Norge IDAG 18.01.2018

"Advokat Are Lövenörn Svendsen ser store problemer med rettssikkerheten i måten barnevernet behandler saker om omsorgsovertakelser. – Dette er David mot Goliat, sier han."

Advokat Svendsen er fungerende styreleder i KIB, Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern, og deltok da Familie- og kulturkomiteen på Stortinget holdt høring om BLD's forslag til ny barnevernlov 18. januar.

Svendsen lister opp flere områder og faktorer som svekker rettsvernet for privat part i møte med den overveldende overmakt barnevernet disponerer. Her er mange gode poenger.

Svendsen uttalte blant annet:
"Han mener nemndene baserer seg på en antakelse av at barnevernstjenesten ikke gjør feil, at de ikke ville startet en sak om omsorgsovertakelse uten god grunn."

Og det er det dessverre er det veldig mange andre som tror også.

Når barnevernleder føler "bekymring" av en eller annen art i forbindelse med et barns omsorgssituasjon, skal det svært lite til før akuttvedtak er et faktum.

Og har barnevernet først tatt et barn, er det nesten umulig å få det tilbake. Selv om langdryge rettsprosesser omsider gir foreldrene rett, omsorgovertakelsen var urettmessig, så prosederer barnevernet videre på at tiden har gått, barnet har fått tilknytning til fosterhjemmet og kan ikke tilbakeføres til foreldrene.

Selv om barnevernet beviselig har gjort feil, så får de rett.

Maktmisbruket må stoppes, og det må stoppes før barnevernets omsorgsovertakelse slik at barn og foreldre slipper unødvendig belastninger og helseplager.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Norge IDAG 09.01.2018

"Lørdag 6. januar arrangerte Kristen Koalisjonen Norge (KKN) strategisamling ..."

Der deltok psykologspesialist Einar Colombus Salvesen, og Salvesen er sitert slik:

"– Det begynte med at jeg leste en rapport i en barnevernssak, og jeg ble sjokkert. Jeg fant rett og slett ikke begrunnelsene for det Barnevernet sa, forteller den anerkjente psykologen.

– De hadde for eksempel fremsatt en påstand om at mor hadde en diagnose, at hun hadde en personlighetsforstyrrelse. Dette var ikke begrunnet. De er ganske snedige. Jeg har hatt tre eller fire saker med den samme saksbehandleren. Og de samme grepene er brukt. Det ser ut som klipp og lim, forteller han.

Det at barna savnet mor ble også snudd på hodet av Barnevernet i den konkrete saken, ifølge Salvesen.

– De skriver «retraumatisering» i stedet for savn, og påstår at ungene tar skade av kontakt med biologiske foreldre, men mangler grunnlagsobservasjonene. I denne saken sa de at barna ble retraumatisert når de så foreldrene og at det ene barnet ble så urolig når mor skulle komme på besøk. Jeg spurte barnet: «Hvorfor blir du så urolig når mor skal komme?» «Fordi da begynner jeg allerede å grue meg til hun skal dra igjen», forklarte barnet som ikke hadde blitt hørt av Barnevernet. Men moren vant saken og fikk barna tilbake, sier psykologen. Han mener de som skal vurdere om omsorgen til foreldre er god nok, ikke alltid har den kompetansen og egnetheten som trengs.

– Vi sitter med en kjempekompleks situasjon og skal vurdere hva som er god omsorg. De har ofte lite faglig kompetanse. Men utdannelse hjelper heller ikke om de ikke har personlig egnethet. Barnevernet må ha empati, respekt, evnen til å være ekte og ærlig, ha god relasjonskompetanse og evnen til å vurdere andre mennesker."

Dette er nokså klar tale.

Barnevernet lyver om faktiske forhold, de misforstår og feiltolker helt normale og sunne følelser og reaksjoner.

Uten løgner og feiltolkninger vil ikke barnevernet greie å vinne frem i Fylkesnemnda.

Kampen for et fornuftig og realitetsorientert hjelpetilbud for utsatte barn og familier, må stå ute i kommunene. Før omsorgsovertakelse blir aktuelt.

Til slutt blir Salvesen spurt om han ser optimistisk på fremtiden:

"– Vi jobber hele tiden opp mot myndighetene, og kommer med forslag, men det er lite som blir gjort på departementsnivå. Det virker som de trenerer tiltakene vi foreslår og som statsråd Solveig Horne sier hun er enig i. Barnevernet er en David og Goliat-kamp, fastslår Salvesen."


En David og Goliat-kamp ja. Det skal være sikkert.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Må kommentere nærmere følgende uttalelse fra Einar Salvesen:

"– De hadde for eksempel fremsatt en påstand om at mor hadde en diagnose, at hun hadde en personlighetsforstyrrelse. Dette var ikke begrunnet. De er ganske snedige. Jeg har hatt tre eller fire saker med den samme saksbehandleren. Og de samme grepene er brukt. Det ser ut som klipp og lim, forteller han."

Barnevernet har hverken kompetanse eller autoritet til å sette psykiatriske diagnoser, som personlighetsforstyrrelser.

Men de gjør det allikevel.

Slik at offeret mister all troverdighet, overfor klageinstanser, i rettssystemet og gjennom hele ankeprosessen.

Dette er også en saksbehandlingsfeil.

Men det som skjer i mange tilfeller, er at foreldre blir traumatiserte når de oppdager at ingen hører på dem, ingen beskytter dem mot maktovergrepene. Man vil uansett bli veldig forvirret og fortvilet, og mange vil ikke greie å fremstå slik de virkelig er, normale, sunne, fornuftige og stabile mennesker.

Og i forvaltningen og rettssystemet er det ingen som forstår eller oppfatter forskjellen på et traumatisert menneske og et menneske som lider av personlighetsforstyrrelse.

Salvesen sier videre:
"Jeg har hatt tre eller fire saker med den samme saksbehandleren. Og de samme grepene er brukt."

De samme grepene er brukt.

Her er en mulig forklaring på alle "goddag-mann-økseskaft"-svarene vi mottar fra Fylkesmannen.

Når klager er utsatt for karakter-drap, dvs urettmessig påsatt en personlighetsforstyrrelses-diagnose som fratar klager all troverdighet, ofte uten at klager er informert engang, er det visst ingen hos Fylkesmannen som gidder å behandle klagene seriøst.

Det samme gjelder andre forvaltningsorganer som angivelig skal ivareta rettssikkerheten for barn og familier.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Einar Salvesen i mater familias`innlegg over:
"– De hadde for eksempel fremsatt en påstand om at mor hadde en diagnose, at hun hadde en personlighetsforstyrrelse."

Jeg har også en personlighetsforstyrrelse. Visstnok. Barnevernet karakteriserte meg som kald og manipulerende. Barnevernets psykiatriske sakkyndige mente jeg var frisk, men at det likevel var ting som tydet på at jeg hadde en "lite integrert personlighet".

Den sakkyndige psykiateren som jeg selv betalte, mente at jeg var frisk og overhodet ikke hadde noen personlighetsforstyrrelse. Men han sa at barnevernet forsøkte å så tvil om min personlighet.

Altså kan det se ut til at hvem som betaler kan innvirke på vurderingene.

Men min egen private sakkyndige psykiater gjorde det også klart for meg at han ikke ville bli hørt på i Fylkesnemnda, fordi nemnda oppfatter en eventuell privat oppnevnt sakkyndig som unøytral, mens de på merkelig vis tenker at barnevernets sakkyndige er objektive.

Det sier jo litt om nivået Fylkesnemnda opererer på.

Jeg spurte barnevernssjefen om vi selv kunne få velge sakkyndig når vi kommer tilbake til Norge (Gud vet når det måtte bli), men barnevernssjefen svarte klokelig at det ikke lot seg gjøre. Barnevernet hevder at deres egne sakkyndige er nøytrale, men forstår selvsagt at det ville bli dramatisk få seire i nemnda dersom det hele plutselig ble snudd, og foreldrene selv fikk en slump med penger og anledning til å velge og lønne sakkyndig.

Vi foreldre ville, som barnevernet, ha valgt sakkyndige som vi tror ville støttet saken vår. Og sakkyndige som ikke vitnet i favør av oss foreldre, ville fått et dårlig rykte, og ikke bli valgt av andre foreldre.

Så ville sakkyndige gått ut anonymt og sagt at de var redde for å ikke støtte foreldrene, fordi det kunne gå ut over deres levebrød.

Alt ville bli snudd opp ned bare ved å la den private part engasjere sakkyndig.

Dette er et så ufattelig åpenbart absurd system at det nesten er morsomt.

Og myndighetene er så gjennomført dumme at de ikke forstår at barnevernet har et overlegent strategisk overtak i barnevernssakene?

I dette systemet er det helt ålreit at den personen som har mest innflytelse på utfallet av saken, betales av den parten som ønsker barna fjernet fra foreldrene.

Det er enkel logikk at de fleste sakene da også ender med at barna blir fjernet fra foreldrene.

Det er blant annet dette som gjør at det blir Davids kamp mot Goliat.

Fordi jeg er en god forelder, sett med øynene til den sakkyndige som jeg betaler selv. Mens jeg er en uforbederlig og ubrukelig forelder sett øynene til den sakkyndige som barnevernet betaler, og som Fylkesnemnda har en så naiv og avslørende tillit til.

Det er så man kan hikste, uten at man helt sikkert vet om man skal la hiksten gå over i latter eller gråt.

Er dette korrupt?

Visstnok ikke.

"Uheldige bindinger" strekker man seg til å kalle det.

Meget uheldig for barna, ja.

    

Marianne Haslev Skånland:

Norge IDAG, 30 januar 2018

Det er en kommentar til (lenket til ovenfor i denne tråden).

"En etat som vil verne barn skal ikke ha noen «relasjonskompetanse». De skal utvise respekt og pietet og yte reell hjelp, og slik vise at de er å stole på. Da kommer tilliten. Da er det også unødvendig med riktig så mange restriksjoner på hva den private part får lov til i retten. Dertil blir det langt færre saker, bare det meget begrensede antall hvor det virkelig foreligger mishandling og overgrep. Vekk med psykologisk «evidens», det er uvederheftig."

"Advokat Lövenörn Svendsen tror den påtenkte nye loven blir et steg i riktig retning. Min spådom er at den tvert imot kommer til å gjøre situasjonen for familiene enda mer fortvilet. Det blir enda sterkere byråkratisering med kontroll av at «godkjent ekspertise» har levert foreskrevne uttalelser, at alle aktørene har «kompetanse», at regler er fulgt. Se bare på den skandaløse dommen fra menneskerettighetsdomstolen nylig i Lobben-saken.
....
Jeg tror bare jeg trenger å nevne et eneste eksempel som symptom på hvor lovendringene bærer hen: Man vil innføre en bestemmelse om at barnevernspersonale skal møte barna med kjærlighet.
    I klartekst betyr dette at barnevernsarbeiderne igjen skal drive falskspill. De elsker ikke barna. Det er nonsens å late som om de føler ekte kjærlighet for andres barn. De skal allikevel vise kjærlighet. Og de som skal gjøre dette, er de samme som fungerer som barnas voktere, som hindrer dem i å få komme hjem."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net