MH Skånland wrote:
Faglig og etisk, ja - -
Jeg synes allikevel at denne veiledningen har en litt annen tone enn vi er vant til. MEN: Et stort spørsmål er vel om man kan reformere FYLKESMENNENE, disse statens dovne iverksettere!
Jeg er enig her. Jeg har selv hatt mye kontakt med Fylkesmannen/Fylkeslegen. Til å begynne med nærmest reklamerte de for at de kunne gå inn og vurdere alle sider av en sak. Når saken ble konkret og kom på bordet til dem, trakk de seg. Uansett hvilke problemstillinger jeg har formulert for dem, enten det er barnevernets tvangsoppløsning av et ekteskap, en pro-forma begjæring fremmet for å presse familien, barnevernets overprøving av medisinsk informasjon, eller en sakkyndig rapport som både Barnesakkyndig Kommisjon og den sakkyndiges fagforening har sagt ikke holder mål, så er og blir Fylkeslegen/Fylkesmannen uinteressert i å rydde opp.
Min oppfatning er at de ansatte hos Fylkesmannen/Fylkeslegen er profesjonelle og til fingerspissene dyktige byråkrater. Man klarer ikke å sette dem fast. De er ordkunstnere, og kan si svært mye, uten å si noe som helst.
Som en sjakkspiller som har møtt sin overmann, respekterer jeg Fylkesmannskontoret. Jeg vet innerst inne at jeg allerede har tapt når jeg sender dem mine brev og klager.
Man endrer ikke holdninger ved å sende direktiver. Jeg tviler på om Fylkesmannen definerer sitt samfunnsoppdrag til å være en garantist for å forhindre overgrep mot individer og familier, til tross for at min erfaring er at de har god kompetanse og forstår sakene langt bedre enn barnevernet gjør det. Da tror jeg heller ikke at det hjelper med en viss oppstramming av retningslinjene de får fra sentralt hold.