It is currently Fri Mar 29, 2024 2:03 pm



Post new topic Reply to topic  [ 6 posts ] 
Author Message
 Post subject: FNV-2006-118-TRL: Synsing på sitt verste
PostPosted: Thu Nov 01, 2007 11:59 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
FNV-2006-118-TRL

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Sør- og Nord-Trøndelag - vedtak.
DATO: 2006-10-03
PUBLISERT: FNV-2006-118-TRL
STIKKORD: Opphevelse av omsorg, samvær og fratakelse av foreldreansvar. Barnevernloven §4-21, §4-19 og §4-20.
SAMMENDRAG: Foreldrene fikk ikke medhold i sitt krav om oppheving av omsorg for sin datter på 14 år. Fylkesnemnda la til grunn at foreldrene ikke kunne gi forsvarlig omsorg. Samvær ble uendret. Kommunens krav om fratakelse av foreldreansvaret ble ikke tatt til følge.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19), lov-1992-07-17-100-§4-20 (Bvl §4-20). lov-1992-07-17-100-§4-21 (Bvl §4-21).

SAKSGANG: Sak nr. 06-0118.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Liv Myklebost Marum. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4), lov-1992-07-17-100-§4-6 (Bvl §4-6), lov-1992-07-17-100-§6-3 (Bvl §6-3), lov-1999-07-02-63-§4-4 (Pasientrettighetslov §4-4)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse og tilbakeføring av A, f. **92 til foreldrene, jfr barneverntjenesteloven (bvl) §4-21 og spørsmål om fratakelse av foreldreansvaret, jfr bvl §4-20.



Sakens bakgrunn:

As foreldre er B og C. Foreldrene er gift og har felles foreldreansvar.

A var i mai 2003 til undersøkelse hos øyelege fordi hun hadde smerter i øynene og nedsatt syn. Det ble ikke funnet organisk årsak til problemene. A ble henvist til BUP 1 som startet utredning. Denne ble avsluttet i oktober 2003 etter ønske fra foreldrene i det synsproblemene hadde gått over. I februar og mars 2004 mottok barneverntjenesten i X melding fra As skole som var sterkt bekymret for A. Skolen viste til As synsproblemer og smerter og den opplevde A som trist, deprimert og hun hadde i samtaler med lærer og helsesøster fortalt at hun hørte stemmer.

A ble innlagt ved Y sykehus, barneklinikken den 16.03.2004 fordi hun ikke hadde drukket eller spist på flere dager. Hun oppga at hun var trist og lei seg og hadde skrevet i dagboken at hun ville dø. Det ble ikke konstatert noen somatiske lidelser som kunne forklare As symptomer. Den 19.03.2004 ble A overført til BUP klinikk avd Y akuttposten. I epikrise av 11.05.2004 fra lege 1 ble A gitt diagnosene « Uspesifisert dissosiativ lidelse » og « moderat depressiv periode ». Det fremgår av epikrisen at A ikke drakk eller spiste de første dagene og hun fikk væsketilførsel via sonde. Ved innkomst ble hun vurdert til å være pleiepasient i det hun hadde sluttet å vaske seg og å skifte klær. Hun hadde videre totalt funksjonstap i begge beina samme dag hun ble innlagt på BUP. Funksjonstapet ble vurdert som psykologisk betinget. Hun var fjern og vanskelig å få kontakt med og hun ble oppfattet til å ha hørselhallusinasjoner. Vedrørende As traumatisering står det følgende i epikrisen:

« Pasientens symptomer med dissosiasjon og psykogene lammelser styrker mistanken om at hun har vært utsatt for overgrep. Dissosiative lidelser er sterkt knyttet til traumatisering hos barn, men behøver ikke være seksuelle overgrep, også krigsopplevelser, fysisk mishandling, naturkatastrofer etc kan gi slike symptomer. Vi opplever at pas har noe hun ikke vil eller kan fortelle, og tror dette er knyttet opp til traumatiske opplevelser. Hun vegrer seg for vask nedentil og tørker seg ikke etter dobesøk, sier dette er vondt. .....
Behov for videre tiltak og behandling:
Vi skriver ut pas fordi vi ikke kommer videre med behandlingen under nåværende betingelser. Hun er satt under stort press og klarer ikke å utnytte relasjonene eller bidra til behandlingen. Vi er svært bekymret for omsorgsituasjonen. Og ser at foreldrene ikke har den nødvendige forståelse for jentas tilstand. Vi tror ikke foreldrene er i stand til å ivareta A slik situasjonen nå er, og anbefaler at barnevernet vurderer omsorgsovertakelse. »

A ble utskrevet fra BUP den 07.05.2004 og barneverntjenesten fattet samme dag vedtak om midlertidig plassering utenfor hjemmet i medhold av bvl §4-6, 2. ledd. A ble plassert i beredskapshjem. A ble reinnlagt på BUP den 11.05.2004. I foreløpig epikrise av 22.06.2004 fremkommer at hun fremdeles var 100% pleietrengende. Hun var deprimert og hadde ønske om å få dø. Hun hadde mange episoder med gjennoppleving av traume hvor hun da ble svært angstpåvirket, lite kontaktbar og motorisk urolig. Under anfallene snakket hun om overgrep.

A var til gynekologisk undersøkelse 27.07.2004 uten at det ble funnet tegn på skade eller overgrep.

X kommune fremmet sak for fylkesnemnda med forslag om omsorgsovertakelse av A. Den 08.09.2004 traff fylkesnemnda følgende vedtak i sak nr. 04-00078:

1. X kommune overtar omsorgen for A, f.**92
2. A plasseres i godkjent fosterhjem.
3. Samvær mellom A og B og C fastsettes til en gang hver annen måned. Barneverntjenesten gis adgang til å føre tilsyn under samværene.

Vedtakets punkt 4 og 5 omhandler spørsmål om oppfostringsbidrag og tilsyn i forhold til yngste sønn.

Foreldrene brakte fylkesnemndas vedtak inn for Y tingrett som i dom av 04.02.2005 opprettholdt fylkesnemndas vedtak.

A ble overført fra akuttposten ved BUP til langtidsposten den 23.08.2004. I foreløpig epikrise av 15.09.2005 fremkommer at hun i tillegg til diagnosene uspesifikk dissosiativ lidelse og moderat depressiv episode også hadde fått diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen. Hun ble tilbakeført til akuttposten 05.10.2004 i det hun fremsto med massiv dissosiering og med en utagering som det var vanskelig å håndtere på langtidsposten. Den utadrettede aggresjonen fortsatte. A hadde behov for mye skjerming og det ble besluttet sommeren 2005 at hun skulle være på akuttposten ut 2005. Det fremkommer videre i epikrisen på side 2:

« Man ser en positiv utvikling i hennes evne til å uttrykke følelser, tanker og meninger. Videre ved at hun også har psykisk styrke til å være alene i korte stunder. Man ser at hun i større grad klarer å ta imot verbale korrigeringer og grensesetting. Høsten og vinteren 04/05 gikk sterke følelser over til angrep på personalet, selvdestruktiv atferd og ødeleggelse av møbler og inventar. Man har sett en utvikling der hun oppleves som mer tilstede ved uro og utagering, dvs mindre dissosiativ. Ved noen av de mer dissosiative episodene viser hun en atferd som er forenlig med at hun gjenopplever seksuelle overgrep. Man ser at hun i større grad klarer å sette ord på følelser, reflektere over egen situasjon og atferd og at hun tar i mot verbal støtte og trøst i disse situasjonene.
I oktober 04 ble det registrert 23 situasjoner der personalet måtte holde henne for å hindre henne i å skade andre eller seg selv, i juni 05 var det bare en slik situasjon. Tilsvarende ser man at det i oktober 04 var fem situasjoner med uro som krevde tvangsmedisinering, mens det i juni 05 var to.
Det har allikevel vært noen alvorlige episoder med selvskading/suicidal atferd våren og sommeren 05, ved flere anledninger har hun spist glasskår og måtte til akutt behandling på barneklinikken ved Y sykehus - siste gang var 02.08.05. det har ikke vært noen episode som har krevd bruk av tvangsmedisinering siden 10.07.05. »

Fra februar 2005 til oktober 2005 hadde psykologspesialist 1ved BUP samtaler med foreldrene annen hver uke. Målsettingen med samtalene var å formidle kunnskap til foreldrene vedrørende As psykiske lidelse og å formidle hvordan As hverdag var. I epikrisen av 15.09.2005 gis følgende beskrivelse av foreldresamarbeidet på side 4:

« ....... Vi har villet reflektere sammen med foreldrene om hvorfor A har forandret seg og kommet inn i denne psykiske tilstanden. Foreldrene finner bare årsaksforhold i at de har blitt frarøvet kontakt og omsorg for henne, og kan ikke se at hennes psykiske problem etter vår mening, ville vært tilstede, selv om hun hadde bodd hjemme hos dem nå. Ved evaluering før sommerferien 2005, opplevde man at dette foreldresamarbeidet i liten grad hadde bidratt til noen økt forståelse for As psykiske lidelse. Man oppfatter at foreldrene ikke er i stand til å reflektere over hennes tilstand og følelser. De formidler med stor kraft at deres forståelse er at As problemer utelukkende skyldes hennes atskillelse fra familien. ........ »

Bufetat konkluderte i møte med barneverntjenesten 18.04.2005 at det ikke var mulig å finne et fosterhjem sett hen til As fungeringsnivå. Det ble på bakgrunn av As omsorgsbehov opprettet en særskilt omsorgsbase for A ved Z barnevernsenter. Antall ansatte ble utvidet med 10 stillingshjemler og en ansatt ved BUP ble overført til Z barnevernsenter fordi vedkommende kjente A fra før.

BUP skrev ut A den 04.01.2006 og hun flyttet til Z barnevernsenter. Fylkesnemnda hadde i sak 04-78 vedtatt at A skulle plasseres i fosterhjem etter endt behandling ved BUP. Plasseringen måtte på denne bakgrunn behandles på nytt i fylkesnemnda. Fylkesnemnda fattet den 31.03.2006 vedtak om at A plasseres på institusjon.

I perioden januar 2006 til juni 2006 gjennomførte ikke foreldrene samvær med A. Foreldrene flyttet fra X til Y i mars 2006 og har sagt opp jobbene sine på X. Den yngste sønnen har begynt på skole i Y.

Den 27.03.2006 fremmet foreldrene krav om tilbakeføring av A.

Saken ble fremmet for fylkesnemnda ved X kommunes saksfremlegg av 08.06.2006 med forslag om at omsorgsvedtaket opprettholdes og at foreldrene fratas foreldreansvaret for A.

Advokat 2 har på vegne av foreldrene i tilsvar av 28.06.2006 opprettholdt kravet om oppheving.

Forhandlingsmøtet ble avholdt 19.09. og 20.09.2006. For kommunen møtte barnevernleder D sammen med kommunens prosessfullmektig advokat 1. Foreldrene møtte med ovennevnte prosessfullmektig. I tillegg til kommunens partsrepresentant avga de private parter forklaring. Fylkesnemnda har hørt i alt 4 vitner, inkludert barnets talsperson.



X kommune har i det vesentligste gjort gjeldende:

As situasjon er ikke forandret. Grunnlaget for opphevelse av omsorgsvedtaket er ikke endret og A må fortsatt være under X kommunes omsorg. Det vises til at A inntil for kort tid siden har vært å anse som pleiepasient. Bedring i As fysiske fungeringsevne våren 2006 har sammenheng med en sterk lojalitet til foreldrene der hun forplikter seg til å fremstå som frisk. Hun tar i egne øyne « skylden » for å ha påført familien lidelse ved sin sykdom. Det er hevet over enhver tvil at A ikke er frisk psykisk sett. A har en dissosiativ lidelse. Hun har sannsynligvis vært utsatt for seksuelle overgrep og hun vet selv hvem overgriper er. Siden forrige behandling i fylkesnemnda er hun diagnostisert til også å ha en relasjonskade/tilknytningsforstyrrelse som pr definisjon oppstår i de første leveårene, dvs mens hun var under foreldrenes omsorg. Både leder for Z barnevernsenter og psykolog 1 mener at As situasjon i dag er verre enn da hun var på BUP. Selv om hun fysisk er bedre så har A hatt en tiltagende utagerende atferd hvor hun skader seg selv og personalet. Det er etter X kommunes oppfatning ikke tvil om at situasjonen til A ikke er blitt bedre.

A har et ekstremt stort omsorgsbehov som nå dekkes av et omfattende fagutdannet personale i turnus ved Z barnevernsenter. Foreldrene sier at de vil at A skal være på Z barnevernsenter til hun blir frisk som et frivillig hjelpetiltak. Det er umulig å tro at dette tiltaket vil kunne opprettholdes som et frivillig hjelpetiltak. Tiltaket er uhyre kostbart ca 5 million for et barn. I tillegg kommer bruk av ressurser fra BUP og helsevesenet for øvrig. Det sier seg selv at det offentlige må ha garanti for at tiltaket vil lykkes så godt som mulig. Et samtykke til at hun kan være der vil kunne trekkes tilbake når som helst. Erfaringene har vist at foreldrene tilpasser forklaringene sine hele veien avhengig av om de blir presset eller ikke. Da tilbakeføringskravet kom ville foreldrene at A skulle komme hjem og få poliklinisk behandling. Under første forhandlingsdag sier de at hun skal få lov å være på Z barnevernsenter, men ikke behandling ved BUP. I dag vil de godta kortvarig behandling på BUP.

Foreldrene evner ikke å erkjenne at A er traumatisert og de har ikke vist noen utvikling i retning av å vise innsikt og forståelse for hennes sykdom. Foreldrene sier at A er mye bedre nå. Selv om det er positivt at A er kommet opp av rullestolen så rokker det ikke ved den faktiske situasjonen at A er sterkt psykisk syk. Foreldrene mener at A vil bli frisk ved å få være sammen med dem, samtidig så uteblir de fra samvær fra januar 2006 til juni 2006. Foreldrene opptrer svært umodent ved å ikke komme til samvær. De oppgir grunnen til å være at de skal straffe barneverntjenesten, men den eneste de rammer med dette er A.

Foreldrene avviser ethvert samarbeid med barneverntjenesten, og alene av den grunn er hjelpetiltak nytteløst. Det er X kommunes mening at plasseringen av A vil være langvarig. As standpunkt i saken kan ikke tillegges vekt, fordi det er preget av skyldfølelse og lojalitetskonflikt overfor foreldrene.

X kommune mener at det ikke skal skje en endring av samværsomfanget. A har et stort savn av foreldrene, samtidig ser en at samværene medfører en utrygghet og usikkerhet for A og hun blir urolig. Foreldrene mangler sykdomsinnsikt og forståelse for hvordan de skal opptre under samværene. For ofte samvær vil gå utover A og gi mindre mulighet for behandlingsapparatet å nå frem til A. A vil at det skal være tilsyn under samværene. Hun føler seg mer trygg og har da kontroll over situasjonen. Foreldrene har et særskilt ansvar for å opptre på en måte slik at A ikke påtar seg et ansvar som hun ikke skal ha.

Det må være tilsyn under samværene. Det er fylkesnemnda som bestemmer tilsyn og barneverntjenesten kan bestemme hvem som skal utføre tilsynet. Foreldrene ønsker en annen enn barnevernleder til å utføre tilsynet. Barneverntjenesten vil ikke stille seg i veien for at andre kan føre tilsyn dersom det vil gjøre samværene bedre. Både BUP og barneverntjenesten mener at mindre restriktive samvær vil oppleves kaotisk for A. Det må derfor være en stram regi på samværene. Nåværende ordning har vist gode erfaringer som må videreføres og vil åpne for ytterligere samvær dersom det igjen vil medføre en ytterligere bedring i As situasjon.

Fratakelse av foreldreansvaret er nødvendig fordi det sikrer en forutsigbar og effektiv behandling av A som krever samtykke fra verge. Det ville frem til i dag vært flere innleggelser på BUP dersom foreldrene hadde samtykket i dette. BUP anser det som påkrevet for bedring av As psykiske helse at hun får reinnleggelser der. Foreldrene har ingen evne eller vilje til å forstå nødvendigheten av reinnleggelser og har derfor nektet. Foreldreansvaret kan eventuelt tilbakeføres når endringene i pasientrettighetsloven §4-4, 2. ledd trer i kraft. Da kan barneverntjenesten som har den daglige omsorgen samtykke til behandlingen. At foreldrene nå sier at de vil samtykke til kortvarig innleggelser ved BUP kan ikke legges til grunn. Foreldrene vakler i sine standpunkt hele tiden og dette gjør dem ikke troverdige.

Det nedlegges slik påstand:

1. Krav om opphevelse av vedtak av 8. september 2004 i sak 04-00078 om omsorgsovertakelse av A tas ikke til følge.
2. C og B gis rett til samtidig samvær med A med inntil 2 timer hver 2. måned.
3. Barneverntjenesten i X gis rett til å føre tilsyn under samværene.
4. C og B fratas foreldreansvaret for A.



C og B har i det vesentligste gjort gjeldende:

Foreldrene ønsker å få tilbake omsorgen for A først og fremst fordi A selv har et sterkt ønske om å få komme hjem. Foreldrene registrerer at A er blitt vesentlig friskere de siste månedene, men innser at hun fortsatt trenger behandling. De er derfor innstilt på at A fortsatt skal bli boende på Z barnevernsenter inntil det er forsvarlig at hun flytter hjem til familien. Talspersonen har fortalt at A ønsker seg hjem og at hun fremstod som reflektert. Det er derfor ikke grunn til å trekke i tvil at hun gir utrykk for noe hun ikke mener.

Foreldrene mener at når A er frisk og skal ut fra Z barnevernsenter så er det betydelig bedre for A å komme hjem til dem enn til fosterforeldre. Foreldrene er ikke uenig i at A er syk. Hun er imidlertid fysisk mye bedre og hun er to år eldre. Hva som er årsak til As sykdom er uklart. Foreldrenes innsikt i As sykdom er annerledes i dag enn i 2004. Det var et sjokk for dem i 2004 da A fra å være frisk ble så syk at hun måtte sitte i rullestol. Det ble en anmeldelse til politiet og de måtte i politiavhør. Det ble etter hvert et anstrengt forhold til barneverntjenesten og BUP. Foreldrene mener de ikke er trukket inn i behandlingsopplegget ved BUP. Det har bare vært sporadisk. Etter at A kom til Z barnevernsenter er samarbeidet blitt mye bedre. Dette gjelder særlig med mor hvor det har vært ukentlig telefonkontakt. De har på den tiden som har gått lært mye og fått en endret forståelse av hva saken dreier seg om. Foreldrene er forklart hva en dissosiativ lidelse er. De skjønner hun har opplevd et traume, men de forstår ikke hva som har skjedd som har gjort A slik hun er i dag. Fra hjemlandet er de vant med at psykisk syke mennesker trenger nærhet og omsorg og at de ikke skal stenges inne. Foreldrene tror at deres kjærlighet og omsorg vil gjøre henne frisk. De skjønner imidlertid at de ikke kan gjøre henne frisk alene.

Det har siden januar 2006 til juni 2006 ikke vært samvær og det skyldes foreldrenes dårlige forhold til barnevernleder D som de ikke kan kommunisere med. Så lenge D skal høre på og se hvordan de oppfører seg vil de ikke ha samvær. Det er strikse regler for hvordan de skal oppføre seg og de får ikke bruke morsmålet sitt og dermed får de ikke presisere sine følelser og i alle fall ikke når D er der. De har et motsetningsforhold til D og de føler at de mister A ved at de ikke får den kontakt som de ønsker. De har prøvd å protestere fordi de ønsker at samværene skal mykes opp og det er dette de ønsker å oppnå med denne prosessen. Foreldrene synes det er urimelig at det ikke kan være en annen tilstede istedenfor D. Det kan ikke bare være foreldrene som skal gi seg, barneverntjenesten må også se på om samværene ikke bør endres.

I de 2 1/2 årene hun var på BUP ble ikke A bedre. Hun er like syk i dag. Det er derfor nærliggende å spørre om en har brukt ressursene riktig eller om det finnes alternative måter. Foreldrene tror at det er viktig at hun har et nært og godt forhold til sine foreldre. A ønsker et nærmere forhold til foreldrene og hun er konstant på søken etter omsorg fra dem. Løsningen på dette er samvær i en form som gjør at forholdet utvikler seg og at A kan bli frisk igjen. De ønsker samvær en gang i uka og de har derfor flyttet til Y for å være nærmere A. De tror dette vil hjelpe A ved at de får gi henne personlige omsorg. Det er ikke dokumentert at mer samvær vil gjøre A urolig. Hyppigere samvær kan reduseres dersom det viser seg å bli for mye. I dag bestemmer barneverntjenesten. Dette er veldig utilfredsstillende for foreldrene. De vil at hun skal få den hjelp hun trenger på Z barnevernsenter samtidig som hun får deres omsorg. Derfor ber de om å få tilbake den daglige omsorgen for A.

Vedrørende fratakelse av foreldreansvar så mener foreldrene at vilkårene ikke er tilstede. Foreldrene ønsker det beste for A og at hun skal bli frisk. Dersom det åpenbart er det beste for henne å få en innleggelse ved BUP vil de samtykke til en kortvarig innleggelse. De ser imidlertid en fare ved dette at det på sikt vil kunne ødelegge forholdet mellom A og foreldrene dersom de samtykker til noe som hun ikke vil. Denne belastningen har de ikke ville tatt tidligere. Dersom en kan få forklart til A at innleggelsen er kortvarig og at dette er noe alle er enig i så sier de i dag at de vil samtykke til dette. Foreldrene har tidligere samtykket. Innleggelse av A på BUP i 2004 var med samtykke fra foreldrene.

Det nedlegges slik påstand:

1. A, f. **92 tilbakeføres til foreldrene.


Subsidiært:
2. Foreldrene gis samværsrett med A en gang pr. uke. Samværsretten kan i perioder være sjeldnere om det av behandlingsmessige årsaker er nødvendig.
3. Foreldrene beholder foreldreansvaret for A.



Fylkesnemndas bemerkninger:



Tilbakeføringsspørsmålet:

Det fremgår av bvl §4-21 at fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Grunnvilkåret for oppheving er at den situasjonen som i sin tid nødvendiggjorde omsorgsovertakelse er endret slik at foreldrene nå kan gi barnet forsvarlig omsorg. Videre at dette er en situasjon som vurderes som varig. Selv om dette er tilfellet, skal et vedtak om omsorgsovertakelse likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet.

Det følger av hovedregelen at barn skal bo hos sine biologiske foreldre dersom foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg.

Spørsmål om omsorgsovertakelse har i sin tid vært undergitt grundig vurdering i henholdsvis fylkesnemnda og i Y tingretts dom som fant at vilkårene for omsorgsovertakelse etter bvl §4-12, 1.ledd bokstav a var tilstede. Fylkesnemnda finner ingen grunn til å trekke i tvil de vurderingene og konklusjoner som den gang ble gjort med hensyn til foreldrenes evne til å ivareta omsorgen for A.

Det har gått 2 år siden behandling av saken. Spørsmålet er om det i løpet av denne tiden kan sies å ha skjedd slike endringer i As fungering og i foreldrenes omsorgsevne som gjør at de er i stand til å ivareta omsorgen for A på en forsvarlig måte.

Fylkesnemnda legger til grunn at A fremdeles er alvorlig syk. A har tidligere fått diagnosene uspesifikk dissosiativ lidelse og moderat depressiv episode. I foreløpig epikrise av 15.09.2005 fremkommer at A i tillegg har fått diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen. A har i perioder lidd av funksjonstap i beina og har vært 100% pleietrengende. Frem til april 2006 var hun avhengig av bistand i de fleste gjøremål og personlig stell. Etter dette tidspunkt har hun hatt en fin utvikling fysisk. Hun har vist gradvis fremgang på alle praktiske ferdigheter som påkledning, hygiene og toalettbesøk og som hun i dag klarer uten tilsyn og hjelp. Hun har høsten 2006 begynt på skolen og er der hver dag halve dagen. Hun har fritidsaktiviteter hvor hun blant annet spiller fotball.

Det er fylkesnemndas vurdering at selv om As fysiske funksjonsnivå er bedre er hennes psykiske tilstand like alvorlig. Psykologspesialist 1 ved BUP vurderer at hennes psykotiske anfall fra mai 2006 har vært alvorligere og vanskeligere. Ved anfallene er hun ikke kontaktbar og hun hører stemmer. Hun angriper personalet med biting, lugging, slag, spark og med slagvåpen som hun finner tilgjengelig som for eksempel stoler og stålampe. Hun fremsetter trusler om vold og skading av personalet. Det har fra januar 2006 til august 2006 vært behov for å bruke tvang ved utagering 36 ganger og personalet har følt seg så truet at politiet har vært tilkalt 4 ganger. Hun sliter med angst og depresjon og er i perioder veldig trist og lei seg og hun ønsker å dø. Hun nekter å spise og har en kronisk trang til å ta livet sitt. Hun kan for eksempel gå rett foran biler som kommer kjørende eller søke til elva. Hun har etter jul vært innlagt på BUP 3 ganger. Leder ved Z barnevernsenter har forklart at personalet har klart å hjelpe henne ved å være nær henne, men i august/september klarte de ikke å stoppe tristheten og depresjonen til A. Hun sluttet med medisinene sine og det endte med at hun ble tvangsinnlagt på BUP den 11.09.2006.

Fylkesnemnda legger til grunn at A er et svært sårbart barn som trenger faste, stabile, forutsigbare og trygge rammer. Hun har opplevd et alvorlig traume som har medført en dissosiativ lidelse. I tillegg har hun fått diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse som medfører at hun sannsynligvis ikke har fått den omsorg som et barn trenger i tidlig barneår. Hun er på denne bakgrunn svært sårbar og det er viktig for hennes videre utvikling at hun får en stabil og forutsigbar omsorgssituasjon.

Det tiltaket som er bygd opp ved Z barnevernsenter er skreddersydd for å ivareta A. Etter fylkesnemndas vurdering får A den trygghet og nærhet fra voksne som hun trenger på Z barnevernsenter, samtidig som hun ivaretas behandlingsmessig ved nært samarbeid med BUP. Dette er det beste tilbudet som A kan få i dag og det er ikke noe som kan erstatte dette ut fra hennes behov og helsemessige fungering. Også foreldrene er enig i at A skal være på Z barnevernsenter inntil hun er frisk. De ønsker imidlertid at de skal inneha den daglige omsorgen for A selv om hun er på Z barnevernsenter. Skulle fylkesnemnda oppheve omsorgsovertakelsesvedtaket ville det bety at oppholdet på Z barnevernsenter ville bli et frivillig hjelpetiltak etter bvl §4-4, 5. ledd. Fylkesnemnda kan vanskelig se at dette vil være en aktuell problemstilling. Tiltaket rundt A koster mellom 4 og 5 millioner i året. Hun bor i en egen leilighet og det er ansatt 15 personer som går i helkontinuerlig turnus. Bemanningen ble fra august økt fra 2 til 3 på hver vakt for å trygge A og personalet. Et tiltak i en slik størrelsesorden kan ikke være avhengig av foreldrenes samtykke til om hun skulle være der eller ikke.

Det er fylkesnemndas vurdering at foreldrene ikke er i stand til å følge opp A. Bevisførselen har vist at de ikke evner å sette seg inn i A situasjon og sykdom. BUP ved psykologspesialist 1 har fra februar 2005 til oktober 2005 hatt foreldreveiledning annenhver uke. Hensikten med møtene var å gi foreldrene innsikt i diagnosene til A og å gi de informasjon om hvordan hverdagen hennes artet seg. Psykologspesialist 1 har i fylkesnemnda redegjort for at hennes inntrykk er at foreldrene ikke forstår hvor syk A er. Det var umulig for henne å få foreldrene med på å reflektere igjennom hva som har skjedd med A. De var etter hennes oppfatning bare interessert i sin egen sorg på at A ikke var hos dem. Under samværene var det vanskelig å få foreldrene til å oppmuntre A i hverdagen og å etterspørre hva hun hadde gjort. Da A skulle flytte til Z barnevernsenter ble de anmodet om å bli kjent med X barnevernsenter for å gjøre situasjonen mer positiv for A, noe de ikke gjorde. De møtte ikke til samvær med A fra januar til juni 2006 fordi de var sinte på barneverntjenesten. I februar 2006 oppfordret BUP dem å holde kontakt med A uten at dette førte frem.

Fylkesnemnda kan ha forståelse for at foreldrene føler avmakt og opplever situasjonen som vanskelig. Fylkesnemnda har imidlertid ikke forståelse for foreldrenes valg om å holde seg borte fra samværene ut fra barnets beste vurdering. Foreldrene legger etter fylkesnemndas vurdering unødvendige belastninger på A fordi A ikke forstår hvorfor de ikke kommer på samvær. Foreldrene ser ikke hva dette medfører for konsekvenser for A som er i en situasjon hvor hun trenger forutsigbarhet og støtte. Det er på denne bakgrunn beklagelig at enkelte av samværene har blitt avlyst dagen før. Ved å utebli fra samvær setter de ikke A i fokus. Foreldrene beskriver barneverntjenesten som vanskelig å samarbeide med. Etter fylkesnemndas vurdering er kampen mot barneverntjenesten blitt viktigere for dem enn As helse. Fylkesnemnda kan ikke se at dette handler om kulturforskjeller, men heller om manglende innsikt i As behov.

Fylkesnemnda mener også foreldrene viser manglende forståelse for hvor syk A er. Foreldrene oppfatter A som bedre velfungerende enn det som er tilfelle. De sier at A nå er blitt mye bedre og at hun ikke er så syk lenger. Det må imidlertid legges til grunn at A fortsatt er alvorlig syk. Det er fylkesnemndas vurdering at foreldrene ikke forstår at A må ha støtte og aksept på at hun er syk.

For at tilbudet ved Z barnevernsenter skal bli best mulig for A har det i perioder vært behov for innleggelse ved BUP. A er så krevende at personalet på Z barnevernsenter har behov for avlastning og personalgruppen har hatt behov for felles veiledning. Det er fylkesnemndas vurdering at foreldrene har vanskeliggjort adekvat behandling av A ved gjentatte ganger å nekte innleggelser på BUP. Ved å nekte innleggelse på BUP har foreldrene vist manglende innsikt i As behov. Foreldrene har i fylkesnemnda sagt at de nå vil samtykke til innleggelser ved BUP. Fylkesnemnda er svært usikker på om foreldrene vil gi et slikt samtykke når det blir aktuelt.

Etter bvl §6-3 skal barnets mening tillegges vekt. Imidlertid skal ikke barnets mening tillegges avgjørende vekt dersom andre tungtveiende argumenter kan tilsi en annen løsning. A har til talspersonen gitt uttrykk for at hun vil hjem til foreldrene. Fylkesnemnda vurderer at A har en lojalitetskonflikt i forhold til foreldrene. I vitneførselen fra Z barnevernsenter og BUP fremkommer det at A tar på seg skylden for at familien er ødelagt og hun får skyldfølelse for at hun er syk og påfører foreldrene sorg og smerte. Etter at hun i slutten av mars 2006 fikk vite at det ville bli reist tilbakeføringssak har hun tatt på seg ansvaret for å bli frisk. Psykologspesialist 1 ser ikke bort fra at bedring i hennes fysiske funksjoner er knyttet opp mot lojalitet til foreldrene.

Etter en helhetsvurdering av ovennevnte finner fylkesnemnda at foreldrene ikke evner å kunne ivareta A på en forsvarlig måte ut fra hennes særskilte behov.

Foreldrene er av den oppfatning at A blir frisk av kjærlighet og omsorg. Dette er på ingen måte tilstrekkelig. As situasjon er svært alvorlig og det er en forutsetning for videre ivaretakelse av A og mulig utsikt til positiv utvikling at dagens omsorgstilbud opprettholdes.

Det er særdeles viktig at A nå får ro på Z barnevernsenter, og at foreldrene støtter opp og aksepterer at det er der A skal være. A trenger velvilje og forståelse hos foreldrene for den konflikten hun er i. Hun er kun 14 år og når foreldrene uteblir fra samværene så rammer de bare A og hennes utsikt til bedring. Og ikke å samarbeide med barneverntjenesten bidrar til å forlenge og forpurre hennes helbred.

Fylkesnemnda finner etter en helhetsvurdering at de vurderingene som er gjort av fylkesnemnda og Y tingrett i forbindelsen med omsorgsovertakelsen i hovedsak gjelder fremdeles i forhold til bvl §4-12, 1. ledd bokstas a.

Fylkesnemnda har etter dette kommet til at vilkårene for oppheving av fylkesnemndas vedtak av 08.09.2004 i sak 05-00078, om å overta omsorgen for A, f. **92, ikke er tilstede.



Samvær

Etter bvl §4-19 er utgangspunktet at det skal være samvær mellom barn og foreldre. Samvær kan bare nektes dersom hensynet til barnet tilsier det. Omfanget av det samvær som fylkesnemnda fastsetter, er å anse som en minimumsordning. Hvis fylkesnemnda ikke bestemmer noe annet, er det således ikke noe til hinder for at barneverntjenesten åpner for samvær utover det som fremkommer av fylkesnemndas vedtak. Barneverntjenesten bestemmer i utgangspunktet det nærmere innholdet av samværsordningen, med mindre fylkesnemnda fastsetter noe annet. Dersom barneverntjenesten vil at samvær skal gjennomføres under tilsyn, kan det imidlertid bare skje når fylkesnemnda har bestemt det.

Fylkesnemnda vurderer at plasseringen av A sannsynligvis er langsiktig. Det er viktig å fastsette et samvær som er riktig for A ut i fra en helhetsvurdering av hennes situasjon og hva som er til det beste for henne. Fylkesnemnda legger til grunn at A har et savn etter foreldrene og at hun ønsker samvær med dem og søsknene sine. Samtidig må samværene ta hensyn til hennes psykiske tilstand. For ofte samvær vil kunne medføre uro og ytterligere belastninger for henne.

I brev fra BUP til foreldrene av 20.08.2005 fremkommer følgende på side 2 nederst:

« Vi ser at selv om A ser fram til besøk fra dere, kan hun bli noe urolig etter telefonsamtaler og besøk. Det ser for oss ut som hun har en dobbel opplevelse i forhold til hjemmet, huset. Hun både lengter etter å være delaktig i familien og savner å tilhøre en familie, og det er veldig vanskelig for henne å komme hjem igjen. Vi mener at dette dilemmaet opprettholder den alvorlige selvskadingsatferden hennes.
Vi har bedt dere innstendig om å støtte A ved å forstå at den alvorlige selvdestruktive atferden mest sannsynlig kommer fra et slikt dilemma. Vi har pekt på at det er viktig at dere anerkjenner denne muligheten overfor henne, at noen har begått overgrep overfor henne, og at dere ikke vil ta avstand fra henne om så har skjedd.
Dere uttrykte på siste møte med oss, at dere så liten hensikt i møtene med oss, da deres ønske om å treffe henne oftere enn en gang pr. mnd. Da det ikke er aktuelt for BUP å anbefale overfor barnevernet å utvide besøkene på nåværende tidspunkt, så dere ikke noen hensikt i møtene med oss.
Vi ser det som et hinder i mulig fremgang for A at dere ikke stiller dere åpen overfor henne, for at hun kan ha opplevd traumer, det er den beste hjelpen dere kan gi A. »

Fylkesnemnda kan ikke se at situasjonen har endret seg i vesentlig grad. Foreldrenes praktisering av samværene frem til i dag gjør at de fremstår som lite fleksible og de ivaretar ikke den forutsigbarheten som A er avhengig av. Psykolgospesialist 1 har forklart at det er viktig for A at samværene er regelmessige og oversiktlige og at det er tydelig for henne hva som skal skje. Foreldrene har uteblitt fra samvær og det er fremkommet at foreldrene under samværene er lite flinke til å ivareta A ved å følge hennes ønsker og vise interesse for hennes hverdag. A legger mye arbeid ned i forkant av samværene i forhold til hvordan hun ønsker at de skal være. Etter fylkesnemndas vurdering må foreldrene i større grad enn i dag ta hensyn til dette. Før utvidelse av samværene er aktuelt må en se om samværsordningen som er i dag vil fungere når den blir utnyttet fullt ut. Dersom denne viser seg å fungere for A har fylkesnemnda tillit til at barneverntjenesten i samråd med BUP og Z barnevernsenter vil øke samværene dersom det behandlingsmessig er korrekt for A.

Fylkesnemnda har etter dette kommet til at samværene skal opprettholdes slik som tidligere. Fylkesnemnda er enig i at samværene begrenses til 2 timer hver gang. Fylkesnemnda ber imidlertid om at barneverntjenesten viser fleksibilitet og utvider samværene dersom en ser at dette er til As beste.

Fylkesnemnda finner at samværene fortsatt skal skje under kontrollerte former og med tilsyn for å trygge og ivareta A. Det er påpekt fra BUP at tilsynspersonen må ha innsikt og kunnskap om saken og inneha autoritet til å kunne styre foreldrene. Bevisførselen har vist at foreldrene har et konfliktfylt forhold til barnevernleder som i dag utfører tilsyn under samværene. Fylkesnemnda ser ikke bort fra at dette skyldes at han har satt de rammene for samvær som har vært nødvendig for å ivareta A. Imidlertid er det grunn til å forsøke en annen ordning. Barneverntjenesten bør derfor tilrettelegge for at en annen person fører tilsyn enn barnevernleder.

Fylkesnemnda håper at foreldrene nå vil følge opp samværene innenfor de rammer som settes i en samværsplan slik at dette blir forutsigbart for A.



Fratakelse av foreldreansvar

Når omsorgen for et barn er overtatt kan det treffes vedtak om fratakelse av foreldreansvar, jfr bvl §4-20. Bestemmelsen oppstiller ikke ytterligere vilkår for et slikt inngrep. Det følger imidlertid av bvl §4-1 at et slikt vedtak bare kan treffes der dette etter en helhetsvurdering framstår til beste for barnet.

I Rt-1991-557 er det trukket opp generelle retningslinjer for fratakelse av foreldreansvar. I dommen uttaler Høyesterett:

« Prognoser om foreldrenes fremtidige omsorgsevne vil utvilsomt kunne ha betydning for om foreldreansvaret bør fratas dem. Foreldrenes fremtidige omsorgsevne vil for det første kunne ha betydning for varigheten av omsorgsovertakelse, men den vil også ha betydning for hvordan foreldrene kan forventes å utøve sitt foreldreansvar og for de verdier foreldrene gjennom sin kontakt med barnet kan tilføre dette ». »

Høyesterett fortsetter med å si at det forhold at foreldrene i lang tid fremover mangler evnen til å ha omsorgen for barnet ikke i seg selv innebærer at foreldreansvaret fratas dem. Avgjørelsen av dette spørsmålet må bero på en samlet og konkret vurdering av de ulike kryssende hensyn.

Det er fylkesnemndas vurdering at plasseringen av A sannsynlig blir langvarig. Foreldrene vil ikke pga A psykiske lidelse i overskuelig fremtid kunne ha omsorgen for henne. Fylkesnemnda viser til sin tidligere vurdering av A problemer og psykiske tilstand og foreldrenes manglende innsikt i hennes tilstand.

Utøvelse av foreldreansvar innebærer en rekke valg og problemstillinger som vil kreve evne til refleksjon, innlevelse og evne til samarbeid. Fylkesnemnda har under bevisførselen fått et bilde av foreldre som ikke klarer å reflektere over A sin situasjon. Deres egne opplevelser av å ha det vondt gjør at de ikke ser A og hennes behov. Dette gjelder i forhold til å utebli fra samvær og å nekte samtykke til innleggelse i tilstrekkelig grad ved BUP, tiltross for at dette er til As beste.

For at fylkesnemnda kan frata foreldrene foreldreansvaret må det foreligge særlige grunner. Det avgjørende for fylkesnemndas vurdering vil være om dette etter en samlet vurdering vil være til As beste. Som hovedårsak til å frata foreldreansvaret har kommunen oppgitt foreldrenes manglende samtykke til innleggelse ved BUP. Foreldrene har i fylkesnemnda gitt uttrykk for at de nå vil samtykke til kortvarige innleggelser. I tillegg er det vedtatt endring i pasientrettighetsloven §4-4, 2. ledd som gir barneverntjenesten rett til å samtykke i helsehjelp dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet. Endringen er vedtatt, men ikke trådt i kraft. Etter det fylkesnemnda erfarer vil endringen tre i kraft 01.01.2007. Endringen vil således gi barneverntjenesten den hjemmel de trenger for å samtykke i at A innlegges på BUP. Inngrepet med å frata foreldreansvaret blir således uforholdsmessig sett i lys av endringen i pasientrettighetsloven §4-4, 2. ledd.

Det må vektlegges at både BUP, Z barnevernsenter og barneverntjenesten er av den oppfatning at A trenger sine foreldre og søsken og at hun savner dem.

Å frata foreldreansvaret med den mulige risiko at foreldrene trekker seg helt bort fra A vil kunne medføre svært uheldige konsekvenser for A. Det vises til at foreldrene tidligere har holdt seg borte fra samvær i et halvt år. Etter fylkesnemndas vurdering står ikke fordelen ved å kunne innlegge A på BUP i forhold til den skadevirkning dette kan medføre for A på sikt å ikke ha kontakt med sine foreldre.

Fylkesnemnda finner på bakgrunn av ovennevnte at det ikke vil være til As beste at foreldreansvaret fratas foreldrene.

Vedtaket er enstemmig på alle punkt.



Slutning:



1. Begjæring fra B og C, om opphevelse av fylkesnemndas vedtak av 08.09.2004 i sak 04-00078 om å overta omsorgen for A, f. **92, tas ikke til følge.
2. B og C gis rett til samvær med A annen hver måned i 2 timer hver gang. Det gis adgang til å føre tilsyn under samværene.
3. Fylkesnemnda finner ikke å frata B og C foreldreansvaret for A.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Overgep
PostPosted: Thu Nov 01, 2007 12:02 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
Quote:
A var til gynekologisk undersøkelse 27.07.2004 uten at det ble funnet tegn på skade eller overgrep.


Men bv påstår likevel:


Quote:
A har en dissosiativ lidelse. Hun har sannsynligvis vært utsatt for seksuelle overgrep og hun vet selv hvem overgriper er.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Thu Nov 01, 2007 12:49 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Tue Jul 31, 2007 2:05 am
Posts: 206
Location: Haugesund
At de ikke har funnet skader ved en gynekologisk undersøkelse, betyr ikke at hun ikke har vært utsatt for overgrep. Bare at det ikke har vært utført samleie med henne. Det igjen betyr heller ikke at hun HAR vært utsatt for overgrep.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Skråsikker
PostPosted: Thu Nov 01, 2007 4:43 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
Raven Emerald wrote:
At de ikke har funnet skader ved en gynekologisk undersøkelse, betyr ikke at hun ikke har vært utsatt for overgrep. Bare at det ikke har vært utført samleie med henne. Det igjen betyr heller ikke at hun HAR vært utsatt for overgrep.


Nei, men kommunale myndighetene virker litt for skråsikre i sine påstander.

Denne saken er viktig fordi den illustrerer hvordan hele systemet overkjører foreldre. Foreldrene framstilles som uvitende, lite innsiktsfulle og ikke i stand til å se hva som er galt med deres barn.

I virkeligheten vet man jo ikke i dette tilfelle hva som er galt med jenten. Foreldrenes versjon står i sterk kontrast til kommunes versjon - som i mange andre saker.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Nov 02, 2007 9:42 am 
Offline
Superposter

Joined: Thu Oct 26, 2006 9:47 am
Posts: 1293
Location: Stjørdal
Det som alltid mangler i slike saker er en skikkelig vurdering av skolesituasjonen og hvilken rolle skolen har spilt i barnets utvikling.

_________________
Don't hate the media, become the media!


Top
 Profile  
 
 Post subject: Foreldreansvar
PostPosted: Fri Nov 02, 2007 1:24 pm 
Offline
Superposter

Joined: Wed Sep 27, 2006 2:53 pm
Posts: 1149
Location: Danmark
At skolen er ikke nevnt også her - spesielt det at bvt ikke har opgitt årsak til hvorfor A ikke ønsker BUP og er edd dem - og hva som faktisk har sjedd de år de har begått traumatiske overgrep mot A - ved "psykobabbel - tvangsmedisinering - med mer sier veldig mye.

Jeg antar at den reele årsak for å frata foreldre foreldreansvar her kun handler om at de skal bli nektet aktinnsyn på "lovlig" måte fremover, mens de sakte og sikkert fører A sin livsituasjon inn i et helvete uten ende.

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 6 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 5 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]