FNV-2005-168-ROG

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Rogaland - vedtak
DATO: 2006-02-15
PUBLISERT: FNV-2005-168-ROG
STIKKORD: Familierett - Barnevern. Barneverntjenesteloven §4-12.
SAMMENDRAG: Saken gjelder spørsmålet om omsorgsovertakelse etter lov om barneverntjenester §4-12, første ledd, litra a og de, jf. annet ledd, for tre barn, to gutter født henholdsvis 1997 og 1999, og en jente født i 2005. Videre gjelder saken plassering i godkjent fosterhjem etter barneverntjenesteloven §4-14 a, jf. §4-22, samt fastsettelse av samvær mellom barna og deres foreldre, jf. barneverntjenesteloven §4-19. Det ble også fremsatt krav om at foreldrene skulle betale oppfostringsbidrag i henhold til bvl. §9-2. Fylkesnemnda kom enstemmig til at vilkårene for en omsorgsovertakelse ikke var oppfylt.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14). lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19). lov-1992-07-17-100-§4-22 (Bvl §4-22). lov-1992-07-17-100-§9-2 (Bvl §9-2).

SAKSGANG: Sak nr. 05-0168.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Martin Hermansen. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1915-08-13-6-§213 (Tvml §213), lov-1992-07-17-100-§4-10 (Bvl §4-10), lov-1992-07-17-100-§4-11 (Bvl §4-11), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4)


--------------------------------------------------------------------------------




Sakens bakgrunn i korte trekk:

De tre barna denne saken omhandler bor sammen med sine foreldre på A plass. Gutt 1 går på B skole og SFO, mens Gutt 2 har gått i A plass barnehage med tilrettelagte spesialpedagogiske tiltak. Gutt 2 startet høsten 2005 på C skole.

Mor til barna har vokst opp i D by. Hun har ingen utdanning utover grunnskole. Hun har en bror og søster som bor i D by, og en bror som bor i E plass. Mor har to barn fra et tidligere ekteskap, Jente 2, født i 1982 og Gutt 3, født i 1985. Mor ble skilt fra barnas far i 1993. Hun flyttet etter dette ut av hjemmet, mens de to barna ble boende sammen med far.

Det er opplyst at Mor har slitt med nervøse plager over tid. Hun søkte om uføretrygd i 1994. Denne ble først avslått, men ble senere innvilget på grunn av lavt evnenivå og psykiske problemer. I en epikrise fra 1994 fra F fylke psykiatriske sjukehus konkluderes det med at det er sannsynlig at hun har en schizofreni kombinert med lett mental retardasjon.

Mor hadde flere vaskejobber etter avsluttet grunnskole, men har ikke vært i arbeid etter at hun fikk sitt første barn i 1982.

Far er også vokst opp i D by. Hans foreldre og en bror bor fortsatt i D by. Det er opplyst at Far etter avtjent militærtjeneste, arbeidet 6-7 år ved G fabrikk. I voksen alder tok han fagbrev i transport. Han har hatt ulike jobber som bussjåfør, drosjesjåfør og stuer på D by lufthavn, H. Han er nå sjåfør i firmaet I firma og arbeider skift der. Han er for tiden sykemeldt, p.g.a. ryggplager.

Far har også tidligere vært gift, men det var ingen barn i det ekteskapet.

Det er flere meldinger om at mor er blitt observert overstadig beruset. Den første meldingen er fra 1997 hvor mor ble observert overstadig beruset ute på byen. Det er også en melding fra 1999 etter en episode hvor melder møtte Mor og Far, som da ble beskrevet som overstadig beruset. Foreldrene hadde da med seg Gutt 1 som på det tidspunktet var nyfødt. Det ble igangsatt undersøkelsessak hvor det ble satt opp konkrete forslag til tiltak. Saken ble imidlertid henlagt da familien ikke ønsket å ta imot tiltakene.

Ny undersøkelsessak ble startet opp i 2000 etter melding fra politiet om husbråk forårsaket av at barnas mor var beruset. I sluttrapport av xx.xx 2000 ble det tilrådd hjelpetiltak i form av barnehage for Gutt 1, råd og veiledning til foreldrene samt ansvarsgruppe for samordning og overvåking av hjelpetiltakene.

Den xx.xx 2001 fikk Barnevernvakten i J by melding om bekymring fra barnas farmor fordi Mor satt hjemme og drakk. Da barnevernvakten oppsøkte familiens bolig utpå kvelden, hadde mor forlatt hjemmet. Far fortalte at hjemmesituasjonen var meget vanskelig på grunn av Mor sitt alkoholmisbruk. Han ga videre uttrykk for at han var redd for hennes temperament i alkoholpåvirket tilstand. Han opplyste at han var blitt slått av henne og at hun hadde kastet gjenstander etter ham. Han ga også uttrykk for vansker knyttet til sin arbeidssituasjon som var preget av at han måtte ta hensyn til konas uforutsigbarhet i forhold til barna. Også her foreslo barneverntjenesten konkrete hjelpetiltak som foreldrene takket ja til, men bare delvis fulgte opp.

I en melding fra politiet ble det fremsatt bekymring etter at politiet hadde vært hjemme hos familien den xx.xx 2004 kl.0400 i forbindelse med husbråk. Det fremkommer av meldingen at da politiet ankom boligen, ble de tatt imot av Far som var edru. Han forklarte at Mor hadde slått seg vrang etter et større alkoholkonsum. Hun var tydelig beruset, og virket noe « utenfor » i følge politiets beskrivelse. Det var vanskelig å føre en samtale med henne. Det opplyses i meldingen at Gutt 1 og Gutt 2 var våkne, og at de var tydelig preget av situasjonen. Barna forklarte til politiet at det ofte var krangling i huset. Med bakgrunn i denne hendelsen ble det nok en gang startet opp undersøkelsessak, og i den forbindelse ble psykiater K engasjert som sakkyndig. I sin sakkyndige utredning av xx.xx 2005 konkluderte psykiater K som følger:

« Jeg vurderer det slik at omsorgssituasjonen for Gutt 1, f.xx.xx.97 og Gutt 2, f.xx.xx.99 er mangelfull. Dette er barn som er i behov av særlig kompetente omsorgspersoner p.g.a. omfattende funksjonssvikt; foreløpig av ukjent årsak.
På grunn av Gutt 1s og Gutt 2s omfattende omsorgsbehov og foreldrenes mangelfulle evner til å dekke deres behov for trening, stimulering og emosjonell kontakt, finner jeg grunn til bekymring også for den fremtidige omsorgssituasjonen til deres søster f. xx-05. »

Samtidig med at barneverntjenesten beslutter å fremme sak med hjemmel i bv tjl. §4-12, kommer det inn en ny bekymringsmelding etter at politiet hadde vært på familiens bopel den xx.xx 2005 kl. 0520. Politiet observerte da at to barn lå på sofaen og sov med musikken på full styrke. I huset fant de mor overstadig beruset med en ølboks i hånden. Det var ikke mulig å snakke til mor, og i følge politiet var hun overhodet ikke i stand til å ivareta barna på egen hånd. Far ble vekket, og han ble beskrevet som edru. Barnevernvakten var også på bopel kvelden etter for å sjekke forholdene. Da var alt rolig.

Den xx.xx 2005 fremmet barneverntjenesten i J by kommune begjæring til Fylkesnemnda for sosiale saker i F fylke med forslag om omsorgsovertakelse for de tre barna. Det foreslås videre at barna plasseres i godkjent fosterhjem, og det ble også lagt frem forslag til samværsplan mellom barna og deres foreldre. J by kommune har i forbindelse med begjæringen også fremsatt krav om at foreldrene skal betale oppfostringsbidrag. Den x., x. og x. i 2006 ble forhandlingsmøte avholdt i fylkesnemndas lokaler i D by.

Til stede under forhandlingsmøtet var offentlig part, J by kommune, ved prosessfullmektig, advokatfullmektig L. Fra barneverntjenesten i J by kommune møtte seksjonsleder M og saksbehandler N. Begge ble gitt anledning til å følge forhandlingsmøtet i sin helhet, jf. tvistemålslovens §213, annet ledd. Partene avga forklaring, og det ble til sammen avhørt 10 vitner, hvorav det ene vitnet var oppnevnt talsperson for Gutt 1. Det ble foretatt slik dokumentasjon som møteboken viser. Dokumenter fremlagt under saksforberedelsen anses dokumentert. Partene leste opp avsnitt som de særskilt ville påberope seg.

J by kommune ved advokatfullmektig L har i det vesentligste anført følgende:

Barneverntjenesten mener det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barna får, samt at det er alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet barna trenger etter sin alder og utvikling, jf. bvtjl. §4-12, litra a.

Mor evner ikke å kunne tilby barna en trygg og god omsorgssituasjon på grunn av sin mangelfulle evnemessige utrustning og manglende evne til å se sine barns særlige behov. Mor sin rolle som omsorgsperson har vart over flere år, og hun har ikke klart å motta eller nyttiggjøre seg hjelp for å bedre omsorgsevnen. Far vurderes å ha liten innsikt i barnas særlige behov, og han evner heller ikke å kompensere for mor sin mangelfulle omsorgsevne. Barneverntjenesten mener at det derfor er overveiende sannsynlig at barnas helse og utvikling kan bli alvorlig skadd som følge av at foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barna, jf. bvtjl. §4-12, litra d.

Kompenserende og endringsrettede hjelpetiltak i hjemmet synes nytteløse på grunn av foreldrenes avvisende og bagatelliserende holdninger over flere år.

Både Gutt 1 og Gutt 2 er to gutter som sliter med grunnleggende problemer, og de har et særlig behov for kompetente omsorgspersoner som kan gi dem gode nok vilkår.

Barneverntjenesten har hatt sporadisk kontakt med familien over en 10 års periode. Hjelpetiltak er blitt avslått fra foreldrenes side. Det har heller ikke frem til nå vært grunnlag for å bruke tvang.

Problemene i familien har stadig kommet tilbake, og spesielt mor har ikke klart å gi barna det minimum av stimulering og kontakt som de trenger. Far på sin side har god kontakt med barna. Barneverntjenesten har imidlertid over tid undret seg over mor sin passivitet overfor barna. Hjemmesituasjonen har i perioder vært preget av utrygghet forårsaket av høylytt krangling mellom foreldrene. Det har vært gjentatte episoder med fyll, spesielt fra mor sin side. Hun har i tillegg vist lite engasjement, blant annet ved å utebli fra møter o.l.

Den bekymringen barneverntjenesten over tid har hatt for barnas omsorgssituasjon, har blitt forsterket gjennom den sakkyndige erklæring som psykiater K har avgitt i saken. Det fremgår av denne at foreldrene i utstrakt grad bagatelliserer og benekter de uheldige episodene som har funnet sted.

Barneverntjenesten mener at foreldrene til de tre barna må erkjenne at barna har særskilte behov. Det forhold at foreldrene mener at barna får det de trenger, er et tegn på at foreldrene ikke har tilstrekkelig innsikt i barnas behov. Barneverntjenesten er for øvrig av den mening at det ikke vil være tilstrekkelig med kompenserende tiltak overfor denne familien.

Selv om foreldrene har avslått å ta imot forskjellige former for hjelpetiltak, aksepterte de etter en tid å ta imot barnehagetilbud, noe som viste seg at barna har profittert på.

Foreldrene mangler tillit til barneverntjenesten, og er skeptiske til hvilken hjelp og bistand de kan få derfra. Det har blant annet vært prøvd med å sette inn veiledning i forbindelse med barnehagen og gjennom familiegruppe. Igangsatte tiltak har blitt avsluttet fordi mor ikke har benyttet seg av tiltakene i særlig grad. Blant annet ble tilbudet om avlastning avvist av mor fordi hun mente at hun ikke var blitt forklart hva dette tiltaket innebar.

Gutt 2 og Gutt 1 er to barn som vil trenge omfattende oppfølgning både på skolen og hjemme. Dette blir imidlertid bagatellisert og benektet fra foreldrenes side. Det ble her vist til at det tok lang tid før de to guttene kom inn i tilpassede tiltak.

Det er ingen konkret beskrivelse fra foreldrenes side om hva barna vil trenge i tiden fremover. Spesielt er det vanskelig for mor å kunne si noe konkret om dette. Frem til nå er det stort sett far som har fulgt opp barna, noe det står respekt av. Dette blir imidlertid en litt for stor oppgave for far etter barneverntjenestens oppfatning, spesielt når barna vokser til og utfordringene blir større. Mor på sin side har problemer med å følge opp slike dagligdagse ting som f.eks. det å komme til møter. Hun har tilegnet seg de foreldrefunksjoner som er nødvendige, men det er lite trolig at hun vil kunne forbedre seg ut fra slik hun fungerer i dag.

De problemer det har vært i familien, mener foreldrene ligger relativt langt tilbake i tid. Den siste hendelsen hvor mor drakk alkohol og hvor politiet ble tilkalt på grunn av husbråk, ligger kortere enn ett år tilbake i tid. Barneverntjenesten er av den oppfatning at slike hendelser nok har skjedd oftere i familien enn det som er blitt avdekket gjennom rapporter fra politi og barnevernvakt. Det er for øvrig spesielt Gutt 1 som har opplevd disse hendelsene hvor det har vært så mye bråk i familien at politiet er blitt tilkalt.

Far har vært flink til å engasjere seg i barnas aktiviteter, som idrett o.l. Han er for tiden sykemeldt, og har nok ut fra denne situasjonen vært i stand til å kunne yte noe ekstra overfor barna i forhold til det han ellers ville ha gjort. Barneverntjenesten opplever far som positiv til å ta imot konkrete tiltak fra hjelpeapparatet. Det er imidlertid mor som bestemmer. Det ble her vist til at det var mor som lenge satte seg imot at de skulle motta barnehageplass.

Det er på det rene at foreldrene har tatt seg sammen den senere tid. Det er imidlertid et spørsmål om denne endringen vil være varig og utvikle seg i takt med barnas utvikling.

Med henvisning til litra d i bvtjl. §4-12, mener barneverntjenesten at det stilles store krav til foreldrene i tiden fremover med å gi den oppfølgning barna trenger for at deres helse og utvikling ikke skal bli alvorlig skadd. Barneverntjenesten mener at spesielt mor har en svikt i foreldrefunksjonen, og at hun ikke er veiledbar på en god nok måte. Hun har ikke klart å nyttiggjøre seg de tiltakene som har vært satt inn slik en hadde tenkt seg dette på forhånd. Hun mangler en overordnet innsikt, og barneverntjenesten mener at hun ikke vil klare å se hvilke utfordringer dette vil skape i fremtiden.

Barneverntjenesten er for øvrig ikke sikker på om foreldrene er åpne for at det kan være svikt i egen omsorgsevne som kan være hovedårsaken til den forsinkede utvikling de to eldste barna har hatt frem til nå. Psykiater K mener at også Jente kan få en slik forsinket utvikling.

Det er for øvrig barneverntjenestens mening at det må legges stor vekt på den sakkyndige utredningen fra psykiater K. Hun har gjennomført sitt oppdrag på vanlig måte, og brukt tilstrekkelig med tid på familien.

Når det gjelder mor sin bruk av alkohol, er det barneverntjenesten oppfatning at dette også vil få betydning i tiden fremover. Det hun nå forklarte overfor fylkesnemnda om at tidligere hendelser med utstrakt bruk av alkohol ikke skal gjenta seg, sa hun også til psykiater K våren 2005. Likevel oppsto det en episode våren 2005, hvor politiet måtte tilkalles og hvor mor beskrives som overstadig beruset og ute av stand til å ta vare på barna sine. Barneverntjenesten mener at mor er lite troverdig når hun forklarer seg om disse forholdene, og far har en tendens til å dekke over det som har skjedd. Farmor mener at hun ga foreldrene en støkk da hun meldte fra til barneverntjenesten i 2001, men det har skjedd uheldige episoder også etter dette. Det er imidlertid ikke bare mor sitt forhold til alkohol som er problemet. Psykiater K beskriver mor som svakt fungerende, og er av den mening at det vil foreligge en situasjon preget av omsorgssvikt selv om det nå skulle vise seg at mor ikke drikker alkohol lenger.

Det er barneverntjenesten sin oppfatning at en omsorgsovertakelse også er nødvendig, jf. bvtjl. §4-12, annet ledd. En anser følgelig at det ikke vil kunne skape en tilfredsstillende omsorgssituasjon for barna ved at det settes inn hjelpetiltak. Det som er det sentrale i denne sak, er at det må skje en endring i omsorgskompetansen hos foreldrene. Viljen til dette er nok til stede hos foreldrene. Det er imidlertid høyst usikker på om de evner å få dette til. Det at det har skjedd en bedring i omsorgssituasjonen for barna den seneste tid, kan ha sammenheng med at saken skulle opp til behandling i fylkesnemnda. Det ble her vist til at foreldrene senest våren 2005 overfor psykiater K ga uttrykk for at de ikke hadde behov for noen konkrete hjelpetiltak.

Barneverntjenesten har prøvd å sette inn ulike former for tiltak overfor familien, uten at dette har ført til noen vesentlige forbedringer. Barneverntjenesten mener at foreldrene mangler modenhet og innsikt til å kunne nyttiggjøre seg tiltakene. En anser derfor at endringspotensialet hos foreldrene er begrenset, spesielt hos mor.

Det er også viktig at en omsorgsovertakelse skal være til beste for barna. I denne sak mener barneverntjenesten at barna vil få det best ved å være plassert i fosterhjem. Det er imidlertid på det rene at det må foretas en vurdering av hvilken skade barna vil kunne bli påført ved at de tas ut av familiehjemmet. Det er barneverntjenestens oppfatning at nytten for barna ved å bli plassert i fosterhjem vil være større enn den skade de i så fall vil kunne bli påført.

I denne saken er det bare Gutt 1 som har uttalt seg. Det kan blant annet ut fra den samtalen som den oppnevnte talsperson hadde med Gutt 1, tyde på at han ikke har aldersadekvat modenhet. Det må kunne sies at det er en viss usikkerhet knyttet til om han på en god nok måte forsto hva dette dreide seg om ut fra de svarene han ga.

Forholdene rundt de to samtalene talspersonen hadde med Gutt 1 var også spesielle ved at foreldrene var tilstede i samme rom eller i umiddelbar nærhet av der samtalene fant sted.

Det er opplyst at både Gutt 2 og Gutt 1 har endret atferd den senere tid. Dette kan være et tegn på at foreldrene ikke på en god nok måte har klart å skjerme barna fra denne saken.

Når det gjelder spørsmålet om samvær, vil også dette bli oppfattet som et inngrep overfor foreldrene. Med hensyn til den vurdering fylkesnemnda må foreta knyttet til samværets omfang, vil varigheten av plasseringen være et sentralt tema. I tillegg vil bakgrunnen for omsorgsovertakelsen også ha betydning i denne sammenheng. Det er på det rene at altfor hyppige samvær vil kunne forstyrre barna, og vanskeliggjøre tilknytningsprosessen til fosterhjemmet. Det er derfor viktig å finne den riktige balanse når samværets omfang skal fastsettes. Det er videre på det rene at vurderingen vil bli noe annerledes for de to guttene enn for Jente.

Barneverntjenesten foreslår at de to guttene skal få samvær i form av en overnatting i måneden med foreldrene. I tillegg må de få lov til å holde kontakten med hverandre.

Når der gjelder Jente, foreslår barneverntjenesten en nedtrappingsplan for samværet tilpasset hennes alder.

Det forslag til samværsordning som barneverntjenesten her legger frem, er å betrakte som et minimumssamvær som barneverntjenesten vil ha anledning til å utvide dersom forholdene ligger til rette for det.

Med hensyn til kravet om underholdsbidrag, har ikke barneverntjenesten i forkant av forhandlingsmøtet mottatt noen form for dokumentasjon på foreldrenes økonomiske situasjon. Bidraget må derfor fastsettes ut fra fylkesnemndas skjønn, men at det legges på det nivå bidragsfogden ville ha fastsatt.

J by kommune ved advokatfullmektig L har nedlagt slik påstand:

1. J by kommune overtar omsorgen for Gutt 1, f. xx.xx.97, Gutt 2, f. xx.xx.99, og Jente, f. xx.xx.05.
2. Gutt 1, Gutt 2 og Jente plasseres i fosterhjem i medhold av bvtjl. §4-14, jf. §4-22.
3. Samvær etter fylkesnemndas skjønn, jf. bvtjl. §4-19.
4. J by kommune gis rett til å kreve oppfostringsbidrag fra mor og far, jf. bvtjl. §9-2.



Mor og Far ved advokat O har i det vesentligste anført følgende:

Det er en frustrerende situasjon for foreldre å oppleve en sak som dette hvor det er barneverntjenesten som er premissleverandør og de som bygger opp saken. Det er ikke riktig det som blir hevdet fra offentlig part sin side om at de ikke har klart å komme i posisjon overfor foreldrene. Den tidligere saksbehandler hadde en annen forklaring på dette enn det den nåværende saksbehandler ga i forhandlingsmøtet. Tidligere saksbehandler opplyst at hun nærmest hadde vært utilgjengelig i en periode hvor hun hadde hatt svært mye å gjøre. Far hadde da foretatt gjentatte henvendelser til henne uten å få noen form for tilbakemelding.

Foreldrene har stått på og blant annet søkt og senere klaget på at Gutt 2 ikke fikk spesialplass på skolen.

Mor og Far er vanlige mennesker som ikke klarer å være i forkant med tanke på en fremtidig sak i fylkesnemnda. En vil tro at det er få av oss som ville kunne klart å ha ansvaret for et funksjonshemmet barn dersom barneverntjenestens målestokk skulle legges til grunn.

Det skal erkjennes at foreldrene nok til en viss grad har vært benektende. Dette har imidlertid ikke vært noe planlagt skuespill fra deres side.

Psykiater K er for bastant i sine vurderinger og konklusjoner i den sakkyndige rapporten hun har avgitt. Hun har i stor utstrekning bygd sine vurderinger på sakens dokumenter, og hun har heller ikke svart på alt det som sto i det mandatet som hun fikk for dette oppdraget. Foreldrene har opplevd at hun har møtt dem på en forutinntatt måte. Det er derfor viktig at fylkesnemnda prøver å frigjøre seg fra dette.

Foreldrene erkjenner at det har vært episoder med drikking av alkohol og krangling dem imellom. Det sentrale i denne saken er imidlertid å vurdere foreldrenes omsorgsevne opp mot barnas behov. Det er i den sammenheng viktig at de tre barna vurderes enkeltvis.

Det er for øvrig viktig å være klar over at det er kommunen som har bevisbyrden i en sak som denne. Det kreves klar sannsynlighet for å kunne si at vilkåret for en omsorgsovertakelse etter litra a i bvtjl. §4-12, er oppfylt. Etter litra d i samme bestemmelse skjerpes kravet slik at det her kreves overveiende sannsynlighet.

Etter private parter sitt syn er verken litra a eller d i bvtjl. §4-12 oppfylt.

Etter annet ledd i bvtjl. §4-12 kan et vedtak etter første ledd bare treffes dersom dette anses nødvendig ut fra den situasjon som barnet befinner seg i. Det skal i den forbindelse vurderes om det kan skapes tilfredsstillende forhold ved at det settes inn hjelpetiltak. I denne sak har barneverntjenesten lagt frem en oversikt som viser alle de hjelpetiltak foreldrene skal ha avvist. Denne oversikten mener de private parter ikke gir et korrekt bilde av det som har skjedd. Foreldrene mener at siste gang de avslo et tilbud om hjelpetiltak, var sommeren 2001. Mor er heller ikke så negativ overfor barneverntjenesten som en vil ha det til. Foreldrene har bedt om hjelpetiltak som de ikke har fått, og siden høsten 2004 har barneverntjenesten vært nærmest passivisert.

Ut fra dette mener private parter at heller ikke vilkåret om at en omsorgsovertakelse skal være nødvendig, er oppfylt. En omsorgsovertakelse vil heller ikke være til barnas beste i dette tilfelle. Det ville nærmest vært en katastrofe for barna å bli tatt vekk fra sine foreldre.

Når det gjelder Gutt 1, er det ikke stilt noen diagnose for hans vedkommende. Han sliter med lese- og skrivevansker, og han er også svak muntlig. Han beskrives imidlertid som en glad gutt. Læreren hans forklarte i forhandlingsmøtet at det er ingenting i hans atferd som tyder på at han har problemer hjemme. Det er ofte på skolen slike ting oppdages. Skolen gir videre uttrykk for at foreldrene er flinke til å følge opp Gutt 1. Han er en gutt med særskilte behov. Han er imidlertid så sterk, skolemessig sett, at en har vurdert at han ikke oppfyller kravene til å få spesialundervisning. Far er for øvrig flink til å følge opp Gutt 1 i hans fritidsaktiviteter.

Gutt 2 er en gutt som har en lett form for psykisk utviklingshemming. Dette har foreldrene forstått, og det var også av den grunn de søkte ham inn på C skole.

Med hensyn til Jente, er hun en jente som fungerer normalt ut fra sin alder og utvikling.

Ut fra det som er opplyst hadde Mor en normal oppvekst. Hun har imidlertid ikke de intellektuelle evnene som mange andre har. I dag er hun uføretrygdet og var i sin tid gjennom en vanskelig separasjon og skilsmisse fra far til hennes to eldste barn. Det er godt mulig at mor i fremtiden vil trenge å få medisiner som hun kan ta i stressede situasjoner. Når det gjelder anførselen om at hun ikke har møtt opp til avtaler, er ikke dette fullt ut korrekt. Hun har møtt opp til avtaler, men hun opptrer mer passivt enn det far gjør. For øvrig reagerer hun adekvat følelsesmessig. Lærerne på skolen har for øvrig gitt uttrykk for at de klarer å samarbeide med henne. Det har ellers ikke vært helt enkelt for henne å samarbeide med barneverntjenesten. Spesielt den første saksbehandleren i saken hadde en konfronterende stil i sitt arbeid og sin kontakt med foreldrene. Mor ser sine egne begrensninger, og det skal hun ha kreditt for. Det er for øvrig på det rene at hennes to eldste barn har klart seg bra i livet. Når det gjelder Mor sin alkoholbruk, må det ikke settes for sterk fokus på dette. Hun har nok ikke hatt en a-typisk reaksjon når hun har drukket alkohol, men hun har likevel reagert på en spesiell måte. Hun beklager de episoder som har skjedd, og de jobber med at dette ikke skal skje igjen.

Far har også hatt en normal oppvekst hvor han i ungdommen var en aktiv idrettsutøver. Hans største svakhet har nok vært at han har hatt en tendens til å dekke over Mor sine alkoholproblemer og de episoder som har skjedd som følge av dette. Det er nok grunn til å tro at Far har hatt det tøffere da disse problemene eksisterte, enn det han er villig til å innrømme i dag. Når det gjelder omsorgssituasjonen for barna, vil en hevde at han kompenserer for de svakheter som mor har intellektuelt. Det har også i ettertid vist seg at far ikke har fortalt alt som han burde ha gjort, og som ville ha stilt foreldrene i et mer positivt lys. Blant annet at de hadde fått plass for Gutt 2 på C skole. Videre at de ba om leksehjelp o.s.v.

Det er viktig å lytte til hva lærerne har å fortelle i en sak som dette. Dette ut fra det forhold at lærerne ikke står under påvirkning fra barneverntjenesten. Samtlige lærere som har uttalt seg i denne saken har gitt far godt skussmål når det gjelder å følge opp barna. Han beskrives som en forståelsesfull person som viser innsikt i barnas problemer. Han er ressurssterk og opptatt av at barna får det de trenger. Psykiater K har i sin sakkyndige utredning brukt ca. en halv side på å beskrive far, og hennes vurderinger er dårlig underbygget. Det er for øvrig ikke riktig at det er mor som styrer i familien. Far har selv tatt initiativ i mange sammenhenger.

Det er på det rene at foreldrene sammen med hjelpeapparatet vil klare oppgaven med å gi de tre barna forsvarlig omsorg.

Ut fra dette hevdes det at vilkårene i bvtjl. §4-12 for å gå til en omsorgsovertakelse, ikke er oppfylt. Situasjonen for de tre barna hjemme hos sine foreldre er ikke klart uholdbar.

Dersom fylkesnemnda likevel skulle komme til at vilkårene for en omsorgsovertakelse er oppfylt, og at dette også er nødvendig, må det fastsettes mer samvær enn det som er foreslått fra barneverntjenestens side. Spesielt vil det for de to guttene være vanskelig å forstå dersom samværet skal fastsettes så sjeldent som det barneverntjenesten foreslår. Det vil imidlertid også for Jente være nærmest en katastrofe å få så lite samvær med sine foreldre.

Dersom foreldrene skal betale oppfostringsbidrag, må dette i tilfelle bli å fastsette ut fra fylkesnemndas skjønn.

Mor og Far ved advokat O har nedlagt slik påstand:

Begjæringen fra barneverntjenesten i J by kommune tas ikke til følge.



Fylkesnemnda skal bemerke:

Utgangspunktet for fylkesnemndas avgjørelse er at alle tiltak som iverksettes skal være til barnets beste. Det vises her til prinsippet i bvtjl. §4-1. Fylkesnemnda legger til grunn at som hovedregel er det best at barn får vokse opp hos sine biologiske foreldre. Det er kun når omsorgen ligger under lovens minimumskrav og hjelpetiltak ikke vil føre frem at det offentlige kan overta omsorgen. Fylkesnemnda legger til grunn forholdene slik de er på tidspunktet for vedtaket. Fylkesnemnda må likevel se hen til sakens historikk som til en viss grad forklarer dagens situasjon, og som gir indikasjoner på hva som kan skje i fremtiden. Fylkesnemnda har for øvrig kompetanse til å prøve alle sider av saken. Sakens rettslige, bevismessige og skjønnsmessige sider er således vurdert.

Når det gjelder det som har skjedd i denne saken frem til i dag, vises det til det som står innledningsvis om sakens bakgrunn. Det vil følgelig ikke bli foretatt noen ny detaljert gjennomgang av sakens faktum her utover at de mest sentrale forhold i saken vil bli nevnt.

En vil nedenfor først ha en gjennomgang av lovens vilkår, for deretter å gi en nærmere begrunnelse for fylkesnemndas avgjørelse i saken.

Etter bvtjl. §4-12, første ledd, litra a, kan et vedtak om omsorgsovertakelse treffes dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling. Begrepet « personlig kontakt og trygghet » er nærmere utdypet i forarbeidene. Det er her uttalt at disse ordene ofte dekker de samme forhold, og at det derfor ikke er nødvendig å ta stilling til når det ene eller andre ord representerer det riktige alternativ. Det er deretter foretatt en eksemplifisering av hvilke situasjoner dette begrepet er ment å omfatte. Det er her blant annet nevnt situasjoner hvor det foreligger følelsesmessig avvisning av barnet, og tilfeller hvor foreldrene ikke er i stand til å dekke barnets kontaktbehov.

Når det gjelder bvtjl. §4-12, første ledd, litra d, kan et vedtak om å overta omsorgen for et barn treffes dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Etter denne bestemmelsen kan det følgelig treffes vedtak om omsorgsovertakelse for et barn selv om omsorgssituasjonen på vedtakstidspunktet i og for seg er tilfredsstillende. Forutsetningen er at det er overveiende sannsynlig at barnets helse og utvikling vil bli skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Det er følgelig nok at det foreligger en slik skaderisiko på sikt. Det er ikke nødvendig å føre bevis for at de forhold som skaper skaderisikoen, allerede er tilstede. Bestemmelsen retter seg som nevnt mot en fremtidig situasjon og kravene til bevis er forsterket gjennom formuleringen « overveiende sannsynlig ». Det synes etter dette klart at loven må forståes slik at en omsorgsovertakelse etter bvtjl. §4-12, første ledd, litra d, kun kan finne sted når det er overveiende sannsynlig at skade vil skje.

Etter bvtjl. §4-12, annet ledd, begrenses adgangen til å gripe inn i tilfeller med omsorgssvikt. Følgelig kan et vedtak om omsorgsovertakelse bare treffes dersom dette er nødvendig ut fra den situasjon som barnet befinner seg i på vedtakstidspunktet. Det er barnets aktuelle situasjon som er avgjørende og det skal ses bort ifra tidligere hendelser som neppe vil gjenta seg. Det forhold at barnet i en krisesituasjon har vært utsatt for omsorgssvikt, kan dermed ikke begrunne omsorgsovertakelse dersom det vurderes som lite sannsynlig at omsorgsvikten vil gjenta seg.

Et vedtak om omsorgsovertakelse kan heller ikke treffes hvis det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved mindre inngripende tiltak, dvs. hjelpetiltak etter §4-4 eller tiltak etter §4-10 eller §4-11. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av situasjonen, og det forutsettes ikke at mildere tiltak alltid skal forsøkes først. Situasjonen kan vurderes som så alvorlig at det synes nokså åpenbart at for eksempel hjelpetiltak etter §4-4, femte ledd, ikke vil være tilstrekkelig. I andre tilfeller kan situasjonen være mer tvilsom.

Et vedtak om omsorgsovertakelse kan heller ikke treffes dersom den plassering som barneverntjenesten foreslår ikke blir bedre for barnet enn om det blir boende hos foreldrene, jf. bvtjl. §4-1 om hensynet til barnets beste.

Det er fremkommet opplysninger i saken om at barneverntjenesten har vært i kontakt med denne familien over lang tid. Da barneverntjenesten igangsatte undersøkelsessak høsten 2004, var dette den femte undersøkelsessaken som var igangsatt overfor familien siden 1997. Ut fra det som har skjedd i familien, var det absolutt grunnlag for bekymring. Spesielt alvorlig har mor sitt misbruk av alkohol vært, hvor hun som følge av inntak av større mengder alkohol i perioder ikke har vært i stand til å ta seg av barna på en forsvarlig måte. I tillegg har hun i beruset tilstand skapt slike situasjoner i hjemmet at politiet har blitt tilkalt som følge av husbråk. Når det gjelder Far, så har nok også han drukket alkohol i perioder, men ikke med samme følger som for Mor sitt vedkommende. De episoder hvor Far er blitt observert beruset ligger for øvrig relativt langt tilbake i tid. Ved de tilfeller hvor politiet har vært tilkalt som følge av husbråk de seneste årene, har Far blitt beskrevet som edru.

Fylkesnemnda vil tro at de uheldige hendelser som er blitt beskrevet og hvor politiet er blitt tilkalt, ikke er de eneste hvor det har vært bråk og krangling i familien. Det er også på det rene at en situasjon i hjemmet, preget av mye bråk og krangling, har vært svært uheldig, spesielt for de to eldste barna. Det vises her til bekymringsmelding av sommeren 2004 fra politiet i forbindelse med husbråk. Det opplyses her om at da politiet ankom hjemmet var både Gutt 1 og Gutt 2 våkne, og var tydelig preget av situasjonen. De fortalte at det ofte var krangling i huset. Det forhold at foreldrene frem til nylig har benektet dette, og at far i stor grad har prøvd å dekke over det som har skjedd, skjerper alvoret i saken. Det er en viss uenighet mellom barneverntjenesten og foreldrene i hvilken grad foreldrene har vært villige til å ta imot hjelp for de problemer familien har slitt med. Det må nok kunne legges til grunn at foreldrene gjennom disse årene nok har avslått flere tilbud om hjelp som de absolutt burde ha tatt imot. På den annen side har nok arbeidssituasjonen i barneverntjenesten i perioder vært slik at far ikke har fått oppfølgning når han har tatt kontakt og bedt om hjelp. I forbindelse med at psykiater K var inne i saken og avga sin utredning våren 2005, fortalte mor at det nå var slutt på at hun drakk seg full med de svært uheldige følger dette hadde for situasjonen hjemme. Likevel skjedde det våren 2005 nok en gang at politiet ble tilkalt til hjemmet, og hvor de fant mor overstadig beruset og ute av stand til å ta seg av barna. Far som lå og sov, viste seg å være edru da han ble vekket.

Etter dette tidspunkt kan ikke fylkesnemnda se at det er blitt rapportert noen hendelser i hjemmet med fyll og bråk. Det kan virke som foreldrene har tatt seg sammen, og gjør det de evner for å skape en forsvarlig omsorgssituasjon for barna. Far, som nok er den av foreldrene som har mest ressurser, prøver etter beste evne å ta seg av barna både i skole- og fritidssammenheng.

Ut fra de opplysninger som er kommet fra barnehage og skole, har ikke Gutt 1 og Gutt 2 vist tegn på at de har levd i en situasjon preget av omsorgssvikt. De beskrives som rene og velstelte, og de fungerer bra ut i fra sitt evnenivå. Begge er forsinket i sin utvikling, og Gutt 2 har en diagnose som sier at han er lett psykisk utviklingshemmet uten at disse forhold trenger å ha noen sammenheng med den omsorgssituasjonen barna har levd under.

Fylkesnemnda er etter en totalvurdering enstemmig kommet til at i dag er ikke vilkårene for en omsorgsovertakelse av de tre barna oppfylt. De hendelser som skapte spesiell grunn til bekymring, ligger nå noe tilbake i tid. Det er imidlertid på det rene at slike episoder kan oppstå igjen, og følgelig kan spørsmålet om omsorgsovertakelse som følge av dette, komme opp på nytt. Det er derfor viktig at barneverntjenesten og det øvrige hjelpeapparat er på tilbudssiden overfor familien slik at en kan forebygge at slike hendelser oppstår igjen. Det er imidlertid også viktig at foreldrene er villige til å ta imot den hjelp de kan få for å opprettholde en god omsorgssituasjon for barna.

Fylkesnemnda synes for øvrig det var spesielt uheldig at igangsatte hjelpetiltak ble avsluttet fra barneverntjenesten side for relativt lang tid siden med den begrunnelse at saken skulle opp til behandling i fylkesnemnda. Det er også beklagelig at det tok så lang tid å få denne saken behandlet i fylkesnemnda uten at foreldrene på noen måte kan lastes for dette.

Fylkenemndas vedtak er enstemmig.



Slutning:



1. Begjæring fra barneverntjenesten i J by kommune om omsorgsovertakelse for Gutt 1, f. xx.xx.97, Gutt 2, f. xx.xx.99, og Jente, f. xx.xx.05 , med hjemmel i lov om barneverntjenester §4-12, første ledd, litra a og d, jf. annet ledd, tas ikke til følge.

I denne saken er sprik mellom de to versjonene høyst interessant. Foreldrene har dokumentasjon for sine påstander, og det er vanskelig å ikke konkludere at barnevernet lyver.