Vi skulle ha sak for tingretten i uken som kommer, men den ble meldt utsatt sist torsdag. Barnevernet og deres advokat gjør virkelig alt som står i deres makt for å forhindre en rettferdig rettsbehandling av saken(e) vår(e)!

Kort om hva som har skjedd:

I august 2007 hadde min datter sak i nemnda for tilbakeføring av Kristoffer (nå 9 år). Hun tapte selvfølgelig, men det har ikke vært lett for oss å forstå på hvilket grunnlag man kan forsvare en fortsatt omsorgsovertakelse. Det synes som at det utelukkende er motvilje mot endring av "omsorgsbase" som er årsaken. Saken ble derfor straks fremmet for domstolen.

Det er slik at privatpersoner IKKE kan fremme omsorgs-sak for domstolen UTEN at saken først har vært behandlet av fylkesnemnda. Det er også sånn at privatpersoner IKKE kan henvende seg til fylkesnemnda, men må overlate det til barnevernet. Man må henvende seg til barnevernet og be dem om å fremme sak for nemnda, men før de gjør det skal de "utrede" saken - og her kan det gå med både "vinter og vår", selv om fristen er relativt kort (3 mnd). Det er da barnevernet som lager saksfremlegget for nemnda...

Det er nå flere år siden min datter fremsatte krav overfor barnevernet i Oslo om tilbakeføring av Kristoffer. Saken ble behandlet av nemnda i fjor og skulle vært behandlet av tingretten i neste uke. Nå skal det gå med ytterligere ventetid, og vi vet at tiden som går er barnevernets sterkeste kort - slik retten og de barnefaglige dømmer i sakene.

Da barnevernet var tvunget til å fremme tilbakeføringssak for nemnda, passet de på å også fremme sak vedrørende mine foreldres og mitt samvær med Kristoffer - samvær som var tildelt oss i dom fra tingretten januar 2002. Nå ønsket de å begrense samværet (frata Kristoffer samvær med oldeforeldrene sine) og innføre tilsyn. Det hadde ikke forekommet noen uregelmessigheter ved samværene, men det var skjedd en lovendring i januar 2007, og det var denne argumentasjonsmuligheten barnevernet benyttet seg av.

Vår sak var enda ikke kommet opp for nemnda da min datter fremmet sak for domstolen. Og hun ble forsøkt presset av Oslo kommunes advokat Pål Dalene: dersom hun ikke tok saken til domstolen, ville de trekke saken mot oss andre vedr. samvær. Vi sto imidlertid sammen og samlet. Resultatet ble som man kunne forvente: nemnda behandlet saken og mine foreldre mistet samværsretten og jeg fikk redusert omfanget og det ble innsatt tilsyn. Særlig det førstnevnte avgjorde at vi var tvunget til å la domstolen se på saken: mine foreldre ble fratatt sin rettighet fra 2002 uten annen grunn enn en lovendring på et senere tidspunkt (2007) og som derfor ikke skulle innvirke på vår sak (loven ble ikke gitt tilbakevirkende kraft). Vi fremmet sak for Moss tingrett - som er vårt verneting. Slik ble saken akseptert av både Oslo og Moss tingrett, og av rettsøkonomiske hensyn aksepterte vi at saken ble "satt på vent" inntil omsorgsspørsmålet er behandlet av tingretten.

Det er således 2 adskilte saker slik vi og tingretten vurderte saken: 1) spørsmål om tilbakeføring til moren, og 2) mine foreldres og min rett til samvær med Kristoffer gitt at han blir boende i fosterhjem. Oslo kommune ønsket imidlertid at sakene skulle bli slått sammen. De anket tingrettsavgjørelsen og fikk medhold av Borgarting lagmannsrett. Det var satt av 3 dager i Oslo tingrett nå i august til å behandle om Kristoffer skal tilbakeføres til moren sin. På relativt kort varsel ble det nå bestemt at også mine foreldre og jeg ble gitt partsstatus for denne saken slik at våre krav om samvær skulle bli behandlet samtidig med morens krav om tilbakeføring. Alt skulle behandles i løpet av 3 dager!

Lagmannsretten hadde ikke tatt hensyn til spørsmålet om taushetsplikt da de fattet sin beslutning. Ville min datter akseptere at vi alle var parter i hennes sak?? Selvfølgelig ikke. Ikke under noen omstendighet vil hun utsette meg og besteforeldrene sine for de ondskapsfulle anklagene som hun forventer skal komme fra Oslo kommunes advokat. Og 3 dager til å behandle alle spørsmålene er uansett altfor kort tid - for som alle skjønner: kommunen begrenser seg ikke, men vil ha laaange innledningsforedrag og vil ikke la et eneste av sine egne vitner bortfalle! Det er erfaringsmessig den private part som må begrense seg; retten synes visstnok heller ikke at private vitner har noe avgjørende å tilføre slike saker, har jeg inntrykk av.

Som sagt: saken(e) er blitt utsatt takket være utspill fra Oslo kommunes advokat. Nå er vi derfor i ventemodus igjen. Og tiden går...

Takk for innlegget som klart belyser galskapen.



Dette bør vi få med på sosfy.no

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Her er det både og, en skal ikke godta alt mulig tull om hvordan rettsapperatet ønsker at ting skal fungere, det står faktisk mennesker fritt å fremlegge sin sak for en dommer og det er det saksfremlegget en dommer må ta stilling til. Forøvrig er jeg så vidt begynt å se på denne problemstillingen om hvordan barnevernet og fylkesnemnd og tingrett ønsker at ting skal fore gå, det er en helt annen sak. Det en kan gjøre som foreldre er å fremlegge sin sak direkte for en dommer. Ikke lås dere fast i at noen ønsker at ting skal foregå etter "prosedyrer".