De tre kommunene Bodø, Fauske og Rana kommune trues nå med bøter. Årsaken er at de ikke klarer å behandle barnevernssaker raskt nok.
Fylkesmannen legger nå press på Bodø, Fauske og Rana kommune etter at over 120 barnevernsaker ved årskiftet ikke var behandlet i de tre kommunene.
Avdelingsdirektør Anne Sofie Mortensen hos fylkesmannen truer kommunene med bøter dersom de ikke klarer å redusere behandlingstiden på barnevernsakene.
-
Jeg skulle ønsket at vi i stedet kunne gi barna hjelp ved at de fikk undersøkt sakene sine i rett tid, men når de ikke får det så får vi se om dette er en måte hvor vi kan nå fram slik at barna det gjelder til slutt får hjelp, sier Mortensen.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ ... 84258.html
Kommentar:
Den forbannede "hjelpen" det mases om er rene maktovergrep mot foreldrene for å plage dem mest mulig.
Den beste hjelpen hadde vært om de barnevernfaglige hadde løsnet jerngrepet om foreldrenes hals og latt dem puste inn fri luft ved å sørge for en
ekspeditt avslutning av undersøkelsessakene.
Hvor mange av disse 120 sakene gjelder falske og sjikanøse meldinger om bekymring? Det sies det ingenting om. Det forutsettes at alle 120 tilfellene dreier seg om barn i nød. Hvis de lider nød så er det som følge av barnevernets overgrep. Diebarn opplever at moren mister melken som følge av urettmessig barnevernsforfølgelse. Litt større barn opplever at foreldrene får stresslidelser som følge av barnevernsforfølgelse.
Det er sjofelt gjort å holde familier på pinebenken i månedsvis. Det å være gjenstand for en barnevernsundersøkelse er svært belastende og reduserer livskvaliteten til dem som blir undersøkt. Det burde være et minstekrav at barnevernet holdt seg innenfor lovens maksimumstid på tre måneder. Jeg er ganske sikker på at mange meldinger kunne blitt henlagt etter noen få ukers "undersøkelse".
Der hvor det ikke foreligger annen "bekymring" enn den opprinnelige meldingen, som kan være sendt av en hevnlysten slektning, bør barnevernet henlegge raskt istedenfor å bruke flere måneder. Da ville de fått frigjort ressurser til å undersøke de fåtallige sakene hvor de kanskje dreier seg om virkelig barnemishandling, men vi vet at slike saker er sjeldne. Det er vel derfor barnevernet tviholder på alle de diffuse sakene som ofte ikke bunner i annet enn ren meningsforskjell mellom foreldrene og "den bekymrede". Rene preferanseforskjeller med hensyn til oppdragelse burde ikke føre til at det iverksettes undersøkelse av familien. Slike tilfeller er det dessverre altfor mange av.
Istedenfor å mase om "hjelp" til barna i form av barnevernstiltak burde fylkesmannen undersøke hvor mange av de 120 sakene som er basert på falske eller sjikanøse meldinger og sørge for at sakene blir henlagt. En del av de 120 sakene burde kanskje aldri ha blitt opprettet dersom barnevernet hadde utvist et minstemål av vurderingsevne. Dessverre synes barnevernets målsetning å være flest mulig familier under barnevernets kontroll enten de trenger de eller ikke. Barnevernet og fylkesmannen vurderer rutinemessig at alle familier med en bekymringsmelding trenger barnevernstiltak. Dette er feil, og resulterer ikke i annet enn at antall saker eksploderer og at familier blir presset til å motta plagsomme" hjelpetiltak" mot sin vilje. Foreldrene lider og barna lider som følge av disse skadelige tiltakene, som i tillegg koster samfunnet store summer.
Board index » JUSS OG NÆRLIGGENDE » >> Lovløsheten i det såkalte barnevernet
