Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern ble stiftet 23. mars 2017:


Dagbladet 1. mai 2017

Sakkyndige barnevernpsykologer går sammen i ny organisasjon:
"Nystiftede Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB) ønsker at politikerne skal diskutere en total forvandling av hele barnevernet, skriver Tidsskrift for Norsk psykologforening i sin maiutgave."

Med formål å varsle:
"«Nettverket ønsker å varsle om tilfeller der utredninger fra barnevern og sakkyndige fremstår som overfladiske, subjektive og mangelfulle i forhold til sakenes kompleksitet, og likeledes tilfeller der vi støter på faglig sett spekulativ håndtering av fakta innen et uhyre følsomt område. Vi vil også arbeide for å motvirke misbruk av psykologiske tester, psykologisk teori, fagbegreper og diagnoser i barnevernssaker.»"

Det er listet opp en hel rekke viktige målsetninger, blant annet denne:
"KIB mener også at barnevernsansatte bør ha autorisasjon som de kan miste hvis de begår alvorlige lovbrudd, som for eksempel å snakke usant i retten eller forfalske dokumenter."

Det er lovløse tilstander.

Maktovergrepene mot barn og familier må stoppes.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 54, nummer 5, 2017, side 487

Solveig Horne:
"Vi har mottatt en møtehenvendelse fra KIB som vi har til vurdering."

Det foregår grov misbruk av psykologiske tester, psykologisk teori, fagbegreper og diagnoser i barnevernet.

Som øverste politiske leder for barnevernet har Solveig Horne et ansvar for å stoppe maktovergrep og grov uforstand.

Jeg spør meg selv, forstår Horne egentlig de alvorlige følgene maktovergrepene får for enkeltmennesker/familier? Forstår Horne at folk blir skadet, og noen omkommer, i møte med det såkalte barnevernet?

Forstår Horne at å fortsette å øke aktivitetsnivået i barnevernet, betyr at flere vil bli rammet av maktovergrepene? Flere vil bli skadet, flere vil omkomme?



Det er så uendelig trist å lese Horne her. Av og til uttaler hun seg som om hun har forstått litt, men, så ... så uttaler hun seg slik at vi forstår at hun ikke har oppfattet alvoret allikevel.

Horne kan stoppe barnevernets misbruk av psykologi-faget med et pennestrøk. Om hun vil.

Men hun vil ikke.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

  

Jeg er enig angående Horne. Hun forstår nok ikke så mye, stakkar, og hennes departement (Bufdir & co) skriver tydeligvis hennes artikler og taler.

Men det er også problemer med KIB.

Det er mer enn bra at de sier at de er rystet, og at det foregår alvorlige feil. (Især er det bra at slikt kommer frem i Dagbladet, som de senere ukene har drevet meget destruktive angrep på og latterliggjøring av all barnevernskritikk, uten å gå inn i hvorvidt kritikkens innhold kanskje er realistisk.)

Men KIB mener altså at de vil motarbeide f.eks misbruk av psykologisk teori. Jeg er tilbøyelig til å si at det som foregår ikke er misbruk av teorier, det er selve teoriene som er gale. Helt gal er også den måten psykologer danner teorier på: de spinner fritt og spekulativt i rommet, og innbiller samfunnet at fordi de har psykolog-utdannelse, besitter de en særlig innsikt i hvordan mennesker er og sannheten bak, og kan bedømme mennesker og saker bedre enn hvem som helst av oss. Vi vet av erfaring hvor det bærer hen. Det gjelder ihvertfall for det aller meste av klinisk psykologi at den er uvitenskapelig og villedende, og at kliniske psykologer avgir uttalelser det ikke fins den aller minste dekning for.

Psykologene i KIB vil drive veiledning. Men veiledning av barnevernet har jo psykologer drevet i mange år; det har også psykolog Einar Salvesen, som blir intervjuet i Dagbladet, drevet. Øyensynlig lenge uten at han så noe galt? Han har jo også flere ganger uttalt at han mener at det selvfølgelig foregår veldig mye bra arbeid i barnevernet. Det er jeg ikke enig i, selvfølgelig. Det de gjør av bra, er trivielt eller slikt som hvem som helst kan utføre, uten å ha makt og uten å bruke milliarder helt feilslått på u-bra ødeleggelser.

Fra Dagblad-artikkelen:
"Organisasjonen vil fjerne barnesakkyndig kommisjon og heller utvikle et veiledningssystem for sakkyndige."

Det er helt riktig å fjerne barnesakkyndig kommisjon. Den skal liksom være en parallell til den rettsmedisinske kommisjon, men fungerer med sin godkjenning av all verdens sakkyndig-utredninger som en sandpåstrøer og en forsterker av de sakkyndiges prestisje og makt.

Dette er også stort sett bra:
"KIB vil fremheve at mer kompetanse og mindre bruk av makt, samt å bruke ressursene i familien/nettverket , er en av få måter å få ned hets og trusler mot barnevernansatte på. Hets og trusler er et tydelig tegn på at det også er noe galt med systemet, mener organisasjonen."

Men istedenfor Barnesakkyndig kommisjon vil KIB altså ha et veiledningssystem.

"Organisasjonen går inn for å opprette frittstående, eksterne kompetanseteam som skal inn i alle barnevernssaker der det er snakk om akuttvedtak."

Frittstående – fra hva? Fra oppdrag fra barnevernet og andre myndigheter? Fra sin utdannelse med grunnlag i kvakksalveri og spekulasjoner, til nærmest ubegrenset skade for familier og deres medlemmers frihet?

Ikke et eneste øyeblikk vil disse psykologene ha psykologer vekk fra barnevernet. De vil ha mer psykologi inn i hver eneste barnevernssak, et helt team av psykologer som skal granske og vurdere og bedømme.

Blant psykologer og andre barnefaglige som er medlemmer av dette nettverket, finnes også en del navn som er godt kjent fra barnevernssaker og andre familiesaker fra før, og ikke i positiv forstand. Et eksempel er at Kari Killén befinner seg i nettverket, og at Salvesen spesielt vil samarbeide med henne – de skal visst skrive ny lærebok. Killén har også uttalt at det må langt mere psykiatri inn i barnevernet.
   – Det skulle være unødvendig å si så mye mer.

*

"Den nye organisasjonen består av ulike fagfolk med god kjennskap til norsk barnevernpraksis, deriblant mer enn 20 sakkyndige psykologer."

Så hvor har disse 20 sakkyndige vært når familier kunne trengt noen som er så erfarne og nå er så rystet, trengt dem til å synge ut både til fylkesnevnder, domstoler, og offentlig? Barnevernets overgrep er tross alt ikke av ny dato. Den ser ut til å omfatte fler og fler ofre, det er så, men sakenes innhold var akkurat like fryktelig 30 år tilbake. Hvor var de 20 da? Hvorfor montro har de trengt 30 år for å oppdage at systemet ikke "fungerer"?

Min egen stygge tolkning av fenomenet KIB er at det er fagfolk som kanskje begynner å bli lett alarmert over at kritikken mot hele systemet ikke roer seg, og at de på denne måten vil sørge for sine fortsatte yrkesaktiviteter, anseelse og makt.

Det ville være bra om jeg tok feil.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Psykologene i KIB påpeker noen av problemene, men de bør selv ikke være en del av løsningen. Psykologene i barnevernssystemet har fått sin sjanse, - og har sviktet. De har over flere tiår vært en del av og melket et system som har spilt fallitt. Det er flott at Einar Salvesen har ropt et varsko. All ære til ham for det. Men psykologveldet må avskaffes, og ikke flikkes eller justeres på.

Igjen kan vi se til Kongsberg; det er ved å kaste barnevernsfaget ut vinduet at de har fått resultater.

Psykologene kan gjerne ledes vennlig men bestemt ut døren.

  

Ekspertnettverk vil bedre barnevernet

Dagbladet, 5 mai 2017

"Jeg har jobbet som sakkyndig i tre ulike fylkesnemnder i 20 år. I rundt 30 prosent av sakene, gikk jeg ut med en kvalmende fornemmelse av at dette ikke ble helt riktig. Og som psykologisk sakkyndig står du der som nemndas faglige alibi, sier psykolog Kjell Olaf Edvardsen."

Spørsmålene som melder seg er da: Hvorfor har psykolog Edvardsen opptrådt slik i sakene at det gir ham en kvalmende fornemmelse? Og hvorfor ser han ikke tilstanden som verre enn "ikke helt riktig?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Kari Killen er jo mandelen i grøten i dette. Utrolig nok, men antakelig veldig beskrivende - for ikke å si avslørende - er hun med i KIB. Som nissen på lasset.

Det er så man må klype seg i armen og spørre om det hele er en spøk.

Det er som om noen vil bryte ut av et parti, men gjerne vil ha lederen med seg.

Er det dumt at Kari Killen er med i KIB?

-Feil spørsmål!

Noen mener at Killen bør ut av KIB.

-Feil problemstilling!

Kari Killen er katten som er sluppet ut av sekken. Hun er KIB`s heiste flagg. Masken er kastet. Hun viser kort og godt hvem KIB er.

Tilstedeværelsen av Kari Killen viser at KIB ikke på noen måte representerer et ideologisk oppgjør med dagens barnevern eller barnevernsfag. Den viser også en fullstendig mangel på "fingerspitzgefuhl". KIB kan umulig ha noen forståelse for hva som rører seg på grasrota og blant de mange brukerne, for ikke å si ofrene, av barnevern.

KIB ønsker mye av det som har vært. De tar ikke noe oppgjør med teoriene som har revet familier i fillebiter uten at man i ettertid har bevis for at man oppnådde noe positivt.

Hvordan skal man så forholde seg til KIB?

Vel, KIB har kommet med berettiget kritikk. Og de har satt barnevern på dagsorden og bidratt vesentlig til at behovet for endring er synliggjort. Når de så nokså frimodig presenterer seg selv som løsningen, bør vi være på vakt. De ønsker jo selv å veilede sakkyndige istedenfor dagens ordning osv. De ønsker selv å være sentrale i det fremtidige barnevernet. Uten at de egentlig foreslår revolusjonære endringer.

Grunnen til at KIB ikke bør få gå for langt med sine forslag til løsninger, er at det sannsynligvis vil komme lite ut av dem. Så vil man om noen år på nytt måtte erkjenne at barnevernet er i krise, og at det trengs andre svar på de vanskelige spørsmålene.

I mellomtiden har saksbehandlere forsvunnet, nye kommet til og behovet for fosterhjem har fortsatt å stige. Fordi problemet satt i systemet, i teoriene, i faget.

Vi har ingen tid å miste. Eller rettere sagt, barna har ingen tid å miste.

Derfor er mitt ståsted er at denne gruppen med psykologer og andre fagfolk bør applauderes. Ja, de bør få trampeklapp. Og trampeklappen bør ikke stilne før de alle er vennlig geleidet ut døren.

Så må lyskasterne vendes mot publikum, og de som satt på bakerste benk må ledes frem til scenen. Neida, de er ikke såkalte fagfolk. De vet ingenting om blikkontakt, tilknytning og mentalisering. De vet bare en eneste ting; at de elsker sine barn. Noe barnevernet vet lite om.

Og så må disse personene fortelle oss hva som var galt, og hvordan fremtidens barnevern skal være.

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg konstaterer at enkelte nå har begynt å navngi sakkyndige i KIB som de har dårlig erfaring med i barnevernssaker. Det kan man jo mene hva man vil om. Men det er nokså åpenbart at bagasjen som disse psykologene har med seg ikke nødvendigvis er positivt for en gruppe som tar mål av seg til å reformere barnevernet. Flere av dem har levd av barnevern i årevis, som professor Skånland allerede har påpekt.

Noen har sikkert vært sand i maskineriet og gjort alt de kunne for å kjempe mot systemet og dårlig funderte overtagelser.

Men man må anta at de fleste har levd godt av barnevern, stilltiende akseptert det de har sett, og nå ønsker å oppføre seg pent før de risikerer å bli kastet av bussen.

Dagbladet 17.07.2017

Debattinnlegg av Einar Columbus Salvesen, Klinisk psykolog og talsmann for Kompetansenettverk for kvalitet i Barnevern (KIB), og Kari Killén, Dr. philos, forsker emeritus NOVA og styremedlem i KIB, noen sitater:

"Vi kan ikke basere vårt barnevern på synser og troer, positive og negative fordommer eller manglende kompetanse som blir til maktmisbruk."

"Vi kan altså ikke gå til akuttplasseringer fordi barnevern og øvrige hjelpeinstanser ikke har faglig og menneskelig kompetanse."

"Vi har i dag kunnskap til å forstå og hjelpe adskillig bedre enn vi gjør. Avstanden mellom den kunnskap som er tilgjengelig til både å se og forstå, og den kunnskap som anvendes i praksis er stor."

"Norsk forskning har dokumentert at mange barn er blitt diagnostisert og medisinert på grunnlag av sin utagerende adferd, uten at de har fått hjelp med de traumer som ligger til grunn for deres adferd, ..."

"Det er et paradoks at de med svakest utdanning skal ta hånd om de mest utsatte og hjelpeløse barna og samtidig disponere maktmidler."

Jeg tviler ikke på at Salvesen søker å bruke sin fagkunnskap og innflytelse til å stoppe maktmisbruket i barnevernet. Takk for det. Barnevernsofrene trenger all den støtte vi kan få.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Dersom inntreden av KIB betydde at Einar Salvesen ble sakkyndig i alle barnevernssaker, hadde jeg vært positiv til at KIB ble sentral i utviklingen av det nye barnevernet. Jeg mener som mater familias at Einar Salvesen helt genuint ønsker å stoppe maktmisbruket.

Problemet er at psykologene og endel andre aktører er en del av dette maktmisbruket. De har gjennom en årrekke gjort det mulig med omsorgsovertakelser som ville bli svært vanskelig å forsvare om barnevernet måtte støtte seg på de fakta som ellers finnes i den enkelte sak.

Barnevernet betaler ikke tusenvis av kroner til sakkyndige for å være på den sikre siden. De betaler disse pengene fordi de sakkyndige er helt sentrale for å få fjernet barna. Det er ikke å ta for sterkt i å si at den sakkyndige oftest konkluderer i favør av barnevernet. Fylkesnemnd lar så den sakkyndige avgjøre saken. Og da er oftest løpet kjørt.

De sakkyndige har blitt nøkkelen til å vinne sakene. Samspill, blikkontakt, skjevutvikling, stimulering og emosjonell omsorg har blitt maktspråket i dette spillet. Foreldrene er avkledde, hjelpeløse og latterlige i møtet med dette.

Sakkyndige skulle sikre kvalitet, og gi borgerne rettssikkerhet. Isteden har de blitt et av barnevernets mange og farlige verktøy.

Jeg trodde selv at jeg var en god far. Men i møtet med sakkyndig og barnevernets utsendte medarbeidere falt jeg gjennom: Jeg var voldelig. Jeg var en potensiell seksualforbryter. Det var personligheten min som var problemet. Jeg hadde et keitete samspill. Jeg hadde en flat inntoning. Jeg manglet øyne i nakken og "så ikke" min sønn noe som er "meget alvorlig".


Alle som kjenner meg synes imidlertid at jeg er helt OK som far, men de er jo bare helt normale og oppegående mennesker som anvender sunn fornuft i vurderingene. Sunn fornuft er imidlertid ubrukelig til å underbygge flertallet av dagens omsorgsovertakelser, og derfor er det viktig for systemet å bevare sakkyndigordningen og den eksklusive barnevernfagligheten.

Skal man kjøpe joggesko, kan man involvere fysioterapeuter, ortopedister og sportslaboratorier. Biomekanikk og kalkulasjoner. Interessant for den interesserte. Er skoene likevel ikke gode, kan man skifte ut eller forbedre ekspertteamet slik at de faglige vurderingene blir bedre neste gang.

Eller man kan gjøre noe helt revolusjonerende: Ta skoene på i ro og mak, og vurdere selv om de passer. Kjenne om de føles gode. Teamet rundt vil nok si at man trenger deres eksperthjelp for å kunne vurdere dette. Men det er bare den som har skoen på som vet hvor den trykker.

Det er enkelte fagområder vi rett og slett ikke trenger. Psykologene trengs ikke i barnevernssaker. Især ikke i saker som vurderes som så alvorlige at man vurderer å flytte barna.

Det er barnevernsofrene selv som må vise vei ut av problemene. At det er skrik og skrål fra den kanten er bare et sunnhetstegn. Støyende mammaer og pappaer er selve drivkraften i dette. De bør ikke dempe seg, innenfor lovens rammer. Ytringsfriheten er til nettopp for dem. Dersom de holder kjeft i håpet om å oppnå maktens gunst, vil de bli tråkket på nok en gang. Avskrevne og tilsidesatte foreldre må bare fortsette å dunke på søppelspannene til politikerne til slutt hører.

Den eneste veiledningen de sakkyndige trenger, er å få anvist nærmeste dør ut av barnevernsystemet.

Den døren har de åpenbart problemer med å finne selv.

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Hm hm igjen – om å slippe psykologer og andre allvitere inn til å bedømme og styre sitt liv:

Jeg har et eventyr av en bok. Det er Æsops fabler, "i norske dikt av Herman Wildenvey", utkommet på Ernst G. Mortensens forlag i 1941. Den hadde sikkert mye av lun humor å oppmuntre med under krigen. Det har den i dag også, ikke minst til oss som erkjenner at den norske stat driver krig mot familier. Her er en godbit (sukk, jeg får ta risikoen at dette er krenkelse av copyright):

Løven og reven

Men løven blev gammel og kjente seg spak
og mistet all glede ved jaging og bytte.
Så brølte den ut, den var syk og svak
og gjerne så dyr på besøk i sin hytte.

Så kom de til hulen og alt eftersom
blev dyrene spist. Det holdt løven i live.
Tilslutt var det selveste reven som kom,
den satte seg ned og holdt ørene stive.

"Kos går det?" sa reven med hånd under kinn,
den dvelte beskjedent derute på trammen.
"Takk, dårlig," sa løven. "Men kjære, kom inn!
Vi må da få snakke litt nærmere sammen."

"Det kunne nok ratt være hyggelig dèt,
men spor efter dyr går kun inn i din hule,
og ingen går utatt så vidt jeg kan se,
og det må en rev jo betenke en smule."
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg er nok mer vennlig stemt overfor behandlende psykologer, grunnet personlige erfaringer, uten psykologhjelp ville ikke jeg ha vært her i dag. Psykologen må ta utgangspunkt i klientens opplevelser, bare slik kan psykiske skader/tilpasninger repareres.

Men, om psykologen tar utgangspunkt i kommunehelsetjenestens opplysninger om omstendigheter, eller barnevernets fremstillinger i en barnevernsak, vil psykologen kunne fungere som en forlengelse av barnevernets/kommunehelsetjenestens maktmisbruk. Og således kunne påføre klienten/pasienten verre og verre skader, som kan føre til for eksempel psykose eller varige personlighets-endringer.

Om vi skulle sammenligne barnevernets bruk av psykologisk kunnskap/teorier med for eksempel de matematiske formler ingeniører bruker for å konstruere og bygge broer, ville alle forstå at ufaglærte ikke kan ha ansvar for hvilke teorier/formler som skal benyttes i det enkelte tilfelle, og at ufaglærte heller ikke kan ha ansvar for å legge inn verdier/fakta.

Men det er nettopp dette som skjer i barnevernsaker. Barnevernsansatte/ukyndige benytter feil teorier og feil fakta for å oppnå kostnadsoverveltning fra kommune til stat, ved å konstruere omsorgssvikt og å gjennomføre urettmessige omsorgsovertakelser.

Mens tilsyns- og kontroll-instanser kun sjekker om den anvendte teorien er gyldig, uten å sjekke om omstendighetene og fakta-verdiene er korrekte.

Barnevernets saksbehandling og saksfremstillinger vil aldri kunne gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, ikke før alle faktafeil er luket ut av sakspapirene.

Siterer fra første innlegg i tråden:
"Vi vil også arbeide for å motvirke misbruk av psykologiske tester, psykologisk teori, fagbegreper og diagnoser i barnevernssaker."

Det er fullt mulig å benytte psykologiske teorier til å hjelpe folk. Det er også formålet med teoriene og profesjonsutdanningen.

Det er misbruket som må stoppes.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

  

Da er vi nok grunnleggende uenige her, ja.

Hva mener nå KIB er riktig bruk av psykologiske tester og riktig bruk av teori, og hva mener de er riktig psykologisk teori?

Barnevernets hele oppbygning av teori og ideologi kommer fra psykologien. Den ene teorien og teorivarianten etter den andre, og i over 150 år uten noen som helst krav til eller metode for å teste, falsifisere, eventuelt verifisere, noe som helst.

Det finnes vitenskapelig psykologi, ja. Den drives stort sett på universitetene, i sånt som store, profesjonelt statistiske studier av menneskers (og dyrs) persepsjon, reaksjoner, vurderinger, erindringer, handlemåte, osv. Den gir ikke grunnlag for særlig prediksjon om enkeltmenneskers tanker, handlemåte, fremtid. Der hoster man ikke opp hva som helst av spekulasjoner som man så gir navnet av "teori" og later som om den har empirisk støtte. Der later man ikke som om har røntgenøyne.

Men det er ikke vitenskapelig psykologi som dominerer. Blant annet kan den ikke brukes til å fatte beslutninger om enkeltmennesker med noen som helst sikkerhet. Den er derfor lite i skuddet for spådommer og skråsikker regulering av praktisk liv.

Det fins ikke, så vidt jeg har sett, noen del av barnevernets ideologi som de er alene om, har funnet frem til selv. De har det fra den klinisk rettede, uvitenskapelig baserte og uvitenskapelig drevne psykologien. Barnevernerne er ikke alene om å være kvakksalvere i spådomskunst, ideer og praksis. Den psykologien de henter fra, de psykologene de henter fra, er akkurat de anti-vitenskapelige og anti-saklige hold som er farligst.

Hvorvidt den diagnostiseringen og plagingen som barn og pårørende i barnevernets makt påføres, kan føre til sinnssykdom uten at det finnes noe konstitusjonelt grunnlag for det, vet jeg ikke; jeg tror helst at det er et medisinsk spørsmål utenfor min rekkevidde å mene/tro noe fornuftig om, selv om jeg, som det nok kommer frem i mye jeg skriver, er iherdig tilhenger av den oppfatning at også hjernen er en del av kroppen! Men at barnevernets behandling av folk kan bringe personlighetsforandringer, tviler jeg ikke på.

• Fortrengte minner finnes ikke.
• Fortrengning finnes ikke.
• Münchhausens syndrom ved stedfortreder finnes ikke.
• Freuds ubevisste finnes ikke.
• Freuds dødsønske finnes ikke.
• Alle Freuds forestillinger om seksualitet er gale, og han hadde intet kjennskap til hormoner eller til hjernen.
• Rorschach-test ble oppfunnet som en selskapslek, og det har ikke lykkes entusiastiske psykologer (eller noen annen) å vise at testen sier noe som helst saklig om den "testede".
• Psykoanalyse er ingen metode som kan avsløre noe.
• Psykoanalytisk terapi har ingen kurativ virkning, men har en viss risiko for å ha negativ virkning.
• Behavioristisk oppfatning av menneskelige opplevelser og adferd er uriktig - vi står på et biologisk fundament og er ikke tomme, mekaniske dukker som henter alt fra omgivelsene.
• En enkel samtale med en fornuftig venn har større mulighet for å være til hjelp enn psykologkonsultasjoner over lengre tid.
• Å la tiden gå med vanlig liv har større potensiale for å kurere plager enn psykolog-terapi.

Kunne vi bli kvitt alt psykobabbelet, ville det trolig bringe også psykiatrien fremover; kvakksalveriet fra psykologien truer stadig også psykiatrien. Å inkorporere mere psykiatri i barnevernet, slik som nå er planen, ettersom man ikke har lykkes med barnevern de siste hundre årene, vil føre til enda mere diagnostisering uten virkelighetsforankring, og naturligvis til enda mer "behandling" som gjør skade.

Jeg synes ikke de kliniske psykologene og psykologien er uskyldige. De har furnert barnevernet, og det meste av kulturen, med spekulativt tøv. Og de gjør det stadig – ikke så merkelig, for hva skal de ellers foreta seg, når de uheldigvis har utdannet seg i et fag som er uten saklig basis og som det ikke er behov for. Det skadelige vrøvlet står ikke tilbake for 1800-tallets raseteorier, eller for antikk oppfatning av fysiologi, med gul og sort galle, blod og slim.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net