150 Oslo-barn med sigøynerbakgrunn er analfabeter, ifølge Gerd Fleischer i Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF).

Ifølge Gerd Fleischer er det flere barn av sigøynere som nærmest lever under jorda i Oslo.

- Vi etterlyser et samarbeid mellom folkeregister, skole, barnevern og politi for å finne ut at barna eksisterer. Skolene i bydelene aner ikke at det er barn som ikke går på skole i deres bydel, sier Fleischer til VG.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=182442

Sigøynere har tradisjonelt liten grunn til å føle tillit til at representanter for norsk barnevern vil dem vel. Mange sigøynere ble tvangssterilisert i 1950-årene, og mange flere ble fratatt sine barn med tvang. Da kan man ikke forvente at de vil motta strengere meldeplikt til barnevernet med glede. Det er kanskje bedre å ha en sønn som er analfabet enn ingen sønn i det hele tatt.

Lese- og skriveferdighetene til de ansatte i barnevernet er heller ikke mye å skryte av. Norsk skole har mer preg av oppbevaringsanstalt enn et sted for læring. Norske studenter har vanskelig for å løse matematikk-oppgaver på ungdomsskolenivå. Dessuten blir mange sigøynerbarn mobbet i skolen. Da er det ikke underlig at foreldrene holder dem vekk, og det er trist at dette skal brukes som påskudd for å gi enda mer makt til barnevernet.

Det er ikke bare sigøynere som får lyst til å gå under jorden når barnevernet herjer som verst. Landeplage nummer 1 farer som en gresshoppesverm over landet og legger familier øde. Ikke rart at familier går i dekning. Redde seg den som kan fra bedreviterne i maktposisjon.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Denne gangen synes jeg avstemningen mangler et alternativ.

Det er nemlig ikke skoleplikt i Norge. Det er plikt til å gi og motta opplæring, men ikke til å få den gjennom skolegang. Det er en forskjell mellom å ikke sende sitt barn på skolen, og på å ikke sørge for at barnet får undervisning så det lærer seg å lese, skrive, regne, og rimelig mye i forskjellige basale fag.

Hvis barnet ikke er mentalt handikappet eller av andre legitime grunner er helt avskåret fra å kunne motta undervisning, og foreldrene holder barnet borte fra undervisning slik at barnet blir analfabet, så må noe ganske riktig gjøres. Da får vel barnevernet fighte litt med foreldre som kjefter og smeller, eventuelt med en form for tvang, med hjelp av politi, sørge for at barnet regelmessig blir hentet til undervisning, men fremdeles unngå å bryte barnets kontakt med foreldrene.

At det kan være en vanskelig oppgave for et barnevern, kan være, men det er nettopp slike oppgaver de skulle ta seg av. Lette oppgaver klarer foreldre og andre på egen hånd (mens barnevernet forkludrer også disse).

Veldig interessant. Om noen har noen internettadresser rundt skoleplikt kontra undervisningsplikt, vil jeg være glad.



Det er vel aldri for sent å lære. Med litt "spesialbehandling" hadde vel 14-16 år gamle tenåringer lært det elementære på 3 år? Ellers er jo voksenopplæring en mulighet.



Det er vel bare å ansette noen mennesker med store evner til motivering og så gitt barna tilrettelagt undervisning utenom vanlig skole. Det ville vel løst storparten av problemene.

Ellers savner jeg noen som kan tilpasse seg denne gruppens OG disse individenes kultur og tenkning. Fra den synsvinkelen må problemen gripes.

Legitimerer man en type moralsk tvang er det vanskelig å nekte en annen. Subjektivitet blir garantert utnyttet av maktpakk.

Det finnes nok i lovverket, men jeg mangler energi til å slå opp nå (fingeren orker ikke å løfte seg og skrive "Norges lover" i adressefeltet – det vil naturligvis si at jeg er for doven).

Men her har du nettsiden til Christian Beck. Han arbeider ved Universitetet i Oslo, og er meget positivt engasjert i arbeidet for hjemmeundervisning av barn. På nettsiden hans fins det lenker til forskjellige interessante aspekter, også til sånt som viser at barnevernet jevnlig prøver å gå løs på familier hvor det drives hjemmeundervisning, men uten lovhjemmel.

Hjemmeside-Christian W. Beck
- Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning - OTH
http://folk.uio.no/cbeck/

Gå også gjerne inn på Borgerdebatten, hvor det for tiden går en tråd med skole / hjemmeundervisning / tvangsfjernelse av barn. Trådens tittel er "Skolegang eller ikke skolegang - den omvendte verden":

http://www.borgerdebat.dk
Klikk på rubrikken "Familie & Børn" øverst

(OBS: Det er noe teknisk kludder-mudder på Borgerdebatten for tiden, så man kan ikke editere sine innlegg, men det blir nok rettet når Peter Wendelboe kommer tilbake og får tid.)

Borgerdebat er et dansk nettsted jeg ofte skriver på. Det ble startet av Annelise Rasmussen for noen år siden. Hun er særdeles interessert i kamp mot barnevernet, for hun startet debatten da en nabofamilie med 7 barn mistet sitt hus i en orkan, hvorpå det danske barnevernet ville plassere barna på barnehjem og forvise foreldrene til vandrerhjem. Annelise visste intet om barnevernet fra før, men nå vet hun alt som er verdt å vite.


Marianne

Jeg var faktisk litt i tvil om hva man skal gjøre dersom foreldre både unnlater å sende barna på skolen og å undervise dem hjemme. Slike foreldre er ikke så greie å ha med å gjøre, men det er jo ikke barnevernet heller. Mer barnevern er neppe løsningen, for deres forslag til løsninger fører ofte til vondt verre.

Hvilke andre avstemningsalternativ foreslår du, Marianne?

PS: Jeg glemte at det ikke var skoleplikt i Norge. Man kan drive med hjemmeundervisning.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Hmm, det er mye i det du sier. Og bv er ingen løsning.

Men det bør ikke være uløselig. Går det ikke an å akseptere noe som er halvgodt? Jeg leste for ca 25 år siden noen rapporter om utdannelse i utviklingsland, hvor der er mange voksne analfabeter. Det viste seg at hvis de var normalt intelligente og var interessert i å lære å skrive og lese, så kunne de, når de først hadde lært det – altså som voksne – greie hele folkeskolens pensum i løpet av noen måneder, de raskeste på mindre enn 2 måneder. Det høres idyllisk ut, men sånn som jeg husker det, var det høyst realistiske utdannings-folk som uttalte det.

Den organisasjonen av folk som driver hjemmeundervisning, er bra, så vidt jeg vet. De holder seminarer og diskusjoner også. Foruten Christian Beck har de også skikkelig skolerte folk som Marta Straume, som så vidt jeg vet veileder og bistår foreldre som driver hjemmeundervisning. Skolen hvor barnet er registrert men ikke viser seg, eller skolemyndighetene, kunne jo ta kontakt med denne organisasjonen og søke hjelp der. Hvis foreldrene nekter å undervise barnet selv, blir neste skritt ikke å tvinge barnet inn i offentlig skole, men kanskje denne organisasjonen kan foreslå noen mindre grupper eller noe som iallfall er bedre enn valget mellom pest og kolera.

En del av motstanden fra sigøynere mot å sende sine barn på skolen er sikkert realistisk. De vet at barna blir mobbet, og de vet også at bv vil være ute etter dem for å fjerne dem fra familien. Nok en gang er barnevernet en hindring.

Så kanskje et avstemnings-alternativ: "Skolen bør ta kontakt med organisasjonen for hjemmeundervisning" ?

Det er som flere her inne påpeker. Det er IKKE skoleplikt i Norge. Men det er ett stort men: privatundervisning utløser tilsynsplikt for det offentlige! Det vi si at det offentlige har fullt innsyn i hva og hvordan vi underviser barna.
Om vi ikke tilllater prøver i hjemmet eller på et offentlig sted, vil skoleverket ha grunn til å sette inn barnevernet.
Pt. pågår det en sak som har relevans, usikker på sted men mener at det er i Hedmark. Mor underviser barna og har nå flyttet/ rømt over Kjølen for å unngå barnevernet. Skole/barnevern har fremmet sak om dette, men jeg vet heller ikke når den er berammet.

Jeg håper Nulle setter inn en referanse hvis hun finner artikler om det.

Sånn som jeg kjenner Sverige, er det heller ikke der skoleplikt, men det offentlige bryr seg, og i særlig grad hvis det er religiøse grunner til at folk ikke vil ha sine barn i vanlig skole.

Ja, ved hjemmeundervisning skal og vil de ha innsyn. Hvis foreldrene er så steile at de nekter alt, går det da ikke an å krangle med dem? Eller besørge barna hentet med tvang til en prøve avholdt på et kontor? Hvorfor i all verden skal offentlige funksjonærer være beskyttet mot alle ubehageligheter? Og hvorfor skal det offentlige ikke måtte ha litt strev og utgifter og viderverdigheter med å få til – som jeg sa – noe halvgodt, noe brukbart, noe som iallfall hangler og går, istedenfor å beslaglegge barnet og ødelegge hele barnets liv? Hva kommer ut av det, utdannelsesmessig, å holde barn under barnevernets tvangsforvaring borte fra foreldrene for godt?

Hvis man nå henter barnet til en prøve, og ungen skriker nei nei første gang, og ikke vil skrive eller lese eller si noe, så får det gå an å si: "Da må vi gjenta det om 3 dager". Og så tar man ungen hjem igjen, så både barn og foreldre skjønner at man ikke stikker av med ungen. Når man møter opp gang nummer 3 eller 4, virker man kanskje litt mindre farlig og kan få både barn og foreldre til å jenke seg?

Er det denne saken Nulle refererer til:
http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article39225.ece

Det ar en av de jeg tenkte på. Takk, Nina.
Den andre er like ved svenskegrensa. Menr at den sto i Glåmdalen. Den var også oppe i en lokalsending etter jul. Men jeg kan jo blande sammen selv om jeg mener at det var tre eller fire barn rundt det innslaget jeg så på TV.

Folk er jo utrolig forskjellige når det gjelder å ta til seg "bok-lærdom". Jeg kjente en med en ekstrem mental utholdenhet og konsentrasjon som gikk opp som privatist på gymnaset. Han brukte under en måned på pensum og fikk bare bestekarakter. Det er faktisk sant.

Jeg tror ikke "normalt dødelige" tar folkeskolens pensum på 2 måneder. Men med tilrettelagt undervisning kan det nok gå fort.

Barn trenger skolegang for et minimum av utfoldelse i vårt kunstige samfunn. Jeg tror virkelig man må gå for halvgode løsninger.

Tvang ville jeg ikke brukt før 12-13-åringene selv valgt bok-lærdom og foreldrene nektet.

Hvorfor ikke friste dem med bøker om deres kultur, gamle språk, helter etc. Hadde man fått med seg noen reklamefolk etc så kunne det sett litt mindre "skole" ut. Det er så mye kreativt man kan pønske ut i stedet for å kaste seg på tvang. Her kunne man samarbeidet med mange land som kan ha samme problemene, for å effektivisere. Fremst Sverige og Danmark, men også Finnland, og "storebrødre" som Tyskland og Polen. Det er så alt for enkelt å kaste seg på tvangslinjen.