It is currently Thu Mar 28, 2024 10:55 am



Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 
Author Message
 Post subject: FNV-2006-116-TEL: Besteforeldre, mor som belastning
PostPosted: Thu Oct 04, 2007 4:04 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
FNV-2006-116-TEL

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Telemark - vedtak.
DATO: 2007-03-14
PUBLISERT: FNV-2006-116-TEL
STIKKORD: Samvær med besteforldre. Barnevernloven §4-19.
SAMMENDRAG: Saken gjelder spørsmål om samvær mellem en snart fire år gammel jente og hennes mormor og farfar. Samvær ønsket fastsatt i henhold til barnevernloven §4-19, slik bestemmelsen lød før lovendringen den 1. desember 2006. Fylkesnemnda for sosiale saker i Y fattet vedtak om omsorgsovertagelse for jenta den 15. mai 2006. Det ble i vedtaket fastsatt samvær mellem jenta og hennes mor, men ikke for andre. Den 28. august 2006 fremmet besteforeldrene, mormor D og farfar C, som nu er gift med hverandre, krav om samvær med jenta fastsatt i henhold til barnevernloven §4-19, tredje ledd.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19),

SAKSGANG: Sak nr. 06-0116.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Per Arne Rosendal. Ett fagkyndig medlem og ett alminnelig medlem.

Henvisninger i teksten: for-2006-12-01-1333-§1, lov-1915-08-13-6-§482 (Tvml §482), lov-1967-02-10-§17 (Fvl §17), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder spørsmål om samvær mellem en snart fire år gammel jente og hennes mormor (D) og farfar (C). Samvær ønsket fastsatt i henhold til barnevernloven §4-19, slik bestemmelsen lød før lovendringen den 1. desember 2006.

Fylkesnemnda for sosiale saker i Y fattet vedtak om omsorgsovertagelse for jenta den 15. mai 2006. Det ble i vedtaket fastsatt samvær mellem jenta og hennes mor, men ikke for andre.

Den 28. august 2006 fremmet besteforeldrene, mormor D og farfar C, som nu er gift med hverandre, krav om samvær med jenta fastsatt i henhold til barnevernloven §4-19, tredje ledd.

Den offentlige part, X kommune, har i det vesentlige anført:

Jenta har bodd i fosterhjem siden 20.6.2006 efter vedtak av 15.5.2006 av Fylkesnemnda for sosiale saker i Y om omsorgsovertakelse. I vedtaket er det fastsatt samvær for mor med datteren til to ganger i året, og det ble ikke fastsatt samvær for far med barnet.

Tilknytningen til barnebarnet gjør at besteforeldrene antas å ha fulle partsrettigheter hva angår samvær.

Da realiteten er at det er totalsamværet for barnet som skal vurderes, har foreldrene også partsrettigheter selv om deres samvær ikke nå skal fastsettes.

Barnets mor var ved behandlingen i fylkesnemnda pasient på pensjonat som er underlagt Sykehuset Z, psykiatrisk avdeling.

Etter omsorgsovertakelsen skiftet hun adresse. Hun har imidlertid hele tiden vært innlagt ved psykiatrisk avdeling, og er nå ved Æ psykiatriske senter i Å.

Fylkesnemndas vedtak hva angår samvær ble bragt inn til overprøvelse ved W tingrett. Under rettsmøtet 4.9.2006 erklærte mors advokat på vegne av sin klient at han trakk saken.

Mormor og farfar er gift med hverandre. Efter at barnet ble plassert i fosterhjem har det vært totalt fire samvær à tre timers varighet i fosterhjemmet.

Besteforeldrene har hele tiden begjært mer samvær, og deres advokat begjærte på deres vegne i brev 29.8.2006 om at det ble fremmet sak for Fylkesnemnda etter barnevernloven §4-19, 3. ledd.

Fylkesnemnda la til grunn at det forelå alvorlige mangler i henhold til den kontakt og trygghet som jenta var i behov av etter sin alder og utvikling. Fylkesnemnda kunne heller ikke se at det fantes hjelpetiltak som kunne endre den livssituasjon og rollefordeling som skapte en utilfredsstillende omsorg for barnet. Med grunnlag i foreldrenes psykiske sykdom fant fylkesnemnda at det ikke var overveiende sannsynlighet for vesentlig bedring.

Det sentrale spørsmål ved behandlingen i fylkesnemnda var hvorvidt omsorgsovertakelse var nødvendig, idet barnet på behandlingstidspunktet ble ivaretatt av sin mormor.

I fylkesnemndas vedtak på s. 7 fremgår det følgende angående dette:

« Jenta blir i dag ivaretatt av sin mormor, og fra foreldrenes side er det argumentert med at det derfor ikke er grunnlag for omsorgsoverta kelse. De har anført at mormoren gir jenta god omsorg både praktisk og følelsesmessig og at barnet ikke utsettes for omsorgssvikt.
Hvilke krav som må stilles til den daglige omsorgen, vil variere fra barn til barn. Jenta er et barn med stor medfødt risiko for å utvikle psykiske plager. Dette er knyttet til at hennes far har en kronisk alvorlig sinnslidelse med arvelighetsfaktor, og at hennes mor kan ha en tilsvarende lidelse og har i alle fall en meget alvorlig personlighetsforstyrrelse og multiple utviklingsforstyrrelser fra relativt tidlig alder. Jenta har derfor et særlig behov for stabilitet i tilværelsen på alle plan, et generelt og stort behov for fravær av belastninger. Slike belastninger kan være stadig skifte av bosted, stadig skifte av personer, uklare omsorgsroller eller emosjonelt belastende hendelser. Nemnda vurderer at hun i sine første leveår har vært eksponert for alle disse formene for belastninger.
Jenta beskrives likevel i all hovedsak som en velfungerende jente i dag. Nemnda antar at mormorens omsorg og ivaretakelse er en av årsakene til dette. Til tross for foreldrenes alvorlige sykdom, deres mange sykehusinnleggelser, mange flyttinger og den ustabiliteten dette har medført, har jenta møtt trygge voksne gjennom perioden på V barne- og familiesenter, i barnehagen og hos mormor. Nemnda kan likevel ikke se bort fra de belastningene hun har vært utsatt for. Dette gjelder selv om disse forholdene tilsynelatende ikke har gitt seg alvorlige utslag i hennes fungering så langt.
Mormorens omsorgsevne og jentas omsorgssituasjon hos henne er ikke utredet. Slik saken er presentert for fylkesnemnda, vurderes omsorgen jenta får av mormoren på det fysiske og praktiske planet til å være god. Det er ingen innvendinger til oppfølgingen fra barnehagen eller fra helsestasjonen.
For å være sensitiv omsorgsperson anses følgende egenskaper for å være viktige:
Tilgjengelighet, pålitelighet og samstemthet Omsorgspersonen må være fysisk og psykisk tilstede, være til å stole på samt ha evne til empati og innlevelse. Nemnda legger til grunn at mormoren sannsynligvis i tilstrekkelig grad innehar disse egenskapene overfor barnebarnet isolert sett. Den omsorgssituasjonen som er skapt er etter nemndas syn likevel ikke forsvarlig når det gjelder den psykiske omsorgen barnet trenger
Denne vurderingen er knyttet til at mormor ikke bare skal være omsorgsperson for jenta, men også ivareta mor. Mormor og jenta bor i det som også er mors hjem. Institusjonen mor oppholder seg på ligger to hundre meter unna hjemmet. Mor er jevnlig på besøk, og mormor er helt tydelig på at ikke bare jenta, men også mor trenger mormors omsorg. Mormor er den som kan ta imot mor og være hennes trygge havn. Hun må også sette grenser for mor når det trengs. Dette kan innebære å vise mor bort og å overprøve mors vurderinger på mange plan. Mormor har i lang tid stått for det daglige stellet i huset, og hun er den som korrigerer mor sin adferd overfor jenta. Det er hun som har vurdert når jenta kan være sammen med mor, og når mor er for syk. Noen ganger kommer også jentas far på besøk, og mormor skal ivareta også disse situasjonene.
Denne omsorgssituasjonen inneholder flere av de belastningsfaktorene nemnda mener jenta må skjermes fra, som uklare omsorgsroller og emosjonelt belastende hendelser. Når mormor skal ivareta både jenta og mor, vil det nødvendigvis oppstå situasjoner hvor hun ikke er tilgjengelig, trygg, pålitelig og innsiktsfull sett fra jentas stå sted.
Situasjonen blir særlig vanskelig ved at barnets primære tilknytning fortsatt synes å være til moren. Dette illustreres ved tre uavhengige observasjoner av jenta sammen med mor. Hun er beskrevet av helsesøster, av hjemkonsulent og av søsterens fosterforeldre som ekstremt klamrende til moren. Nemnda oppfatter jentas adferd dels som uttrykk eller speiling av morens følelser, dels som barnets svar på det hun oppfatter er morens forventninger til henne. Barnet er ikke følelsesmessig løsrevet fra moren. En slik fortsatt tilknytning gjør sammenblandingen av omsorgsroller som er beskrevet foran enda mer belastende for barnet. At moren jevnlig dukker opp og blir borte igjen er en annen sannsynlig belastning, likeledes at både mors og fars helsesituasjon og livssituasjon er et stort tema i familien. »

Der kan opplyses at det til nå bare har vært gjennomført ett samvær for mor med barnet grunnet mors sykdom.

Efter barnevernloven §4-19, 3. ledd, kan fylkesnemnda bestemme at andre enn foreldrene skal ha rett til samvær med barnet.

Det er således bare barnets biologiske foreldre som etter loven har rett til samvær med barnet.

Barneverntjenesten er av den oppfatning at det må sees hen til barnets totale samvær samt at det er en langvarig plassering av et lite barn. Samværene må gjennomføres slik at det ikke får uheldige følger for barnet. Det er fastsatt samværsrett for barnets mor, selv om dette ikke til nå bare i begrenset grad har vært gjennomført. Det har vært noen samvær med barnets morfar.

Barneverntjenesten vil anføre at det skal være samvær mellom mormor og farfar og barnet, men i begrenset omfang. Grunnlaget for dette er for det første mormors adferd under samvær, hvor hun ikke mestrer å forholde seg til barnets uttrykk og egen vilje. Dette gir seg utslag i at jenta viser stor grad av utrygghet, frustrasjon og forvirring i forbindelse med samvær. Hun blir regressiv og mister evnen til konstruktiv lek.

Jenta har opplevd stor ustabilitet i sitt liv forut for omsorgsovertakelsen hvor også mormor var en del av og til sine tider hadde hovedansvaret for omsorgen for henne. Slik det fremgår gjennomførte hun den praktiske omsorgen på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder den psykologiske oppfølgingen vurderes mormor ikke i stand til å ta barnets perspektiv på lengre sikt

De adferdsproblemer som jenta har synes barneverntjenesten å kunne tilbakeføre til omsorgssvikt i hjemmet, og det er viktig at hun får ro i plasseringen i fosterhjemmet. Et omfattende samvær vil forstyrre barnets utvikling og også fosterforeldrenes mulighet til å kunne gi henne en maksimal trygg og stabil oppvekstsituasjon.

Den offentlige part, X kommune, har efter dette nedlagt slik påstand:

D og C gis rett til samvær med E tre ganger i året à tre timers varighet og etter barneverntjenestens nærmere bestemmelser, jfr. barnevernloven §4-19, tredje ledd.

De private parter, D og C, har i det vesentlige anført:

Mormor og farfar er godt egnede omsorgspersoner. De ønsker ikke å ha omsorgen for jenta, de ønsker bare å være vanlige besteforeldre som kan ha jenta på besøk og til overnatting.

De er klar over at det ikke er vanlig at besteforeldre krever samvær, men det er adgang til det efter bestemmelsene i barnevernloven §4-19. Det vil i forbindelse med fastsettelse av samvær være « barnets beste » som blir det viktigste element i vurderingen i henhold til barnevernloven §4-1.

Det er barnets totale samværssituasjon som skal vurderes. Besteforeldrene er enige i at det i dette tilfellet er tale om en langsiktig plassering i fosterhjem. Jenta vil få sin oppvekst i fosterfamilien. Det er ingen uenighet om det. Besteforeldrene er lojale i forhold til plasseringen, og det er ingen motsetning mellem fosterforeldre og besteforeldre. Mormor og farfar er de eneste som ønsker samvær. De øvrige familiemedlemmene, herunder foreldrene, har ikke krevet samvær eller utvidet samvær.

De samværene som har vært avviklet har vært positive, og besteforeldrene har bidratt til at overflyttingen til fosterhjemmet gikk greit.

Det har vært noen reaksjoner hos barnet efter samvær, men det har vært begrenset hva vi vet om årsakene, og det er grunn til å være forsiktig med å tillegge barnets reaksjoner ved et enkelt tilfelle særlig vekt.

Jenta skal integreres i fosterfamilien, men hun må også få oppleve kontakt med sin biologiske familie. Det har en egenverdi at hun har besteforeldre som er glade i henne og som ønsker å ha kontakt. Det foreligger ingen utredning av jenta og man må derfor legge til grunn at hun er velfungerende.

Mormor og farfar ønsker samvær med overnatting hver femte uke fra torsdag til søndag. Det er ikke behov for tilsyn under samværene.

De private parter, D og C, har efter dette lagt ned slik påstand:

D og C gies samvær med E, f. *.*.2003, fastsatt efter fylkesnemndas skjønn.



Fylkesnemnda har vurdert saken slik:

Fylkesnemnda skal vurdere saken uavhengig av partenes anførsler og påstander i henhold til tvistemålsloven §482. Fylkesnemnda skal dessuten påse at saken er tilstrekkelig opplyst til at vedtak kan treffes i henhold til forvaltningsloven §17.

Fylkesnemnda har funnet saken tilstrekkelig opplyst til at vedtak kan treffes, jfr. forvaltningsloven §17.

Samvær fastsettes i henhold til reglene i barnevernloven §4-19. Denne bestemmelse ble endret den 1. desember 2006. Endringen trådte i kraft den 1. januar 2007. I henhold til forskrift datert 1. desember 2006, nr. 1333, §1,fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet, skal saker som bringes inn for fylkesnemnda før lovens ikrafttredelse avgjøres efter de gamle reglene, det vil si slik reglene lød før endringen.

Bestemmelsen lød slik:



4-19. Samværsrett. Skjult adresse.
Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.
Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, 1 skal fylkesnemnda 2 ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda 2 kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.
Fylkesnemnda 2 kan bestemme at andre enn foreldrene skal ha rett til samvær med barnet.

Det er bestemmelsens tredje ledd som er aktuelt i denne saken.

Både offentlig part og de private parter er enige om at det vil være til barnets beste å opprettholde kontakt med besteforeldrene. I denne saken har mormor mer eller mindre hatt omsorgen for jenta siden august 2005. I november 2005 ble mor innlagt i psykiatrisk avdeling og efter dette hadde mormor i praksis den daglige omsorgen for jenta frem til omsorgsovertagelsen i mai 2006 og flyttingen til fosterhjemmet i juni samme år. Mormor har dessuten hatt mye kontakt med jenta også før sommeren 2005.

Fylkesnemnda legger til grunn at det i dette tilfellet er en langvarig plassering og at jenta vil vokse opp i fosterhjemmet. Dette har betydning for fastsettelse av samvær, ikke bare i forhold til foreldre, men også i forhold til andre samværsberettigede i den biologiske familie, herunder besteforeldre. Det er i fosterfamilien jenta vil få sin primære tilknytning gjennem oppveksten. Dette vil innbære at jenta får en annen familie å forholde seg til, og at den biologiske familien i noen grad må tre tilbake for å gi tid og rum for fosterfamilien og aktiviteter sammen med denne. Samværet med den biologiske familie vil ha som hensikt å opprettholde kunnskap om og kjennskap til biologisk familie og ikke å opprettholde eller forsterke en tilknytning.

I forhold til besteforeldrene i denne saken er det først og fremst de som vil være representanter for den biologiske familie, fordi foreldrene ikke vil være i stand til å fylle denne rollen. Dette har barneverntjenesten erkjent ved å innvilge besteforeldrene samvær og ved å legge ned påstand om at fylkesnemnda skal fastsette slikt samvær. Fylkesnemnda mener at den ubetingede rett til samvær, som fremgår av lovbestemmelsen, ikke omfatter andre enn foreldre. Fylkesnemnda kan, i forhold til andre enn foreldrene, overlate til barneverntjenesten å vurdere hvorvidt det bør tillates samvær eller ikke.

Det foreligger rapporter om at jenta har hatt reaksjoner efter samvær. Opplysningene er ikke entydige. Det har vært til sammen fire samvær mellem besteforeldrene og jenta i tiden efter overflytting til fosterhjemmet. Det var ett samvær i juni, ett i august, ett i oktober og ett i desember 2006. I tillegg til dette har jenta hatt to samvær med morfar og hans samboer, den 28. september og den 1. desember 2006. Overgangen til fosterhjemmet synes å ha gått uten komplikasjoner. Første gang det rapporteres om reaksjoner fra jenta er efter samværet med morfar og hans samboer den 28. september 2006. Jenta skal da ha hylt og skreket og vært sint. Hun var hjemme fra barnehaven, og fostermor måtte ringe til fosterfar og be ham komme hjem for å roe ned barnet.

Neste gang det forekom reaksjoner hos jenta efter samvær var den 23. oktober. Da hadde hun hatt samvær med mormor og farfar. Det er uklart for nemnda hvilke reaksjoner som fremkom efter dette samværet. Fostermor fortalte i et møte den 16. samme måned om reaksjoner som varte noen dager og at det var stor forskjell på om det var morfar og hans samboer eller mormor og farfar som hadde vært på besøk. Så vidt fylkesnemnda har fått det forklart, hadde mormor og farfar på dette tidspunkt hatt to samvær, ett i juni og ett i august, og morfar og samboeren ett samvær, den 28. september. Det ble ikke rapportert reaksjoner hos jenta ved samværene i juni og august.

Ved neste samvær med morfar og samboeren den 1. desember hadde jenta reaksjoner umiddelbart efter samværet. Det kom i form av et voldsomt sinne og varte i ca en og en halv uke. Reaksjonene ble ikke registrert i barnehaven. Det foreligger ikke rapport om reaksjoner efter samværet mellem jenta og mormor og farfar 18. desember, men det foreligger rapport om selve samværet. Jentas mor var med på dette samværet.

Fylkesnemnda har ikke fått noen tilfredsstillende forklaring på de beskrevne reaksjonene, men det synes sannsynlig at de har sammenheng med besøkene fra besteforeldrene, i det de fremkommer i forbindelse med besøk. Reaksjonene er sparsomt beskrevet og synes å ha forekommet både når mormor og farfar har vært på besøk, og når morfar og hans samboer har vært på besøk. Det er vanskelig å ha noen bestemt mening om hvorledes reaksjonsmønsteret vil utvikle seg i tiden fremover, men fylkesnemnda legger til grunn at reaksjonene vil avta efter hvert som jenta slår seg mer til ro i fosterhjemmet og opplever det som en trygg og stabil omsorgsbase. Fylkesnemnda vil også peke på at det er svært vanlig at det kommer reaksjoner hos barn i forbindelse med samvær med biologisk familie, selv om reaksjonene som er beskrevet efter samværet den 1. desember synes å gå ut over det som kan ansees som vanlig i denne sammenheng.

Fylkesnemnda mener at det bør være samvær mellem jenta og mormor og farfar. Selv om det har forekommet reaksjoner, og det må forventes at de vil fortsette noen tid fremover, mener fylkesnemnda at dette er noe fosterhjemmet og barneverntjenesten må kunne håndtere. Det er efter fylkesnemndas oppfatning viktig at jenta beholder kontakten med sin biologiske familie, og at det i dette tilfellet først og fremst vil være mormor og farfar som representerer den biologiske familie for jenta.

Når det gjelder omfanget av samværet er fylkesnemnda mer i tvil. Det er i forhold til besteforeldre større grunn til å legge vekt på hensynet til barnet enn det ville være i forhold til foreldrene. Bakgrunnen for dette er at besteforeldre ikke har noe krav på samvær efter loven.

Det vil i denne sammenheng også være større grunn til å legge vekt på reaksjonene hos jenta.

I forhold til besteforeldrenes ønske om å få være « vanlige besteforeldre » for jenta, vil fylkesnemnda bemerke det er problematisk å definere nærmere hva dette innebærer. De private parter har selv ment at dette tilsvarer overnattingsbesøk hver femte uke fra torsdag til søndag. Uten å ta stilling til hva som måtte ligge i « vanlige besteforeldre », mener fylkesnemnda at samvær hver femte uke er for ofte. Her må jentas behov for ro og tid til å etablere seg i fosterhjemmet gå foran besteforeldrenes ønske om samvær. Fylkesnemnda mener også at overnattingssamvær ikke vil være overensstemmende med jentas behov for å få ro i fosterhjemmet, i alle fall ikke på det nuværende tidspunkt. Hvorvidt overnatting kan bli aktuelt i fremtiden vil fylkesnemnda ikke ta stilling til eller spekulere over. Dette må barneverntjenesten vurdere om forholdene skulle tilsi det.

Fylkesnemnda har vurdert kommunens påstand om tre samvær i året til å være noe beskjedent i forhold til jentas alder og utvikling. Jenta antaes å ha et relativt kort hukommelsesspenn, det kan derfor være grunn til å øke samværene noe i forhold til kommunens påstand, for å gi jenta bedre mulighet til å huske og gjenkjenne besteforeldrene fra gang til gang. Fylkesnemnda kan likevel langt på vei dele barneverntjenesten betraktninger om fastsettelse av samværet.

Fylkesnemnda har efter dette kommet til at samværene bør finne sted fire ganger i året med inntil tre timer hver gang. Fylkesnemnda mener at samværene bør kunne finne sted utenfor fosterhjemmet og at det ikke er grunnlag for å ha tilsyn under samværene.

Fylkesnemnda har efter dette kommet frem til et enstemmig vedtak med slik



Slutning:



D og C gis rett til samvær med E, f. *.*..2003 fire ganger i året med inntil tre timers varighet hver gang i henhold til barnevernloven §4-19, tredje ledd.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Ren spekulasjon
PostPosted: Thu Oct 04, 2007 4:08 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
Legg merke til hvordan fylkesnemnda gjør "vurderinger" som ikke er basert på tilgjengelige fakta:

Quote:
Mormorens omsorgsevne og jentas omsorgssituasjon hos henne er ikke utredet. Slik saken er presentert for fylkesnemnda, vurderes omsorgen jenta får av mormoren på det fysiske og praktiske planet til å være god. Det er ingen innvendinger til oppfølgingen fra barnehagen eller fra helsestasjonen.
For å være sensitiv omsorgsperson anses følgende egenskaper for å være viktige:
Tilgjengelighet, pålitelighet og samstemthet Omsorgspersonen må være fysisk og psykisk tilstede, være til å stole på samt ha evne til empati og innlevelse. Nemnda legger til grunn at mormoren sannsynligvis i tilstrekkelig grad innehar disse egenskapene overfor barnebarnet isolert sett. Den omsorgssituasjonen som er skapt er etter nemndas syn likevel ikke forsvarlig når det gjelder den psykiske omsorgen barnet trenger


Top
 Profile  
 
 Post subject: Mor som belastning
PostPosted: Thu Oct 04, 2007 4:12 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
I dette tilfelle er tilknytningen til moren brukt som begrunnelsen for å ta barnet ut fra besteforeldrenes hjem. En sterk tilknytning er altså er ulempe for barnet, liksom en svak tilknytning i andre saker:
Quote:
Situasjonen blir særlig vanskelig ved at barnets primære tilknytning fortsatt synes å være til moren. Dette illustreres ved tre uavhengige observasjoner av jenta sammen med mor. Hun er beskrevet av helsesøster, av hjemkonsulent og av søsterens fosterforeldre som ekstremt klamrende til moren. Nemnda oppfatter jentas adferd dels som uttrykk eller speiling av morens følelser, dels som barnets svar på det hun oppfatter er morens forventninger til henne. Barnet er ikke følelsesmessig løsrevet fra moren. En slik fortsatt tilknytning gjør sammenblandingen av omsorgsroller som er beskrevet foran enda mer belastende for barnet. At moren jevnlig dukker opp og blir borte igjen er en annen sannsynlig belastning, likeledes at både mors og fars helsesituasjon og livssituasjon er et stort tema i familien.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 7 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]