It is currently Fri Mar 29, 2024 2:25 pm



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: FNV-2006-139-MRO: Far avvises som fosterperson
PostPosted: Fri Sep 21, 2007 5:06 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Fri Aug 31, 2007 10:43 am
Posts: 132
FNV-2006-139-MRO

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Møre og Romsdal - vedtak.
DATO: 2007-01-29
PUBLISERT: FNV-2006-139-MRO
STIKKORD: Barnevern. Omsorgsovertakelse. Plassering. Samværsrett. Barnevernloven §4-12 bokstav a, plassering i godkjent fosterhjem etter lovens §4-14 bokstav a, jfr. §4-15 og fastsettelse av samværsordning i forhold til de biologiske foreldre etter §4-19.
SAMMENDRAG: Fylkesnemnda vedtok omsorgsovertakelse. Barnet fremsto med særskilte omsorgsbehov. Nemnda fant at der var et betydelig « sprik » mellom hva barnet trengte av omsorg og oppfølgning, og hva foreldrene evnet å gi. Heller ikke var hjelpetiltak tilstrekkelig. Uttalelser om fosterhjemsplassering av barnet hos biologisk far. Anmodningen om at Fylkesnemnda skulle stille vilkår om slik plassering ble ikke tatt til følge.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl §4-12), lov-1992-07-17-100-§4-14 (Bvl §4-14). lov-1992-07-17-100-§4-15 (Bvl §4-15). lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19).

SAKSGANG: Sak nr. 06-0139.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Oddbjørn Skjong. To fagkyndige medlemmer og to alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1981-04-08-7 (Barnelov), lov-1992-07-17-100-§4-10 (Bvl §4-10), lov-1992-07-17-100-§4-11 (Bvl §4-11), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4), lov-1992-07-17-100-§6-3 (Bvl §6-3), lov-1992-07-17-100-§7-3 (Bvl §7-3)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder G kommunes begjæring om omsorgsovertakelse med hensyn til A, født *.*.96, i medhold av lov om barneverntjenester §4-12 a, plassering i godkjent fosterhjem etter lovens §4-14 a, jfr. §4-15 og fastsettelse av samværsordning i forhold til de biologiske foreldre etter §4-19.

As mor er B, født *.*.71, bosatt i H, mens hennes far C, født *.*.68, bosatt i I. Ved siden av A er de foreldre til en søster, 14 år gammel. Hun har diagnosene Atypisk autisme og lettere psykisk utviklingshemming. Mor og far var samboere da barna ble født. Mor beholdt foreldreansvaret alene. Far fikk ikke del i foreldreansvaret før høsten 2006, da det ble inngått avtale om dette mellom partene.

I dag er foreldrene gift på hver sin kant. Mor er gift med D, mens far for ca. ett år siden giftet seg med en dame fra utlandet - E. Mor og far bodde etter det opplyste sammen fra ca. 1990 til 2002. Da kom der til et brudd mellom dem. Imidlertid flyttet de på nytt sammen en periode i 2002 - 2003, da der ble et nytt brudd, som har vedvart. Bortsett fra tiden de bodde sammen er det mor som har hatt den daglige omsorg for barna. Dette er også situasjonen pr. i dag.

Barneverntjenesten i G fikk første gang befatning med mor og A ved overføringsskriv fra I kommune datert 17.04.02. I skrivet ble det orientert om at mor og barna flyttet til G like etter påske 2002. I overføringsskrivet ble det bl.a. opplyst at PPT hadde tilrådd ekstra hjelp for A i barnehagen. Videre ble det opplyst at barnehagen, i evalueringsmøte den 13.02.02, hadde uttrykt bekymring for As videre utvikling. Dette ble begrunnet med at hun i perioder viste en umoden atferd. Hun trakk seg unna sosial kontakt, fant seg en krok, la seg ned på gulvet og suttet på fingeren. Hun var da utilnærmelig og fjern. Det var uforståelig for personalet hva som kunne være årsaken til atferden. I perioder hadde hun også et sterkt temperament. Hun hadde da lett for å komme i konflikt med andre barn. Hun trengte mye hjelp fra de voksne for å gå inn i et positivt samspill med barna i barnehagen. Hun brukte også i perioder munn mot de voksne. Mor hadde opplyst på evalueringsmøtet at der var store konflikter i hjemmet mellom A og søsteren.

I et eget skriv datert 17.04.02 redegjorde barneverntjenesten i I også for søsterens særskilte omsorgsbehov, og behov for oppfølgning. Ettersom saken ikke omfatter henne, går man ikke nærmere inn på dette.

Mor og barna flyttet imidlertid tilbake til I allerede i september 2002. G kommune returnerte derfor saken til I.

Den 08.09.03 fikk G kommune nytt overføringsskriv fra I, idet mor og barna nå for annen gang hadde flyttet til G. Av skrivet fremgikk det at barneverntjenesten i I - i forhold til A - ikke hadde satt inn særskilte tiltak siste året. Videre ble det redegjort for tiltak som var satt inn i forhold til søsteren.

Den 09.10.03 hadde barneverntjenesten i G samtale med mor, i tilslutning til overføringen av saken fra I. Mor hadde nå blitt samboer med D. Mor uttrykte glede for at søsteren nå endelig hadde fått en diagnose. Mor og far var ikke lenger på talefot. Barneverntjenesten besluttet å sette inn hjelpetiltak i familien. Både A og søsteren fikk innvilget støttekontakt en ettermiddag pr. uke fra 2004. De fikk sommeravlastning en uke sommeren 2004. Det ble videre opprettet ansvarsgruppe omkring søsteren, med bakgrunn i hennes diagnose.

Utover våren og sommeren 2004 fikk barneverntjenesten tilbakemelding fra H skole om at man der var bekymret for A. I et fagmøte på skolen 06.09.04 ble det opplyst at skolen hadde fått tilbakemelding fra andre foreldre om at barna deres ikke ville gå på skolen, fordi A var så « ufin » i munnen.

Barneverntjenesten i G tilskrev den 06.09.04 PPT og redegjorde for A s problemer i skolen. Av brevet fremgikk bl.a.:

« Læraren fortel at A krev voldsomt med oppmerksomheit og meiner at ho har behov for ein eigen assistent. Eksempel på nokre av As « utbrudd »:
1. Hyler høgt og lenge når noko går henne imot (har betra seg, var verre i fjor).
2. Ein dag byrja ho dagen med å kaste stein (søsteren var og med) på elevar, ho traff ein gut i ansiktet. Da læraren snakka med ho om det ho hadde gjort, virka det ikkje som ho forsto kvifor guten hadde vondt.
3. I ein gymtime fekk alle ungane beskjed om å kome og ta seg ein ball. A kom etter at ballane var utdelt og fikk beskjed om å hente seg ein sjølv. Då gjekk ho bort til ei jente (1.klassing) og tok ballen hennar, deretter slo ho utan grunn jenta i ansiktet.
4. Ein gut (7.klasse) held i lillesøster si (baby) utanfor skulen, da kom det frå A: « Det er den styggaste babyen eg har sett ». Ho lot seg ikkje merke med at ho såra guten.
5. A og søsteren hadde fått seg katt. A fortalte at katta bæsja blod. Andre ungar kunne fortelje at søstrene pina katten. Katta måtte avlivast. »

I et møte barneverntjenesten hadde med skolen den 02.12.04, kom det fram at As atferd hadde blitt enda verre. A hadde også kommet med uttalelser om fysisk avstraffelse fra mors side. Det gikk på at hun hadde fått ris, og hadde blitt stengt inne på rommet sitt.

Med bakgrunn i barneverntjenestens bekymring i forhold til familien, ble det besluttet å engasjere sakkyndig psykolog til å utrede saken. Psykolog I ble i september 2004 anmodet om å foreta slik utredning. Psykolog Is utredning forelå den 24.02.05.

Når det gjelder mors omsorgsevne konkluderes det i denne (utdraget side 37) med bl.a.:

« Ut i fra en total vurdering har den sakkyndige kommet til at mor ikke har tilstrekkelig omsorgsevne sett i lys av barnas spesielle omsorgsbehov. Det er videre den sakkyndiges vurdering at mors nye ektefelles omsorgsevne ikke kan kompensere tilstrekkelig for mors manglende omsorgsevne. »

Når det gjaldt muligheten for å kompensere manglende omsorgsevne med hjelpetiltak, heter det videre:

« Under den siste samtalen med mor opplyser hun at hun og ektefellen er blitt enige om at hun skal ta imot hjelpetiltak i form av råd og veiledning på grunnlag av at hun kanskje vil trenge dette når han skal begynne å jobbe, og hun blir alene i flere uker av gangen. Samtidig stiller hun krav om at dette skal være en kjent person, og gjentar flere ganger at det egentlig kjennes ut som en invadering at noen skal komme inn i hjemmet hennes og gi henne veiledning. Den sakkyndige oppfatter mor som klart ambivalent i forhold til å ta imot hjelpetiltak som kan være egnet til å bedre hennes omsorgsevne. Videre oppfatter den sakkyndige at mor ikke har noen tanker om hva hun eventuelt skal ta imot råd og veiledning for, og at det er usikkert om hun mener at hun har noe behov for slike hjelpetiltak.
Hun gir selv klart uttrykk for at hun har behov for avlastning, og at hun i perioder er meget sliten og oppgitt.
Den sakkyndige mener at de viktigste hjelpetiltakene som eventuelt skal settes inn i familien er de som er direkte rettet mot en bedring/hevning av mors omsorgsevne. Det er forståelig at hun føler at hun trenger avlastning, men dette vil ikke endre omsorgssituasjonen for barna i hjemmet. Når det gjelder behovet for råd og veiledning vurderes dette å være så omfattende at den sakkyndige er svært usikker på prognosen, og om mor faktisk ville evne å nyttiggjøre seg råd og veiledning generelt, og om det i så fall ville være innenfor et tidsrom som vil gi en relativt rask bedring av barnas omsorgssituasjon.
Slik den sakkyndige vurderer det ut fra de innhentede opplysninger, er situasjonen for begge barna, og spesielt for A, så prekær at barna ikke har tid til å vente for lenge mens en prøver ut hjelpetiltak rettet mot en hevning av mors omsorgsevne.
På grunnlag av overnevnte er den sakkyndige klart i tvil om det er hensiktsmessig med utprøving av hjelpetiltak. »

Til tross for rapportens konklusjoner fant barneverntjenesten å ville forsøke en periode med hjelpetiltak, for å se om As omsorgssituasjon kunne bli tilfredsstillende. Det vesentligste hjelpetiltaket var å sette inn en veileder, utdannet som barnevernpedagog, i hjemmet. Veilederen/hjemmekonsulenten skulle gi mor og ektefellen rettledning om barneoppdragelse, grensesetting og styrking av foreldrefunksjonene for øvrig. Tiltaket var virksomt i noe over ett år. I sin utredning datert 05.08.06 konkluderte hjemmekonsulenten med følgende:

« Underteikna har gitt råd og rettleiing samt observert i heimen sidan april 2005. I sakkyndigrapporten frå spesialist i klinisk psykologi I, datert 24.02.05 kjem det fram at mor ønskjer råd og rettleiing for å betre sin omsorgsevne. Sakkyndig var usikker på om det ville føre til tilstrekkeleg betring. Eg ser og at det ikkje er nok potensiale i familien til å betre omsorgsevna i tilstrekkeleg grad. mor sine psykiske problem og oppvekst samt søsterens særlege behov har ført til at omsorga har vorte mangelfull for båe jentene. Båe jentene gir saman og kvar for seg store utfordringar til sine omsorgspersonar. Jentene treng mykje støtte, rettleiing, grensesetting og kjærleik. I tillegg treng dei å få mogelegheit for aktivisering fysisk og sosialt. Eg vil tilrå at barneverntenesta vurderer andre omsorgsalternativ for A. Ho har stort behov for vaksne som kan involvere seg, gi ho mykje nærheit og aksept og delta i aktivitetar i lag med ho. Det blir viktig å få snudd den negative utvikliga ho har vist sosialt og på skulen. Eg er og bekymra for den utryggheita A viser overfor mora og i mange sosiale samanhengar. Ho treng å få bygd opp sjølvkjensla og eigenverd. Eg finn ikkje at det er nok kompetanse og mogelegheit for dette i heimen. Det har vore framgang når det gjeld søsteren sin situasjon. Mor og ektefelle ser betre kva ho treng. Det er mogeleg at det vil bli enklare for dei vaksne å konsentrere seg berre om eit barn. Dei har erfaring med at søstera er rolegare når ho er aleine med dei. Samstundes vil det bli meir krevjande å aktivisere søstera om ho blir aleine. Dette kan kompenserast noko med at ho fortsett med dei hjelpetiltaka ho har gjennom støttekontakt og avlastningsheim. Eg vil og tilrå at heimen får råd og rettleiing gjennom barnehabiliteringa vidare. Eg må likevel seie eg er i stor tvil om det er rett for søstera å bli buande i heimen. »

Barneverntjenesten i G påbegynte etter dette utredning av sak til Fylkesnemnda i medhold av lovens §7-3. Kommunens begjæring om omsorgsoverta kelse m.v. kom inn til Fylkesnemnda i Møre og Romsdal den 03.10.06. Forhandlingsmøtet ble berammet til 27., 28. og 29. november 2006. Kort tid forut for dette mottok imidlertid Fylkesnemnda underretning om at de private parters advokat, Adv. II, var sykmeldt, og ute av stand til å møte i forhandlingsmøtet. Saken måtte derfor utsettes til ny berammelse. Nytt forhandlingsmøte lot seg ikke avholde før 17., 18. og 19. januar 2007. Møtet ble holdt i Fylkesnemndas lokaler i Molde. Som representanter for G kommune møtte herunder enhetsleder og saksbehandler. Advokat I møtte som prosessfullmektig for kommunen. Som private parter møtte mor og far, med advokat II som prosessfullmektig. Under forhandlingsmøtet avga partene forklaring. Videre ble det avhørt i alt 12 vitner. Fra kommunens side ble det dokumenter fra saksutdraget som det fremgår av møteboken.

Offentlig part G kommune v/ advokat I har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Kommunen mener at vilkårene for omsorgsovertakelse i lovens §4-12 er oppfylt. Med hensyn til bestemmelsens første ledd vises det til litra a, annet alternativ, som gjelder den psykiske del av omsorgen. Videre mener man at hjelpetiltak ikke vil gi tilfredsstillende forhold. Fra kommunens side vises det til hva som er dokumentert i saken - herunder psykolog Is rapport, samt rapporten fra hjemmekonsulenten. Det vises også til vitnene som er ført i saken. Kommunen mener å ha ført bevis for at A har en ekstremt avvikende atferd i skolen. Man mener at der er en stor søskenkonflikt mellom A og søsteren. Den er fortsatt problematisk. A søker voksenkontakt mer enn vanlig. Hun er imidlertid « lukket » angående forholdene i familien. Kommunen mener at mor ikke greier å møte A følelsesmessig. Mor involverer også A i saken i forhold til kommunen. Hun fraskriver seg ansvaret for As utvikling, og overfører skylden på skolen. Mors manglende omsorgsevne kan ikke kompenseres av samboeren. At A uttaler til talspersonen at hun vil bo hjemme kan ikke tillegges avgjørende vekt. Forsøket med veiledning av mor førte ikke frem. Heller ikke andre tiltak har vært tilstrekkelige. Kommunen har funnet et fosterhjem som kjenner barnet, der barnet har funnet seg svært godt til rette. Med hensyn til samvær vil kommunen følge den klare tilrådning fra psykolog I. Man vil således redusere minimumssamværet til dagssamvær à seks timer pr. måned hos henholdsvis far og mor. Dersom det etter hvert viser seg å gå bra, kan kommunen øke omfanget av samværet. Kommunen mener der bør være tilsyn ved samvær. Også i denne forbindelse vises det til psykolog I forklaring.

På vegne av kommunen er det nedlagt slik påstand:

1. Barneverntjenesten i G kommune tar over omsorgen for A, født *.*.96, i medhold av lov om barneverntjenester §4-12 a.
2. A plasseres i fosterhjem, jfr. lov om barneverntjenester §4-14 a.
3. I medhold av lov om barneverntjenester §4-19 blir det gitt samvær mellom A og mor gang pr. måned med seks timers varighet. Barneverntjenesten har rett til tilsyn under samværet.
4. I medhold av lov om barneverntjenester §4-19 blir det gitt samvær mellom A og far èn gang pr. måned med seks timers varighet. Barneverntjenesten har rett til tilsyn under samværet.

Private parter B og C v/ advokat II har i hovedtrekk anført:

På vegne av de private parter gjøres gjeldende at vilkårene i lovens §4-12 ikke er oppfylt. Det er kommunen som har bevisbyrden for at så eventuelt er tilfelle. Kommunen har således ikke i tilstrekkelig grad ført bevis for at A er psykisk vannskjøttet. Den sakkyndige rapport er gammel, og må tillegges begrenset vekt. Rapporten er også mangelfull. As problemer har vist seg primært i skolen. Som mor har forklart har hun ikke sett noen slike problemer. Problemene har heller ikke vært synlige for verken far eller venner av familien. Mor tar daglig kontakt med skolen i anledning problemene. Hun har også tatt kontakt med bl.a. psykolog for å få hjelp. I det hele tatt prøver mor på alle måter å takle As problemer. Det er PPT som har ansvaret for å få til en tilfredsstillende situasjon i skolen. Mor har vist en svært god samarbeidsevne overfor barneverntjenesten. Hjemmekonsulentens rapport synes å vise til hva som er observert i hjemmet. Imidlertid virker det som om rapporten mest baserer seg på mors uttalelser, ikke så mye på egne observasjoner. Det er ikke rimelig å bruke mot mor at foreldrene har snakket med A om saken. Som det fremgår av lovens §6-3 har barnet rettigheter også under saksforberedelsen. Mor har ikke instruert A om noe som helst. Mor sliter ikke med depresjon. Det vises til hennes fastleges forklaring. Det foreligger ikke noe bevis for at mor er psykisk umoden, eller emosjonelt skadet. Tvert i mot mener man bevisene tilsier at mor har tilstrekkelig omsorgsevne for begge barna. Far har ikke vært den mest aktive med hensyn til omsorgen for A. Imidlertid er også han i stand til å overta omsorgen for henne. Han har sammen med mor hatt omsorgen for A i syv år. I tillegg har han senere hatt samvær. Dog er det ikke fars primære ønske at omsorgen skal overføres til ham. Hans primære ønske er at mor skal beholde omsorgen. Til tross for at far ikke har vært så aktiv, mener man at barneverntjenesten burde ha vurdert ham som alternativ. Like fullt mener man far kan vurderes som frivillig fosterhjem etter lovens §4-12, andre ledd, i det man viser til minste inngreps prinsipp. Videre er det mulig for nemnda å plassere i navngitt fosterhjem, altså i dette tilfelle hos biologisk far. Hvis omsorgen således blir overtatt, bør far navngis som fosterhjem. Når det subsidiert gjelder samvær mener man at kommunens forslag er altfor begrenset. A risikerer å miste kontakten med sin familie og sitt nettverk, hvis påstanden tas til følge. Samværet bør settes så omfattende så mulig. Man viser for så vidt også til kommunens opprinnelige forslag. Tilsyn er der ikke tilstrekkelig grunnlag for.

På vegne av de private parter er det nedlagt slik påstand:

Prinsipalt: G kommune sitt forslag til tiltak vedrørende A tas ikke til følge.
Subsidiert: Samvær fastsettes etter Fylkesnemndas skjønn.



Fylkesnemnda skal bemerke:

I henhold til lov om barneverntjenester §4-12 a kan vedtak om å overta omsorgen for et barn treffes dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.

Etter §4-12, andre ledd, kan vedtak om omsorgsovertakelse bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter §4-4 eller ved tiltak etter §4-10 eller §4-11.

Fra kommunens side er det prosedert på at lovens §4-12 a, annet alternativ, er tilstede. Dette alternativ gjelder den psykiske delen av omsorgen. Hvorvidt det foreligger mangler i så måte må bedømmes individuelt - ved at man sammenholder barnets omsorgsbehov med foreldrenes omsorgsevne. Jo større omsorgsbehovet er, jo større krav må det stilles til foreldrenes omsorgsevne, dersom omsorgssituasjonen ikke skal bli alvorlig mangelfull.

Det må i foreliggende tilfelle klart legges til grunn at A fremstår med særskilte omsorgsbehov.

Allerede i forbindelse med sin undersøkelse for ca. to år siden vurderte psykolog I at A hadde særskilte omsorgsbehov. A var da snart ni år gammel. I følge psyk.I var der allerede på dette tidspunkt stor bekymring for A i skolen. Hun hadde store følelsesmessige problemer, som gav seg utslag i mangel på evne til sosial fungering. Atferden var slik at andre barn ble redde, og trakk seg vekk fra henne.

Om sitt eget inntrykk anfører psykolog I, bl.a.:

« A vurderes å ha store og omfattende omsorgsbehov. Under observasjoner i hjemmet var kommunikasjonen mye preget av korreksjoner og kjefting fra mor. A spurte den sakkyndige om hennes barn ikke hører etter, og om hun da bruker å gi dem ris og husarrest. Når den sakkyndige opplyser at hun ikke bruker å gi ris og husarrest, og om A kjenner noen som får det, ler hun og sier ja, jeg bruker å få ris av mamma og husarrest. »

Videre anfører psykolog I:

« A fremstår som et barn med store og omfattende omsorgsbehov hva gjelder trygghet og følelsesmessig omsorg fra voksen. Det virker som at samspillet i familien er mye preget av krangel og konflikter, både mellom A og søsteren, men også mellom mor og jentene, og at det sanksjoneres gjennom ulike former for straff. »

Som tidligere nevnt satte barneverntjenesten i G inn hjemmekonsulenen, som også har utdannelse som barnevernpedagog, for å veilede mor i forhold til omsorgen for barna. Etter at hjemmekonsulenten hadde arbeidet med familien i over ett år, anførte hun i sin utredning datert 15.08.06 bl.a.:

« Kort oppsummert er eg redd A allereie har utvikla kjenslemessige skadar som kan føre til ganske alvorlege konsekvensar for ho om ikkje omsorgssituasjonen endrast. A treng store mengder nærheit, empati, bearbeiding av forholdet til mora og systera, korrigering og nyttig læring av sosiale koder og ein ny sjanse på skulen. Eg ser at Ahar både gode og sterke sider som ho kan få utvikle om rammene rundt ho blir betre. Ho tek mykje etter mora og bruker ho som førebilde. Eg trur mor sjølv vil at dottera skal få det betre enn ho hadde det i sin oppvekst. A har enno noko tid til å få utvikle ein god identitet og sjølvkjensle. »

Av en uttalelse fra skolen mottatt av barneverntjenesten i september 2006 fremgår også at A har særskilte omsorgsbehov, og sliter med store atferdsvansker. Den faglige fungering opplyses å stå i forhold til alder, men grunnet dårlig arbeidsinnsats og konsentrasjon har hun stagnert i de fleste fag. Hun går ofte ut midt i timen og gjør ikke det hun skal osv. Hun er ukonsentrert, og krever voksenkontakt hele tiden. Hun er uforutsigbar i kontakten med andre mennesker, uansett alder. Hun kan utvise stygg språkbruk, slå, sparke, geipe, true osv. Det anføres at hun ikke har noen venner, ettersom andre elever trekker seg unna fordi de blir skremt bort.

I sin vitneforklaring har rektor opplyst at As problemer har tiltatt de siste tre månedene. Hun har også stagnert faglig. Periodevis har problemene vært så store at hun har måttet taes ut av klassen, og gis hjemmeundervisning, selv om hun hele tiden har hatt egen assistent.

Med bakgrunn i sakens opplysning finner Fylkesnemnda således å måtte legge til grunn at A fremdeles sliter med store særskilte omsorgsbehov. Faktisk virker det som om problemene er større enn noen sinne.

Spørsmålet blir dernest om mor, sammen med sin ektefelle, har tilstrekkelig omsorgsevne til å imøtekomme As omsorgsbehov som nevnt. Ved sin undersøkelse for to år siden fant psykolog I at der var klare begrensninger i mors omsorgsevne. I sin vurdering (utdraget s. 35) anførte psykologen bl.a.:

« Det er den sakkyndiges vurdering at mor gjør sitt beste som mor, men at hun har klare begrensninger i forhold til sin egen problematikk og sine egne behov. Mor fremstår med klare begrensninger hva gjelder evne til å sette seg inn i begge barnas situasjon og omsorgsbehov. Med unntak av praktisk omsorg som mat, hygiene og rent tøy synes den følelsesmessige omsorgen å være svært begrenset i forhold til begge jentenes spesielle omsorgsbehov... »

Videre heter det i neste avsnitt bl.a.:

« Det fortelles om strenge regler og om håndtering av konfliktsituasjoner som kan synes å være preget av mye sinne og trusler fra mor rettet mot barna. Hun beskriver hvordan hun blir så frustrert og sint at hun « renner i » barna og klyper og lugger i nakkehårene. A har ved flere anledninger, også til den sakkyndige, fortalt at hun bruker å få ris og husarrest. Det er derfor rimelig å legge til grunn at oppdragelsen er preget av sinne og hjelpeløshet som medfører negativ impulsive handlinger og som blir destruktive sett ut fra barnas behov. Slik sett virker M å ha et begrenset repertoar hva gjelder å møte barna i situasjoner hvor hun selv blir følelsesmessig provosert og aktivert. »

Til slutt i psykolog I vurdering heter det:

« Ut i fra en total vurdering har den sakkyndige kommet til at mor ikke har tilstrekkelig omsorgsevne sett i lys av barnas spesielle omsorgsbehov. Det er videre den sakkyndiges vurdering at Ds omsorgsevne ikke kan kompensere tilstrekkelig for mors manglende omsorgsevne. »

Som tidligere nevnt forsøkte barneverntjenesten, i tilslutning til psykolog Is erklæring, å forbedre mors omsorgsevne ved å sette inn hjemmekonsulent for å veilede mor. Etter å ha arbeidet i mer enn ett år konkluderte hjemmekonsulenten i sin utredning av 15.08.06 (utdraget s. 68 ) med bl.a.:

« Eg vil tilrå at barneverntenesta vurderer andre omsorgsalternativ for A. Ho har stort behov for vaksne som kan involvere seg, gi ho mykje nærheit og aksept og delta i aktivitetar i lag med ho. Det blir viktig å få snudd den negative utviklinga ho har vist sosialt og på skulen. Eg er og bekymra for den utryggheita A visar overfor mora og i mange sosiale samanhenger. Ho treng å få bygd opp sjølvkjensle og eigenverd. Eg finn ikkje at det er nok kompetanse og mogelegheit for dette i heimen. »

Når Fylkesnemnda vurderer hva som er fremkommet i saken, blir der et betydelig « sprik » mellom på den ene side hva A trenger av omsorg og oppfølgning i hjemmet, og på den annen side hva mor/ektefellen evner å gi henne. Dette spriket er så vidt stort at Fylkesnemnda finner kriteriet « alvorlige mangler » i lovens §4-12 a, andre alternativ, oppfylt.

Spørsmålet blir dernest om hjelpetiltak som det er henvist til i lovens §4-12, andre ledd, i fortsettelsen vil kunne gi « tilfredsstillende forhold » for A. Fylkesnemnda finner klart å måtte konkludere med at det her fremstår som urealistisk at hjelpetiltak kan føre frem, uansett hvilken form for tiltak det er tale om. Ved å sette inn hjemmekonsulent, og derved forsøke å bedre mors og ektefellens omsorgsevne, forsøkte barneverntjenesten for så vidt det eneste hjelpetiltaket som vurderes å kunne ha vært tilstrekkelig, dersom tiltaket hadde ført frem. Imidlertid fant hjemmekonsulenten at der ikke var nok endringspotensial hos mor/i familien. Dette må for øvrig vurderes i sammenheng med at man her står overfor en meget krevende omsorgsoppgave. Det synes også rimelig klart at man her ikke lenger har noen tid å miste, når det gjelder å forsøke å snu As uheldige utvikling.

Foreldrenes advokat har anført at biologisk far bør vurderes som frivillig fosterhjem etter §4-12, andre ledd, jfr. §4-4. Fylkesnemnda kan ikke se at denne anførselen har noe for seg. Både mor og far mener at A fortsatt bør bo hos mor. At A, ved frivillig avtale mellom mor og far, skulle plasseres hos far, fremstår allerede av den grunn som et urealistisk alternativ.

Heller ikke ellers vil frivillig fosterhjemsplassering være noen farbar vei i foreliggende tilfelle. Frivillig plassering, som når som helst kan omgjøres av mor, ville være vanskelig å forene med As behov for forutsigbarhet og stabilitet i fortsettelsen.

Fylkesnemnda finner således at også vilkårene for omsorgsovertakelse i lovens §4-12, andre ledd, er tilstede.

Ut fra en helhetsvurdering finner Fylkesnemnda at omsorgsovertakelse/fosterhjemsplassering fremstår som et klart bedre alternativ for A enn den nåværende omsorgssituasjonen. Selv om A har uttrykt til barnets talsperson at hun ønsker å bli boende i hjemmet, finner Fylkesnemnda at omsorgsovertakelse er det beste alternativ, jfr. lovens §4-1.

Samtlige vilkår for omsorgsovertakelse vurderes således å være tilstede, og kommunens begjæring om dette blir å ta til følge.

I henhold til lovens §4-14 skal barnet, etter omsorgsovertakelse, plasseres i fosterhjem eller i institusjon. Etter lovens §4-15 skal stedet for plasseringen i det enkelte tilfelle, innenfor de rammer som er fastsatt i §4-14, velges ut fra bl.a. hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare og til om det er mulig og ønskelig at barnet har samvær og annen kontakt med foreldrene. Fylkesnemnda kan stille vilkår angående plasseringen.

Kommunens påstand går ut på at A skal plasseres i fosterhjem. Fylkesnemnda er enig i at dette fremstår som det beste alternativ. Fylkesnemnda finner ikke å ville stille særskilte vilkår i forbindelse med plasseringen. D og har nemnda merket seg at barneverntjenestens siktemål er å plassere A i sitt nåværende beredskapshjem, i det dette godkjennes som fosterhjem. Fylkesnemnda har ikke noe å bemerke til dette, men går ut fra at barneverntjenesten vil gi fosterhjemmet tett oppfølgning og veiledning, ettersom det sannsynligvis vil dreie seg om en relativt stor og krevende oppgave.

Fars prosessfullmektig har anmodet om at Fylkesnemnda stiller som vilkår at A plasseres hos biologisk far. Fylkesnemnda finner imidlertid, som tidligere nevnt, ikke å ville oppstille særskilte vilkår i forbindelse med plasseringen. Som det fremgår av BFDs retningslinjer for fosterhjemsplassering hos biologiske foreldre av 23.11.93 forutsetter en slik løsning normalt en viss aktivitet fra biologisk fars side. Det heter i retningslinjene bl.a.:

« Det er derfor en forutsetning for slik fosterhjemsplassering at den av foreldrene som ønsker barnet plassert hos seg har tatt, eller tar, skritt for å få løst saken etter reglene i barneloven før slik plassering foretas. I saker om omsorgsovertakelse som behandles og forberedes på vanlig måte, vil vedkommende mor eller far normalt ha tilstrekkelig tid til å reise sak etter barneloven før plasseringen foretas. Normalt vil det i disse tilfellene være mulig for vedkommende å få en avgjørelse etter reglene i barneloven før omsorgsvedtaket i verksettes. Det vises til det som ovenfor er sagt om adgangen til midlertidig avgjørelse i disse sakene. »

I foreliggende tilfelle har ikke biologisk far foretatt seg noe som helst for å få den daglige omsorg etter barneloven. I det hele tatt synes han å ha spilt en relativt passiv rolle, i det han for eksempel ikke har bedt barneverntjenesten om å bli vurdert som fosterhjem, eller i det hele tatt gitt til kjenne at han var aktuell som plasseringsalternativ. Først ved advokat II tilsvar, som kom inn til Fylkesnemnda to dager før det utsatte forhandlingsmøtet, kom det til uttrykk at far kunne seg tenke seg plassering hos ham. Noen utredning i så måte ble det derved ikke tid til. Fylkesnemnda har således ikke noe grunnlag for å stille vilkår som nevnt i forbindelse med plasseringen.

Av BFDs rundskriv fremgår at når barnet blir plassert i fosterhjem hos mor eller far, vil de alminnelige regler for fosterhjem komme til anvendelse. Dette innebærer at hjemmet skal godkjennes, og at det skal føres tilsyn etter reglene for fosterhjem. Godkjenningsmyndigheten har fars hjemkommune, som altså er G kommune. Det er således ikke noe i veien for at G kommune, i tilknytning til plasseringen av A, også vurderer om far kan godkjennes som fosterhjem for henne. Anmodningen om at Fylkesnemnda stiller som vilkår at plasseringen skjer hos far tas imidlertid ikke til følge.

I henhold til lovens §4-19 har barn og foreldre, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre. Når det er fattet vedtak om omsorgsoverta kelse, skal Fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær.

Også når det gjelder foreldrenes rett til samvær, og omfanget av samværet, blir lovens §4-1 retningsgivende. Ved vurderingen skal man således se hen til hvilken løsning som er til barnets beste.

Ved sin vurdering av samværsrettens omfang finner Fylkesnemnda å måtte legge til grunn, som mest sannsynlig, at det blir tale om en langvarig plassering. Dette taler sterkt for at det bør være rimelig ro og stabilitet omkring As omsorgssituasjon, og at foreldrenes samværsrett bør tilpasses dette hensyn.

Videre legger Fylkesnemnda til grunn at A, etter plassering i fosterhjem, sannsynligvis vil ha et særskilt behov for forutsigbarhet, ro og stabilitet. Også dette moment tas i betraktning når omfanget av foreldrenes samværsrett skal fastsettes.

Enn videre fastsettes foreldrenes samværsrett ut fra den forutsetning at de skal utøve samværsretten hver for seg. Dette tilsier at det totale antall samvær ikke bør være større enn at det kan forenes med As behov for ro og stabilitet, nevnt ovenfor.

På den annen side er A nå snart 11 år gammel og det må antas at hun er knyttet til sine foreldre. Dette taler for samvær av en viss hyppighet.

Et særskilt problem er det at der synes å foreligge en viss grad av umodenhet hos mor, og at det foreligger en risiko for at mor, i forbindelse med samvær, kan si ting til A som utsetter henne for en lojalitetskonflikt, og som gjør det vanskeligere å slå seg til ro i fosterhjemmet. Psykolog I har fremhevet denne risiko i sin vitneforklaring. Fylkesnemnda finner ved sin vurdering å burde iaktta også dette moment ved utforming av samværsretten. Samværsretten bør således utformes slik at det blir praktisk mulig med tilsyn.

Også i forhold til far synes det riktig å utforme samværsretten under iakttakelse av muligheten for tilsyn. Det vises i den forbindelse til utdraget s. 45, der det blant annet fremgår:

« Far forteller at han har en bror som er narkoman. Jentene har spurt om hva som er galt med ham når han har vært ruset. Det hender dessverre at han kommer innom da også. »

I tillegg er å bemerke at så vel mor som far muntlig, under forhandlingsmøtet, har akseptert tilsyn.

Endelig vektlegges at hva som her fastsettes er å anse som et minimumssamvær. Dette innebærer at barneverntjenesten skal kunne utvide samværsordningen, ut fra en konkret vurdering av hva som er til barnets beste. Slik utvidelse kan foretas både i relasjon til antallet samvær og til lengden av de enkelte samvær.

Fra kommunens side er det nedlagt påstand om at A skal ha samvær med hver av sine foreldre en gang pr. måned, med seks timers varighet.

Fylkesnemnda finner at de beste grunner taler for å ta kommunens påstand til følge, som et minimumssamvær.

Vedtaket er enstemmig.



Slutning:



1. G kommune v/ barneverntjenesten overtar omsorgen for A, født *.*.96, jfr. lov om barneverntjenester §4-12, litra a, jfr. §4-12, andre ledd.
2. A plasseres i fosterhjem, jfr. lovens §4-14 a, jfr. §4-15.
3. I medhold av lov om barneverntjenester §4-19 fastsettes slik samværsordning i forhold til de biologiske foreldre:
- Mor skal ha samvær med A, av seks timers varighet, én gang pr. måned, som minimum.
- Far skal ha samvær med A, av seks timers varighet, én gang pr. måned, som minimum.
- I begge tilfeller skal barneverntjenesten ha adgang til å etablere tilsyn under samværene.
- Spørsmålene i tilknytning til samværsordningens innhold og praktiske gjennomføring overlates til barneverntjenesten i G.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 7 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]