FNV-2007-46-OPP

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Oppland og Hedmark - vedtak.
DATO: 2007-05-09
PUBLISERT: FNV-2007-46-OPP
STIKKORD: Klage over akuttvedtak om flytteforbud. Barnevernloven §4-9, første ledd jf §4-8, første ledd.
SAMMENDRAG: Fylkesnemnda opphevet foreløpig vedtak om forbud mot flytting av 2 ½ år gammel jente. Nemnda var enig i at mors psykiske situasjon ga grunn til bekymring for datterens omsorgssituasjon. Barneverntjenesten hadde imidlertid ikke vært på hjembesøk eller observert mor og barn sammen. Etter nemndas oppfatning hadde barnevernet uten å foreta en skikkelig barnevernfaglig undersøkelse raskt konkludert med at det var fare for jentas helse hvis/når mor fikk vite at barnevernet ville fremme omsorgssak for fylkesnemnda.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-8 (Bvl §4-8), lov-1992-07-17-100-§4-9 (Bvl §4-9).

SAKSGANG: Sak nr. 07-0046.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Anders Skjevling. Ett fagkyndig medlem og ett alminnelig medlem.

Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4), lov-1992-07-17-100-§7-2 (Bvl §7-2), lov-1999-05-21-30-emkn (Menneskerettslov EMKN), lov-1999-05-21-30-bk (Menneskerettslov BK)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder klage over foreløpig vedtak om forbud mot flytting av B, født **.04, jf barneverntjenesteloven §4-9, første ledd jf §4-8, første ledd.

Mor til B er A, født **.68. Far er ikke oppgitt. Mor har således foreldreansvaret og daglig omsorg alene.

Barnevernsleder i X kommune fattet 14.03.07 foreløpig vedtak om forbud mot flytting av B, født **.04. Vedtaket er hjemlet i barnevernloven §4-9, første ledd jf §4-8, første ledd. Vedtaket ble gitt foreløpig godkjenning av fylkesnemndsleder.

Vedtaket ble 16.03.07 påklaget av advokat 2 på vegne av A. Klagesak ble forberedt av kommune og oversendt fylkesnemnda av advokat1 den 29.03.07.

Forhandlingsmøte ble avholdt i Y fredag 04.05.07. Til stede var partene og deres advokater. For X kommune møtte barnevernkurator C. Partene avga forklaring, og det ble i tillegg avhørt tre vitner. Dokumentasjon ble foretatt slik møteboken viser.



Sakens bakgrunn:

A bor i X og har alene omsorgen for datteren B. Hun er utdannet hjelpepleier og har siden 2000 arbeidet i fast 50% stilling på X sykehus. Hun var i svangerskapspermisjon fra juni 2004 til august 2005. Da startet hun i et vikariat på avdeling for rehabilitering i Z. Hun er nå tilbake i jobb på X sykehus.

A har lite kontakt med moren som bor i Y. Hun har imidlertid et godt forhold til faren og sine søsken som bor i Æområdet.

Datteren B har vært mye syk fra fødselen av, med flere sykehusinnleggelser. Sommeren 2006 ble det avklart at jenta har cøliaki og laktoseintoleranse. Kostholdet er nå tilpasset og helsen bedret.

Barneverntjenesten ble kontaktet av A i mars 2006. Hun slet med å organisere hverdagen med plassering av datteren pga. turnusjobbing og var dessuten psykisk sliten. Kort tid etter meldte hun fra om at hun hadde ordnet med hjelp gjennom sitt nettverk, og saken ble henlagt.

I september 2006 henvendte A seg pånytt til barneverntjenesten med bekymring for datterens og sin egen helsemessige situasjon. Selv var hun plaget av depresjoner og selvmordstanker. Hun opplevde å ikke strekke til som mor og hadde kun et begrenset sosialt nettverk i X. Hun ønsket et besøkshjem for B. A ble på denne tid sykmeldt.

Barneverntjenesten startet undersøkelsessak og innhentet opplysninger fra skole og helsestasjon. B gikk i familiebarnehage i nærheten av mors arbeidssted, der hun hadde 80% plass. Barneverntjenesten vurderte besøkshjem som et hensiktsmessig tiltak og vedtok 8.11.06 en helg hver fjerde uke, med mulighet for noen dager i tillegg ved behov, til sammen seks dager i måneden. Besøkshjemmet ble D i X.

Den 2.01.07 ringte A til barnevernet og opplyste at hun skulle legges inn på W sykehus samme dag. Hun måtte få hjelp til plassering av B, og jenta ble midlertidig plassert i besøkshjemmet i medhold av §4-4 femte ledd. Siden B gikk i barnehage i Y, ordnet barnevernet overflytting til en barnehage nærmere fosterhjemmet i X. B startet i Å barnehage 15. januar.

A ble på sykehuset i om lag fire uker. På slutten av oppholdet ble barneverntjenesten bedt om å delta på et møte der bl.a. situasjonen rundt ivaretakelsen av B var tema. På møtet 26. januar deltok foruten barnevernets saksbehandler representanter for sykehuset, distriktspsykiatrisk senter og kommunens avdeling for psykisk helsearbeid. De opplysninger som framkom på møtet ga barnevernet grunnlag for stor bekymring vedrørende mors evne til å ivareta omsorgen for datteren. A samtykket i at det ble innhentet ytterligere opplysninger om hennes helsetilstand.

På bakgrunn av de innhentede opplysninger og egne vurderinger besluttet barnevernet å plassere B i midlertidig fosterhjem hos familien D. Dette ble presentert for A i et møte 7. mars. Hun samtykket i plasseringen som var hjemlet i barnevernloven §4-4 femte ledd. Samtidig ble A etter råd fra sin psykolog innlagt ved W sykehus av hensyn til eventuelle reaksjoner. A skrev seg ut fra sykehuset neste dag, 8. mars, og reiste med sin far til hans bosted i Æ.

Den 13.03.07 mottok barnevernet brev fra advokat 2 om at A trakk sitt samtykke til videre plassering. Barneverntjenesten fattet 14.03.07 midlertidig vedtak om forbud mot flytting etter barnevernloven §4-9 første ledd, jf §4-8 første ledd.

På vegne av A ble akuttvedtaket 16.03.07 påklaget av advokat 2. Klagesaken ble oversendt fylkesnemnda fra advokat 1 29.03.07. Sak om omsorgsovertakelse innkom fylkesnemnda 27.04.07 og er berammet over to dager med start 31.05.07.

I forbindelse med plasseringsvedtaket av 7.03.07 etter §4-4 femte ledd, ble det laget en samværsplan. Den ga A samvær med datteren tre timer to ganger i uka. Samværene skulle i utgangspunktet gjennomføres i fosterhjemmet. Advokat 2 tok opp spørsmålet om samvær i brev av 12.03.07 til kommunen. Han anførte at barneverntjenesten ikke hadde hjemmel for å regulere samvær. Videre krevde han et samvær med overnatting hver helg og at tilsynsordningen ble fjernet.

Barneverntjenesten motsatte seg i brev av 23.03.07 å endre samværsplanen. Advokat 2 brakte saken inn for fylkesmannen i Q som klagesak. I brev fra fylkesmannen 18.04.07 ble klagen avvist under henvisning til at fylkesmannen ikke var rette klageinstans.

Det er opplyst at B ble plassert hos familien til As bror E på Ø fra 26. mars til over påske. Årsaken var at fosterfamilien D skulle til Nord-Norge i to uker. Denne plasseringen var i samsvar med ønske fra A. Samvær mellom mor og datter har den siste tiden vært to-tre ganger i uka med til sammen seks timer.



Advokat 1 har på vegne av X kommune i hovedsak anført:

For å vedta flytteforbud etter §4-8 er det nok å påvise en mulighet for at skade kan inntre dersom barnet tilbakeføres til hjemmet. Da et forbud mot flytting er tidsbegrenset, kreves ikke særlig høy sannsynlighet for skade.

Barneverntjenesten har ikke erfart mangler ved mors ivaretakelse av omsorgen for B. Men de psykiske vansker mor har og som barneverntjenesten nylig har fått kjennskap til, medførte betydelig bekymring for Bs hjemmesituasjon. Mor har slitt med depresjoner over flere år og har en alvorlig diagnose som innebærer personlighetsspaltning. Hun har mange suicidale tanker og hører stemmer som diskuterer med henne i tredje person og sier nedsettende ting.

I møtet 26. januar ga helsetjenesten en muntlig bekymringsmelding. Barnevernet vurderte det som nødvendig å fremme en omsorgssak for fylkesnemnda og ba mor om samtykke til plassering. Flytteforbud ble vedtatt ut fra bekymring for hva mor med sine psykiske lidelser vil kunne være i stand til å foreta seg i etterkant av at hun ble kjent med barnevernets beslutning om å reise omsorgssak. Barnevernet fant jentas omsorgssituasjon ved en tilbakeføring høyst utrygg og usikker. Man opplevde at helsepersonalet hadde en sammenfallende oppfatning.

Bevisføringen har vist at situasjonen er klart annerledes nå enn da mor la seg inn på W 7. januar. Barneverntjenesten er imidlertid ikke tilstrekkelig trygg på at faren for skade ved en tilbakeføring er over. Man må her lene seg på helsepersonalets faglige syn og vurderinger.

Om en ukes tid kommer en sakkyndig utredning av omsorgsspørsmålet, hvis innhold er ukjent for barnevernet. B har en aldersadekvat fungering, men savner moren og har glede av samvær. Hun har det bra i fosterhjemmet, og det vil ikke være særlig belastende for henne å vente til fylkesnemndsvedtaket i omsorgssaken eventuelt til sakkyndigrapporten kommer.

X kommune fremmet følgende forslag til vedtak:

Barneverntjenesten i X kommunes vedtak 14. mars 2007 om flytteforbud for B, født ** 2004, stadfestes. Flytteforbundet har en begrensning på 3 måneder regnet fra 14. mars 2007.



Advokat 2 har på vegne av A i hovedsak anført:

Formålet med barnevernloven §4-8 er å planlegge en tilbakeføring slik at det kan skje med minst mulig ulempe for barnet. Det må skje en totalvurdering av hva som er barnets beste ut fra prinsippet om biologiens forrang. Dette er nedfelt i EMK og FN's barnekonvensjon.

B var i utgangspunktet plassert utenfor hjemmet med mors samtykke, men dette skjedde under sterkt press og var ikke reelt. Barneverntjenesten sa klart at hvis hun ikke samtykket, ville det bli truffet vedtak etter §4-6 annet ledd. Det forelå altså en trussel om tvangsplassering. Barnevernet foretok deretter en ulovlig begrensning i mors samvær med datteren. Mor ønsket barnet hjem og trakk sitt samtykke etter få dager. Hun må sies å ha rimelig grunn til det.

Det forelå ingen fare for skade på B. Hun er en velfungerende, robust jente. Selv om mor har psykiske problemer, har de ikke influert negativt på hennes omsorg for datteren. Ifølge legen profitterer hun godt på medisineringen og har en stabil situasjon. Verken fostermor eller mors arbeidsleder hadde i sine forklaringer noen kritiske merknader til hennes fungering.

Mor har ikke hatt kontakt med voksenpsykiatrien før i 2006. Hennes sykehusinnleggelser og polikliniske oppfølging har sammen med hensiktsmessig medisinering hatt god effekt. Hun er tilbake i arbeid etter sykmelding og følger avtalene med DPS. Det er ikke grunnlag for å påstå at den psykiske fungering tilsier en oppblussingsfare.

Det som var akutt den 14. mars ble skapt av barneverntjenesten selv ved beslutningen om at B måtte flytte fra moren. Hadde man bare konsentrert seg om ønsket om å få en faglig utredning i samarbeid med mor, ville ikke flytting blitt aktuelt. Det kan ikke fattes akuttvedtak for sikkerhets skyld.

Barneverntjenesten har ikke vist reell vilje til samarbeid. Deres diktat kunne ha trigget mors skjørhet, men det har ikke skjedd.

Ifølge fostermor savner B sin mor. Det er ingen grunn til å tvile på at B har det bra i det midlertidige fosterhjemmet, men hun skal i alle tilfeller flytte derfra, enten hjem til mor eller til et nytt fosterhjem. Mor ønsker fortsatt at B kan ha familien D som besøks- eller avlastningshjem.

Barneverntjenesten har foretatt en samværsbegrensning som er ulovlig og som krenker både mors og Bs rettigheter. Mor har ikke krevd urimelig mye samvær. Selv om samværsplanen ikke framstår som et enkeltvedtak, må det oppfattes som sådan. Ergo var det feil av fylkesmannen å ikke behandle mors klage over samværet. Fylkesnemnda bør subsidiært uttale seg om dette.

A fremmet følgende forslag til vedtak:

Klagen tas til følge.



Fylkesnemnda skal bemerke:

Etter barneverntjenesteloven §4-9 første ledd jf §4-8 første ledd kan barnevernadministrasjonens leder treffe foreløpig vedtak om flytteforbud opptil 3 måneder av et barn som er plassert utenfor hjemmet av foreldrene eller med deres samtykke. Et slikt vedtak kan bare treffes dersom det ikke er rimelig grunn for flyttingen, eller dersom den kan være til skade for barnet.

Foreløpig vedtak etter §4-8 første ledd kan treffes dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om ikke vedtaket treffes og gjennomføres straks.

Etter §7-2 bokstav g skal fylkesnemnda behandle klager over slike foreløpige vedtak.

Bakgrunnen for flytteforbudet i denne sak var å forberede omsorgsovertakelse. Kommunen har som nevnt fremmet slik sak for fylkesnemnda. Forhandlingsmøte er berammet til 31.05.07. Dette innebærer at fylkesnemnda i klagesaken bare skal vurdere om det var grunnlag for å fatte vedtaket om flytteforbud og om det skal opprettholdes inntil omsorgssaken er avgjort. Det er kommunen som har bevisbyrden for at det forelå en situasjon der barnet var i fare for å bli vesentlig skadelidende.

Da A - heretter benevnt mor - trakk sitt samtykke til videre plassering 12. mars, hadde B vært plassert i fosterhjemmet en knapp uke. På bakgrunn av det som er framkommet i forhandlingsmøtet kan ikke fylkesnemnda se at det var grunnlag for å anta at B kunne bli vesentlig skadelidende ved å flytte tilbake til sin mor.

Forhistorien til plasseringen må her trekkes inn. Etter møtet på W sykehus 26. januar i forbindelse med utskrivingen innhentet barneverntjenesten ytterligere opplysninger om mors psykiske situasjon fra lege, W sykehus og distriktspsykiatrisk senter. Disse innkom i de første ukene i februar. Barneverntjenesten sendte 2. mars innkalling til mor om samtale 7. mars. Før denne samtalen hadde barneverntjenesten bestemt seg for å fremme fylkesnemndssak om omsorgsovertakelse og at B ikke kunne bo hjemme hos sin mor i tiden før saken kom opp. Bakgrunnen var som angitt i akuttvedtaket « stor bekymring vedrørende mors omsorgskompetanse både på nåværende tidspunkt og med tanke på framtiden. »

Fylkesnemnda kan forstå at de innhentede opplysningene ga grunnlag for bekymring om hvordan mors psykiske helse påvirket omsorgen for B. Likeledes at det var ønskelig med en nærmere vurdering og utredning av omsorgsspørsmålet. I uttalelsen fra DPS angis at man er ukjent med hvordan mors psykiske helse påvirker samhandlingen med datteren og viser til at det må vurderes av barnevernet. Så vidt nemnda oppfattet hadde barneverntjenesten etter 26. januar en del kontakt med mor på kontoret, men var ikke på hjembesøk og observerte heller ikke mor og barn sammen. Det synes som barnevernet uten å foreta en skikkelig barnevernfaglig undersøkelse raskt har konkludert med at det var fare for Bs helse hvis/når mor fikk vite om barnevernets planer.

Ut fra de foreliggende opplysninger deler ikke fylkesnemnda denne vurdering. Ifølge erklæringen fra W sykehus hadde suicidaltankene forsvunnet og mor hørte ikke lenger stemmer, noe som ble antatt å være effekten av et nytt medikament - Seroquel. Hun fikk jevnlig oppfølging fra DPS og hadde startet igjen å jobbe med aktiv sykmelding 23. februar. Saksbehandler opplyste at mor i møtet 7. mars ble foreholdt barnevernets ønske om sakkyndig utredning og at hun stilte seg positiv til dette. Det er ikke anført at det er noe å utsette på den daglige omsorgen B får hos mor. Det var etter nemndas oppfatning heller ingen indikasjoner på at mor skulle skade datteren. Nemnda kan etter dette ikke se at det forelå en akuttliknende situasjon som nødvendiggjorde en flytting av barnet.

Selv om barneverntjenesten vurderte å ha grunnlag for tvangsmessig å fjerne barnet fra mor, ble det inngått en frivillig avtale om plassering i henhold til §4-4 femte ledd. Mors samtykke framkom imidlertid etter at barneverntjenesten hadde fortalt henne at alternativet til en avtale var akuttplassering etter §4-6 annet ledd og at det da ville bli et begrenset samvær. Siden mor reelt var uenig i at B ble flyttet fra henne, må hun kunne sies å ha « rimelig grunn » til å trekke sitt samtykke.

Det er etter nemndas mening ikke godtgjort at det forelå en kvalifisert faresituasjon da akuttvedtaket om flytteforbud ble truffet 14. mars. B hadde da bodd en uke i fosterhjemmet, og intet tyder på at mors psykiske situasjon var forverret. Heller ikke i dagens situasjon har nemnda funnet sannsynliggjort at det foreligger en skaderisiko for B som berettiger at hun fortsatt holdes borte fra moren. Selve plassering har vart kort tid, så en tilbakeføring betyr ikke noe brudd med barnets faste omsorgspersoner. Tvert imot opplyses at B i fosterhjemmet uttrykker savn etter moren.

Mor ble friskmeldt 10. april og har siden vært i full jobb på X sykehus. Grunnet omorganisering arbeider hun nå på kirurgisk skrivestue. Hennes psykiske fungering og helsesituasjon virker å være mer stabil med de medikamenter og den dosering man har kommet fram til. Hun tåler riktignok i liten grad et høyt stressnivå, men har ifølge sin fastlege selvinnsikt og er flink til å ta kontakt når hun blir dårlig.

Slik forholdene etter bevisføringen framstår for nemnda, er det ikke grunnlag for å si at B vil komme i en risikosituasjon ved å flytte til moren. Fylkesnemnda er kommet til at vilkårene for å fastholde flytteforbudet ikke er til stede, og klagen tas dermed til følge. Det foreløpige vedtak blir å oppheve.

Det presiseres at nemnda med dette ikke har tatt standpunkt til mors omsorgsevne i forhold til barneverntjenesteloven §4-12.

Med sakens utfall trenger ikke nemnda si noe om den samværsbegrensning og tilsyn som barneverntjenesten har besluttet.

Vedtaket er enstemmig.



Slutning:



Foreløpig vedtak truffet av barnevernleder i X 14.03.07 om forbud mot flytting av B, født **.04, oppheves.

I denne saken er det moren til barnet som selv ba om hjelp fra barnevernet. Barnevernet reagerte med å flytte barnet til fosterhjem. Vedtaket blir omgjort av fylkesnemda i dette tilfelle, men det er uvisst hvordan det vil gå med denne familien i fremtiden. Det virker som barnevernet er i ferd med å bygge opp en sak mot dem, siden det står å lese:

Om en ukes tid kommer en sakkyndig utredning av omsorgsspørsmålet, hvis innhold er ukjent for barnevernet. B har en aldersadekvat fungering, men savner moren og har glede av samvær. Hun har det bra i fosterhjemmet, og det vil ikke være særlig belastende for henne å vente til fylkesnemndsvedtaket i omsorgssaken eventuelt til sakkyndigrapporten kommer.

Nemnda skriver også:

Dvs. at saken om omsorgsovertakelse, som barnevernet har planlagt, vil gå sin gang uavhengig av denne avgjørelsen...