It is currently Thu Mar 28, 2024 12:46 pm



Post new topic Reply to topic  [ 5 posts ] 
Author Message
 Post subject: FNV-2006-541-OSL: Afrika!
PostPosted: Fri Oct 05, 2007 5:07 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
FNV-2006-541-OSL

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Oslo og Akershus - vedtak.
DATO: 2007-01-12
PUBLISERT: FNV-2006-541-OSL
STIKKORD: Barnevern. Omsorgsovertakelse av nyfødt barn.
SAMMENDRAG: Moren var i fylkesnemnda nylig fratatt omsorgen for et knapt fire år gammelt barn da hun fødte sitt andre barn. Dette barnet ble umiddelbart etter fødsel fratatt moren ved foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse. Barnet ble plassert i beredskapshjem på sperret adresse. Moren var forut for fødselen tvangsinnlagt i sykehus etter lov om psykisk helsevern og var fortsatt tvangsinnlagt da fylkesnemnda behandlet saken. Barnets far var etter det opplyste hjemmehørende i et afrikansk land og bodde og oppholdt seg der. Fylkesnemnda antok at moren fortsatt ville ha flere måneders opphold i sykehus foran seg og at hun også deretter ville være avhengig av oppfølging og behandling over tid. Fylkesnemnda fant det ikke tilstrekkelig å basere barnets ivaretakelse på en samtykkebasert plassering etter barnevernloven §4-4 femte ledd, og det ble fattet vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven §4-8 annet ledd 2. punktum sammenholdt med §4-12 første ledd bokstav a.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4). lov-1992-07-17-100-§4-8 (Bvl §4-8 ). lov-1999-07-02-62 (Lov om psykisk helsevern).

SAKSGANG: Sak nr. 06-0541.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Randi Skar. To fagkyndige medlemmer og to alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14), lov-1992-07-17-100-§4-15 (Bvl §4-15), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§4-9 (Bvl §4-9), lov-1992-07-17-100-§7-2 (Bvl §7-2), lov-1999-05-21-30-emkn (Menneskerettslov EMKN), lov-1999-07-02-62-§3-1 (Lov om psykisk helsevern §3-1), lov-1999-07-02-62-§3-8 (Lov om psykisk helsevern §3- 8 )


--------------------------------------------------------------------------------




Fylkesnemnda mottok 11. oktober 2006 kommunens forslag om omsorgsovertakelse, plassering av barn i fosterhjem og regulering av samværsretten for foreldre og barn, i dette tilfellet mor og barn. Forslaget var hjemlet i barnevernloven §4-12, §4-14 jf. §4-15 og §4-19.

Saken gjelder gutt født *.*.2006. Han er ikke ført opp med navn i folkeregisteret, men er opplyst å hete n.n. I det videre vil han bli benevnt gutt 1. Gutt 1 bor i beredskapshjem (midlertidig fosterhjem) på sperret adresse.

Gutt 1's mor er født i 1976. Hun har adresse x.x.. Hun er uføretrygdet.

Av utskrift fra folkeregisteret framgår ikke hvem som er gutt 1's far, men det er under behandlingen av barnevernsaken opplyst at han heter n.n., borger av land x i Afrika. Far befinner seg etter det opplyste i sitt hjemland.

Gutt 1. har en eldre halvbror, (heretter gutt 2), født *.*. 2002. Gutt 2 er under barneverntjenestens omsorg og bor i fosterhjem.



Saksbehandlingen i fylkesnemnda:

Fylkesnemnda oppnevnte 20. oktober 2006 advokat 2 til å bistå mor i saken. I hans tilsvar imøtegås kommunens forslag om omsorgsovertakelse.

Fylkesnemnda har deretter 21. desember 2006 mottatt prosesskriv fra kommunen.



Kort om sakens bakgrunn:

Samme dag som gutt 1 ble født fattet barneverntjenesten vedtak om foreløpig omsorgsovertakelse i medhold av barnevernloven §4-9 første ledd jf. §4-8 annet ledd annet punktum. Gutt 1 ble plassert i beredskapshjem på sperret adresse, og samværsretten ble fastsatt til en time annenhver uke med tilsyn.

Barneverntjenestens vedtak ble *.*. 2006 gitt foreløpig godkjenning i fylkesnemnda, og vedtaket ble etter klage oppretthold ved fylkesnemndas vedtak *.*. 2006.

Da det foreløpige vedtaket om omsorgsovertakelse av gutt 1 ble fattet, var det bare vel en og halv måned siden fylkesnemnda hadde fattet vedtak om omsorgsovertakelse av halvbroren, gutt 2. Om erfaringene med mors omsorg av gutt 2 ble det i akuttvedtaket vedrørende gutt 1 opplyst:

Mor har ikke klart å ivareta gutt 2's fysiske og psykiske behov. Gutt 2 ble først akuttplassert i beredskapshjem *.*.2006, etter at han og mor kom tilbake fra et lengre opphold i land x i Afrika. Han var da i meget dårlig fysisk form, og har vært mange runder inn og ut av sykehus etter plasseringen. Mor hadde latt være å gi ham malariatabletter mens de var i land x i Afrika, iflg. henne selv fordi « jeg orket ikke å tvinge ham til å ta malariatabletter », og gutt 2 ble syk. Han hadde også meget lav blodprosent og var svært medtatt. Barneverntjenesten mottok også bekymringsmelding fra en venninne av mor som meddelte at mor ringte henne til alle døgnets tider og fremsto som meget usammenhengende og kaotisk. Også ved en tidligere reise til land x i Afrika mottok barneverntjenesten bekymring vedr. mors ivaretakelse av gutt 2. En politimann fra Norge, som var på ferie der, sendte melding om at gutt 2 ble utsatt for krangler og håndgemeng mellom mor og mormor, at mor overlot all omsorgen for gutt 2 til mormor, og at han overhørte at gutt 2 sa at mor slo ham.
Mor har ikke klart å gi gutt 2 rutiner i forhold til mat og søvn. Hun ga ham fremdeles pupp da han ble plassert, samt at hun ikke har klart å lage rammer rundt måltidene. Beredskapshjemmet fortalte at gutt 2 var tydelig uvant med å sitte ved bordet og spise. Han spiste en bit av alle ting han ble presentert og ville deretter ikke ha mer. Ved en anledning satt gutt 2 i badekaret mens han bæsjet i vannet og samtidig ropte at han ville ha mat. Mor og gutt 2 sov også mye på dagtid og var våkne om natten. Mors naboer meldte bl.a. at de ofte hørte høye lyder fra mors leilighet om natten. Det hørtes ut som om en tung gjenstand ble dratt opp trappene og siden sluppet ned igjen. Mor har heller ikke klart å skape noen form for forutsigbarhet i gutt 2's hverdag. Hun har tatt ham ut av to barnehager fordi hun har kommet i konflikt med barnehagepersonalet og bl.a. beskyldt dem for overgrep. Hun har stadige konflikter med dem rundt seg og virker lite i stand til å ha relasjoner som strekker seg over tid. Hun er meget var på måten hun blir møtt på, og fremstår som paranoid, mistenksom, aggressiv og umoden. Hun har kommet med drapstrusler mot flere personer, også i gutt 2's påhør. Gutt 2 forteller bl.a. at mor har sagt at de skal drepe naboene. Gutt 2 bor i dag i beredskapshjem på skjult adresse, og der er besluttet at også fosterhjemmet kan ha skjult adresse pga mors aggressive fremtreden og utstrakte bruk av drapstrusler.

Den aktuelle situasjonen er i vedtaket beskrevet slik:

Mor fødte gutt 1. Barnets far er fra land x i Afrika og heter n.n. Dette er de eneste opplysningene barneverntjenesten har om ham. Mor har flere ganger sagt at hun vil reise til land x i Afrika og føde barnet der slik at barneverntjenesten ikke skal « få tak i » det nye barnet. Hun sier også at hun vil ta med seg barnet til land x i Afrika og overlate det til noen der nede og komme til Norge igjen for å forsøke å få tilbakeført omsorgen for det eldste barnet. *.*.06 tok mor kontakt med barneverntjenesten og sa at « hun hadde gjennomskuet oss » og at vi måtte levere gutt 2 til henne i land x i Afrika snarest. Hvis ikke, ville hun kontakte kongen. Hun skulle da angivelig reise ned dit samme dag for å være der under fødselen. Mor fremsto under dette møtet som særdeles ustabil, samt at det var tydelig brist i hennes realitetsorientering. Barneverntjenesten ble bekymret for mors og det ufødte barnets helse, særlig dersom hun hadde tenkt seg ut å fly så nært termin og i slik psykisk ubalanse, og varslet mors fastlege. Hun besluttet å begjære tvangsundersøkelse av mor, og mor ble tvangsinnlagt på akuttpsykiatrisk avdeling på sykehus 1 *.*.06.
Barneverntjenesten har hatt liten kontakt med mor i tiden fra det ble besluttet å fremme sak om omsorgsoverta kelse for det eldste barnet og etter fylkesnemndssaken. Dette fordi mor har motsatt seg slik kontakt. Pga mors mistenksomhet, ustabile psykiske fungering og store krenkbarhet, har barneverntjenesten vurdert at det vil virke mot sin hensikt å snakke med mor og forsøke å planlegge rundt det nye barnet.

Mor ble noen dager før fødsel tvangsinnlagt i sykehus etter lov om psykisk helsevern og har siden vært det. I uttalelse *.*. 2006 fra overlege 1, Akuttpsykiatrisk avdeling ved sykehus 1, er mor helsetilstand beskrevet slik:

...Ansvarlig overlege tok i mot pasienten på tvungen observasjon med døgnopphold som *.*.2006 ble endret til tvunget psykisk helsevern med døgnopphold. Pasientens tilstand hadde i løpet av få dager da blitt forverret, og hun fremstod med psykotiske symptomer. I forbindelse med overflyttinger til post 4 er det ikke vanlig praksis å skrive epikrise, slik barneverntjenesten etterspør.
Hun fødte sitt 2. barn med sectio på sykehus 2, og ble overflyttet til post 4 fordi ansvarlige overlege på mottakspost i samarbeid med undertegnede mente at hun trengte et noe lengre utrednings- og behandlingsopphold enn det som mottaket kunne tilby. Det må presiseres at hun i forbindelse med fødsel og midlertidig omsorgsovertakelse har vært utsatt for store belastninger som det er nærliggende å tenke seg, kan virke inn på hennes nåværende psykiske tilstand. Undertegnede og hennes behandler på post 4, assistentlege 1, kjenner henne kun fra overflyttingsstidspunkt.
På post 4 har pasienten blitt vurdert å være psykotisk. Hun har i perioder forestillinger og påvirkningsideer som behandler og undertegnede vurderer er realitetsbristende. Hun har i enkelte situasjoner gitt uttrykk for å « høre stemmer », og har i perioder vist disorganisert tale og adferd. Pasientens tilstand gjør at hun pr tiden kan ha problemer med å strukturere hverdagen, og følge opp avtaler og gjøremål. Hun kan ha vansker med sosialt samkvem i perioder hvor de psykotiske symptomene er framtredende. Kan da virke fjern i kontakten, som om hun har nok med seg selv.
Hun har startet opp med medisiner mot psykose, Zyprexa, og det vurderes at denne medikasjonen har gunstig effekt på hennes tilstand. Medisinens hensikt er å gjøre psykotiske symptomer mindre fremtredende, eventuelt at disse symptomene blir helt borte. I tillegg virket det som denne medisinen gjør pasienten følelsesmessig mer stabil og i stand til å kommunisere bedre med sine omgivelser. Hun mottar i tillegg miljøterapi og samtalebehandling, og målsettingen er at pasienten skal komme ut av sin psykose samt å forebygge at nye psykotiske episoder skal inntreffe.
Planen framover er å utrede tilstanden med tester og undersøkelser, slik at man kan avklare hva slags type psykose det dreier seg om. Pr tiden er det for tidlig å si noe klart om dette. Det kan ikke utelukkes at det dreier seg om en schizofren utvikling. Etter hvert som pasientens tilstand bedres, vil det være aktuelt å søke henne til andre avdelinger, et alternativ som vurderes er Avdeling for førstegangspsykose under sykehus 2, eventuelt kan en åpen post her på området være aktuelt. Vi ser for oss behandling i sykehus i noen måneder for å stabilisere tilstanden godt, og knytte pasienten opp mot hjelpeapparatet ute.

I ny uttalelse fra overlege 1 den 5. desember 2006 opplyses at mor samme dag ble overført til åpen rehabiliteringspost. Overlegen opplyste videre at mors psykiske tilstand vurderes som bedret i løpet av oppholdet på post 4, og at tilstanden trolig vil bedres ytterlige fram til fylkesnemndas behandling av forslaget om omsorgsovertakelse av gutt 1.

Etter overføringen til åpen rehabiliteringspost har psykolog 1 den 22. desember 2006 uttalt følgende om mors diagnose

Pasienten er innlagt på tvunget psykisk helsevern jf. §3-8 jf §3-1, 1.ledd. Da hun var på post 4 ble det gjennomført en SCID-1. Med denne som bakgrunn vurderte behandler der, assistent lege 1, at pasienten led av schiozofreni, sannsynligvis av udifferensiert type (F 20.3, ICD-10).

I tiden som er gått er det i tråd med vedtaket av *.*. 2006 gjennomført samvær for mor og sønn en gang annenhver uke. På tidspunktet for forhandlingsmøtet i nemnda var det gjennomført syv samvær for mor og barn. Samværene har vært gjennomført ved at gutt 1 bringes til moren på sykehuset. Både en representant fra sykehuset og en person engasjert av barneverntjenesten har vært til stede under samværene.



Advokat 1. anførte på vegne av kommunen i det vesentligste:

Kommunen mener klart at vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt i dette tilfellet. Norsk lov har som utgangspunkt at barn skal vokse opp hos sine foreldre, og at adgangen til omsorgsovertakelse er en klar unntaksregel. Det foreligger imidlertid her en åpenbar og alvorlig mangel. Det dreier seg om en forelder med en alvorlig sinnslidelse som er tvangsplassert i psykiatrisk institusjon. Hun er fratatt omsorgen for seg selv og kan desto mindre ivareta omsorgen for et lite barn.

Tre vilkår må være oppfylt for at en omsorgsovertakelse skal kunne finne sted; -grunnvilkåret i barnevernloven §4-12 første ledd a og/eller d, tiltaket må etter §4-12 annet ledd være nødvendig, jf det minste inngreps prinsipp, og det må være til barnets beste etter §4-1.

I forhold til det innsendte forslaget, skal kommunen foreta en korreksjon da barnevernloven §4-8 annet ledd annet punktum kommer til anvendelse i dette tilfellet. Dette innebærer at det må være overveiende sannsynlig at barnet vil komme i en situasjon som beskrevet i §4-12 første ledd bokstav a dersom det overlates til morens omsorg. Nemnda kan velge å vise også til bokstav d som krever en framtidsvurdering. Dette er likevel ikke nødvendig da grunnvilkåret i bokstav a åpenbart er oppfylt.

Det er ingen som kan gi svar på perspektivene framover i denne saken Det er imidlertid viktig at dette ikke problematiseres i den grad at vi mister av syne det vi faktisk vet, ikke minst fra historien til gutt 2.

Det er dokumentert at mor i lang tid har slitt med psykiske problemer og at dette har vært en belastning for gutt 2. Det vurderes som overveiende sannsynlig at heller ikke gutt 1 vil kunne få omsorg hos moren uten å bli påført skade. Barn har behov for trygghet, rutiner og forutsigbarhet. Erfaringene fra den omsorgen gutt 2 har fått, viser at mor ikke klarer å gi barn det de trenger. Hun klarer heller ikke å ivareta seg selv. Det er dokumentert at hun over lang tid har hatt store vanskeligheter i kontakten med andre mennesker, og at gutt 2 i stor grad har vært involvert i dette. Mor viser liten innsikt i egne problemer og i hvordan barn påvirkes. Mors forhold til land x i Afrika har vært et tilbakevendende tema. Hun har hatt en tilbøyelighet til å reise dit når ting er blitt vanskelige for henne, uten tanke på konsekvensene for et lite barn.

Det er usikkert hvordan mors sykdoms vil utvikle seg. Hun har ikke tidligere vært utredet og behandlet. Overlege 1 forklarte i nemnda at selv om mor skulle tilhøre den andelen på 25 % med best prognose, er tidsperspektivet for behandlingen langt. Det dreier seg om år. Med vellykket behandling kan hun imidlertid komme til et punkt hvor hun ikke lenger oppfyller diagnosekriteriene. Vi vet imidlertid ikke om sykdommen kan bringes under kontroll, og vi vet heller ikke om hun da eventuelt vil ha alminnelig god omsorgsevne. Dette fordi det er vanskelig å vite helt hva som er utslag av sykdom og hva som er utslag av hennes personlighet. Det er imidlertid ikke mulig å utrede hennes omsorgsevne når hun er tvangsinnlagt i sykehus.

Det har vært kilde til frustrasjon hos barneverntjenesten at man ikke er trukket med i sykehusets arbeid. Barneverntjenesten har mye informasjon om mor og hennes oppfølging av gutt 2. Det er for barneverntjenesten uklart hvilken informasjon sykehuset har.

Mor har ikke hatt en vanlig utvikling inn i et voksenliv. Noe stoppet opp hos henne i videregående skole. Hun avbrøt skolegangen, og har etter dette vært ute av vanlig livsløp i 13 år. Dette er relevante opplysninger for barneverntjenesten som spør seg når sykdomsforløpet startet. Det er stilt spørsmål om mor kan ha hatt en psykose da gutt 2 ble født. Hun har imidlertid vært på reise, og det foreligger derfor ingen kjente observasjoner om dette. For barneverntjenesten synes det imidlertid som hennes sykdom har utviklet seg over lang tid. Mors reaksjoner i høst, blant annet i form av tilbaketrekning og forsvar, er av overlege 2 ved sykehus 1, forklart med den krisepregede situasjon hun nå har vært i. Hennes væremåte er imidlertid ikke ny for barneverntjenesten som så disse trekkene under hjemmebesøk allerede høsten 2004. Det er viktig å se mors situasjon denne høsten i sammenheng med hennes tidligere historie. Det er barneverntjenestens plikt å følge opp saker som dette. Mor er dypt uenig med barneverntjenesten i hva som er best for barna, og hennes opplevelse av press fra barneverntjenesten vil dermed vedvare. I løpet av 1 ½ år har saker vedrørende hennes barn fem ganger vært fremmet for behandling i fylkesnemnda. Våren 2005 trakk barneverntjenesten forslag fremmet for nemnda om omsorgsovertakelse av gutt 2 etter at psykolog engasjert av barneverntjenesten anbefalte forsøk på samarbeid et halvt år til. Etter at gutt 2 på nyåret ble akuttplassert utenfor hjemmet, var først morens klage og deretter det påfølgende omsorgsforslaget til behandling i nemnda. I tillegg kommer to saker vedrørende gutt 1.

Barneverntjenesten ser det som hevet over enhver tvil at lovens grunnvilkår for omsorgsovertakelse er oppfylt i dette tilfellet.

Det er ikke realistisk å tenke på mødrehjem, eventuelt hjelpetiltak i hjemmet, som alternativer til en omsorgsovertakelse. Heller ikke en plassering utenfor hjemmet basert på morens samtykke etter barnevernloven §4-4 femte ledd, er aktuelt. Et slik løsning forutsetter utstrakt samarbeid, i dette tilfellet med en person som er tvangsinnlagt i sykehus. Det vil da ikke kunne fattes vedtak om regulering av samværet, og heller ikke vedtak om sperret adresse. Barneverntjenesten og moren må da være enige om hva barnet trenger hjelp til. Barneverntjenesten har lang erfaring for at mor ikke klarer å samarbeide, selv ikke når hun sier at hun vil. Hun gir uttrykk for at barneverntjenesten er ute etter å ta henne, og at de inngrep som er gjort, er overgrep. Barneverntjenesten mener etter dette at det ikke kan oppnås en forsvarlig situasjon for barnet uten omsorgsvedtak.

Det vil være til barnets beste å få omsorg i et fosterhjem. Det følger av barnevernloven §4-19 at foreldre og barn etter en omsorgsoverta kelse har rett til samvær med hverandre. Det er fylkesnemnda som er tillagt myndighet til å fastsette hvilket omfang denne samværsretten skal ha. Det er en vanskelig vurdering man her står overfor hvor hensynet til barnets beste skal være styrende.

Kommunen foreslår et svært begrenset samvær. Det er foretatt en helhetsvurdering der den aktuelle situasjon er sett i lys av historien. Barneverntjenesten har ikke eksplisitt tatt hensyn til hva barnet kan tåle. Det er adgang til å fastsette samvær begrenset til to ganger i året. Dette er slått fast i Høyesterett, og det ligger innenfor rammen av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Det kreves spesielle og sterke grunner for å nekte samvær helt, og grunnene må være sterkere jo mer samværet begrenses. I kommentarene til barnevernloven uttales at samvær begrenset til to ganger i året krever en begrunnelse for hvorfor mer samvær vil være skadelig eller uheldig for barnet. Og kanskje er vi her i et skjæringspunkt hvor også barnets tålegrense må vurderes.

De siste legeuttalelsene som foreligger, tilsier at mor har et langvarig behandlingsløp foran seg. Før hun eventuelt vil være der at hun vil kunne ha omsorgen for barnet, vil barnet være rotfestet et annet sted. Høyesteretts praksis viser at toget normalt har gått etter to-tre år. Barneverntjenesten ser det som overveiende sannsynlig at barnet vil vokse opp i fosterhjemmet. Behovet vil da være å ha kjennskap til hvem moren er. Dette er barneverntjenestens faglige vurdering og syn på samværsspørsmålet. Dersom fylkesnemnda mener det kan bli aktuelt med en tilbakeføring, kan man tenke seg mer samvær. Mer samvær vil først og fremt ha som formål å redusere presset på moren. Barnet vil ikke kunne etablere en tilknytning til moren nå uten å treffe henne flere ganger i uken. Mor ønsker hyppigere samvær enn det hun har i dag. Hensynet til barnet tilsier imidlertid at dette blir galt. Det vil ikke være en belastning for barnet med mer samvær enn foreslått, men spørsmålet blir da hvor mye samvær det skal være og hvor lenge den vedtatte samværsordningen skal gjelde. Det vises til erfaringene fra samværet mellom moren og gutt 2, og den påvirkning og de belastningen han har vært utsatt for.

Mor har vært tvangsinnlagt i sykehus i fire måneder. Når en ny vurdering av tvangsgrunnlaget skal foretas om to måneder, påregnes at tvangsvedtaket vil bli opprettholdt. Overlege 2 ser det som ønskelig at mor får mer enn to samvær i året. Han ser imidlertid saken i et behandlingsperspektiv for moren. Barneverntjenesten står fritt til å utvide samværene, men ikke til å begrense dem. Det synes å være den riktigste og mest etiske rekkefølgen at det er lite samvær nå, og samværet eventuelt utvides etter hvert. Barnet vil utvikle tilknytningsatferd der det er, som det senere kan bruke til å etablere tilknytning til moren.

Det er omfattende begrensninger barneverntjenesten foreslår når kommunen nå ber om tilsyn under samværene og plassering av barnet på for moren ukjent adresse. Mor er tvangsinnlagt på grunn av en alvorlig sinnslidelse. Hun har tankeforstyrrelser og er psykotisk. Hun har tidligere vist utagerende atferd og har fremsatt alvorlige trusler overfor andre. Andre har opplevd hennes atferd som både plagsom og skremmende. Den utrygghet barneverntjenesten har, har sine grunner. Blant annet vises det til at mor høsten 2005 faktisk tok med seg gutt 2 til land x i Afrika. Uten sperret adresse frykter barneverntjenesten at fosterhjemmet kan komme til å bli utsatt for svært ubehagelige situasjoner.

Det fremmes slikt forslag:

1. Omsorgen overtas for gutt 1 født *.*.06, iht. barnevernloven §4-8, 2. ledd annet punktum jf. §4-12, 1.ledd a, evnt.d.
2. Gutten plasseres i fosterhjem, iht. barnevernloven §4-14 a, jf. §4-15, 1.ledd.
3. Mor har rett til samvær med gutten to timer to ganger i året. Samvær gjennomføres med tilstedeværende person utpekt av barneverntjenesten. Slikt samvær iht barnevernloven §4-19, 2. ledd.
4. Guttens adresse skal være sperret, iht. barnevernloven §4-19, 2. ledd annet pkt.



Advokat 2 anførte på vegne av mor i det vesentligste:

Det er enighet om at en alenemor som er tvangsplassert i sykehus, ikke er i stand til å ha omsorgen for et lite barn. Det er også enighet om at barnevernloven §4-8 annet ledd kommer til anvendelse i dette tilfellet, men det stilles spørsmål ved om bevistemaet i barnevernloven §4-12 første ledd bokstav d er relevant.

Omsorgsovertakelser av nyfødte barn står i en særstilling, og det må vises varsomhet. Beviskravet er strengt, og det kreves høy grad av sannsynlighet for at det vil oppstå en situasjon som beskrevet i §4-12. Vurderingsgrunnlaget er ofte spinkelt i disse sakene. Det er litt enklere der foreldre tidligere har hatt omsorgen for andre barn. Det dreier seg om saker som veldig raskt blir irreversible.

Hensett til det minste inngreps prinsipp er spørsmålet om en omsorgsovertakelse i dette tilfellet er nødvendig. Prognosevurderinger er vanskelige. Når det fra kommunens side gis uttrykk for at man ikke kan vite hvilken omsorgsperson mor er i bunnen, er dette et uttrykk for at bevisbyrden ikke er oppfylt. Det er ikke mor som skal føre bevis for sin omsorgsdyktighet. Det er for øvrig ikke riktig at man ikke har noe kunnskap om henne som omsorgsperson. Det vises til sluttnotat fra kommune 2 vedrørende gutt 2 der det ble oppsummert at han fikk god nok omsorg. Da barneverntjenesten våren 2005 valgte å trekke forslaget om omsorgsovertakelse av gutt 2, må dette være en indikasjon på at den omsorgen gutt 2 fikk hos moren, supplert med barnehagetilbud, var god nok.

Høsten 2005 begynte det å bli vanskelig for mor, noe som nok hadde sammenheng med den diagnosen hun har fått. Vel hjemme igjen fra land x i Afrika på nyåret 2006 opplevde hun først at gutt 2 ble fratatt henne, deretter ble hun tvangsinnlagt i sykehus og hun har født et barn. Det framstår som relativt paranoid når hun uttaler at det foreligger en sammensvergelse, og at både naboer og barneverntjenesten er ute etter henne. Hennes oppfatninger har tidligere vært fasttømret, og det var også det inntrykket vi kunne få i nemnda. Vitner har imidlertid forklart seg om en positiv utvikling, og at hun er på vei ut en tilbaketrukket forsvarsposisjon. Vi må kunne legge til grunn at behandlerne bedre enn fylkesnemnda får tak i dette. Mors mor har delt hennes virkelighetsoppfatning og vært en våpendrager i forholdet til barneverntjenesten. Det er et faktum at mors mor anbefalte mor å bryte all kontakt med barneverntjenesten. Også her har det vært en utvikling. Mors mor mener nå i likhet med hennes far, at mor trenger hjelp, og hun er dermed mer til støtte enn hun har vært.

Det er foretatt en utredning av gutt 2. Dersom gutt 2 har vært utsatt for store belastninger under morens omsorg, slik kommunen hevder, burde dette vært bedre belyst og utredningen burde vært framlagt. Det er klart at moren hadde det vanskelig den siste tiden før akuttplasseringen. Sykdommen var da under utvikling, og det er all grunn til å tro at hennes situasjon framover vil være bedre.

For mor er alternativene en plassering av barnet etter barnevernloven §4-4 femte ledd, enten hos hennes foreldre eller at det blir værende der det er. Eller kanskje vil alternativene være like bra i omvendt rekkefølge. Det er riktig som kommunen legger til grunn, at en slik plassering krever samarbeid og at dette er kompliserende. En slik løsning vil imidlertid lettere kunne kvalifisere mor til igjen å være mor.

Kanskje vil mors tvangsopphold i sykehus vare i ni måneder. Hun vil da enten flytte hjem eller til et mødrehjem. Innenfor et mødrehjems rammer vil det kunne føres kontroll med barnet, med morens fungering og hvordan hun følger opp behandlingen. Dette er en mulig løsning i et relevant tidsperspektiv.

Dersom lovens grunn- og tilleggvilkår er oppfylt, må fylkesnemnda etter en samlet vurdering ta stilling til hva som er barnets beste, jf. barnevernloven §4-1. Det har vært en viss utvikling i sykdomsbildet etter tvangsinnleggelsen. Utfallet av omsorgssaken kan ha betydning for prognosen framover. Fra denne siden vil en hevde at det vil være til beste for barnet at en bedre oversikt over morens situasjon avventes, før det tas stilling til spørsmålet om omsorgsovertakelse.

For det tilfellet at det fattes vedtak om omsorgsovertakelse, foreslår kommunen samvær med tilsyn. Det er forståelig at det foreligger en viss bekymring slik situasjon er i dag. Det er imidlertid vanskelig å se at det skal være behov for tilsyn når sykehusoppholdet er avsluttet.

Kommunen foreslår videre at barnet skal bo på sperret adresse. Det er lite sannsynlig at barneverntjenesten særlig lenge vil klare å holde adressen skjult for moren. Undertegnede har allerede ved flere anledninger fått tilsendt dokumenter hvor plasseringsstedet ikke har vært anonymisert. Det er vanskelig å se at åpen adresse innebærer noen risiko. Mor er dessuten under behandling, og opptrer ikke lenger truende.

Samværsspørsmålet reguleres av barnevernloven §4-19 sammenholdt med §4-1. Et snevert samvær krever spesielle og sterke grunner, og det er vanskelig å se at slike grunner foreligger. Tvert i mot foreligger det gode grunner for å fastsette mer samvær enn foreslått. Det er viktig at samværet ikke er så lite at toget går. Mer samvær vil gi moren mer følelse av autonomi, og vil kunne bedre hennes situasjon. Barnet vil være tjent med at morens behandling blir vellykket, dog må mer samvær ikke stride mot barnets interesser. Kommunen synes å tenke at toget går så raskt likevel, at det kan like gjerne gå nå. En slik tenkning er imidlertid ikke i tråd med lovens forutsetninger. Man må avvente og se morens utvikling an.

Mor vil ha mye samvær med barnet, og helst være sammen med det hele tiden. Det vil ikke være mulig, men samværet må kunne fortsette som nå en gang annenhver uke, eventuelt en gang hver tredje uke. Samværet har så langt fungert bra, det har ikke vært en belastning for barnet og moren har taklet samværssituasjonen på en god måte. Det skal bemerkes at samværene mellom moren og gutt 2 dels har vært gode og dels dårlige. Disse samværene har imidlertid ikke vært gjenstand for bevisføring.

Det nedlegges slik påstand:



Prinsipalt:
Kommunens forslag til tiltak tas ikke til følge.


Subsidiært:
Det skal mellom mor og gutt 1, f. *.*.2006, være samvær som nærmere fastsatt etter fylkesnemndas skjønn.
Fosterhjemmets adresse sperres ikke.



Fylkesnemnda skal bemerke:

Fylkesnemnda skal behandle saken i henhold til barnevernloven §7-2 e.

Fylkesnemnda skal ta stilling til spørsmålet om omsorgsovertakelse av et barn som er fratatt moren få timer etter fødsel. Lovgrunnlaget er barnevernloven §4-8 annet ledd annet punktum sammenholdt med barnevernloven §4-12. Det dreier seg om et svært inngripende tiltak, og kravene til bevis er strenge. Et vedtak om omsorgsovertakelse kan bare fattes dersom det med overveiende grad av sannsynlighet vil oppstå en situasjon som beskrevet i barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a-d dersom barnet overlates til foreldrenes omsorg. Kommer fylkesnemnda til at ett av grunnvilkårene i §4-12 første ledd er oppfylt, må nemnda også prøve om en omsorgsovertakelse er nødvendig eller om manglene i foreldrenes omsorg kan avhjelpes ved mildere tiltak, jf. §4-12 annet ledd. En omsorgsovertakelse må videre vurderes å være til barnets beste, jf. §4-1.

Ved en omsorgsovertakelse skal fylkesnemnda også ta stilling til om barnet skal bo i fosterhjem eller i institusjon, jf. §§ 4-14 og 4-15, og nemnda må fastsette i hvilket omfang foreldre og barn skal ha rett til samvær med hverandre, jf. §4-19. Kommunen har i denne saken også foreslått at barnets adresse skal holdes skjult og at det skal gis adgang til tilsyn under samværene. Fylkesnemnda skal også ta stilling til om det med hjemmel i §4-19 skal fattes vedtak om slike begrensninger.

Fylkesnemnda mener klart at lovens vilkår for omsorgsovertakelse er oppfylt i dette tilfellet. Mor er tvangsinnlagt i sykehus. Hun medisineres og er under annen form for behandling. Behandlerne vurderer hennes tilstand som bedret. Overlege 1 opplyste imidlertid i nemnda at mor 5. desember 2006 da hun ble overført til åpen rehabiliteringspost, hadde svingende dagsform og fortsatt ble vurdert som psykotisk. Overlege 1 opplyste videre at vedtaket om tvungent opphold ble oppretthold da det fortsatt ble vurdert å være fare for at mor ved frivillighet ville skrive seg ut. Om prognosen for en person med mors sykdomsbilde uttalte overlege 1 at pasientens innsikt og nettverkets fungering er viktig, og at vedkommende i størst mulig grad bør unngå stress. Overlege 1 opplyste at 25 % prosent av dem som behandles kan bli så bra at de ikke lenger oppfyller diagnosekriteriene, men at det også i disse tilfellene vil dreie seg om behandling over år. Overlege 2 ved åpen rehabiliteringspost, der mor kun har hatt opphold i kort tid, ga i sin forklaring uttrykk for at prognose er et vanskelig tema. Han forklarte at mor nå samarbeider om å ta medisiner og at vedtaket om tvangsmedisinering ikke er videreført. Overlege 2 forklarte videre at han ser det som påregnelig at tvangsoppholdet blir forlenget når dette spørsmålet om to måneder skal vurderes. Han opplyste at det er tankeforstyrrelser eller assosiasjoner utover det normale, som nå er det iøyenfallende sykdomstrekk.

Mor er tvangsinnlagt i sykehus. Ut fra dette faktum og det som for øvrig er kommet fram om hennes sykdom, framstår det som klart for fylkesnemnda at det vil oppstå en situasjon som beskrevet i barnevernloven §4-12 første ledd a dersom gutt 1 skal overlates til morens omsorg. Det synes videre klart at hun heller ikke i nær fremtid vil kunne ivareta omsorgen for egne barn. Det vises til at mor antakelig fortsatt har flere måneders opphold i sykehus foran seg, og at hun også deretter vil være avhengig av oppfølging og behandling over tid. Mor vil måtte oppnå en fungering som innebærer at hun er godt i stand til å ivareta seg selv, før hun kan vurderes som en aktuell omsorgsgiver for sine barn. Slik situasjonen nå er, er det stor avstand mellom hva gutt 1 trenger og hva moren kan tilby, og det strenge beviskravet i barnevernloven §4-8 annet ledd annet punktum anses oppfylt. Det legges etter dette til grunn at det med overveiende grad av sannsynlighet vil oppstå en situasjon med alvorlig svikt i både den fysiske og psykiske omsorgen dersom gutt 1 skal ivaretas av moren, jf. §4-8 annet ledd annet punktum jf. 4-12 første ledd bokstav a.

Da det er tilstrekkelig at ett av grunnvilkårene i barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a-d er oppfylt, finner fylkesnemnda ikke grunn til å drøfte om også vilkåret i bokstav d er oppfylt.

Fylkesnemnda kan ikke se at mor i dag er frisk nok til at ivaretakelsen av gutt 1 skal kunne avhenge av et samarbeid med henne. En ren privat plassering, eller en plassering utenfor hjemmet i medhold av barnevernloven §4-4 femte ledd, er derfor ikke aktuelle alternativer i denne saken. En omsorgsovertakelse vurderes etter dette som nødvendig og til gutt 1's beste, jf. barnevernloven §4-12 annet ledd og §4-1.

Plassering i fosterhjem er det foretrukne alternativ for små barn, og det fattes vedtak i tråd med dette, jf. barnevernloven §4-14 bokstav a og §4-15.

Barn og foreldre har etter en omsorgsovertakelse rett til samvær med hverandre, jf. barnevernloven §4-19. Det er fylkesnemnda som skal fastsette omfanget av denne samværsretten. Det er stor uenighet mellom partene på dette punkt.

Det har vært jevnlige samvær mellom mor og gutt 1. Innenfor de rammene som har vært rundt samværene til nå, synes samværene gjennomgående å ha fungert greit for både mor og barn. Mor har ikke tidligere vært til behandling for sin sykdom. Fylkesnemnda kan derfor ikke se bort fra at hun gjennom tett oppfølging og behandling etter hvert kan oppnå bra funksjonsdyktighet. Overlege 2 har gitt uttrykk for at det kan få betydning for mor psykiske helse og hennes bedringsmuligheter hvor mye hun får adgang til å være sammen med sønnen. Selv om situasjonen måtte bli at mors kontakt med sønnen også for framtida, vil være begrenset til samvær, vil det også da være bra for gutt 1 å ha en mor som er så frisk som mulig. Det er ikke opplyst om forhold eller reaksjoner hos gutt 1 som tilsier at samværene er belastende for ham. Foreløpig er gutt 1 liten, og situasjonen kan endre seg. Det er vanskelige avveininger og vurderinger som skal gjøres når samvær skal fastsettes. Enda vanskeligere blir det dersom det skal tas høyde for hvordan ting kan utvikle seg fram i tid. Erfaringer som er gjort under samværene mor har med gutt 2 kan ikke, slik nemnda ser det, nødvendigvis overføres til gutt 1's sak. Gutt 2 og moren har en historie sammen på godt og vondt som naturlig nok også vil kunne prege samværene. Etter en samlet vurdering er fylkesnemnda kommet til at det bør fastsettes samvær av et visst omfang, konkretisert til en time en gang i måneden som et minimum. Månedlige samvær gir moren mulighet til å følge sønnens utvikling. Barnets alder og morens sykdom tilsier at samværstiden begrenses til en time.

Samværene har til nå vært gjennomført med tilsyn. Tilsynet må etter nemndas vurdering videreføres. Dette begrunnes i mors sykdom, og som overlege 1 opplyste, varierende dagsform. Det anses nødvendig at det er en person til stede som kan ivareta gutt 1 dersom det oppstår situasjoner som mor ikke mestrer. Det må være en forutsetning at tilsynspersonen ikke bare observerer, men griper inn dersom det oppstår situasjoner som er uheldige for gutt 1. For øvrig bør tilsynspersonen også ha som oppgave å veilede moren og hjelpe til under samværene.

Fylkesnemnda finner det også nødvendig å videreføre det foreløpige vedtaket om at gutt 1 skal bo på sperret adresse. Det er under forhandlingene kommet fram at mor har vært utagerende og har vist skremmende atferd. Vi vet også at hun unndro seg samarbeid med barneverntjenesten ved å ta gutt 2 med til land x i Afrika. Mor har en alvorlig sinnslidelse. Behandlerne har opplyst om bedring, men hun vil formodentlig i lang tid framover måtte være under behandling. Det er viktig å ikke risikere at fosterforeldrene utsettes for belastninger som kan bli for vanskelige å tåle. Adressesperringen opprettholdes derfor inntil videre. Vedtak om plassering av barn på sperret adresse kan medføre at det oppstår unødig spenning og uro både hos fosterforeldre og foreldre. Det er derfor viktig at det så langt det er mulig gis saklig informasjon til de berørte. Det bør også vurderes om det er mulig å gjennomføre et møte mellom moren og fosterforeldrene.

Det foreligger kun få opplysninger om gutt 1's far. I brev fra Utlendingsdirektoratet (UDI) 14. november 2006 til barneverntjenesten heter det:



VEDR.: far


Vi viser til Deres brev 12.10.06 og beklager sen tilbakemelding.
Ovennevnte søkte 06.09.05 om besøksvisum ved ambassaden i by x i Afrika for å besøke sin kjæreste. Søker har opplyst å være borger av land x i Afrika. Det er opplyst i søknaden at søker er kokk. Det eneste vi har av dokumentasjon utover søkers egne opplysninger i søknaden, er arbeidsbekreftelse fra restauranten han jobbet ved i 2005 og kopi av passet.
Ambassaden avslo 12.09.05 søknaden om visum. Vedtaket ble påklaget av søker 04.10.05. Utlendingsdirektoratet opprettholdt ambassadens avslag 14.03.06.

Under forhandlingsmøtet la den private part fram kopi av et dokument som skal bekrefte at mor og far 25. februar 2006 inngikk ekteskap i land x i Afrika. Far har så langt ikke hatt mulighet til å komme til Norge. Dersom han kommer til Norge, må barneverntjenestens sørge for at hans rettigheter som far ivaretas, også hva gjelder retten til samvær etter barnevernloven §4-19.

Vedtaket er enstemmig.



Slutning:



1. Barneverntjenesten i kommune 1 overtar i medhold av barnevernloven §4-8 annet ledd annet punktum, jf. §4-12 første ledd a omsorgen for gutt, født *.*. 2006.
2. Gutten plasseres i fosterhjem, iht. barnevernloven §4-14 a, jf. §4-15, 1.ledd.
3. Mor og sønnen har rett til samvær med hverandre en time en gang i måneden. Samvær gjennomføres med tilstedeværende person utpekt av barneverntjenesten. Slikt samvær iht barnevernloven §4-19, 2. ledd.
4. Guttens adresse skal være sperret, iht. barnevernloven §4-19, 2. ledd annet pkt.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Afrika - mørkets hjerte?
PostPosted: Fri Oct 05, 2007 5:10 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
Vanligvis nevnes ikke landet hvor foreldrene kommer hvis det dreier seg om utenlendinger. Men Afrika nevnes. Hvorfor?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Afrika
PostPosted: Fri Oct 05, 2007 5:12 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
Quote:
En politimann fra Norge, som var på ferie der, sendte melding om at gutt 2 ble utsatt for krangler og håndgemeng mellom mor og mormor, at mor overlot all omsorgen for gutt 2 til mormor, og at han overhørte at gutt 2 sa at mor slo ham.


Det er ok hvis en norsk politimann reiser på ferie, men en dame som har et barn sammen med en derfra har ingenting å gjøre der nede. Logikk!


Top
 Profile  
 
 Post subject: Malaria
PostPosted: Fri Oct 05, 2007 5:13 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
Quote:
Gutt 2 ble først akuttplassert i beredskapshjem *.*.2006, etter at han og mor kom tilbake fra et lengre opphold i land x i Afrika. Han var da i meget dårlig fysisk form, og har vært mange runder inn og ut av sykehus etter plasseringen. Mor hadde latt være å gi ham malariatabletter mens de var i land x i Afrika, iflg. henne selv fordi « jeg orket ikke å tvinge ham til å ta malariatabletter », og gutt 2 ble syk.


Men fikk han malaria?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Ille lesning,
PostPosted: Sat Oct 06, 2007 4:24 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Mon Aug 21, 2006 4:18 pm
Posts: 1851
Location: Bergen
Ille, ille lesning. Men, som vanlig, mot normalt fra de feilkoblede bv-folkene og psykiaterne.

Jeg fant mange klassikere, deriblant denne gjengangeren;

Quote:
Mor viser liten innsikt i egne problemer og i hvordan barn påvirkes.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 5 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 5 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]