Dagbladet.no snakker med AP-medlemmet Helga Pedersen. Hun har funnet den perfekte løsningen på disiplinproblemene i skolen:

Dagbladet.no:


Artikkelen finnes her: http://tinyurl.com/Arbeiderpartiet ,en kan stemme ja/nei til om foreldre har ansvaret for bråkete barn.


Kommentar: Hvis man forutsetter at foreldrene er skyld i skolens disiplinproblemer - da kan de selvfølgelig løse dem også! Det gikk vel et lys opp for noen og enhver håper jeg, - når læreren ikke får nok respekt fra et barn - må foreldre forpliktes også.

Merk, at disiplinproblemer og bråk har ikke noe med selve skolen eller lærerne å gjøre. Det er foreldrenes ansvar.

Det Helga Pedersen gjør er temmelig smart: Hun vrenger alt fokus vekk fra hva som har ødelagt skolen - og hvem, for det er jo folkene i det partiet hun selv tilhører. Skylden gir hun til foreldrene. Dyktig å få sagt det så overtydelig uten å si det høyt. Implisitte budskap heter det visst. Implisitt er foreldrene framstilt som vrangvillige også, de må inn på teppet og undertegne.

Helt sprøtt forslag av Helga Pedersen. Foreldre som ikke er tilstede på skolen skal sørge for sammens med barna at det er disiplin i skolen. Snakk om ansvarsfraskyvelse. Mens ingen krav stilles til lærerne / skolen. Det blir for dumt. Heller burde vell lærere oftere ta seg selv i nakken og fremstå som et eksempel og ikke minst lære seg å be elevene om unskyldning når de beskylder barn for uriktigheter ol. Samt når lærere ikke oppfører seg pent mot barna.

Så om altså ikke foreldrene som ikke er der klarer å holde disiplin i skolen , så skal vell det brukes mot foreldrene i barnevernsaker. Melding til barnevernet: Foreldrene som ikke er der klarer ikke å holde disiplin i klassen. Latterlig.

_________________
BARNA TILHØRER FORELDRENE!

En hver som har hatt "andres" barn i huset, vet at de ikke har noen problemer med å rette seg etter de regler som gjelder der.

Respekt er ikke noe som kan kreves - det er noe som tildeles den som fortjener det.

På den annen side har jo lærerene blitt fratatt mange av de midlene de før kunne benytte for å skremme ungene til lydighet (frykt blir ofte forvekslet med respekt), og har derfor bare seg selv å bruke - og vi husker vel selv hvor langt det var mellom de lærere vi virkelig respekterte.

_________________
Don't hate the media, become the media!

Litt pensum i 4. klasse Spansk offentlig skole.

(Og litt grunnleggende pensum spesielt tilrettelagt for Helga P.).


Engelsk (først læres muntlig, etter muntlig "eksamen" pugges inn hvordan man skriver): The weather; what`s the weather like today? It`s rainy, cloudy, sunny, it`s snowing, it`s cold, very cold, beautyful. The livingroom/over, under, left, right, beside; The table is between the two sofas, beside the sofa on the left, there is a tv` osv.

I muntlig stilles skyhøye krav til intonasjon og all uttale - noe som er en meget krevende jobb for spanske barn.

Castellano (språk): Substantiver; maskulin og feminin, entall, flertall, egennavn. Inkludert maskuline og feminine substantiver som får samme kjønn i maskulin og feminin form (spansk har fremdeles kjønnsbetegnede ord som lærerinne, lærer, sykepleierske, men for en rekke substantiver, eks studenterinnen, gjelder feminin form uansett kjønn på studenten).

Matematikk: Vinkler, hvordan måle grader, bruk av passer, hva de heter, lage vinkler. Fortsatt pugging av gangetabellen de lærte i 2.klasse. 163.743 delt på 1.572=.......... 5.789X365=......

Gymnastikk: Lengde og høydekonkurranse/læring av teknikk. Læreren roper "holder til en sobresaliente (S)!!", eller like oppmuntrende ivrig, "dette er en Bien" (G).

Dette var noen eksempler fra èn uke dvs. fire dager, for mandag er det mye "eksamen" (prøve) fra forrige ukes tema, forøvrig smart, så har elevene helgen til å lese. På tirsdag er det fullt kjør igjen, med nye ting å lære.

Det finnes ingen klassens time for å lære elevene å "ta opp ting". Har de noe de vil "ta opp", får de rekke opp hånden i starten av timen. Har det de "tar opp" læringsverdi (pensumrelatert) for resten av klassen, bruker læreren gjerne 5 min i starten for å høre hva andre mener, og avslutter med å fortelle dem hvorfor dette er viktig. Viktig, kan f.eks. være at NN lot være å dele kjeksene sine med de andre elevene. - Hva handler det om? Spør læreren, og presiserer at man aldri skal såre noen for en kjeks`skyld.

Uviktig er alle mulige slags uoverenstemmelser som at guttene i 6. hadde fotballen fem minutter lengre enn de skulle. - Hvorfor tar du dette opp i klassen, spør læreren sint. Hva gjør det om de større guttene tar seg til rette om en fotball!? (Har du ikke noe virkelig å klage for?).

Jeg mener at å bli avvist på direkte tull om en fotball i fem minutter, har meget høy læringsverdi, og er vel verdt det halve minuttet læreren brukte på å sette den forurettede på plass. Fordi en slik kontant stil "punkterer" klageren som vil ha hjelp, gjenoppretter læreren respekten både overfor seg selv og for klasserommet. Slik blir stakkaren påminnet hva klasserommet er til for: Undervisning.

Ellers er ordet respekt nær knyttet til ordet kjærlighet i spansk skole. Det er et eget "pensum" i fagene samfunnsfag og relegion, hvor det undervises og gis eksamen; hva er kjærlighet og respekt? Hvordan viser man kjærlighet og respekt? Hvem fortjener vår kjærlighet og respekt mest? Hva er galt å gjøre mot andre mennesker? Skriv fem setninger hvor noen viste deg kjærlighet og respekt i går... Også naturfag hvor man lærer respekt for naturen - hva er det? For eksempel ikke røre fuglereir. Syklusen som sikrer oss rent vann og oksygen. Jeg har absolutt intet inntrykk av at skyld/skam påføring brukes i innlæringen av kjærlighet og respekt. Det er noen definerte standarder elevene skal vise at de har lært. I alle fall i teorien.

Det er mange dybdedykk i "hvordan vise mor kjærlighet og omsorg". Det er ikke grenser for detalj-oppdagelsesferder i mors-omsorg; mor tar vare på familien, hun vasker utenpå kjøkkenskapene, mor gir meg mat, mor vasker og stryker alle klærne mine... Hvordan kan jeg hjelpe mor og vise at jeg er glad for alt hun gjør for meg? Hva gjør mor for andre mennesker du kjenner? For pappa? For bestemor?

Det er et samfunn som ikke er de-feminisert. Heller ikke er menn kastrert. Og jeg ser ingen andre steder hvor menn står så tålmodig ved siden av handlevogna, mens fruen saumfarer butikkhyllene. Og bestemmer hva som legges i. Heller ikke ser jeg andre steder, hvor pappa er så iniativtakende med ungene sine, enn her. De løper beina av seg for å snurre karusellen i parken, dytte på husken, trøste og blåse på skrubbsår-knær, springe rundt i timesvis for å lære den (altfor) lille å sykle. Fordi tre-åringen syns det er spennende å kjenne at sykkelen vakler. Men tilbake til skolen:

I helgene sitter ungene tilsammen minst fire timer med lekser - de har jo god tid til hjemmearbeid de dagene det ikke er skole. Klager foreldrene, forteller læreren at de må gjøre det slik, for å komme seg gjennom pensumet for året. Men hvis det er noen som ikke vil gjøre lekser i helgene, kan de jo bare la være. Men da vil de sakke kraftig akterut. Akk ja sann. I den spanske skolen har ikke foreldre så mye de skal ha sagt. Det er ingen "bakside" på denne medaljen, den skinner av gull på begge sider: Elevene henger i stroppen uavlatelig, også i påsken så vel som jul, karneval og sommer. Og foreldrene slipper å ta ansvar for skolehverdagen, det er lærerne som bestemmer, de sørger for at ro og disiplin opprettholdes i klasserommet, og de sørger for at ungene lærer det de skal.

Laubærene er karakterer, man kan stryke i spansk barneskole. Får man uakseptabelt i mer enn to fag, går en om igjen. Slik slipper de som henger med å kjede livet av seg, fordi nivået stadig senkes av hensyn til de "svakeste", som det heter i Norge. Å stryke er alles skrekk, og svært forsmedelig, men det går seg til. Etter noen uker i det nye året er alle sorger glemt. (De kan ta nye prøver i forkant av skolestart, for å se om de har hentet seg inn på sommeren, og det har mange).

All denne hysj-hysjen om faglig nivå og ikke-nivå i norsk skole, den produserer blodige elver av skam og fornedrelse, for elever som faglig sett ikke henger med. Karakterer gjør hvor "flink" en er i fagene helt åpent og uttalt. De som fikk altfor dårlig på prøver, brister gjerne ut i gråt i (det eneste) friminuttet. Guttene viser det med å gå for seg selv. Når alle flokker seg rundt for å trøste, gi kjærlighet og respekt, gror såret: Jeg er like god for det, alle elsker meg.

Respekt handler i sannhet om kjærlighet. De to er uadskillelige, de kan ikke skilles ad. Og der det er overflod av kjærlighet og respekt, tåles alt. Selvsagt vokser ikke barna her opp i himmelrik. Himmelen er ikke på jorden, (selv om AP prøver å gjøre det slik, for "våre aller svakeste"). Her er himmelen et sted man kan håpe på å havne, når livet og skjærsilden tar slutt. Det er alle, inkludert barna, innforstått med.

Anne Brit Raaen skrev:



I Det Norske Arbeiderpartiet, som står ansvarlig for ødeleggelsen av den norske skolen, regjerer snillisme. Når ble det galt, å føle redsel, skyld og skam når man har forbrutt seg? Frykt bør gjeninnføres i den norske "skolen", da kunne den kanskje begynne å fungere igjen. Hva med å føle frykt for å stryke? Eller for å bli satt på gangen? Eller verre: Bli hentet hjem?

Unger lærer seg å skille mellom rett og galt, utfra reaksjoner de får i fra andre. Instinktivt betrakter barn voksne som autoriteter de ser opp til og gjerne vil rette seg etter. Når barn mister respekten, er det noe som har gått fryktelig galt. Denne galskapen kan vi se utspille seg, f.eks. ungdommer som ikke retter seg etter ansatte i barnevernsinstitusjoner. Og den utspiller seg i skolen overfor lærerne, rektor og hele skolen som system.

Det den totale mangel på frykt for represalier kan føre til, er barnevernet et godt eksempel på: Det finnes ingen grenser, for hvilke overgrep barnevernsarbeidere kan utsette et barn for. De blir uansett aldri straffet for de handlinger de har begått. Resultatene av den totale mangelen på frykt, kjenner vi godt.


Det kan hende det er ungdommene, eller elevene, som ikke blir vist kjærlighet og respekt.

Helga, - I think you`re in deep, deep shit...

Helga ER IKKE "IN DEEP DEEP SHIT" We are.. Helga slipper unna hun.

Kjærlighet er å si nei...flere ganger enn ja.
Kjærlighet er å se. Så er den å se helheten.
Respekt er ikke å godta, eller å frykte. Frykten skaper liten vekst, den setter på standby.

- Ble visst litt utenfor..men dog..gjeldende for meg.

UTVILSOMT: Det ER ungdommene som ikke blir vist kjærlighet og respekt. Jeg har pdd. 13 års erfaring med akkurat det.
Aldri, - ville jeg noensinne godta å signere en slik kontrakt.
Oppfordrer andre til å heller ikke gjøre det. Om det skulle bli innført.

Makan til idioti!

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Postingene blir ikke for lange når de er så nyttige som den til athene. Takker for virkelig konstruktivt innlegg.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Dette er i et katolsk land. Jeg vet ikke hvordan det er i andre katolske land, men her er kjærlighet et svært så konkret begrep. Det er kun konkrete handlinger hva angår det ungene lærer på skolen, inkludert relegion. De "læres" heller ikke opp til å elske Gud, men kan be til Gud hvis de trenger hjelp, det er en kjærlighets-handling.

Kjærlighets-handlinger, kan være å hente vann til pappa når han spør, lage en tegning/skrive brev til mamma for å overraske henne, gi noen en klem, ta ut bestikk og vaske i kjøkkenskuffen, beskytte mindre søsken, å late som ingenting for det skolevenner syns er vondt/ikke vil snakke om, (fattigdom, pappa er syk, at de ikke hadde råd til å feire bursdag), trøste dem som er lei seg - og hvordan man trøster. For eksempel.

Men en skal ikke gjøre det for å oppnå noe eller bli bedre likt, da er det ikke kjærlighet.