe som også vil være i hennes interesse og kunne tilsi at det er behov for noe mer tid.

I denne sammenheng kan også overnattingssamvær være en mulighet på sikt. Her vil nemnda peke på at i den grad foreldrene lar A forstå at de aksepterer fosterhjemsplasseringen og lar henne få lov til å føle seg trygg på at hun skal fortsette å bo i fosterhjemmet, vil det også være enklere å legge opp til mer samvær enn den ordning som nå fastsettes. Motsatt vil det kunne gi grunnlag for en mer begrenset samværsrett dersom samværene skaper mer uro hos A enn det som vurderes som normalt og uunngåelig dersom det overhodet skal være kontakt med foreldrene.

Barneverntjenestens forslag om hjemmel for å kunne benytte tilsyn under fars samvær ser nemnda som utilstrekkelig underbygd. Han har riktignok ikke lagt skjul på at han har hatt befatning med hasj og amfetamin før samlivsbruddet, noe også mor har erkjent for egen del. Men at dette er et problem i dag for noen av dem, mangler det konkrete holdepunkter for.

Nemnda finner altså ikke å kunne legge særlig vekt på mors forklaring om fars omgang med rusmidler, ettersom den i betydelig grad fremstår som både uetterrettelig og lite troverdig.

Tilsvarende gjelder hennes utsagn om sin tidligere samboer som utpreget voldelig overfor henne og angstskapende overfor datteren ved hardhendt opptreden under bleieskift. Å gi hjemmel for tilsyn på så spinkelt grunnlag vil ikke være i samsvar med de krav man må stille til sannsynliggjøring av omstendigheter som kan begrunne et vesentlig inngrep i samværsretten.

Vedtaket er enstemmig.



Slutning:



1. Barneverntjenesten i V overtar omsorgen for A f. *.*.03, jf. lov om barneverntjenester §4-12.
2. A plasseres i fosterhjem, jf. samme lov §4-14.
3. A og mor gis rett til samvær med hverandre fire ganger årlig i tre timer pr. gang, jf. samme lov §4-19.
4. A og far gis rett til samvær med hverandre fire ganger årlig i tre timer pr. gang, jf. samme lov §4-19.
5. Krav om hjemmel for å kunne anvende tilsyn under samvær med far tas ikke til følge.

--------------------------------------------------------------------------------


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 4 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]