TV2 11. april 2016

Natasha er nå 24 år, og har aldri visst om diagnosen hun ble påsatt som 13-åring:
"Diagnosen psykisk utviklingshemmet fikk Natasha av en lege på Sykehuset Innlandet da hun var 13 år gammel, i forbindelse med en søknad om trygdeytelser.

Han benyttet følgende diagnose: Uspesifisert psykisk utviklingshemming med betydelige atferdsproblemer.

– Vi har dokumenter fra 2005 som viser at legen har gitt en diagnose uten å ta tilstrekkelige gode tester. Han hadde heller ikke noe mandat til å sette en diagnose, sier Natasha og Eriks advokat, Astrid Gjøystdal til TV 2.

Legen som satte diagnosen vil ikke kommentere saken. Men i en forklaring han har avgitt skriver han: «Diagnosen var benyttet utifra en antagelse og et inntrykk for å forklare hvilket behov Natasha hadde for hjelp.»

Natashas advokat mener legen har brutt loven, og har politianmeldt ham."

(Dette kan dreie seg om en gammel barnevernsak. Barnevernet kan ha "vært inne" i Natashas familie, sannsynligvis kan det ha vært problemer av økonomisk art.
Natashas familie kan ha hatt rett til kommunal økonomisk bistand etter Sosialtjenesteloven. Stange kommune kan ha unndratt seg lovpålagte ytelser overfor Natasha og familien, ved å påvirke en lege til å sette en diagnose som gir rett til stønad fra Rikstrygdeverket og Staten.
Det trenger ikke være slik. Men, det illustrerer hva kommuner kan finne på for å unndra seg kostnader.)

Diagnosen er iallfall feil:
"Nå har to psykologeksperter undersøkt Natasha, en av dem på oppdrag fra tvillingsmorens advokat, og en på oppdrag fra fastlegens hennes. Ester Solberg er en av psykolgene som vurderte tvillingmoren, og resultatet er oppsiktsvekkende.

– Det er en helt normalt utrustet jente som skårer helt i det sentrale normalområdet på utføring og noe lavere på verbal del, men fortsatt helt innenfor det normale. Og langt, langt fra de målene der man i det hele tatt kan vurdere eller spørre om det er snakk om psykisk utviklingshemming.

Også nevropsykologen og professoren, Erik Hessen har undersøkt tvillingmoren og konkluderer med at resultatene fra evnetestene er klart innenfor normalområdet."

Barnevernet opprettholder vedtak om omsorgsovertakelse også etter at det er avklart at psykisk utviklingshemming- diagnosen er feil. Selvfølgelig gjør de det. Barnevernet er ute av stand til å innrømme og korrigere feil:
"Ingen i Barnevernet i Stange kommune ønsker å intervjues om saken. Men kommunalsjef Tove Nordli Selnes møter TV 2.

–To rapporter fra psykologer viser nå at hun ikke er psykisk utviklingshemmet. Hvordan kunne dere da ta barna fra henne og samboeren?

– Jeg kjenner selvfølgelig ikke detaljene i denne saken. Og av personvernhensyn ønsker ikke Stange kommune å si noe mer om det.

– Bør dere ikke svare på det?

– Det er vårt svar. Vi ønsker å ivareta personvernet."

De ufeilbarliges svar. Vi ønsker å ivareta personvernet.

Hvem sitt personvern? De offentlige ansatte som har misbrukt makt og myndighet til å påføre sårbare barn og familier alvorlige skader?

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Norske politikere sover godt med denne saken. Dette er en "ikke-sak" for dem. De kan godt engasjere seg når en fosterfar blir arbeidsledig, når barnevernet krangler om innholdet i kontrakten til en fostermor, og de kan diskutere alt utenom det aller viktigste i Ida-saken.


Denne typen "enkeltsak", som er selve hovedproblemet med dagens barnevern - nemlig at barnevernet går inn og oppløser familier og gjør barn foreldreløse på tvilsomt grunnlag - er det politisk ukorrekt å gå inn i.

Politikerne synes å ha vilje til alt, unntatt å gå til roten av ondet.

For øvrig viser vel også denne saken hvordan barnevernet misbruker gammel informasjon, som er gitt i en helt annen sammenheng. En ti år gammel diagnose som ikke bekreftes på nytt gjennom ferske undersøkelser skal selvsagt ikke brukes til noe som helst.

Men vi som har erfaring med barnevernet vet at barnevernet shopper opplysninger, og lar det som ikke passer stå urørt i hyllen.

Er det vi ser her, et barnevern som snur hver stein og som ser på enhver mulighet for at barna kan få bli hos foreldrene? Er dette et barnevern som forstår verdien egne foreldre har for barna, og som gjør alt de kan for at barna skal få være hos mor og far?

Eller er det et barnevern som sliter med dårlige holdninger, som ikke vil finne gode løsninger, og som bruker første påskudd for å fjerne barna?

Man skulle jo nesten tro at barna var uten en far, - det står ingenting om hvordan barnevernet har vurdert barnefarens omsorgsevner.

Her ser vi et barnevern som må tvinges til å tenke konstruktivt, til å finne enkle og gode løsninger, som må minnes om at fedre også er foreldre, og som ikke ønsker å kartlegge eller vite noe om omsorgsressursene i storfamilien.

Dette er barnevernet slik mange av oss kjenner det. Kan et barnevern som er eksperter på å se og lage problemer, omdannes til å bli et barnevern som skaper gode allianser, ser ressurser og potensiale, og som raskt finner konstruktive løsninger? Det faktum at politikerne har funnet det nødvendig å la barnevernet bruke enda mer tvang overfor familiene, tyder på at svaret er nei.

Minus kan aldri bli pluss. Dagens barnevern kan ikke endres gjennom justeringer, pålegg og økte bevilgninger, men må reformeres fra grunnen.


Har barnevernet ellers vært inne tidlig i svangerskapet for å anspore foreldrene til abort? "Ifølge opplysninger TV 2 har fått, mener Barnevernet at de ga Natasha opplysninger om diagnosen for første gang tidlig under svangerskapet."

  


tv2, 11 april 2016

TV2 har også "oppdaget" flere saker i det siste; se nedover siden. Vi får håpe engasjementet varer.

Saken ligner forøvrig på Svanhild Jensen-saken, som nå er våknet til liv igjen (Dagbladet). Også påstanden om at Svanhild var utviklingshemmet var fullstendig på jordet, men ble naturligvis holdt fast på. Saken startet med at Svanhild ikke ville ha barna i barnehage, fordi hun ikke syntes det var nødvendig. Forholdene var helt normale, de var ikke isolerte eller ensomme på noen måte.

Alt sånt skyldes nok at både barnevernet, i sin nåværende form, og deres psykobablere, er helt overflødige, og derfor må bite seg fast i saker med makt.

Astrid Gjøystdal som advokat høres bra ut. Hun har vært en uredd fighter.

Kommunens oppfatning av taushetsplikt og personvern er fullstendig forfeilet. Taushetsplikten er ikke til for å verge kommunens personale, hvilket den blir brukt som her. Men våre temmelig vasete politiske og juridiske miljøer unnlater som vanlig å ta grep og sette denne kommunalsjef Tove Nordli Selnes på plass.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

TV2 12. april 2016

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune:
"– Jeg ble så rystet at jeg ringte og varslet rådmannen i kommunen om at de bryter menneskerettighetene, sier hun."

Politiet bisto ved "omsorgsovertakelsen" 4 timer etter at tvillingjentene ble født:
– Behandlingen av saken var uforsvarlig. Å rykke inn med politi på en fødeavdeling så kort tid etter fødsel, og bringe barna langt av sted på det grunnlaget de hadde, var ikke forsvarlig."

Det rene vanvidd. Barn, foreldre, familier er rettsløse.
"Hillestad Thune fant saken så alvorlig at hun valgte å opptre som uavhengig varsler, og ringte rådmannen i Stange kommune, som er ansvarlig for saken.

– Jeg fortalte ham at måten barnevernet håndterte saken, etter mitt syn var brudd på menneskerettighetene. Dette er et uproporsjonalt inngrep i både barnas og foreldrenes liv, som menneskerettighetene ikke aksepterer, sier hun.

Rådmannen i kommunen sier han ikke kan gi noen kommentarer fordi det dreier seg om en pågående barnevernsak."

Nei, så lenge det dreier seg om en pågående barnevernsak er det fritt fram å bryte alle lover.

Det er totalitære tilstander.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Da fikk de barna tilbake:

Fant løsning på overtid: Natasha og Erik får barna tilbake
http://www.tv2.no/a/8222722

Som foreldre har man ingen forhandlingskort, så de to overlykkelige foreldrene tok selvsagt imot opphold på familie-barn-institusjon. Der skal de evalueres, eller overvåkes om man vil. Barnevernet vil nok ikke ta barna ifra dem nå når hele nasjonen er tilskuere, så de er relativt trygge sånn sett. Så får vi håpe at de etterhvert slipper løs fra hele formynderiet, før de slites ut av barnevernets behov for å hjelpe folk som ikke føler noe behov for hjelp, og med hjelpetiltak som vi ikke vet om hjelper.

Hva er moralen er i denne historien? Hadde de to foreldrene fått barna tilbake uten TV2?

Neppe. De gikk ut med bilde og navn, og barnas bestefar forkynte for hele Norge at han skulle forfølge saken så lenge han puster.

Om dette er et eksempel til etterfølgelse, vil jeg ikke ha sagt noe om.

Så lenge barnevernet bare står til rette for Fylkesnemnda og andre deler av byråkratiet, kan de godt bruke argumenter som er fullstendig urimelige, og beskrive en virkelighet som ikke eksisterer. Da kan de omtale den grønne stolen som en rød sofa, eller en normal person som tilbakestående. Når pressen kikker dem i kortene, kommer i tillegg et krav om fornuft, og da begynner det hele å bli pinlig.

Det ser ut til at publisitet utjevnet noe av det skjeve maktforholdet mellom barnevernet og foreldrene, og gjorde at barnevernet i denne saken ble mer medgjørlig når de kom til Fylkesnemnda. Offentliggjøring, som ifølge barnevernet er skadelig for barn, var kanskje også det som reddet dem.

TV2 skal ha ros, og foreldrene gratulasjoner!

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  


tv2, 14 april 2016


"På tross av vedtaket i Fylkesnemnda, vil ikke Barnevernet i Stange kommune i dag beklage at de hentet barna."

"– Men dere har jo møtt henne, Barnevernet har jo møtt henne mange ganger, og ment at hun er psykisk utviklingshemmet?
   – Vi har bygget vår argumentasjon på en leges diagnostisering, sier Selnes.
Heller ikke ordføreren i Stange vil beklage.
   – Barnevernet overprøver ikke diagnoser, sier ordfører Nils A. Røhne.
   – Men kan du ikke beklage nå at dere har brukt feil diagnose?
   – Vi har ikke ansvar for at det er en feil diagnose."

Haha! Overprøver ikke barnevernet diagnoser? Jo tenk, det gjør de, hver eneste gang diagnosen ikke passer i deres kram.

  

    

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Min erfaring er at barnevernet overprøver diagnoser og sakkyndige eller hvem det ellers skulle være etter forgodtbefinnende. De tar ikke innspill fra opplyste fagpersoner eller private sakkyndige, og samarbeider dårlig eller ikke i det hele tatt med andre involverte. De sorterer informasjon, kjører sitt eget løp og får stort sett jobbe uforstyrret av kommuneadministrasjon, byråkrati og klageinstanser.

Denne saken viser det som ingen tror før de har vært i kontakt med barnevernet: At barnevernet på et gitt og ofte ganske tidlig tidspunkt danner seg en mening om saken, og siden siler informasjon og er ute av stand til å gjøre objektive vurderinger.

Men denne saken viser også at når lyset får slippe til i en barnevernssak, så blir det en ganske annen stemning. Når et av demokratiets sikkerhetsmekanismer får virke - åpenhet og ytringsfrihet gjennom frie medier - så blir barnevernet nødt til å endre kurs.

Egentlig så synes jeg det er nokså symptomatisk at barnevernet skylder på denne legen og hans diagnose fra en annen tid og en annen sammenheng. Som et barn i sandkassen som har tisset på seg, peker de nå på en annen og forsøker å skjule at de fremdeles ikke har blærekontroll.

Uhellet er imidlertid tydelig for alle.

Barnevernet har vist sitt sanne ansikt.

Det er forresten flott at advokaten er våken og bevisst og ikke avgrenser denne saken til en spesiell kommune: "-Og det vil antagelig være nødvendig i alle andre kommuner å se litt på rutinene, sier Gøystdahl."

Liker!

  


tv2, 24 april 2016

"Rådmannen i Stange kommune beklager, og sier at denne saksbehandleren fra nå av ikke lenger skal følge opp Natasha, Erik og familien."

"Hege Jensen, Bistandshjelpa: «Jeg er overraska. Jeg er meget overrasket.»
..... – Det er graverende rett og slett. Jeg har aldri vært borte i liknende i forhold til barnevernssaker, sier Jensen til TV 2."

Overrasket? I så fall har hun ikke vært borti mye. Eller har hun lukket øynene og stolt på alt barnevernet sier om folk?

"Han [rådmann i Stange, Stein-Erik Thorud] understreker at han verken har instruksjonsrett eller innsynsrett i det kommunale Barnevernets arbeid, samt at mediefokuset på saken gjør at det er behov for en uavhengig vurdering."

Når sjefen ikke har rett til å drive noen form for kontroll av de ansatte, kan de heller ikke ha rett til å beskytte dem og forsvare det de gjør.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Dersom man fjerner alle barnevernsarbeidere som bruker verbale krenkelser og nedsettende karakteristikker på foreldre, vil det antagelig ikke være mye igjen av barnevernet. I alle fall ikke med utgangspunkt i det jeg selv har sett praktisert. Problemet er jo at barnevernets vurderinger befinner seg i gråsonen mellom fag og sladder, og at rene subjektive og udokumenterte oppfatninger om omsorgspersoner kan få skjebnesvangre konsekvenser for måten en sak utvikler seg på.

At barnevernet karakteriserer besteforeldre som "enkle", er vel kanskje blant mildere karakteristikker jeg har sett kommentert.

Det er imidlertid positivt og fullstendig på sin plass at TV2 reagerer kraftig. Vi som har vært i kontakt med barnevernet opplever likevel slike karakterstikker som helt vanlig fra barnevernets side.

Klageinstanser, kommuneadministrasjon og alle andre formelle instanser som involveres, reagerer ikke på langt kraftigere ordbruk enn dette.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

  

Natasha og Erik har flyktet til Polen (norske myndigheter kaller det "rømning"). Barnevernet hadde tenke å ta fra dem tvillingene igjen.

Ble fratatt barna på fødestua:

tv2, 2 juli 2016

Selv hvis det viser seg at familien ikke har flyktet ulovlig med barna, skal det ikke forundre noen om Norge bringer inn Haag-konvensjonen, som nettopp har trådt i kraft, for å legitimere at de har "rettigheter" til å bestemme hva som skal skje med tvillingene. Pressemeldingen fra regjeringen datert i går viser med all ønskelig tydelighet at det man tar sikte på, ikke er noe samarbeid med andre land i å respektere deres syn på barnevern og forholdet barn-foreldre, tvert imot på å diktere også over landegrensene. Storartet at Norge skal ha å gjøre med å plassere barn i fosterhjem i andre land? Under norsk veiledning, utvilsomt?


  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg sier bare HEIA Natasha og Erik!!! Men...bare for å få klarhet i saken her.. Tok den psykisk utviklingshemmede moren med seg to små barn og stakk av fra Norsk politi og barnevern ? Altså...Er norsk politi og barnevern i så fall klar over hva overskriftene blir i utenlands media?

Jeg tviler ikke et sekund på at begge er høyst oppegående mennesker altså...bare så det er sakt, men hallooo! Ved å anklage foreldrene for kidnapping av sine egne barn, så innrømmer de samtidig at foreldrene er høyst oppegående mennesker, eller at politi og barnevern ble utmanøvrert av en psykisk utviklingshemmet. De kan jo bare sette seg ned å tenke igjennom hvilken forklaring de skal gå for.

Jeg tipper at denne Spebarnsbanken har en stor medvirkende årsak til dette dramaet. Vi av en link (kanskje her på forumet) var jeg inne å leste på et forum for adoptivforeldre. Det som gjorde at håret mitt reiste seg på hodet var at en av foreldrene forteller om hvordan de fikk barn:

De sto i prosessen med å søke om å adoptere fra utlandet, når de blir OPPRINGT av en fra barnevernet som forteller at de har et nyfødt barn som trenger forsterhjem. De blir "overtalt" ved å bli forklart at her er det ikke snakk om tilbakeføring, og at de etter en relativ kort stund kan forvente og få adoptere barnet.....Forstår vi hva som skjer? Jeg måtte lese flere ganger.... Denne barnevernsdamen lover faktisk bort et barn til en flott vellykket familie som sterkt ønsker barn, og lover personlig at de kan beholde og adoptere det!

De overtaler et par som i utgangspunktet er innstilt på å vente i mange år på å bli foreldre, til og isteden ta i mot et forsterbarn til odel og eie! Å her snakker vi resurssterke foreldre som kan saksøke til krampa tar dem, om ting som blir lovet ikke går i oppfyllelse.

Når det da ender opp med at "oj! moren var ikke psykisk utviklingshemmet likevel", da har de selv stått og lovet bort barnet til et annet meget vellykket ektepar. Når en har satt seg selv i den situasjonen...da har man et problem. Tenker jeg