familien-er-samlet wrote:
Dersom inntreden av KIB betydde at Einar Salvesen ble sakkyndig i alle barnevernssaker, hadde jeg vært positiv til at KIB ble sentral i utviklingen av det nye barnevernet. Jeg mener som mater familias at Einar Salvesen helt genuint ønsker å stoppe maktmisbruket.
Jeg kan dessverre ikke dele din oppfatning av psykolog Salvesen. At han
ønsker å stoppe maktmisbruk, tror også jeg. Om han han noen oversikt over hvor langt og dypt galskapen strekker seg, er ikke på langt nær så sikkert. Min bedømmelse – som dog ikke beror på noe dyptgående studium; min tid er for begrenset til at psykologer kan stå i sentrum – er nei.
Siden Salvesen selv profilerer seg så kraftig offentlig, synes jeg det er berettiget å fortelle at det ikke er så mange år siden han skrøt svært til en pårørende i en barnevernssak av at han hadde lang erfaring som rådgiver for barnevernet og at det var slik og sånn, at man måtte ditt og datt. Vedkommende ble naturligvis fortørnet over denne belæringen og slo i bordet så Salvesen hoppet. Salvesen var visst forbauset, han var vant til å være faderlig, og viste ingen dyp uro over hvordan barnevernet pleiet å gå frem.
Jeg har også selv vært innkalt til en telefonkonferanse med Salvesen og et par andre psykologer som skulle være sakkyndige i en sak. Jeg var blitt bedt om å fortelle dem en del om vitenskapelige arbeider som viser noe ganske annet enn det vanlige om (som familien-er-samlet sier) "samspill, blikkontakt, skjevutvikling, stimulering og emosjonell omsorg", derimot en hel del om hvordan biologisk samhørighet er til stede og ytrer seg. Det lot for det første ut til å være særs nytt for dem, for det andre virket de hjelpeløse og uinteressert i å veiledes til litteratur og begynne å lese. De skulle bare rett inn som sakkyndige, visst, med uttalelser basert på deres kliniske skjønn. Så var det visst en antydning av at de ventet at jeg skulle være en slags sekretær for dem, en som hostet opp på løpende bånd eksempler som de kunne bruke.
Jeg er nok er kommet så pass langt i livet at jeg ikke lett gir etter for sentimentale solskinns-ønsker om at "jaja, nå skal vi alle være så gode venner og glemme det som har vært", især ikke når jeg ser det utfolde seg på nytt. Det er langt fra at alle psykologer som er gått sammen i KIB, har en fortid som er uskyldig i å ha skadet barn og deres familier i barnevernssaker. En som Salvesen, som dertil skriver artikler sammen med Kari Killén, som han helt fra de møttes (så vidt jeg vet i det famøse nrk-programmet i anledning Bodnariu-saken) har synes hun er storartet erfaren og kunnskapsrik, og som ved flere anledninger har uttalt at han mener det bør være et helt team av psykologer i enhver sak, vekker ingen tiltro hos meg, dessverre. Jeg vil ikke hindre andre i å håpe, men tror det er bra å holde avstand og ha is i blodet.
Alt i alt tror jeg KIB kommer til å gjøre betydelig skade, ved å sementere aktørenes posisjon og oppfatningen av dem som velkvalifiserte. – Hvis det nå er mulig å gjøre situasjonen verre enn den er.
*
Quote:
Jeg trodde selv at jeg var en god far. Men i møtet med sakkyndig og barnevernets utsendte medarbeidere falt jeg gjennom: Jeg var voldelig. Jeg var en potensiell seksualforbryter. Det var personligheten min som var problemet. Jeg hadde et keitete samspill. Jeg hadde en flat inntoning. Jeg manglet øyne i nakken og "så ikke" min sønn noe som er "meget alvorlig".
Hehe, her har vi hva unge Tonje skrev i ett av sine innlegg (
Drittpakker til jul!):
"Her skal jeg fortelle en fersk historie for en etter hvert sliten far.
Et barnevernkontor benyttet jula til å lage drittpakker om familievold til ham, ja både før og etter jul som var, og helt frem til denne uka som vi nå har i februar 2016.
De mente han hadde vist "motvilje til å samarbeide med vår tjeneste", og at han hadde en merkelig "fremtoning" og et "avvisende kroppspråk" og noen ganger også hadde vist "sinnafjes" i kontakten med de barnevernansatte.
Med dette som bakgrunn, samt en utenforstående sakkyndig utredning som hadde konkludert med at han kunne håndterte barna veldig greit, ble det "tilfeldigvis" sendt melding fra en ufaglært miljørarbeider og helsesøster på skolen hvor barna gikk. De to hadde foretatt intervju av barna i fjor høst, og mente barna kunne ha fortalt om mulig omsorgssvikt.
Barnevernet anså meldingene som svært alvorlige, og de konkluderte med en gang med at barna tok alvorlig skade av å forbli hos sin far, endatil for hver dag som gikk."Humre humre.