|
FNV-2006-41-MRO
--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Møre og Romsdal - vedtak
DATO: 2006-06-01
PUBLISERT: FNV-2006-41-MRO
STIKKORD: Barnevern - omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær.
SAMMENDRAG: Fylkesnemnda fant at vilkårene for omsorgsovertakelse etter barnevernloven §4-12 a og d var oppfylt. Fylkesnemnda la til grunn at mor har betydelige begrensninger som omsorgsperson for A. Mors foreldre, som er ressurssterke og vil kunne avlaste og hjelpe mor med en del praktiske oppgaver på en god måte, mente Fylkesnemnda ikke kan kompensere for mangler i mors omsorgsevne. Dette har sammenheng med familiens samspillsmønster og med at foreldrene benekter/ikke ser at mors problemer har betydning for hennes omsorgsevne.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12),
SAKSGANG: Sak nr. 06-0041. Saken er anket til tingretten.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Christine Colban. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.
Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-10 (Bvl §4-10), lov-1992-07-17-100-§4-11 (Bvl §4-11), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14), lov-1992-07-17-100-§4-15 (Bvl §4-15), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4), lov-1992-07-17-100-§4-6 (Bvl §4-6)
--------------------------------------------------------------------------------
Saken gjelder Q kommunes begjæring om omsorgsovertakelse av A, født *.*.04 etter barneverntjenesteloven §4-12, bokstav a og d og fastsettelse av samvær mellom henne og moren etter samme lov §4-19.
As mor er B, født *.*.87. Hennes navn var tidligere D. As far er C, født *.*.83. Han har ikke del i foreldreansvaret og har ikke partsrettigheter i denne saken.
Den 11.11.04 tok barneverntjenesten i Q kommune på bakgrunn av sitt kjennskap til B og problemer hun hadde hatt i oppveksten, kontakt med B fordi hun var gravid. Hun var da nettopp fylt 17 år.
B og C flyttet før fødselen inn i en kjellerleilighet hos Bs foreldre. Etter fødselen ga sykehuset tilbakemelding om at det de hadde observert om bl.a. samspillet mellom mor og barn var positive.
Den 11.08.05 meldte barnefaren bekymring for datteren til barneverntjenesten. Han fortalte at han hadde flyttet fordi han begynte å få problemer med nervene på grunn av foreldrene til B. Han opplyste bl.a. at foreldrene ikke lot dem være foreldre for A og at datteren var ofte hos dem. Han var frustrert fordi han ikke fikk treffe barnet sitt og sa at det var foreldrene til B som hindret dette.
I slutten av desember hentet C A og B. B ble boende hos en fellesvenn mens A ble med hjem til C. B ønsket ikke å flytte hjem, noe heller ikke foreldrene ønsket at hun gjorde. Den 09.01.06 flyttet mor og A inn på krisesenter i påvente av plass på W barne- og familieheim, familieavdelingen. De ble på krisesenteret fram til de den 19.01.06 flyttet inn på W.
Den 25.01.06 sendte W barne- og familieheim skriftlig bekymringsmelding/sluttnotat til barneverntjenesten. Skrivet inneholder følgende konklusjon:
« Vi har forståelse for at det er mye som skjer i livet til B for tiden. Gjenforening med biologisk familie, og konflikt i forhold til adoptivforeldre og barnefar utløser sterke følelser.
Vi er likeså fullt bekymret for omsorgen vi ser B gir A. Vi er også spørrende til mors eget funksjonsnivå mtp å skulle ha ene ansvaret for et lite barn.
Vi vurderer at mor gir A manglende omsorg i vår avdeling, og at vi på sikt ikke ser å kunne styrke mors foreldrekompetanse nok til at hennes omsorg for A vil bli god nok. Vi er bekymret for A sin omsorgssituasjon og utvikling pr i dag og på sikt. Vi avslutter derfor oppholdet på W. »
Den 26.01.06 fattet leder av barneverntjenesten et midlertidig vedtak etter §4-6, annet ledd om omsorgsovertakelse av A. Vedtaket ble påklaget av mor og behandlet av fylkesnemnda den 28.03.06. Klagen ble ikke tatt til følge. A ble først plassert i et beredskapshjem i Y. Den 04.04.06 flyttet hun til et fosterhjem i Z der hun kan bli værende dersom kommunen får medhold i sin begjæring om omsorgsovertakelse.
Barneverntjenesten engasjerte psykolog 1 den 26.04.06 til å vurdere mors omsorgsevne, evne til å ta imot råd og veiledning, m.m.. Hans vurderinger går fram av en skriftlig uttalelse datert 17.05.06.
Foreliggende sak kom inn til Fylkesnemnda 09.03.06. Forhandlingsmøtet ble avholdt 22. og 23.05.06. Under forhandlingsmøtet møtte leder for barneverntjenesten som representant fra kommunen. Som prosessfullmektig for kommunen møtte advokat 1. Som privat part møtte B med prosessfullmektig advokat 2. Foruten partenes forklaringer ble det under forhandlingsmøtet ført 8 vitner og slik dokumentasjon som fremgår av møteboken.
Offentlig part Q kommune v/ advokat 1 har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Q kommune mener at vilkårene for å overta omsorgen for A er oppfylt både etter barnevernloven §4-12, bokstav a og d. B er en mor som er blid og lett å samarbeide med. Hun har imidlertid en del problemer som har gitt henne vansker på skole, faglig og sosialt, og vansker i fritiden. At mor har spesielle problemer går fram av rapporten etter et utredningsopphold ved V Kompetansesenter i 1996, epikrisen datert 12.08.04 fra barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) ved Usykehus og en sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning fra PPT datert 03.02.06. Som følge av mors problemer er det alvorlige mangler ved den daglige omsorgen og den personlige kontakt og trygghet mor kan gi A. Dette går fram av bekymringsmeldingen fra W barne- og familieheim og psykolog 1s sakkyndige uttalelse. Selv om det ble tatt hensyn til at mor hadde det vanskelig da hun var på W, var bekymringen så stor at W avsluttet oppholdet. Mors foreldre kan ikke kompensere for mors manglende omsorgsevne. Kommunen ser et samhandlingsmønster i familien som er svært uheldig. Dette har vist seg bl.a. i hvordan familien har løst Bs mistrivselsproblemer på skolen ved å flytte henne til en annen skole og senere ved å ta henne ut av ungdomsskolen. Mormor er opplevd som svært dominerende og det har vært mange konflikter mellom mor og foreldrene. B har fortalt om risting og slag. Foreldrene bagatelliserer Bs problemer idet de mener at hun ikke har særlig behov for hjelp utover hjelp til skolegang. Påpekte mangler ved omsorgsevnen blir bortforklart med at andre feilvurderer eller med at det foreligger misforståelser. Kommunen mener at det som følge av mors manglende omsorgsevne er overveiende sannsynlig at det er fare for en skjevutvikling hos A. Hun er ikke primært knyttet til mor og hun har en påfallende atferd der hun rugger fram og tilbake og samtidig hever armene og vifter fram og tilbake. Årsaken til nevnte atferd er ikke klarlagt.
Kommunen har gjort gjeldende at det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for A ved hjelpetiltak. Dette er begrunnet med at det er behov for omfattende tiltak og med at hverken mor eller hennes foreldre ser behovet for hjelpetiltak.
Kommunen mener at det skal være samvær mellom A og mor dersom omsorgen blir overtatt. Dette for at A skal opprettholde kjennskap til sitt opphav. Fire dagsamvær i året à 4 timer gangen mener kommunen er tilstrekkelig for å ivareta dette behovet.
På vegne av kommunen er det nedlagt slik påstand:
1. Q kommune v/ barneverntenesta overtar omsorgen for A f. *.*.04, jfr. Bvt §4-12, a og d.
2. A blir plassert i godkjent fosterhjem.
3. A skal ha rett til samvær med mor fire ganger i året i fosterhjemmet eller i barnet sitt nærområde. Barneverntjenesten skal ha rett til å føre tilsyn under samvær.
Den private part B v/ advokat 2 har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Hverken vilkårene for omsorgsovertakelse etter §4-12 bokstav a eller d er oppfylt; heller ikke etter §4-12, annet ledd. Selv om saken tilsynelatende virker opplagt er den ikke godt nok utredet til at en kan mene noe på kort eller lang sikt. Mors problemer gir kanskje noen større utfordringer enn normaltilfellene, men kan avhjelpes med hjelp fra foreldrene og barneverntjenesten, noe som er i samsvar med det biologiske prinsipp og minste inngreps prinsipp. A har hatt en normal utvikling og verken helsestasjonen eller andre instanser har vært bekymret. Saken har imidlertid tatt en vending som har gjort det vanskelig for alle. Det er fokusert på konflikter i stedet for på det som er positivt; bl.a. at mor har god støtte i sine foreldre og bor i et barnevennlig miljø der alle kjenner alle og hvor problemer tidlig blir fanget opp. Mor er uenig i barneverntjenestens beskrivelse av foreldrene og benekter at hun skal ha blitt slått av moren. Hun har et godt forhold til sine foreldre og både hun og foreldrene er innstilt på å få til et konstruktivt samarbeid med barneverntjenesten. Barnets beste tilsier at A tilbakeføres til mor som med støtte fra sine foreldre vil kunne gi A en omsorg som er god nok; alternativt at omsorgen overtas og Fylkesnemnda bestemmer at A skal fosterhjemsplasseres hos besteforeldrene. Et siste alternativ er at Fylkesnemnda pålegger barneverntjenesten å utrede saken bedre. Som det går fram av rapporten fra BUP og PPT er mor en person som må trygges. Da hun var på W barne- og familieheim, hadde hun det svært vanskelig og fikk ingen støtte slik hun var forespeilet. Bekymringsmeldingen derfra sier derfor ingenting sikkert om mors omsorgsevne eller noe om mulig effekt av hjelpetiltak. Mor bør derfor plasseres i en annen setting der det foretas en ny vurdering etter 6-8 uker. Dette er et hjelpetiltak med mening i som ikke har vært prøvd, noe også psykolog 1 ga uttrykk for. Ingen av de 3 alternativene innebærer noen risiko for A. Etter §4-12 bokstav a er det den aktuelle situasjon som er avgjørende. I følge psykolog 1 kan mor og besteforeldrene i dag og de nærmeste årene gi god nok omsorg til A. Etter §4-12 bokstav d skal det foretas en fremtidsvurdering. Det er ikke grunn til å tro at As helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd dersom omsorgen ikke blir overtatt nå.
Skulle kommunen få medhold i sin begjæring om omsorgsovertakelse, gjøres det gjeldende at et så begrenset samvær som kommunen har foreslått vil ikke være til beste for A. Samværet må være mer omfattende, minimum 1 gang i måneden, men helst 2 ganger i måneden idet mor kan utvikle seg slik at A blir tilbakeført.
På vegne av den private part er det nedlagt slik påstand:
1. Q kommunes forslag til vedtak tas ikke til følge.
Subsidiært
2. B tilkjennes samvær med A etter Fylkesnemndas skjønn.
Fylkesnemnda ser saken slik:
I henhold til lov om barneverntjenester §4-12 første ledd bokstav a, kan et vedtak om å overta omsorgen for et barn treffes dersom det er klart sannsynlig at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som et barn får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.
I henhold til lov om barneverntjenester §4-12 første ledd bokstav d, kan et vedtak om å overta omsorgen for et barn treffes dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.
Etter §4-12 annet ledd, kan et vedtak etter første ledd bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter §4-4 eller ved tiltak etter §4-10 eller §4-11.
Selv om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt følger det av ordet « kan » i §4-12 første setning at det må vurderes om dette vil være til barnets beste jf §4-1. Etter sistnevnte bestemmelse skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.
I forhandlingsmøte ble deler av en rapport etter et utredningsopphold ved V Kompetansesenter i 1996, en epikrise datert 12.08.04 fra barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) ved Usykehus og en sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning fra PPT datert 03.02.06, dokumentert. Av BUPs epikrise fremgår følgende:
« Tilvising
Bvart første gong tilvist BUP-U av turnuslege 1 ved Q legesenter i 2000. Tilvisingsgrunn var aukande vanskar i høve skulesituasjonen. Det vart vist til at B har dysfasi, dysleksi og dyskalkuli, noko som resulterer i store vanskar på skulen. Det vart vidare vist til at B hadde psykososiale vanskar, at ho vart mobba og at ho ikkje hadde vennar. Då B ikkje sjølv var motivert for eit individuelt tilbod ved poliklinikken mottok mor på dette tidspunktet einesamtalar.
B vart på ny tilvist poliklinikken av helsesøster 1 og lege 1 ved Q legesenter 18.03.03. Ho vart tilvist etter at det hadde komt fram opplysningar om at ho sommaren 2002 vart valdteken i P. I tilvisinga var det opplyst at foreldre var fortvila og rapporterte om store konfliktar i heimen. Åtferdsvanskar og tristheit/depresjon/sorgreaksjonar vart gjeve som tilvisingsgrunn. Saka vart tilvist som akuttsak og foreldre og jenta fekk etter få dagar eit tilbod ved poliklinikken.
Tidlegare utgreiingar
B hadde tidlegare vore søkt til V kompetansesenter av PPT-Q grunna store lærevanskar i norsk og matematikk, samt at det vart gjeve uttrykk for uro vedkomande hennar psykososiale utvikling. I rapporten fra V kompetansesenter vert det opplyst at ho « fyller DSMIV kriteria for; samansett reseptiv - ekspressiv språk dysfunksjon, F80.2 » (rapporten er datert 14.05.96).
I rapporten kjem det fram at ho framviser eit « vanskebilete som tilsvarar ein språkdysfunksjon i venstre hemisfære. Denne språkdysfunksjonen har medført at det over tid har utvikla seg relativt store samansette lærevanskar. P.g.a. denne språklege dysfunksjonen vil ho ha vesentleg større vanskar med å tileigne seg dei kunnskapane som er forventa aldersmessig ». Vidare står det « Ho har eit funksjonelt språk i dagleg samanheng, og kan føre samtalar på eit enkelt daglegdags plan. I testsituasjonen kjem dette til uttrykk gjennom nedsett evne til å forstå og forklare språklege omgrep, nedsett evne til å abstrahere når omgrepa er verbale og liten verbal produksjon når ho skal skrive etter fri fantasi »
.................
« Oppsummering og vurdering
B vart sommaren 2002 utsett for seksuelle overgrep og ho vart tilvist BUP etter at ho over tid hadde framvist symptom som syntest å samsvare med diagnosa for posttraumatisk stressliding. Ved tilvisingstidspunktet var konfliktnivået mellom henne og foreldre så stort at det likevel vart naudsynt å vie mesteparten av den polikliniske merksemda til tema relatert til desse konfliktane. Familia mottok etterkvart eit MST - tilbod og rapporterer god effekt av dette. Ved avsluttingstidspunktet vert situasjonen skildra som markant betra og B synest ikkje lengre å vere plaga av mareritt og vonde tankar relatert til overgrepa.
B har ved fleire høver vore utsett for omfattande belastningar (langvarig mobbing, seksuelle overgrep) og det er tidligare påvist (j.f. rapport frå V kompetansesenter) at ho har ein språkleg dysfunksjon (vanskar med både å forstå verbalt materiale og gjere seg forstått). Samla sett vil dette truleg gjere henne ekstra sårbar i møtet med nye belastningar. Det er mellom anna rimeleg å tenkje seg at ho vil vere i behov for nære « støttespelarar » som kan trygge, støtte og forklare henne det aktuelle. »
Fylkesnemnda legger til grunn at mor har gjort så godt hun kan, men at hun på bakgrunn av ovennevnte problemer har betydelige begrensninger som omsorgsperson for A. Dette går også fram av bekymringsmeldingen/sluttrapporten fra W barne- og familieheim og psykolog 1s skriftlige uttalelse med hensyn til mors evne til å ta omsorg for A på kort og lengre sikt.
Av bekymringsmeldingen/sluttrapporten fra W barne- og familieheim går det fram at mor ved flere anledninger viste mangler i forhold til de foreldreferdigheter som må være til stede for å kunne gi forsvarlig omsorg til et barn og at hun har vansker med å nyttiggjøre seg råd. Meldingen inneholder flere eksempler på dette som f.eks at mor tolker As behov og signaler dårlig, at mor ikke forutså farer og hadde ikke gode nok sikkerhetssoner rundt A og på at hun ikke har realistiske oppfatninger av As mestring og fungering i forhold til alder.
Av psykolog 1s skriftlige uttalelse går det fram på at han mener at mor i dag har manglende omsorgskompetanse på en rekke områder i forhold til de behov A har. På grunn av sine grunnleggende lærevansker og væremåte for øvrig, ser mor lite As behov og den omsorgen som trengs på en rekke områder. På side 5 skriver han følgende:
« . ..Mor har sterke følelser i forhold til A. Hun sier at A savner også henne, men benekter helt at det var behov A ikke fikk tilfredsstilt mens hun selv hadde omsorgen. Jeg betviler hennes evne til å ta As perspektiv. Mor omtaler negativt og er anklagende på skolen, ?, W og barnevernet, om lag på de samme områder som mormor fortalte. Mor er helt benektende på at det kan bli noen problemer i omsorgen med A om hun flytter tilbake. På mine oppfølgende spørsmål om vanlige problemer ved ulike aldre, er hun helt avvisende på at noe kan bli vanskelig i omsorgssituasjonen. Hun sier hun alltid vil ta imot råd fra sin mor.
Fylkesnemnda legger til grunn at mor har et visst utviklingspotensiale, men at det er lite sannsynlig at det vil skje en endring av betydning for hennes evne til å ha omsorg for A. Omsetting fra teori til praksis er vanskelig for mor, både generelt og i omsorgssituasjon. Videre er samspillet i familien slik at det er vanskelig for B å bli mer selvstendig. Hun blir fortsatt i stor grad styrt av mormor. I den anledning vises det til det psykolog 1 skriver i sin uttalelse på side 3:
« Det beskrevne samspill og kommunikasjonsmønster i familien der mormor er den bestemmende og utholdende forventes også å gjøre seg gjeldende i en evt. omsorgssituasjon hva enten mor eller besteforeldre har det formelle ansvar. Dette vil positivt kunne sikre at A får tilfredsstilt de fleste av sine omsorgsbehov på en god måte. Men negativt ved at mor i en slik omsorgsituasjon i liten grad vil gis mulighet for å utvikle tilfredsstillende selvstendighet og autonom omsorgskompetanse for A. På sikt er selvstendighet i omsorgskompetansen en absolutt forutsetning også sett på bakgrunn av besteforeldres alder, og de endrede og økende krav som stilles til omsorg for større barn og ungdom. Ut fra de opplysninger som gis fra mor, besteforeldre og saksdokumenter, synes en ikke å kunne forvente støtte fra As far. Selv om det alltid er vanskelig å utsi noe om prognoser, - særlig på lang sikt - forventes det at mangelfull omsorgskompetanse vil gjelde både på kort og lang sikt. »
Psykolog 1 skriver videre på side 4:
« Mor er klart selvusikker, er avhengig av andre og særlig mormor. Det synes lite mulig å bryte samspillsmønsteret i familien, og derigjennom gjøre henne selvstendig i denne mulige flergenerasjonsfamilie. Mor forventes heller ikke å mestre dette om hun bor for seg selv..... »
Mors foreldre er ressurssterke og vil kunne avlaste og hjelpe mor med en del praktiske oppgaver på en god måte. Likevel mener Fylkesnemnda at de ikke kan kompensere for mangler i mors omsorgsevne. Dette har sammenheng med ovennevnte samspillsmønster og med at foreldrene benekter/ikke ser at mors problemer har betydning for hennes omsorgsevne.
Fylkesnemnda mener således at det er klart sannsynlig at vilkåret i §4-12 a, første og annet alternativ er oppfylt. I tillegg mener Fylkesnemnda at det er overveiende sannsynlig at As utvikling kan bli alvorlig skadd dersom omsorgen ikke overtas, fordi mor er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for henne. På grunn av sine problemer vil mor ikke se As behov og hun vil heller ikke kunne ta hennes perspektiv.
A kan allerede være skadd idet hun ikke har fått noen primærtilknytning til noen, jf vitneforklaringen til psykolog 1. Videre kom det fram i hans og tidligere fostermors vitneforklaring at A har en påfallende atferd der hun i korte perioder rugger fram og tilbake og samtidig hever armene parallelt, vifter fram og tilbake mens hun vrir håndleddende og muligens er noe fjern. Dette kan være tegn på understimulering, forstyrrelse i utviklingen m.v. Da det er uklart hva årsaken i dette tilfellet er, har Fylkesnemnda ikke lagt særlig vekt på det.
Spørsmålet blir dernest om omsorgsovertakelse er nødvendig fordi det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak, jf §4-12 annet ledd.
På bakgrunn av det som kom fram under forhandlingsmøtet legger Fylkesnemnda til grunn at det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for A ved hjelpetiltak. Fylkesnemnda legger da avgjørende vekt på at mor trenger omfattende hjelp og at hun ikke er i stand til å nyttiggjøre seg hjelpetiltak på en måte som fører til at det skapes tilfredsstillende forhold for A. Videre er det lagt vekt på at hverken mor eller mormor ser behov for tiltak. Det er da mindre sannsynlig at de vil ta imot og dra nytte av hjelp. Med hensyn til hjelpetiltak konkluderer psykolog 1 på side 7 i sin skriftlige uttalelse med følgende:
« Selvstendig omsorgskompetanse kan ikke økes tilfredsstillende ved hjelpetiltak. Verbal rådgiving vil ha begrenset verdi. Både den forventede generell modningsprosess hos mor, og ved modellæring vil hun kunne bedre sin omsorgsfungering på flere områder. Dette synes i liten grad å ha blitt utprøvd. Imidlertid vil As endrede og økende omsorgsbehov med økt alder, likevel tydliggjøre tilkortkomming. Også mors (og mormors) negative holdninger til hjelpeinstanser vil vanskeliggjøre en bedring av omsorgskompetansen. »
Vilkårene for omsorgsovertakelse etter barnevernloven §4-12 første og annet ledd er til stede. Kommunens begjæring om omsorgsovertakelse tas således til følge da det etter en helhetsvurdering også anses å være den beste løsning for barnet, jf lovens §4-1.
Ved valg av plasseringssted gjelder barnevernloven §4-15. Etter denne bestemmelsen skal valg av plasseringsalternativ ligge innen for de rammer som er fastsatt i §4-14. Videre skal stedet for plasseringen velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø, samt hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, ønsket kontakt med foreldre m.m.
Kommunen har nedlagt påstand om at A skal plasseres i fosterhjem. Da hun bare er vel et år gammel og plasseringen antagelig blir langvarig, finner Fylkesnemnda at det beste for A er at hun plasseres i et fosterhjem.
I henhold til barnevernloven §4-19 har barn og foreldre, hvis ikke annet blir bestemt, rett til samvær med hverandre. Når det er fattet vedtak om omsorgsoverta kelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Også når det gjelder foreldrenes rett til samvær, og omfanget av samværsretten skal fastsettes, gjelder barnevernloven §4-1 som bestemmer at det skal legges avgjørende vekt på hva som er til beste for barnet.
Ved fastsettelsen av samvær legger Fylkesnemnda til grunn at plasseringen vil bli langvarig. Det blir således av vesentlig betydning at A får tilstrekkelig ro til å integreres best mulig i fosterhjemmet og nettverket rundt dette. Dette tilsier at det ikke etableres et samvær som vanskeliggjør en god integrering i fosterfamilien. A bør imidlertid ha et samvær med moren slik at hun opprettholder kjennskap og får et realistisk bilde av henne.
Fylkesnemnda er kommet til at A årlig skal ha fire samvær på fire timer med mor. Barneverntjenesten kan utvide den samværsordning som følger av nemndas vedtak dersom en konkret vurdering av hva som er best for A skulle tilsi det. Da samvær hittil har fungert godt og det kan forventes å kunne fungere like tilfredsstilende framover mens A er liten, vil Fylkesnemnda anbefale at barneverntjenesten vurderer hyppigere samvær ( f.eks. 6 samvær i året) så lenge det ikke har uheldige eller skadelige følger for A. Fylkesnemnda legger til grunn at barneverntjenesten vil tilby mor veiledning slik at samværene kan bli positive opplevelser for begge.
Fylkesnemnda mener at kommunen bør ha adgang til å føre tilsyn under samværene ved at f.eks at en av fosterforeldrene er tilstede under samværene. A er liten og det blir viktig at hun har en person hun kjenner godt tilstede under samværene. Tilsyn gir også mulighet for å observere samspillet mellom mor og A slik at det ved behov kan gis veiledning i forkant av samvær og eventuelt under samværene.
Spørsmålene i tilknytning til samværsordningens innhold og praktiske gjennomføring, herunder hvor samvær skal finne sted, overlates til barneverntjenesten i Q kommune.
Vedtaket er enstemmig.
Slutning:
1. Q kommune v/ barneverntjenesten overtar omsorgen for A, født *.*.04, jf lov om barneverntjenester §4-12.
2. A skal plasseres i et godkjent fosterhjem, jf lovens 4-14 bokstav a, jf §4-15.
3. I henhold til lovens §4-19 fastsettes slik samværsordning med biologisk mor, B:
a. A skal årlig ha fire (4) samvær på fire (4) timer med mor.
b. Barneverntjenesten kan beslutte at samvær skal skje under tilsyn.
c. Spørsmålene i tilknytning til samværsordningens innhold og praktiske gjennomføring overlates til barneverntjenesten i Q kommune
|
Board index » JUSS OG NÆRLIGGENDE » >> Utvalgte dommer
