Det er et strev å lære seg ting, men det betyr ikke at skolen burde være fri for dette strevet, eller hva?

NORSK RUSOMSORG. Sosionomenes inntreden i rusomsorgen har fortrengt legen som gikk i skyttergraven sammen med sin pasient når abstinensene var på det verste.

Bru­ken av ADHD-dia­gno­sen og Ri­ta­lin sett som kon­struk­sjon in­ne­bæ­rer at man spør hvem som de­fi­ne­rer og vur­de­rer bar­nas av­vik og livs­kva­li­tet. Ri­ta­lin­me­di­si­ne­ring av sko­le­barn ut­gjør en stør­re hel­het av so­sia­le, kul­tu­rel­le og øko­no­mis­ke fak­to­rer. Med idé­his­to­ri­ke­ren Mic­hel Fou­ca­ults makt- og disiplineringsperspektiver kan me­di­ka­li­se­rin­gen av sko­le­barn be­trak­tes som en ut­skil­len­de og ute­luk­ken­de prak­sis som ut­gjør en for­len­gel­se av sam­fun­nets ekskluderingsprosess – der bar­na un­der­kas­tes en kje­misk kon­troll. Den som kon­strue­rer normalitetsbegrepene får makt, og det er eks­pert­grup­per som in­ne­har den­ne mak­ten gjen­nom sin so­sia­le tek­no­lo­gi.

Be­stem­mel­sen av av­viks­be­gre­pet blir sta­dig mer fin­mas­ket: Klas­si­fi­se­rin­gen av av­vi­ket fore­går et­ter sta­dig nye ka­te­go­ri­er og skil­le­lin­jer. Det er sær­lig barn de nye dia­gno­se­ne er ret­tet mot. Blant dis­se er ODD (Oppositional Defiant Disorder), CD (Conduct Disorder) og OCD (Obsessive Compulsive Disorder). ODD gjel­der så­kalt trassykdom for barn i al­de­ren fem til seks år som er «ego­sen­tris­ke og nar­sis­sis­tis­ke». Si­den 1950-åre­ne har an­tall dia­gno­ser i de in­ter­na­sjo­na­le dia­gno­se­­syste­me­ne økt til mer enn det dob­bel­te.

For­ebyg­ging av psy­kis­ke li­del­ser for barn og ung­dom er vik­tig, men det må gjø­res uten at sko­len blir un­der­lagt det psy­kia­tris­ke og atferdspsykologiske uni­vers. Un­der­sø­kel­sen om sko­le­ele­vers psy­kis­ke atferd har et tvil­somt for­mål og en uak­sep­ta­bel me­to­de, og bør stop­pes.

Her ligger inntaket til forståelsen av atferdspsykologenes nye makt i skolen. Sosialteknologi med elevmapper, individuelle utviklingsplaner, nye teknologiske arkiver med mer er allerede fortutsetningen for en gjennomtrengende byråkratisk statlig makt med pedagogisk praksis. Atferdspsykologene er for tiden statens perfekte skoleekspertise. Elevproblemer blir forstått som individuelle atferdsproblemer, skolen unndras kritikk............

Den velutdannete middelklasse er i ferd med å forstå hva som skjer, mange sender ungene sine til små privatskoler. Den offentlig heldagsskole, kan ende opp som sosial ghetto for underprivilegerte elevgrupper med atferdstrening til sosialkompetanse som viktigste pedagogiske oppgave.

Dignus’ holdning til bruk av arbeidspsykologiske profilverktøy er at de må utføres av mennesker som har særskilt kompetanse på området. Heller enn at alle er sertifisert på en enkel test, har én av Dignus’ medarbeidere spisskompetanse på personlighetspsykologi og bruk av arbeidspsykologiske profilverktøy, og er sertifisert på de ledende og de beste verktøyene i markedet.

Pressemelding fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: Om ”IQ-test i opptaksprøve”

Flere presseoppslag i dagens aviser og nettaviser melder at AHO i år ”innfører intelligenstesting av studenter” som opptakskrav til skolen. Kilde bak denne nyheten er Psykolog Rolf Lindgren i selskapet Dignus. Lindgren gir samtidig sine høyst private oppfatninger av opptaksprosedyrene ved AHO, et system som han ikke kjenner til. Det er ikke inngått noen avtale med firmaet Dignus fra AHOs side. AHO har ingen planer om innføring av IQ test som del i sine opptaksprøver.

AHO foretar hvert år opptaksprøver i to trinn som grunnlag for opptak av totalt 75 studenter til sine to gjennomgående masterutdanninger med opptak i første år, Master i Arkitektur og Master i industridesign. Det første trinnet utgjøres av en hjemmeopptaksprøve som sendes inn i mai, mens trinn to er en skoleoppgave over to dager som ca. 200 utvalgte kandidater gjennomfører på skolen en helg i juni.

Opptaksprøvene er utformet for å teste søkernes visuelle og geometriske formforståelse, samt evne til kreativ og analytisk problemløsning. Det er tradisjon for at en av oppgavene er en logikkoppgave som tester søkernes evne til logisk tenkning og analytiske evner. Det er mulige forbedringer av denne siste oppgaven som er diskutert med selskapet Dignus. AHO har deretter valgt ikke å gjennomføre den prøven konsulenten har foreslått og har ingen formelle avtaler med selskapet.

Oslo 8.6.2006
Karl Otto Ellefsen
Rektor AHO