Metodekontrollutvalgets evaluering av lovgivningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informasjon i straffesaker

Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. februar 2008.

Avgitt til Justis- og politidepartementet 26. juni 2009.

Del 4 Utvalgets vurderinger av behovet for endringer i reglene om skjulte tvangsmidler
12 Utvalgets begrepsbruk
13 Konstitusjonelle skranker: Grunnloven § 102

13.2 De innhentede betenkningene

Begge de innhentede betenkningene konkluderer med at enkelte av dagens lovtillatte metoder er i strid med Grunnloven § 102. Både Husabø og Høgberg/Stub er kommet til at adgangen til romavlytting i privat bolig i forebyggende øyemed etter politiloven § 17d er grunnlovsstridig. Dessuten er hjemmelen for hemmelig ransaking og romavlytting i avvergende øyemed etter straffeprosessloven § 222d ansett som for vidt formulert til å tilfredsstille Grunnlovens krav. Også enkelte former for dataavlesing vil kunne være problematiske i relasjon til Grunnloven § 102. Husabø har oppsummert sine konklusjoner slik:

Forbudet mot «Hus-Inkvisitioner» i Grunnloven § 102 omfatter ikke bare ransaking, men også romavlytting og visse former for dataavlesing.

Romavlytting i forebyggende øyemed etter politiloven § 17d er i strid med Grunnloven § 102, for så vidt gjeld inngrep i private hjem.

Hjemmelen for ransaking og romavlytting i avvergende øyemed i straffeprosessloven § 222d står også i et tvilsomt forhold til Grunnloven § 102.

(...)

Utvalgets flertall, medlemmene Dalseide, Elden, Husabø, Nylund, Schartum og Schou, slutter seg til hovedtrekkene i de to innhentede betenkninger, og finner at det er gode grunner for å mene at det foreligger grunnlovstrid. På denne bakgrunn foreslår flertallet endringer i politiloven § 17d og straffeprosessloven § 222d for å sikre at man tilfredsstiller Grunnlovens krav.

Grunnloven § 102 hører til den gruppen av grunnlovsbestemmelser som verner om individets menneskerettigheter. Slik Høyesterett formulerte det i Rt. 2004 side 1723 verner bestemmelsen om «hjemmets fred og ukrenkelighet», som er et sentralt aspekt ved personvernet og privatlivets fred, se kapittel 6. I lys av nyere rettspraksis må det antas at slike konstitusjonelle rettigheter nyter et sterkt vern og at Høyesterett vil foreta en inngående prøving av lovers grunnlovmessighet på dette området.

Utvalgets flertall peker på at det i forarbeidene til politiloven § 17d og straffeprosessloven § 222d ikke ble foretatt noen inngående vurdering av forholdet til Grunnloven. I NOU 2004: 6 ble det kun foretatt en generell drøftelse av grunnlovsbestemmelsen, uten å relatere dette til utvalgets konkrete forslag. 1 I Ot.prp. nr. 60 (2004–2005) var departementet noe mer inne på problemstillingen, og uttalte: 2

«For så vidt gjelder ransaking, jf. straffeprosessloven kapittel 15, setter også Grunnloven § 102 begrensninger når det gjelder ransaking i private hjem. For ikke å trå Grunnloven for nær, går departementet inn for at ransaking av private hjem i forebyggende øyemed bare skal kunne skje som ledd i etterforsking etter reglene i straffeprosessloven.»

(...)

Utvalgets flertall slutter seg til de to betenkningenes vurderinger av hvilke typer undersøkelsesmetoder som kan komme i konflikt med Grunnloven § 102. Selv om det opprinnelig var fysisk ransaking av bolig grunnlovsgiver hadde i tankene, kan det ikke utelukkes at bestemmelsen også stenger for andre undersøkelsesmetoder som dagens teknologi har gjort mulig. Det sentrale vurderingstemaet må her være om metoden utgjør et tilsvarende inngrep i hjemmets fred som ransaking. Når det gjelder romavlytting bygger lovgivningen på den forutsetning at dette er en enda mer inngripende metode enn ransaking, se også kapittel 17. Enten romavlytting gjennomføres ved å bryte seg inn i boligen eller på annen måte, er det tale om et så vidtrekkende inngrep i hjemmet at det etter flertallets syn også må regnes for å falle inn under begrepet «Hus-Inkvisition» i Grunnloven. Det samme gjelder visse former for dataavlesing dersom politiet enten bryter seg inn i boligen for å plassere teknisk utstyr der, eller utnytter eksisterende mikrofoner eller kamera i datasystemet til å skaffe seg løpende informasjon om hva som foregår der. Til forskjell fra dette mener flertallet at ordinær kommunikasjonskontroll faller utenfor Grunnloven § 102. Her er kontrollen begrenset til bestemte meddelelser som er ment å gå gjennom den offentlige sfære, og kontrollen omfatter ikke boligen som sådan (jf. begrepet «Hus» i § 102).

Utvalgets flertall forstår videre Grunnloven § 102 slik at begrepet «Inkvisition» særlig sikter mot undersøkelser som innebærer en krenkende mistanke mot bestemte personer. (Les mer...)