It is currently Fri Mar 29, 2024 3:34 am



Post new topic Reply to topic  [ 5 posts ] 
Author Message
 Post subject: Å undervise i skolering.
PostPosted: Tue Apr 10, 2007 9:18 am 
Offline
Superposter

Joined: Thu Oct 26, 2006 9:47 am
Posts: 1293
Location: Stjørdal
Her er hva en prisbelønt lærer sier om hva han og skolen egentlig driver med. Han har ikke undervist siden...
Mer om hvem han er her.

_________________
Don't hate the media, become the media!


Top
 Profile  
 
 Post subject: John Taylor Gatto
PostPosted: Fri Oct 05, 2007 9:41 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Wed Mar 22, 2006 5:47 pm
Posts: 113
Denne var herlig, morsom og tankevekkende

Quote:
Gateavisas Lærerskole
ved John Taylor Gatto, New York State Teacher of the Year, 1991, tilrettelagt av Tord Helsingeng



Dere kan kalle meg for Mr. Gatto. For tjue-seks år siden prøvde jeg meg som lærer, fordi jeg ikke hadde noe bedre å ta meg til. Jeg er utdannet til å lære bort engelsk språk og litteratur, men det er ikke det jeg gjør i det hele tatt. Jeg underviser i Skole, og det har jeg fått premie for.




1.
Den første leksjonen jeg lærer elevene mine er: "Hold deg i den klassen der du hører hjemme". Jeg aner ikke hvem det er som avgjør at mine elever er der de er, men det har jeg heller ikke noe med. Barna har blitt nummerert slik at hvis noen av dem blir borte vil de bli sendt tilbake til den riktige klassen. I årenes løp har de blitt nummerert på så mange vis at det er vanskelig å se at det er mennesker skjult under byrden av nummere. Å nummerere barn er en svær og svært lønnsom bedrift, men hva det er denne bedriften egentlig skal utrette er litt vanskelig å se.

Jobben min går ut på å få ungene til å like det - å være stengt inne i samme rom som andre med samme nummer, mener jeg - eller ihvertfall å holde ut. Dersom jeg gjør jobben min skikkelig, greier ikke barna å forestille seg noe annet sted å være: de beundrer de flinkeste klassene og avskyr de svakeste. Så klassen holder seg stort sett i tømme. Dette er hva de virkelig lærer av en "fikset" konkurranse som det skolen er. De finner sin plass.

Jeg prøver så godt jeg kan å ivre barna til å gjøre det enda bedre på prøvene ved å love dem opprykk. Jeg insinuerer at den dagen vil komme da en arbeidsgiver ansetter dem på grunnlag av karakterer, selv om min egen erfaring er at arbeidsgiverne stiller seg likegyldig til slikt (og med rette). Jeg ljuger ikke folk opp i trynet, men jeg har skjønt at sannheten ikke er kompatibel med lærerkallet.

Det du lærer av å ha nummererte klasser (som 8B), er at du ikke kommer deg ut av klassen din uten at det skjer et mirakel. Inntil det skjer blir du der du har blitt plassert.


2.
Det andre jeg lærer elevene mine er å skru seg av og på som en lysbryter. Jeg krever at de blir fullstendig oppslukte i timene mine, at de skal være helt fra seg av forventning og konkurrerer med glødende entusiasme for å vinne min gunst. Men når klokka ringer insisterer jeg på at de skal stoppe arbeidet umiddelbart og hurtig gå videre til neste arbeidsstasjon. Man gjør aldri ferdig noe viktig i timene mine, og heller ikke noen andres timer, så vidt jeg vet.

Det du lærer av skoleklokka er at det ikke er noe arbeid som er verdt å avslutte, så hvorfor skal man bry seg noe særlig om noe? Skoleklokka er skoletidas hemmelige logikk, og den innpodes med ubarmhjertighet: klokka ødelegger fortid og framtid, den omskaper hvert friminutt til ensformighet. Skoleklokka sprøyter likegyldighet inn i ethvert foretagende.


3.
Det tredje jeg trener barna i er at rettigheter kan bli gitt eller avvist av de rette autoriteter uten noen form for klagerett. Som lærer griper jeg inn i mange menneskeskjebner, jeg gir Bestått til de jeg dømmer til å være berettiget til det, eller setter i verk disiplinære tiltak mot oppførsel som truer min kontroll. Mine domsfellinger kommer tett og raskt, fordi induvidualistiske krefter hele tida prøver å etablere seg i klasserommet. Individualismen er en forbannelse for alle klassifiseringssystemer, en motsigelse av enhver klasseteori.

Her er noen av de vanlige måter den kommer fram på: barna sniker seg unna for å kunne være litt alene på toalettet med den unnskyldning at de skal gjøre fra seg: de lurer meg bort fra mine egne tanker i gangen fordi de må ha et glass vann. Iblant kommer den frie viljen til syne rett foran meg, hos barn som er sinte, deprimerte eller oppbragte over et eller annet utenfor mitt domene. Da er min rolle å forholde meg passiv og fungere passiviserende.


4.
Det fjerde jeg lærer dem er at bare jeg bestemmer hva slags pensum som skal leses (dvs. jeg håndhever de bestemmelser som er gjort av de som lønner meg). Denne myndigheten gjør at jeg umiddelbart kan skille gode elever fra dårlige elever. Gode elever gjør de oppgaver jeg gir dem med et minimum av konflikter og kan oppvise en anstendig dose av pågangsmot. Av de millioner av verdifulle ting å lære, avgjør jeg hva vi har tid til. Valgene er mine. Nysgjerrighet har ingen viktig plass i mitt arbeid, kun konformitet.

Dårlige elever kjemper selvsagt mot dette, ved å skjult eller åpenlyst velge selv hva de vil lære. Hvordan kan jeg tillate det og overleve som lærer? Heldigvis finnes det metoder som bryter ned viljen til dem som gjør motstand.

Det er en annen måte jeg lærer bort leksjonen i avhengighet på: Flinke barn venter på at læreren deres forteller dem hva de skal gjøre. Dette er det viktigste jeg lærer elevene mine, at vi må vente på andre mennesker, mennesker som kan mer enn oss selv og vil gi livet vårt mening. Det er ingen overdrivelse å si at hele vår kultur er avhengig av at alle lærer dette. Bare tenk på hva som ville skje dersom barna ikke hadde fått opplæring i avhengighet: mediaindustrien, med TV i spissen, ville falle i grus hvis folk husket hvordan de kunne skape sin egen moro: psykologene, politikerne og prestene ville være nødt til å bare eksistere i kraft av seg selv: store deler av rettssystemet og helsevesenet ville bli overflødig, sammen med den stadig voksende floraen av alternativterapeuter - hvis ikke det var garantert at en tilførsel av hjelpesløse mennesker strømmet ut av skolene våre hvert år. Vi har skapt en livsstil som avhenger av at folk gjør det de blir fortalt fordi de ikke kan noe annet. La oss for all del ikke forstyrre denne balansen!


5.
I leksjon nummer fem lærer jeg elevene at selv-respekten deres skal avhenge av hvordan andre måler deres verdi. Elevene mine evalueres og måles hele tiden, med karakterer hver termin, på alle prøver og alle stiler. Så sender jeg barna hjem til foreldrene sine til ros eller kritikk, basert på mine nedtegnelser. Selv om mange nok ville bli overrasket over hvor liten tid og refleksjon som vies til disse protokollene, skaper den kumulative vekten av disse tilsynelatende beskrivende kvalitetsmålingene en profil som tvinger barnet til å komme fram til en viss oppfatning av seg selv og sin framtid. Dette på bakgrunn av tilfeldige bemerkninger fra fremmede og profesjonelt likegyldige mennesker.

Selv-evaluering - ankerpunktet til ethvert filosofisk system av format som noen sinne har oppstått på planeten - er aldri en faktor her. Det barn lærer av tentamener og karakterbøker er at de ikke skal stole på seg selv eller foreldrene sine, de må sette sin lit til evalueringen fra statsautoriserte og offentlige personer. Folk trenger å bli fortalt hva de er verdt.


6.
I leksjon seks får jeg barna til å forstå at de blir iakttatt. Jeg holder hver enkelt elev under konstant overvåkning og det samme gjør kollegene mine. Det finnes ikke noe privatrom for elever, ingen selvråderett på tid. Friminuttene varer i 600 sekunder for å holde promiskuøst kameraderi i tømme. Elevene oppfordres til å sladre på hverandre, endog å sladre på foreldrene sine. Selvsagt oppfordrer jeg foreldrene til å informere meg hvis barna viser trassighet hjemme også.

Jeg gir lekser slik at denne overvåkningen strekker seg inn i hjemmene, hvor elevene kunne komme til å lære noe uautorisert, kanskje fra en far eller mor, eller plukke opp noe fra en klok person i nabolaget.

Det man lærer av denne konstante overvåkninga, er at man ikke kan stole på noen, at privatliv ikke er legitimt. Overvåkning har blitt sett på som tvingende nødvendig av flere innflytelsesrie tenkere: det er den sentrale sosialvaksinen hos Calvin i Institutio, hos Platon i Republikken, hos Hobbes, hos Comte, hos Francis Bacon. Alle disse barnløse mennene oppdaget det samme: Barn må holdes under streng oppsikt hvis du ønsker et sentralstyrt samfunn.



-Det tar bare omkring 50 timers direktelæring å overføre grunnleggende matematikk og lese/skrivekunnskaper slik at barn derifra kan studere på egen hånd. Diskusjonen om manglende allmenndannelse og lavt kunnskapsnivå er et røykteppe skolene skjuler seg bak, der de okkuperer barnas tid i tolv år og disiplinerer dem med de seks leksjonene du nettopp har lest.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sat Oct 06, 2007 9:55 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Thu May 10, 2007 8:41 am
Posts: 131
Dette er bra! Og nært hva jeg kan kalle sannhet. Og fornuft. Kjempeherlig!


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sat Oct 06, 2007 3:34 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Individualisme blir hatet av det oppkonstruerte (les: ikke-familiære?) kollektivsamfunnet.

Det er trolig derfor ordet "egoisme" har blitt nærmest et bannord for å beskrive ondskap. Mens "egoisme" i utgangspunktet kun kan bety at det ikke er galt å velge hva som er best for seg.

Men man blir tvunget inn i oppkonstruerte kollektiv, og får merkelappen "egoist" om man ikke gjør det som autoriteten har bestemt og opplest er best for kollektivet.

"Problemet" for meg er at jeg blir regelrett syk, om jeg skulle levd som læreren over, på tvers av mine idealer (rett og galt), og med tiden oppbrukt - tid som skulle gitt mening med tilværelsen og gjøre det å leve til noe godt.

Takk Gud, for uførepensjonen! :wink:

OG, siden Platon var nevnt over: NEI til det platonistiske (oppkonstruerte) kollektivsamfunnet.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Stillig
PostPosted: Sat Oct 06, 2007 5:24 pm 
Offline
Superposter

Joined: Wed Sep 27, 2006 2:53 pm
Posts: 1149
Location: Danmark
Minner meg veldig om min egen 8 klasse.

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 5 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 4 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]